Redigerer Fjord

{{andre betydninger}}
[[Fil:Sognefjord, Norway.jpg|thumb|Sognefjorden]]
'''Fjord''' er en [[landform]] som i internasjonalt fagspråk ([[geologi]], [[geografi]]) forklart som ei dyp, smal og langstrakt hav- eller innsjørenne.
Åpningen ut mot [[hav]]et kalles fjordens munning og er ofte grunn. Fjordens innerste del kalles ''fjordbunnen''. Er havrenna bredere enn den er lang, er det en [[bukt]] eller en [[vik (landform)|vik]]. 

I alminnelig, folkelig språkbruk kalles gjerne enhver langsmal bukt for fjord. [[Oslofjorden]], [[Limfjorden]], alle fjordene i [[Bohuslän]] og alle «fjärdarna» på den svenske østkysten og i de svenskspråklige områdene i [[Finland]] er ikke fjorder i den internasjonale, geologiske definisjonen. Flere [[innsjø]]er i Norge kalles fjord, for eksempel [[Tyrifjorden]]. Langs [[Mjøsa]] refererer folk gjerne til «fjorden». Til og med et havstykke kalles fjord, nemlig [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]]. Derimot kalles fjordene i [[Alaska]] og i [[New Zealand]] gjerne for «sounds» eller «inlets», ikke fjorder.

== Fjordens geologiske opprinnelse ==
[[File:Fjord no text.jpg|thumb|Skisse av lengderetning av fjord som graves ut av isbre.]]
[[Fil:Lysefjorden air.jpg|thumb|Utsikt over Lysefjorden mot Vest{{Byline|Snorre E Johnsen}}]]
Det er bred enighet om at ekte fjorder som Hardangerfjorden i hovedsak har blitt skapt av isbreers erosjon av berggrunnen.<ref name=":1" /> Fjordens karakteristiske [[geomorfologi|morfologi]] har blitt dannet gjennom avsmeltningen fra isbretunger som har ligget i direkte kontakt med større vann, ofte havet. I takt med at isen smeltet, ble det avsatt [[sediment]]er foran iskanten og den typiske [[Terskel (geologi)| fjordterskelen]] ble dannet. På grunn av fjordens morfologi og vannets [[Sjøvann|saltvannsinnhold]] kan mange dyr som egentlig lever på dypere vann, klare å leve i den grunnere fjorden.

En fjord er således et undersjøisk dalføre. Typisk for denne landskapsformen er at den har et U-formet tverrsnitt. Dette skyldes at fjorden en gang i tiden ble gravd ut av en brearm fra en [[isbre]] under siste eller tidligere istider. Foran brearmen ble det avsatt en [[endemorene]] av grus og sand som dannet en undersjøisk barriere, gjerne kalt «fjordterskler» eller «ra». 

Denne grunne terskelen i fjordmunningen gjør at fjordene er roligere enn det åpne havet, og fjordene er dermed ofte naturlige [[havn]]er. Ulempen med fjordterskelen er den hindrer utskiftningen av [[vann]], noe som gjør at for eksempel [[forurensning]] ofte blir værende i fjorden i lang tid. Det er derfor viktig at [[Kloakk (avfallsprodukt)|kloakk]] og annen forurensning ikke slippes ut i fjorder. Sidefjorder og fjorder med ekstra trangt og grunt innløp ([[poll]]er) er ekstra sårbare og kan få [[bunnvannsforgiftning]] selv uten menneskelig påvirkning.

Sidefjorder danner ofte undersjøiske [[hengedal|hengende daler]] til hovedfjorden. For eksempel er [[Fjærlandsfjorden]]s munning vel 400 meter dyp mens Sognefjordens hoveløp er nær 1200 meter dyp like utenfor munning.<ref>Nesje, A., & Whillans, I. M. (1994). Erosion of Sognefjord, Norway. ''Geomorphology'', 9(1), 33-45.</ref> [[Granvinsfjorden]] har en bunn omkring 200 meters dybde og bunnen faller ved munningen bratt ned til Hardangerfjordens bunn slik at Granvinsfjorden danner en [[hengende dal]] under vann.<ref name=":1">Holtedahl, H. (1967). Notes on the formation of fjords and fjord-valleys. ''Geografiska Annaler. Series A. Physical Geography,'' 49(2/4): 188-203.</ref>

De lengste fjorder i verden er:
#[[Scoresbysundet]] på [[Grønland]] (350 km) 
#[[Sognefjorden]] i [[Norge]] (204 km) 
# [[Independencefjorden]] på Grønland (200 km)
#[[Kangerlussuaqfjorden]] på Grønland (190 km)
#[[Hardangerfjorden]] i Norge (179 km)
#[[Dean Channel]] i [[Canada]] (170 km)
#[[Puget Sound]] i [[USA]] (150 km)

