Redigerer Fjellbråtakollen

{{Infoboks militært byggverk
| navn = <big>Fjellbråtakollen</big>
| bilde = Somdalsgaardene.jpg
| bildetekst = Fjellbråtakollen og [[Somdalskollen]]
| beliggenhet = {{Koord|60.3311083|N|10.1611494|E}}
| oppført = [[jernalderen]]
| høyde = 550 [[moh]].
| konstruksjon = steinmur
| materialer = rundkamp og bruddstein
| tilstand = det er kun spor igjen etter muren på [[bygdeborg]]en
| eier = [[automatisk fredet kulturminne]]
| åpen for offentligheten = ja
|
}}
'''Fjellbråtakollen''' (550 [[moh]].) er et [[forsvarsverk]] fra [[jernalderen]], en såkalt [[bygdeborg]]. Forsvarsverket ligger på en [[kolle (landform)|sidekolle]] til [[Somdalskollen]] (615 moh.), rett nord for [[Somdalen]] og [[Sommamoen]] og bare noen kilometer nord for [[Hallingby]] og sørvest for [[Samsjøen (Ringerike)|Samsjøen]], i [[Ytre Ådal]] i [[Ringerike]] kommune.

Like sørvest for Fjellbråtakollen ligger den gamle [[matrikkelgård]]en [[Bergsund]] ([[gnr]]. 276), nå delt i [[storgård]]ene [[Østre Bergsund|Østre]]- og [[Vestre Bergsund]] som er skilt på hver sin side av [[Ådalselva]]. Østre Bergsund ligger mellom [[Europavei 16 (Viken)|europavei 16]] gjennom [[Ådal]] og Ådalselva. Litt sør for Bergsund ligger også den gamle matrikkelgården [[Somdalen]] (gnr. 275) langs elva [[Somma]], som har sitt utspring sør i [[Samsjøen (Ringerike)|Samsjøen]] og drenerer til Ådalselva. Denne gården er delt minst to ganger og eksisterer i dag som fire storgårder og flere mindre bruk. Det refereres gjerne til disse gårdene med fellesbegrepet [[Somdalsgårdene]]. Somdalen ligger i all hovedsak øst for europaveien.

Forsvarsverket på Fjellbråtakollen er datert til jernalderen, men noen nøyaktig datering eksisterer ikke. Det er vanlig å tenke seg at bygdeborgene for det meste ble satt opp i [[folkevandringstiden i Norge]], noe som tilsvarer årene 400–550/600 i [[vår tidsregning]]. Forsvarsverket ble registrert av [[Universitetets Oldsaksamling]] den [[30. juli]] [[1968]]. Det er bevart to murer. Begge består av rundkamp og bruddstein. Den ene muren er tydelig og lite utrast, mens den andre er mer utrast og ligger noe lavere i terrenget. Den er imidlertid lenger.

På brinken over Somdalsgårdene sør på [[Sommamoen]] ligger det flere [[gravfelt]] fra jernalderen, hvorav det største teller ni [[rundhaug]]er. Alle haugene har diameter fra 7 til 13 meter og høyder mellom 0,6 og 1,5 m.<ref name="Braata, Hammerstad, Vaagan & Gundersen (2005)"/>

== Kongsgårdssagnet ==
Et lokalt [[sagn]] forteller at småbruket [[Fjellbråten]] (gnr. 276/70) en gang i tiden skal ha vært et [[høvding]]sete, altså en slags lokal [[kongsgård]], og at kongen der red til hovet på [[Hval(gnr274)|Hval]] i spissen for ryttere på 12 ringskodde (altså  gullskodde) hester.<ref name="Aannestad (2003)"/> Et lite stykke nord for festningsverket på Fjellbråtakollen ligger en kolle med navnet [[Kongsgardskollen]], som en slags påminner til sagnet. Det har blitt lansert en [[teori]] om at Fjellbråtakollen egentlig skulle het Kongsgardskollen, og at navnet på kollen på et eller annet tidspunkt i historien har blitt forbyttet. Teorien lar seg vanskelig verifisere i dag. På Kongsgårdskollen står det ei nedlagt brannhytte, ei vakthytte for skogbrann.

== Se også ==
* [[Liste over kulturminner i Ringerike|Kulturminner i Ringerike]]
* [[Oppenborgen]] (Heradsbygda/Kilemoen)
* [[Tjuvenborgen]] (Strømsoddbygda/Ådalsfjellene)
* [[Tjuenbor'n]] (Væleren/Holleia)
* [[Nærstad skanse]] (Nærstadmarka)
* [[Hesthagaberget]] (Hole)

== Referanser ==
<references>
<ref name="Braata, Hammerstad, Vaagan & Gundersen (2005)">Braata, R., Hammerstad, T., Vaagan, Ø., & Gundersen, H. (2005). ''[https://www.researchgate.net/publication/257030165_Geografisk_noyaktighet_pa_kulturminner_i_skog_og_utmark_resultater_fra_et_prosjekt_i_Ringerike_kommune/download Geografisk nøyaktighet på kulturminner i skog og utmark: resultater fra et prosjekt i Ringerike kommune.]'' '''4'''(40)-2005. ISBN 82-7671-485-4 </ref>

<ref name="Aannestad (2003)">Hanne Lovise Aannestad (2003) [https://www.academia.edu/7546894/ET_IN_ARCADIA_EGO_ «Her haver det i Fortiden været et mærkelig Sted» – om bygdeborger og folketro]. Primitive tider, 2003, 6. årgang, side 31–45.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne|53027}}

{{Stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ådals geografi]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]
[[Kategori:Bygdeborger i Norge]]
[[Kategori:Fjell i Ringerike]]