Redigerer Fjell

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Stetind_slingsby.jpg|thumb|[[Stetind (Tysfjord)|Stetind]] ligger over tregrensen og har en høy [[primærfaktor]]. Den er dermed et ''fjell''.]]
[[Fil:Himmelbjerget.jpg|thumb|[[Himmelbjerget]] i [[Danmark]] er blant de lavere høyder som har blitt kategorisert som fjell.]]
'''Fjell''' er en større [[landskap]]sformasjon, en [[landskapstype]] eller [[geografisk]] område. Det benyttes først og fremst om høyere lender og åser, eller områder som ligger så høyt at de er naturlig fri for [[skog]]. Det er i Norge ingen spesifikk høyde som avgjør om en høyde er en [[ås]] eller et fjell, men i [[Storbritannia]] er det 2000 [[Fot (mål)|fot]] (610 meter).<ref> [https://www.howitworksdaily.com/when-does-a-hill-become-a-mountain/ When does a hill become a mountain?], ''How It Works''</ref> [[Norge]]s høyeste fjell er [[Galdhøpiggen]], mens det høyeste fjellet i verden er [[Mount Everest]].

'''Fjell''' er i anleggsbransjen masse som ikke kan fjernes uten å sprenges.

== Definisjon ==
=== Klassisk betydning ===
I norsk språk brukes gjerne begrepet ''fjell'' om høydedrag som befinner seg over [[tregrense]]n,<ref>{{Kilde www
|url=http://www.bt.no/lokalt/bergen/article551197.ece
|tittel=-Fløyen er ikke et fjell
|utgiver=Bergens tidende}}</ref>
og som derved er bare. Denne betydningen dominerer også i ordbøkene. 
<ref>{{Kilde www
|url=http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=fjell&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j
|tittel=Ordboksdefinisjon
|utgiver=Dokumentasjonsprosjektet}}</ref>
Kunnskapsforlagets ordnett.no definerer for eksempel et fjell til å være en "topp el. område over tregrensen"
<ref>{{Kilde www
|url=http://www.ordnett.no/ordbok.html?search=fjell&search_type=&publications=23
|tittel=Ordboksdefinisjon
|utgiver=Kunnskapsforlaget}}</ref>
I formelle sammenhenger regnes imidlertid gjerne fjell for å være det som ligger over [[skoggrense]]n (se for eksempel avsnittet Vegetasjonssoner nedenfor).
Skoggrensen varierer fra 0&nbsp;meter helt nord i Finnmark, til over 1200&nbsp;meter (over havet) i sør.
44&nbsp;% av Norges areal er definert som fjell og [[vidde]].<ref>{{Kilde www
 |url       = http://www.skogoglandskap.no/temaer/arealressurser
 |tittel    = Kart og statistikk
 |utgiver   = Skog og landskap
 |url-status=død
 |arkivurl  = https://web.archive.org/web/20081003121035/http://www.skogoglandskap.no/temaer/arealressurser
 |arkivdato = 2008-10-03
}}</ref>
Fjell i klassisk forstand er tilnærmet synonymt med ''alpin [[tundra]]'', men det er mange eksempler på det motsatte, for eksempel heter en skogkledd ås i [[Halden]] på 175 moh. ''[[Fjellet (Halden)|Fjellet]]''.

=== Vidde, fjell eller -heim? ===
[[Norge]] har mange fjellområder, og det er ulike betegnelser på tilsynelatende like områder. Noen navn er gamle og tradisjonsrike, f.eks. [[Vassfaret]], [[Norefjell]] og [[Hardangervidden|Hardangervidda]]. I nyere tid har blitt vanlig å betegne fjellområder som ''-heim'', antakelig var [[Jotunheimen]] den første ''fjellheimen'', og siden er det blitt en flora, f.eks. [[Trollheimen]], [[Stølsheimen]] og bare [[Fjellheimen]].

=== Overført betydning ===
Uformelt og i enkelte dialekter kan ''fjell'' brukes som begrep på alle større høyder 
<ref>{{Kilde www
|url=http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=13486
|tittel=Hva er et fjell?
|utgiver=Fjellforum
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110809202829/http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=13486
|arkivdato=2011-08-09
}}</ref>
<ref>{{Kilde www
|url=http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1053263&hl=
|tittel=Hva er et fjell?
|utgiver=Diskusjon.no}}</ref>
Det er da gjerne sånn at alle topper som har en viss høyde regnes som fjell. Mange steder var vegetasjonsmønsteret annerledes da navnene ble satt. Noen fjell er i dag skogvokst, mens de tidligere ikke var det.

