Redigerer Fjellbjørkeskog

[[Fil:Mountain-birch-Trollheimen.jpg|thumb|Fjellbjørkeskog i Trollheimen, 750 moh.]]

'''Fjellbjørkeskogen''' danner et belte mellom [[barskog]]en og [[skoggrense|skoggrensa]] i [[fjell]]et &ndash; den [[subalpin]]e regionen. Det dominerende treslaget er [[fjellbjørk]].<ref name="fjellbjørk">{{Kilde www|url=https://planteportalen.no/lovtraer/fjellbjork/|tittel=Fjellbjørk|besøksdato=2023-11-23|språk=nb-NO|verk=Planteportalen}}</ref> Denne er genetisk ustabil og danner mange overgangsformer mot [[vanlig bjørk]], men kan også krysse med [[hengebjørk]] og [[dvergbjørk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nibio.no/tema/skog/skoggenetiske-ressurser/treslag-i-norge/bjork|tittel=Bjørk|besøksdato=2023-11-23|etternavn=Publisert: 30.04.2021|språk=no|verk=Nibio}}</ref> Den varierer mye i utseende, og kan på utsatte steder bli krokete og vindskjev og ikke mye over 2&nbsp;m høg, mens den andre steder kan være høg og rettstamma.<ref name="fjellbjørk" />

Fjellbjørkeskogen kan også ha innslag av andre hardføre lauvtrær som [[selje (tre)|selje]], [[rogn]], [[gråor]] og [[hegg]]. Feltsjiktet kan variere mye fra sted til sted og fra landsdel til landsdel. Noen steder kan den vokse seg så tett og kronglete at den antar form av [[krattskog]].

I de indre og mindre nedbørrike fjelltraktene dominerer dvergbusker som dvergbjørk og krypende [[einer]], og [[lyng]]arter som [[blåbær]], [[fjellkrekling]] og [[tyttebær]]. [[Gras]] og [[urt]]er kan være de samme som i nærliggende barskog, men fjellplanter forekommer også i stort antall. [[Smyle]], [[gulaks]], [[sauesvingel]], [[skogmarimjelle]], [[gullris]] og [[skogstjerne]] er vanlige arter. Bunnsjiktet kan enkelte steder være helt dominert av [[reinlav]] og andre busklaver.

En spesiell type fjellbjørkeskog er ''høgstaudefjellskogen'', som er karakterisert ved et uvanlig velutvikla feltsjikt med opptil mannshøge [[kratt]] av [[tyrihjelm]], [[turt]], [[mjødurt]], [[skogstorkenebb]], [[skogrørkvein]] og [[ballblom]]. Andre steder dominerer storbregner som [[strutseveng]], [[skogburkne]] og [[ormetelg]]. Det er et svært produktivt økosystem som  utvikles i sørvendte hellinger på kalkrik, næringsrik mark med tilgang på grunnvatn og med beskyttende snødekke om vinteren.

I de østlige fjelltraktene går barskogen høgere enn i de vestlige, og fjellbjørkeskogen har større innslag av bartrær enn i vest. En årsak kan være at grana i slike høgder kan formere seg ved rotskudd, og dermed konkurrerer bedre med bjørka. Mot vest synker barskoggrensa raskere enn bjørkeskoggrensa, slik at fjellbjørkeskogene i vest danner et breiere og mer homogent belte enn i øst.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges flora]]
[[kategori:Skoger]]
[[Kategori:Botanikk]]
[[Kategori:Økologi]]