Redigerer Fjodor Golovin

{{infoboks biografi}}
'''Fjodor Aleksejevitsj Golovin''' (russisk: ''Фёдор Алексеевич Головин)'' (født [[1650]], død {{JULGREGDATO|10|8|1706|Lenke="sann"}} i [[Hluchiw|Glukhov]]) var en russisk statsmann og offiser. Han var den siste russiske [[bojar]] og den første russiske kansler, feltmarskalk og generaladmiral. 

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Fjodor Golovin stammet fra en gammel russisk bojarslekt av gresk bakgrunn fra [[fyrstedømmet Theodoro]], og som allerede på [[1300-tallet]] hadde kommet fra [[Krimhalvøya]] til [[Moskva]] og som nøt høy anseelse i moskovitthoffet.

Han ble gift med grevinne Catherine Petrovna (ca. 1660-) i dennes 2. ekteskap, og sønnen, Niclaas Fedorovitsj Golovin (2685-1745 Hamburg), fikk i ektskap med Sophie Nikitichna Pushkina (ca  1700-45) datteren Natália Nikolaievna Golovina (1724-67), som ble gift den 15. mars 1742 med [[Peter August Friedrich von Holstein-Beck]] (1697 Königsberg-1775 Tallinn), enkemann etter [[Sophie von Hessen-Philippsthal]] (1695-1727). 

===I statens tjeneste===
Hans første viktige diplomatiske oppdrag var som sendemann under [[Sofia Aleksejevna]] regentstyre for å møte representanter for herskerne av Kina. Deres styrker truet fortet ''Albazin'' ved [[Amur]]. Forhandlingene fant sted i den lille byen [[Nertsjinsk]] sørøst for [[Bajkalsjøen]], og begge sider hadde med seg militære styrker. Den kinesiske siden var kanskje militært overlegen, men møtet forløp fredelig slik at de ikke fikk målt sine krefter. Forhandlingene førte til [[Nertsjinsktraktaten]] i august [[1689]] med [[Qing-dynastiet|Qing-Kina]]. Dette var en første avtalen som den kinesiske keiser inngikk med en part som ikke var verken vasall eller tributtstat, men derimot en presumptivt jevnbyrdig og likeverdig statsdannelse. Begge parter oppfattet avtalen som en seier. Kina fikk definert sin grense mot Russland langs [[Stanovojfjellene]] og fikk russerne til å trekke seg tilbake fra Albazin; russerne unngikk en krig som ville blitt vanskelig for dem, og fikk etablert en lukrativ handelsforbindelse.

Senere var han en av anførerne for ekspedisjonen mot [[Azov]] i [[1695]] og deltok [[1697]] i den store sendeferden til de vestlige hoffene, da [[Peter den store]] «inkognito» reiste rundt i Europa. 

Etter [[François Lefort]]s død i mars 1699 ble han den vel mest betrodde av tsar Peters statsmenn, og hjalp til med oppbyggingen av en ny russisk flåte og hær. Han ble utnevnt til generaladmiral (1699), til generalfeltmarskalk (1700) og gitt [[greve]]<nowiki></nowiki>tittel (1702), og overtok ledelsen av utenrikskanselliet, som forble på hans hender til hans død.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Stikkord Golovin i: ''Malyj Enziklopeditsjeskij Slovar'' Bind 1/II Brokgaus-Efron. Sankt Petersburg. 1907

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Golovin, Fjodor}}
[[Kategori:Russiske diplomater]]
[[Kategori:Russiske admiraler]]
[[Kategori:Personer fra Sumy oblast]]
[[Kategori:Fødsler i 1650]]
[[Kategori:Dødsfall i 1706]]