=== Andre språk ===
[[Fil:WINDERMERE FROM WANSFELL (2).JPG|thumb|Utsikt fra ''Wansfell'' over Lake Windermere i ''Lake District'' i [[England]]. Til venstre baka byen ses ''Brantfell'']]
[[File:030Zakopane.JPG|thumb|[[Tatrafjellene]] - den høyeste delen av [[Karpatene]], [[Zakopane]] (Polen)]]
Flere andre språk har ord som er i slekt med det norske ordet ''fjell''. Det svenske ordet ''fjäll'' brukes nærmest utelukkende om det som ligger over tregrensen. Topper lavere enn tregrensen kalles gjerne for ''berg''. En lignende bruk finnes også i tysk: ''Fjell'' er det som ligger over tregrensen, mens ''Berg'' er det generelle ordet for alle større høyder.
Finsk bruker ordet ''tunturi'' om topper over tregrensen, og ordet ''vuori'' om andre topper. ''Tunturi'' er i slekt med det norske ordet ''tundra''.

I Engelske oversettelser av ''Fjell'', brukes ofte ordet ''mountain''. Ordet ''mountain'' betyr imidlertid bare at det er en større høyde, og sier ingenting om vegetasjon. I Nord-England er også bruken av ordet ''fell'' utbredt. ''Fell'' stammer fra det norske ordet ''fjell'', men brukes litt forskjellig i engelsk. Fjellene i [[Lake District]] kalles eksempelvis for ''fells'', men ''fell'' kan også brukes om bakker og områder som ikke har noe med fjell å gjøre.

=== Fjelltopper ===
For å skille mellom ulike fjelltopper, brukes begrepene [[primærfaktor]] og [[sekundærfaktor]]. Innen [[fjellklatring]] er dette ofte avgjørende. En vanlig definisjon er at en topp må ha en primærfaktor på minst 100 meter for å kunne regnes som en selvstendig topp.

== Rangering ==
Fjell er et yndet rangeringsobjekt: [[Galdhøpiggen]] og [[Mount Everest]] er de høyeste i henholdsvis [[Norge]] og på Jorden målt i høydemeter over havet. [[Olympus Mons]] på [[Mars (planet)|Mars]] er trolig det høyeste fjellet i solsystemet med sine ca. {{Nowrap|27 000 m.}}
På grunn av det beskrevne definisjonsproblem er det uklart hva som er det laveste. Blant det som er kategorisert som fjell, vil det danske [[Himmelbjerget]] (147&nbsp;moh.) være blant de lavere fjell.

== Vegetasjonssoner ==
{{Utdypende artikkel|Vegetasjonssoner}}

Man deler ofte fjellområdene inn i tre deler, avhenging av hvor mye vegetasjon som finnes der. Lengst nede har vi den lavalpine sonen, deretter den mellomalpine (hvis fjellet er høyt nok), og øverst den høyalpine sonene.
<ref>{{Kilde www
|url=http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/vegetasjonssonene-i-fjellet
|tittel=Vegetasjonsonene i fjellet
|utgiver=NTNU Vitenskapsmuseet}}</ref>

=== Lavalpin sone («lavfjellet») ===
Dette er området rett over skoggrensen. Her kan det finnes busker, blåbærlyng og enkelte spredte trær.

=== Mellomalpin sone («mellomfjellet») ===
Område med sammenhengende vegetasjon, men uten trær, busker og blåbærlyng.

=== Høyalpin sone («høyfjellet») ===
Her er det ingen sammenhengende vegetasjon, men stort sett bare stein og ur.

=== Eksempel ===
Som et eksempel på hvor høyt de ulike sonene går, kan vi f.eks. se på fjellet Snota i Trollheimen. Lavalpin sone starter her ved ca. 700 meter over havet (moh) og går opp til ca. 1100 moh. Mellomalpin sone finnes fra. ca. 1100 moh til ca. 1400 moh, og høyfjell over ca. 1400 moh.