===Fjordsjøer===
{{utdypende|Fjordsjø}}
[[File:08.08.21_EIDFJORD_TOP7.jpg|thumb|[[Eidfjord]] i Hardanger med terrassen (Hæreid) på elvens høyre bredd. Elven kommer fra [[Eidfjordvatnet]] utenfor bildet til høyre. Den relativt grunne [[Simadalsfjorden]] rett frem.]]
[[File:Mostraum.jpg|thumb|[[Mofjorden]] (til venstre) er forbundet med Romarheimasfjorden (til høyre) over en grunn terskel i det smale sundet Mostraumen. Mofjorden var opprinnelig en innsjø til elven grov seg ned så dypt i eidet at sjøvann trengte inn. Senere ble Mostraumen sprengt ut og mudret for å gi plass til større båter.]]
I forlengelse av fjordene finnes ofte fjordsjøer, innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon. Slik delta ble dannet da isfronten sto stille en lengre periode i forbindelse med avsmelting av iskappen. Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet.<ref name="Dokken">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 |forfatter=Dokken, Øyvind mfl| tittel = Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø | isbn = 8202173078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045 | side = }} </ref> Slik terrasser av sand og grus er avsatt mange steder i Norge og er viktig kilder til byggematerialer for bygninger og infrastruktur. De største avsetningene finnes på Østlandet: [[Eggemoen]] (ved Hønefoss) og [[Gardermoen]] (Akershus) er de største i Norge målt i volum.<ref>Ramberg, I. B. (Ed.). (2008). ''The making of a land: geology of Norway''. Geological Society of London.</ref> Dette er tydelig blant i [[Eidfjord]] der elven [[Eio]] har skåret seg gjennom et løsmassene og etterlatt en høytliggende terrasse, derav navnet [[Hæreid]], om lag 110 meter over omgivelsene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hæreid - geologi|avis=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|url=http://grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-geologi|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Dahl|fornavn=Svein Olaf|dato=2015-09-06|side=|språk=nn|sitat=}}</ref> På Østlandet er det flere langstrakte fjordsjøer, for eksempel [[Randsfjorden]] og [[Mjøsa]], som geologisk er del av de lange U-formede dalene som [[Gudbrandsdalen]].<ref name="Dokken" /> 

Noen av disse innsjøene var saltvannsfjorder etter istiden, men avskåret fra havet på grunn av [[landheving]]en.<ref>{{Cite web|url = http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|title = Fjord|date = |access-date = 30. januar 2016|website = |publisher = Norwegian Biodiversity Information Centre|last = |first = |url-status = dead|archiveurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|archivedate = 3. februar 2016|df = |tittel = Arkivert kopi|besøksdato = 30. januar 2016|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|arkivdato = 3. februar 2016|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-05-19 |arkiv-dato=2016-02-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 |url-status=yes }}</ref> På slutten av istiden var Østlandet omrking 200 meter enn i dag, såkalte marine grense. Da isdekket trakk seg tilbake fylte havet daler og lavland, og blant annet 
[[Tyrifjorden]] var deler av havet. Drammensdalen var en smale fjord. I vikingtiden var [[Drammensfjorden]] fortsatt 4-5 meter høyere enn i dag og nådde trolig så langt som [[Hokksund]], mens deler av den nåværende [[Drammen]] var under vann.<ref>{{cite book|title = Fra fangstmann til viking|last= Johansen|first= Øystein Klock|publisher= Øvre Eiker kommune|year= 1994|location= Hokksund}}</ref> Drammensfjorden var like etter istiden forbundet med [[Holsfjorden (Hole og Lier)|Holsfjorden]] via [[Lierdalen]] slik at [[Finnemarka]] en periode var helt innringet av fjorder.<ref name="Dokken" /> Ved [[Notodden]] sto havet 150 meter høyere enn i dag. Havet strakte seg som en fjord gjennom [[Heddalsvatnet]] helt til [[Hjartdal]]. Landhevingen skilte etter hvert Heddalsvatnet fra havet og gjorde det om til ferskvann omkring 1500 år f.Kr..<ref>''Telemark.'' Oslo: Gyldendal. 1975. {{ISBN|8205068445}}.</ref><ref>''Norge sett fra luften''. Oslo: Det Beste. 1980. {{ISBN|8270100935}}.</ref><ref>Mikkelsen, Egil (1989). ''Fra jeger til bonde: utviklingen av jordbrukssamfunn i Telemark i steinalder og bronsealder.'' Oslo: Universitetets oldsaksamling. {{ISBN|8271810790}}.</ref> Ved [[Minnesund]] er den marine grense på 192 meter, men det er liten marin påvirkning i Mjøsa fordi isfronten ved Minnesund trolig sperret for havet i form av «Romeriksfjorden». Da mjøsbassenget var isfritt hadde landet steget så mye at havets strandlinje lå lavere enn Mjøsa.<ref>[http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa {{Wayback|url=http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa |date=20180818150629 }}  Hvorfor fins det ikke marine avsetninger oppover langs Mjøsa? Ngu.no [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref> 

[[Mofjorden]] i Hordaland er eksempel på en fjord som har blitt til i historisk tid. Ved en flom i 1743 grov elven mellom Movatnet og Romarheimsfjorden seg gjennom eidet slik at sjøvannet ved flo trengte inn i den tidligere innsjøen og skapte Mofjorden.<ref>''Bygdebok for Modalen og Eksingedalen.'' Bind 2. Sogenemnda, 1990.</ref>

[[Salvatnet]] ligger bare 9 meter over havet og ble skilt fra havet omkring 1000 år [[f.Kr.]]. I den dypeste delen (under 400 meter) av innsjøen er 2,9 % salt (mot 3,5 % i gjennomsnittlig [[sjøvann]]) og dette saltvannet antas å ha blitt værende siden Salvatnet var en fjord med saltvann. I de dypeste lagene er innsjøen uten oksygen i vannet. Grensen mellom ''monimolimnion'' (dype oksygenfattig og salte lag) og ''miksolimnion'' er skarp.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Salsvatn, a lake with old sea water|publikasjon=Schweizerische Zeitschrift für Hydrologie|doi=10.1007/BF02502922|url=https://doi.org/10.1007/BF02502922|dato=1973-09-01|fornavn=Anders|etternavn=Bøyum|serie=2|språk=en|bind=35|sider=262–277|issn=1420-9055|besøksdato=2022-10-19}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østrem, Gunnar | utgivelsesår = 1984 | tittel = Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling | isbn = 8255403922 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506073 | side = }}</ref>

==Terskel==
[[File:Sam Ford fjord Overdeepened basins.jpg|thumb|Dypder langs Sam Ford, en fjord på [[Baffin Island]].]]
Fjordterskel er et gruntvannsområde i en fjord, laget av løsmasse-avsetninger fra [[endemorene]]n til isbreen som gravde ut fjordens dalføre i istiden(e). Terskelen(e) hindrer fri vannutveksling av fjordens dypere vannlag med havet utenfor. En fjordarm med terskel innenfor innløpet kalles en [[terskelfjord]].

Gruntvannsområdet finnes i munningen av mange fjorder (også sidefjorder), og i varierende grad innover i, særlig, langstrakte fjorder. Enkelte [[morene]]r ligger slik at indre fjordbasseng utgjør en [[poll]].

Dype fjorder med relativt grunne terskler finnes blant annet på [[Vestlandet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rødevand, Øivind | utgivelsesår = 1982 | tittel = Natur og kultur: geografi for den videregående skolen | isbn = 8250800737 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKS-Forlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050400037 | side = }}</ref> [[Saltstraumen]] dannes der tidevannet passerer over en grunn terskel (om lag 30 meter) i et smalt sund mellom [[Saltfjorden]] og [[Skjerstadfjorden]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Landet ved Polarsirkelen: geologi og landskapsformer | isbn = 8273851621 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060408038 | side = }}</ref>

Sognefjordens dypeste dele er omtrent ved Åkrestrand og [[Vadheim]]. Den ytre delen av fjorden (ved [[Losna (øy)|Losna]] og [[Sula (Solund)|Sula]]) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt.<ref name="fylkesbok" /><ref name="Geografisk" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sognefjorden|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Sognefjorden|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Askheim|fornavn=Svein|dato=2017-07-11|språk=no}}</ref> Mellom 50 og 180&nbsp;km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner [[hengedal|hengende daler]] til hovedfjorden. For eksempel er [[Fjærlandsfjorden]]s munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste.<ref>Nesje, A., & Whillans, I. M. (1994). Erosion of Sognefjord, Norway. ''Geomorphology'', 9(1), 33-45.</ref> I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann.<ref name="los" />

Navnet Sognefjorden henger sammen med ordet «sug» som trolig viser til suget eller de vanskelig strømforholdene som skapes når vannet strømmer gjennom fjordmunningen og over terskelen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergum, Leiv | utgivelsesår = 1998 | tittel = Sognefjorden | isbn = 8279590005 | utgivelsessted = Leikanger | forlag = Skald | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052003047 | side = }}</ref><ref name="fjordheimen">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Fjordheimen: Vestlandets fjorder, folk og samfunn, før og nå | isbn = 8250404556 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062107071 | side = }}</ref> Mens [[Sognefjorden]] blir jevnt dypere fra terskelen mot [[Nordsjøen]] og fra de innerste fjordarmene, består Hardangerfjorden av flere basseng skilt av terskler. Det varierende dyp med flere terskler skyldes trolig varierende bergarter. Den dypeste delen av Hardangerfjord er [[Samlafjorden]] mellom Jonaneset ([[Jondal]]) og [[Ålvik]] med en markert terskel ved Vikingneset i [[Kvam herad]]. Hissfjorden-Sildafjorden-Kvinnheradsfjorden danner et litt grunnere basseng på knapt 700 meters dyp, Husnesfjorden mellom [[Skorpo (Kvinnherad)|Skorpo]] (ved [[Uskedalen]]) og [[Huglo]] danner et basseng på omkring 400 meters dyp. Ved Huglo og innløpet til [[Langenuen]] er det en terskel på omkring 150 meters dyp. Halsnøyfjorden danner et basseng til en terskel ved Otterøy litt innenfor [[Mosterhamn]] ([[Bømlafjordtunnelen]] går gjennom dette relativt grunne partiet), [[Bømlafjorden]] utenfor går ned til mer enn 400 meters dyp. [[Granvinsfjorden]] har en bunn omkring 200 meters dybde og bunnen faller ved munningen bratt ned til hovedfjordens bunn slik at Granvinsfjorden danner en [[hengende dal]] under vann. Sørfjorden har dyp på 300-400 meter og danner også en hengende dal.<ref>Holtedahl, H. (1967). Notes on the formation of fjords and fjord-valleys. ''Geografiska Annaler. Series A. Physical Geography,'' 49(2/4): 188-203.</ref>