== Geologisk opprinnelse ==
Fjell og fjellkjeder kan spores tilbake til [[jordplater]] som kolliderer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/skole/?page=search&q=fjell&mediaId=19863|tittel=Bergtatt av fjell|besøksdato=|etternavn=|verk=Henrik Svensen på NRK Skole}}</ref> Dette kan gjøre at [[jordskorpe]]n foldes oppover (danne topp) eller nedover (gi en dal, en ''[[synklinal]]''), eventuelt foldes opp og legges vertikalt, slik at eldre fjell legges over yngre fjell. Hvis en plate skyves under den andre (''[[subduksjon]]''), får man fjell som i [[Alpene]]. [[Erosjon]], folding, press fra [[is]] og befolkning gjør at det som opprinnelig var fjell, i dag fremstår som flatmark. I [[silur]] ble [[den kaledonske fjellkjede]]n dannet fordi jordplaten med [[Grønland]] traff den norske og dannet overskyvninger, hvis rester finnes i dagens norske fjellbefengte vestkyst. Lenger øst var presset mindre, men også her resulterte det i folding. Fjell kan forøvrig dannes på meget kort tid, ved at [[vulkan]]er bryter ut, ofte i det området der jordplatene møtes.

== Økonomisk og nasjonale anliggender ==
For [[menneske]]t har fjell tradisjonelt vært uinteressante [[økonomi]]ske objekt, grunnet vanskelig tilgjengelighet og liten jordbruksverdi. Etterhvert som transport har blitt enklere, og mennesket i økende grad har anledning til, og interesse for [[friluftsliv]], har fjell blitt interessant økonomisk, spesielt for [[Turisme|reiseliv]]et.

Globalt og nasjonaløkonomisk sett er fjell viktige for forsyningen av [[vann]]. Samfunnets [[sårbarhet]] tilknyttet vann og derved fjell, var foranledningen til at året 2004 av [[FN]] var utpekt til å være &laquo;fjellenes år&raquo;. Målet var formulert slik:
&laquo;Fjellenes år skal fremme bevaring og en [[bærekraftig utvikling]] 
av verdens fjellområder, på en måte som sikrer en sunn 
tilstand av fjell og fjellsamfunn.&raquo;
I Norge var ansvaret for oppfølging tillagt [[Den Norske Turistforening]], da ved dens sjef for naturovervåkning Trond Svinø, og [[Direktoratet for Naturforvaltning]].
De fleste vestlige land inkluderer fjell i naturvernet, spesielt når det utvikles [[nasjonalpark]]er og andre vernede områder.

== Popularitet, religion og psykologi ==
Den riksdekkende radiokanalen P1 kåret [[Stetind (Tysfjord)|Stetind]] til &laquo;Norges Nasjonalfjell&raquo; (2002), basert på en konkurranse som i befolkningen ble omfattet med stor interesse. Dets konkurrenter var [[Snøhetta]], [[Romsdalshornet]], [[Glittertinden]] og [[Gaustatoppen]]. Samme fjell ble av fjellklatreren [[William Cecil Slingsby]] omtalt som &laquo;The ugliest mountain I ever saw&raquo;, et uttrykk for den samtidige forakt og tiltrekning et fjell kan ha på mennesket, ettersom han forsøkte [[førstebestigning]] av fjellet umiddelbart etterpå. I den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814 heter det [[Enige og tro inntil Dovre faller]] (altså [[Dovrefjell]]).

Også i andre [[religion]]er oppfattes de ubevegelige og evige fjell som viktige, som ofte får tilknyttet [[gud]]ebegrep. Sørsamene hadde [[Gudfjelløya]] med fjellguden ''Jomola'' som religiøst valfartssted. Østens religioner opererte blant annet med [[Kinas fem mektige fjell]]. I [[antikken]]s [[Gresk mytologi|greske mytologi]] var fjellet [[Olympos]] stedet der blant annet den mektige [[Zevs]] holdt til. Styrken i fjellet uttrykkes også i [[Bibelen]]s Første Kongebok kap. 20, der det berettes at «Arameerkongens menn sa til sin konge: ’Deres Gud er en fjellgud. Det var derfor de vant over oss. Men dersom vi kjemper mot dem på slett mark, vil vi sikkert slå dem.’».

Fjell blir også, gjennom å være lite økonomisk interessante, assosiert med det frie liv, der individet kan ferdes uhindret. Nasjonalhelter som [[Henrik Ibsen]]s uregjerlige [[Peer Gynt]] brukes ofte for å symbolisere dette livet, og mange andre diktere, som «fjellpoeten» [[Theodor Caspari]], samt [[Aasmund Olavsson Vinje]], har tilegnet store verker til fjellet og fjellvidda. Fjell oppfattes som å bli stadig viktigere som psykologisk motvekt i et stadig travlere og overfolket [[samfunn]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.miljostatus.no/Fjell/ Miljøstatus i Norge: Fjell]
* {{Wiktionary}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjell| ]]
[[Kategori:Topografi]]
[[Kategori:Friluftsliv]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]