[[Bolstadfjorden]] er 160 meter på det dypeste. Bolstadfjorden er forbundet med [[Osterfjorden]]/[[Veafjorden]] over en terskel bare 1,5 meter under overflaten gjennom sund å mindre enn 100 meter bredde og med en svært sterk tidevannsstrøm. Fjorden mottar ferskvann fra [[Vosso]]s nedbørsfelt på 1500 km<sup>2</sup>, ferskvann/brakkvann på overflaten hindrer sirkulasjon av det tyngre saltvannet under slik at fjordbunnen har lag av organiske sedimenter og saltvannet er oksygenfattig.<ref name=":2">Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). ''West Norwegian fjords.''  Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN:  978‐82‐92‐39491‐5</ref>

== Hydrologi ==
Fjordenes hydrologi er preget av at de ofte er lang i forhold til bredden, ofte dypere enn havet utenfor med en terskel som hindrer vannutskifting, og med god tilførsel av ferskvann fra elver innerst i fjorden. For eksempel har Sognefjorden et langt hovedbasseng på mer enn 1000 meters dyp, mens terskelen ved munningen er på 100 til 200 meter. Noen fjorder, som Hardangerfjorden, har flere terskler som danner flere relativt adskilte bassenger i lengderetningen.<ref name=":3" /><ref name=":2" /> 

Ferskvann fra elvene har normalt markert effekt på vannet i overflaten, under de øverste meterne med brakkvann er saltholdinnholdet som i havet utenfor. Saltinnholdet i overflatevannet har betydning for fjordens biologi. Ferskvannstilførselen er i Norge størst ved snøsmeltingen i mai-juni og om høsten, mens når nedbøren om vinteren faller som snø har mange fjorder normalt saltinnhold helt til overflaten.. I områder med vesentlig tilførsel av smeltevann fra isbreer vil saltholdigheten i overflaten være lav også på ettersommeren.<ref name=":3" /><ref name=":2" /> 

I indre del av Hardangerfjorden varierer saltinnholdet i overflaten mellom 3 % i januar-februar og 1 % i juni-august i takt med vannføringen i [[Eio]], [[Kinso]], [[Opo (Odda)|Opo]] og [[Tysso (Odda)|Tysso]]. [[Vannkraft|Regulerte vassdrag]] har mindre svingninger i vannføringen med mer avløp om vinteren og mindre under snøsmeltingen våren.<ref name=":3">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Akvakultur i fjorder: biologiske, fysiske og administrative rammevilkår : foredrag holdt på seminar arrangert av Sogn og Fjordane distriktshøgskule 15.- 16. september 1988 på Sogndal hotell | isbn = 8272820536 | utgivelsessted = Sogndal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080108139 | side = }} </ref> Den dype [[Bolstadfjorden]] har en terskel på bare 1,5 meter og ferskvann/brakkvann på overflaten hindrer de tyngre saltvannet å sirkulere slik at det blir oksygenfattig.<ref>Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). ''West Norwegian fjords.''  Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN 978‐82‐92‐39491‐5  </ref>

Den indre del av [[Drammensfjorden]] er skilt fra den ytre av en morene ved [[Svelvik]]. Tidevannet og overskytende ferskvann går gjennom den grunne [[Svelvikstrømmen]] (8 meter, mudret til 10 meter av hensyn til skipstrafikken) som er en av Norges sterkeste tidevannsstrømmer med opp til 5 knop. Fjorden er over 100 meter dyp innenfor. [[Drammenselva]] tilfører store mengder ferskvann til Drammensfjorden og innenfor Svelvik er fjorden markert mindre saltholdig enn havet generelt.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Miljøsikkerhet i innseilingsleder: utredning fra en arbeidsgruppe opprettet av Fiskeridepartementet : avgitt 13. juni 1990 | isbn = 8258302256 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082304052 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Havnestrukturen i Oslofjord-regionen: en vurdering av havnestruktur og -samarbeid for framtidig håndtering av enhetslastet gods : utredning fra et utvalg oppnevnt av Fiskeridepartementet 24. april 1998 : avgitt 2. juni 1999 | isbn = 8258304941 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090804027 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/taler-denne-turbinen-seks-uker-i-en-av-norges-sterkeste-tidevannstrommer/358376|tittel=Tåler denne turbinen seks uker i en av Norges sterkeste tidevannstrømmer?|besøksdato=2021-05-14|dato=2016-09-22|fornavn=Roald|etternavn=Ramsdal|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Svelvik 1945-1995 | isbn = 8299367204 | utgivelsessted = Svelvik | forlag = Svelvik kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017031748064 | side = }}</ref>  Ved flom i Drammenselva dominerer ferskvann fjorden innenfor Svelvik.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schandy, Tom | utgivelsesår = 2000 | tittel = Naturperler i Buskerud | isbn = 8299568218 | utgivelsessted = Drammen | forlag = T. Helgesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091807053 | side = }}</ref>

Målinger i Bolstadfjorden i april og august viste at under 50 meters dybde var vannet nesten oksygenfritt. I april var brakkvannslaget omtrent 5 meter tykt, mens det i august var 20 meter tykt. Fjorden er 160 meter dyp.<ref>{{Kilde bok|tittel=Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006. Rapport nr 926.|etternavn=Johnsen|fornavn=Geir Helge|utgiver=Rådgivende biologer|år=2006|isbn=82-7658-494-2|utgivelsessted=Bergen|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Normalt blir fjordene tilført lite ferskvann i vinterhalvåret. Avkjøling av overflaten kombinert med vind gjør at fjordvannet blir gjennomblandet (ned til 100 meter eller mer) om vinteren. Dette vannet inneholder ferskvann fra sommeren og er lettere enn det mer salte vannet på kysten. Kraftig fralandsvind (vanlig i fjordstrøkene om vinteren) skaper strøm på overflaten ut fjorden slik at tyngre vann fra kysten trekkes inn over fjordterskelen og ned i fjordens dyp.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Fjordene og kyststrømmen|etternavn = Skreslet|fornavn = Stig|utgiver = Møre og Romsdal naturvern|år = 1980|isbn = |utgivelsessted = Åndalsnes|sider = 48-54|kapittel = |verk = Rauma/Ulvåa på vektskåla}}</ref> 

I sommerhalvåret er det normalt stor tilførsel av elvevann innerst i fjordene. Dette ferskvannet blander seg med saltvann til et brakkvannslag som hever overflatenivået slik at det oppstår en strøm på overflaten ut fjorden. Denne overflatestrømmen blir gradvis saltere ved omrøring med litt dypere vannlag. Like under denne strømmen ut fjorden går en kompenserende strøm av saltere kystvann innover fjorden. På større dyp står under fjordterskelens nivå står det kalde vintervannet stille og er adskilt fra atmosfæren av brakkvannstrømmene øverst i vannsøylen. I en del fjorder er terskelen så grunn at vannet i dypet ikke skiftes ut hvert år og vannet blir oksygenfattig og ulevelig for en del fisk og dyr. I de mest ekstreme tilfellene der det alltid ligger en barriere av ferskvann på fjorden og det dessuten legger seg is skiftes vannet under overflaten aldri ut slik at fjorden blir oksygenfri og råtten. [[Drammensfjorden]] er et eksempel.<ref name=":0" />

== ''Fjord'' - etymologi og bruk==
{{se også|Norges fjorder}}
[[Fil:Eyjafjörður.jpeg|thumb|Utsikt over Eyjafjörður på Island.]]
[[Fil:DoubtfulSound-Fjord.jpg|thumb|[[Doubtful Sound]] er en fjord på [[New Zealand]].]]
Fjord er et av de få [[norsk]]e ord som er blitt internasjonale, spesielt i [[engelsk]] hvor det benyttes direkte. Det [[skotsk]]e ordet ''firth'' er et også lånord fra norsk. 

Fjord kommer fra det [[Norrønt språk|norrøne]] ''fjǫrðr''<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1939 | tittel = Nordisk kultur: samlingsverk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801001 | side = }}</ref> som kan bli trukket tilbake til det prehistoriske [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] ordet ''*prtús'', avledet av ''*por-'' eller ''*per'', det vil si «gå», «passere» eller «å sette over på den andre siden».<ref>https://snl.no/fjord</ref>

Fjord i grunnbetydningen «der man ferder over» har da samme opprinnelse med ordet «ferd» (reise), engelske ''fare''. Engelsk ''firth'' er et lånord fra gammelnorsk.<ref name="Helleland" /> Verbet ''fare'' og substantivet ''[[ferje]]'', engelske ''ferry'', er av samme opprinnelse.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rosbach, Johan Hammond | utgivelsesår = 1984 | tittel = Levende ord: etymologi for alle | isbn = 8258802534 | isbn = 8258811185 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aventura | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041903103 | side = }}</ref>

Det indoeuropeiske ''*por-'' har gitt det [[gresk]]e poros. Det [[latin]]ske ordet ''portus'' for [[havn]] er også beslektet og har gått inn i det [[tysk]]e ordet ''Furt'' og det engelske ordet ''ford'' som betyr vadested, ord som gjenfinnes i både [[Frankfurt am Main|Frankfurt]] og i [[Oxford]], som direkte oversatt til norsk blir [[Øksnevad]], gresk [[Bosporos]] – okse-vadestedet<ref>Ayto, John: ''Dictionary of Word Origins'', 1999. Side 236.</ref><ref name="Helleland" />

Fjord er felles i de [[Skandinavia|skandinaviske]] språkene norsk, [[dansk]] og [[svensk]]. På [[islandsk]] er fjord ''fjörður'', og på [[færøysk]] ''fjørður''. På svensk finnes også i tillegg det mer [[dialekt]]pregete ordet ''fjärd'' som er [[etymologi]]ske det samme ordet. ''Fjärd'' benyttes hovedsakelig i navn om vannrenner rundt [[Østersjøen]] mens fjord benyttes om vannrenner rundt [[Nordsjøen]]. Svenskene skiller altså de to ordene i henhold til både vannrennens karakter og plassering grunnet gamle navnkonvensjoner.{{tr}} På gammelnorsk var [[genitiv]] av fjǫrðr ''fjaraðr'', [[dativ]] var ''firði''. Dativformen har blitt til det vanlige stedsnavnet Førde eller Førre.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O.  | utgivelsesår = 1898 | tittel = Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011112001 | side = }} </ref> 

I [[Finland]] finnes det ikke fjorder, men det [[finsk]]e ordet som benyttes er ''vuono'' og det er ikke avledet fra det norrøne ''fjörðr''.

Til tross for at fjord har gått inn i internasjonal terminologi er det likevel ikke universalt. Mange fjorder blir på engelsk kalt for «canals», «inlets» og «sounds», eksempelvis [[Hood Canal]], [[Burrard Inlet]] og [[Puget Sound]]. På norsk er en [[Kanal (farvann)|kanal]] kun en kunstig gravrenne med vann i og brukes aldri som synonymt med fjord, slik som [[Sootkanalen]], [[Göta kanal]] og [[Panamakanalen]].

I norrøn tid ble ''-sær'' brukt om fjorder eller deler av fjorder, ifølge [[Oluf Rygh]] spesielt om fjordmunning som ''Sognsær'' ([[Sognesjøen]]). ''Strindsær'' ([[Strindfjorden]]) er en utvidelse eller en del av en fjord. ''Naumsær'' kan tidligere ha vært brukt om [[Namsen]]s brede, sakteflytende munning og har senere gått over til å betegne hele vassdraget. Rygh antok at de aller eldste fjordnavnene har vært usammensatte, det vil si uten «-fjord» eller «-anger». [[Bunnefjorden]] ble i vikingtiden kalt ''Skjáldr''. <ref name="Rygh" /> [[Langesundsfjorden]] ble i norrøn tid kalt ''Grenmarr'', i betydningen sjøen utenfor grenenes land. «Marr» er et gammelt ord for sjø eller hav. ''Vefsnir'' var det gammelnorske navnet på [[Vefsnfjorden]] og var laget av elvenavnet [[Vefsna]] som er den største i området. Senere har [[Vefsn]] blitt navn på distriktet. [[Ofotfjorden]] ble i norrøn tid kalt ''Ófóti'' som senere gikk over til å være navn på distriktet [[Ofoten]].<ref name="Helleland">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | forfatter= Helleland, Botolv| tittel = Norske stedsnavn/stadnamn | isbn = 8250401042 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084 | side = }}</ref> 

Det er vanlig at fjordnavnet har blitt overført til bygda eller landskapet omkring, og denne betydningsutvidelsen kan ha skjedd allerede i forhistorisk tid. I nyere tid har det vært vanlig at «-fjord» ([[ubestemt form]]) har blitt erstattet av «-fjorden» (bestemt form).<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1973 |forfatter=Olsen, Magnus| tittel = Norsk stadnamngransking: ei artikkelsamling | isbn = 8252101607 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051408067 | side = 110-114}}</ref> Fjordene har alltid vært ferdselsårer og navn på den enkelte fjord antas derfor å være tildels meget gammelt.<ref name="Olsen1971" />

=== ''-angr'' ===
I [[norrønt]], trolig fra før [[vikingtiden]] - det er ikke brukt på [[Island]], ble «angr» brukt som fellesnavn på fjorder, viker og våger. Ordet har bare overlevd som ledd i sammensatte fjordnavn som [[Geiranger]], [[Mauranger]], [[Malangen]] og [[Kvænangen]], og har i noen tilfeller blitt overført på tilliggende gårder, bygder eller landskap for eksempel [[Varanger]]. «Angr» kan være relatert til gammelnorsk «ǫngr» som betyr trang eller smal. Rygh antok at «-angr» er eldre enn «-fjord» og at betydningen av «-angr» kan ha vært glemt allerede i vikingtiden og middelalderen.<ref name="Rygh">{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O.  | utgivelsesår = 1896 | tittel = Norske Fjordnavne | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081908082 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arnesen, Martin (1829-1905) | utgivelsesår = 1958 | tittel = Etymologisk Undersøgelse om norske Stedsnavne | utgivelsessted = Oslo | forlag = Børsum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053108175 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut | utgivelsesår = 1975 | tittel = Stavanger: fra våg til by | isbn = 8253201893 | utgivelsessted = [Stavanger] | forlag = i hovedkommisjon hos Stabenfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306102 | side = }} </ref> På Island og Grønland finnes ikke fjordnavn på «-angr». I Nord-Norge finnes fjordnavn på «-angr» helt øst til Varanger noe som tyder på at folk fra norrøn bosetning lenger sør besøkt de nordlige områdene før vikingtiden og før områdene ble bebygget og fikk fast bosetting.<ref name="Olsen1971">{{ Kilde bok | forfatter = Olsen, Magnus | utgivelsesår = 1971 | tittel = Hvad våre stedsnavn lærer oss | isbn = 8200031950 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032838075 | side = }}</ref>

== Falske fjorder ==
I norsk dagligtale har ordet fjord en bredere betydning enn i internasjonal språkbruk og i geologisk terminologi. Flere navn har for eksempel fjord-leddet i seg selv om de ikke er ekte fjorder:

En smal innsjødel som munner ut i en større innsjø har også gjerne fått navnet fjord — som [[Furnesfjorden]] i innsjøen [[Mjøsa]]. En del lange, fjordliknende innsjøer blir også kalt for fjorder. [[Tyrifjorden]], [[Randsfjorden]] og [[Byglandsfjorden]] er eksempler på dette. Navngivingen kan henge sammen med at de ble brukte til ferdsel på samme måte som fjorder i havet.{{tr}} Flere av disse var etter istiden saltvannsfjorder som ble skilt fra havet på grunn av landhevingen. For eksempel strakte havet seg som en fjord gjennom [[Heddalsvatnet]] helt til [[Hjartdal]]. Landhevingen skilte etter hvert Heddalsvatnet fra havet og gjorde det om til ferskvann omkring 1500 år f.Kr..<ref name="Dokken" /><ref>''Telemark.'' Oslo: Gyldendal. 1975. {{ISBN|8205068445}}.</ref><ref>''Norge sett fra luften''. Oslo: Det Beste. 1980. {{ISBN|8270100935}}.</ref><ref>Mikkelsen, Egil (1989). ''Fra jeger til bonde: utviklingen av jordbrukssamfunn i Telemark i steinalder og bronsealder.'' Oslo: Universitetets oldsaksamling. {{ISBN|8271810790}}.</ref>

De fleste ekte fjorder i verden finnes langs kysten av Norge, [[Skottland]], [[Island]], [[Grønland]] og det østlige [[Canada]] omkring [[Nord-Atlanteren]]; langs kysten av [[Britisk Columbia]] (Vest-Canada) og [[Alaska]] ([[USA]]) langs det nordøstlige [[Stillehavet]]; langs kysten av [[Chile]] ved det sørøstlige Stillehavet og langs det sørvestlige [[New Zealand]].

'''Avvik og rariteter:'''

* Noen steder regner man at fjorden startet når de ytterste skjær var bak en, og en så land forut og etter hvert på sidene. Dette kan passe for ytre [[Oslofjorden]], tidligere kalt «Viken», innløpet til flere sørlandsbyer, [[Ryfylkefjorden]], [[Trondheimsfjorden]] og videre til [[Varangerfjorden]]. I tillegg får vi fjordnavn som [[Hafrsfjord]], hvor «fjorden» er en stor morenesjø med seilbar havforbindelse. 
* [[Osterfjorden]] har den egenskap at man kan seile inn en lang og trang fjord som ikke stopper før man er tilbake til start. [[Osterøy]] er en «innlandsøy» helt omgitt av fjorder.
* [[Limfjorden]] i nordlige [[Danmark]] er fjord i dansk språkbruk, mens den i engelsk språk er en «channel» (kanal) ettersom den er åpen i begge ender og deler øya [[Vendsyssel-Thy]] fra resten av [[Jylland]]. Definisjonsmessig er det i dag ikke en fjord i henhold til norsk språkbruk heller, men navnet er en konvensjon fra gammelt av. (Den har da i perioder vært lukket mot [[Nordsjøen]] også i historisk tid). Men dette heller ikke konsekvent den andre veien. «The Bristol Channel» ligner på en fjord. Det samme kan sies om «St. Lawrence Channel» i Canada.
* Mens den lange fjordlignende buktene langs kysten av [[New England]] i USA noen ganger blir referert til som «fiards» (fjorder) er den eneste isbredannede fjorden i New England [[Somes Sound]] i [[Maine]].
* En del innlandsvann på Østlandet, dannet av isbreen, fått fjord i navnene. Utenfor Norge er det tre vestlige armer av New Zealands innsjø [[Lake Te Anau]] blitt navngitt som fjorder - North Fiord, Middle Fiord og South Fiord. En annen «ferskvannsfjord» i en større innsjø er [[Baie Fine]] som ligger ved det nordøstlige kysten av [[Lake Huron]] i [[Ontario]] i Canada.

== Velkjente fjorder ==
=== Nord-Atlanteren ===

==== Russland ====
* [[Kolabukta]], Murmanskfjorden (57 km)

==== Norge og Svalbard ====
[[fil:Naerøyfjorden.jpg|thumb|[[Nærøyfjorden]] i [[Aurland kommune]] i [[Sogn og Fjordane]].]]
[[File:Monet banks fjord christiania 1895.jpg|thumb|''Fjord à Christiania'', [[Claude Monet]] (1895).]]

De lengste fjordene:
* [[Sognefjorden]] &ndash; 204 km &ndash; [[Sogn og Fjordane]]
* [[Hardangerfjorden]] &ndash; 183 km &ndash; [[Hordaland]]
* [[Trondheimsfjorden]] &ndash; 126 km &ndash; [[Trøndelag]]
* [[Porsangerfjorden]] &ndash; 123 km  &ndash; [[Finnmark]]
* [[Lyngen (fjord)|Lyngen]] &ndash; 121 km &ndash; [[Troms]]
* [[Oslofjorden]] &ndash; 118 km &ndash; [[Oslo]], [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Vestfold]] og [[Østfold]]
* [[Kvænangen (fjord)|Kvænangen]] &ndash; 117 km  &ndash; [[Troms]]
* [[Ullsfjorden]] &ndash; 110 km &ndash; [[Troms]]
* [[Nordfjord (fjord)|Nordfjord]] &ndash; 106 km &ndash; [[Sogn og Fjordane]]
* [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]] &ndash; 102 km &ndash; [[Svalbard]]

Noen flere fjorder:
* [[Geirangerfjorden]] (15 km)
* [[Hjørundfjorden]] (33 km)
* [[Lysefjorden (Forsand)]] (42 km)
* [[Nærøyfjorden]] (19 km)
* [[Varangerfjorden]] (90 km)

: ''Se også [[Liste over norske fjorder]]''

==== Danmark og Kontinentet ====
* [[Mariager Fjord]] (35 km)
* [[Randers Fjord]] (30 km)
* [[Vejle Fjord]] (23 km)
* [[Flensburgfjorden]] (50 km)
* [[Kielfjorden]] (17 km)
* [[Schlei]] (42 km)
* [[Limski kanal]] (6 km)

==== De britiske øyer ====
* [[Firth of Forth]], Skottland
* [[Firth of Tay]], Skottland
* [[Cromarty Firth]], Skottland
* [[Killary Harbour]], Irland (16 km)

==== Island ====
* [[Borgarfjörður]]
* [[Breidafjord]]
* [[Eyjafjörður]]
* [[Ísafjörður]]
* [[Hvalfjörður]]

==== Grønland ====
''Vest''<br />
* [[Ilulissatfjorden]] (40 km)
* [[Kangerlussuatsiaq (Evighetsfjorden)]] (75 km)
* [[Kangerlussuaqfjorden]] (190 km)
''Øst''<br />
* [[Scoresbysundet]], ''Kangertittivaq'' (verdens lengste fjord, 313 – 350 km)
* [[Kong Oskars Fjord]]
* [[Independencefjorden]] (200 km)

==== Canadas østkyst ====
* [[Hamilton Inlet]] (140 km)
* [[Western Brook Pond]] (16 km)
* [[Saguenayfjorden]], ''Le Fjord-du-Saguenay'' (100 km)

=== Nordlige Stillehavet ===

==== Canadas vestkyst ====
* [[Burrard Inlet]] (25 km)
* [[Hastings Arm]] (30 km)
* [[Dean Channel]] (170 km)
* [[Douglas Channel]] (90 km)
* [[Jervis Inlet]] (89 km)
* [[Knight Inlet]] (125 km)
* [[Portland Canal]] (115 km)

==== Alaska og USAs vestkyst ====
* [[Collegefjorden]]
* [[Lynn Canal]] (140 km)
* [[Tracy Arm]] (50 km)
* [[Puget Sound]] (150 km)
* [[Hood Canal]] (104 km)

=== Sørlige Stillehavet ===
==== Chile ====
* [[Aysénfjorden]] (70 km)
* [[Messierkanalen]] (133 km)

==== New Zealand ====
* [[Dusky Sound]] (40 km)
* [[Doubtful Sound]] (40 km)
* [[Marlborough Sounds]]
* [[Milford Sound]] (17,5 km)

== Fjorder i kultur og historie ==
* [[Fjordhest]], også kalt fjording, er en svært gammel norsk hesterase, utviklet på [[Vestlandet]]. Den regnes som Norges nasjonalhest.
* Slartibartfast, en [[fiktiv]] figur i den engelske forfatteren [[Douglas Adams]]' romanserie ''[[Haikerens guide til galaksen]]'', vinner en pris for å ha laget fjordene i Norge.
* I den engelske komigruppen [[Monty Python]]s sketsj om den døde [[papegøye]]n hevder [[Michael Palin]] at [[John Cleese]]s døde papegøye, en såkalt «Norwegian Blue parrot» («Norsk blå papagøye») slett ikke er død, men isteden «bare vansmekter for fjordene».

== Se også ==
* [[Liste over norske fjorder]]
* [[Liste over fjorder på Færøyene]]
* [[Liste over fjorder på Grønland]]
* [[Liste over fjorder på Island]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="los">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Den Norske los | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Norges sjøkartverk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062908090 | side = }}</ref>
<ref name="fylkesbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Sogn og Fjordane | isbn = 8205117721 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107511 | side = }}</ref>

<ref name="Geografisk">''Geografisk leksikon'', redigert av [[Waldemar Brøgger]]. Oslo: Cappelen, 1963.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Nesje, Atle; mfl. «Sognefjorden : hvor mye fjernet isbreene?». I: ''Naturen'', nr 5, 1992
* Trømborg, Dagfinn. ''Geologi og landformer i Norge''. Landbruksforl. , 2006. ISBN  82-529-2859-5
* Aarseth, Inge. «Fjordene rundt Bergen – hvordan ble de dannet?»  I: ''Stein'', nr 3, 1998
* Howe, J. A.; m.fl. [http://books.google.no/books?id=rTOvGGUYNokC&lpg=PA72&ots=KXzhWl69mU&dq=rijpfjorden&hl=no&pg=PP1#v=onepage&q=rijpfjorden&f=false Fjord Systems and Archives] - ''Geological Society'' spesialpublikasjon nr 344, 1-3, 2010.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070124114656/http://www.fjords.com/index1.htm fjords.com] Startside – Vestnorske Fjorder
* [https://web.archive.org/web/20060622191221/http://www.fjords.com/sognefjord1.htm fjords.com] Hva er en fjord, og hvordan ble fjordene til
* [http://www.verdensarv.com/ verdensarv.com] Vestnorsk Fjordlandskap
* [http://www.miljostatus.no/Tema/Kulturminner/Verdensarven/Vestnorsk-fjordlandskap/ Miljøstatus i Norge: Vestnorsk fjordlandskap] {{Wayback|url=http://www.miljostatus.no/Tema/Kulturminner/Verdensarven/Vestnorsk-fjordlandskap/ |date=20090317032239 }}
* [http://regionalpark.no/ regionalpark.no] Nærøyfjorden Verdsarvpark 
* [https://web.archive.org/web/20040822132518/http://www.nittedal.kommune.no/bergarter/Holtrel9.htm nittedal.kommune.no] O Holtedahl: Fjell, daler og fjorder dannes
* [http://www.uio.no/miljoforum/natur/fj_hav/ uio.no/miljoforum] Forurensning i fjordene
* [http://www.wnfc.no/index.php?page=filmlocations/fjord Film locations og fotogalleri over de vestnorske fjordene]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjorder| ]]
[[Kategori:Geologi]]