Redigerer Fjøs

[[File:Anbindestall.JPG|thumb|[[Ku]] eter [[surfôr]] ( ensilert og nedsyret gress) låst til båsen i et fjøs i [[Allgäu]] sør i Tyskland. Fjøset har røranlegg for å føre [[kumelk|melk fra kyrne]] til en større tank.{{Byline|2008}}]]
Et '''fjøs''' (fra «norrønt» ''fjós'', «fe-hus») er en bygning som er oppført for å gi natte- og vinterly for [[husdyr]] eller rom i en [[driftsbygning]] som er innredet for dyra. Vanligvis er det [[storfe]] ([[kuer]]) i et fjøs og [[småfe]] ([[sauer]] og [[geiter]]) i saue- eller geitefjøs, mens [[hest]]er plasseres i en [[stall]]. På de fleste andre språk har husrom for hester og andre husdyr samme betegnelse.

[[Ku]]fjøs finnes i dag som to hovedtyper: det tradisjonelle [[båsfjøs]]et og nyere [[lausdriftfjøs]] (løsdrift- eller bingefjøs). Etter 2024 vil det ikke lenger være lov å bruke båsfjøs, og om man bygger nytt i dag, må man bygge for lausdrift. Forskjellen på disse er at i et båsfjøs står [[kyr]]ne stedbundet i en bås, mens i et lausdriftfjøs går kyrne forholdsvis fritt. 

== Historikk ==
[[File:Boskapsskötsel i ladugården. Mangskogs socken, Värmland, 1911 - Nordiska Museet - NMA.0043102.jpg|thumb|Fjøsstell i [[Värmland]] i Sverige 1911: [[budeie]] på [[melkekrakk]] melker kyrne mens ei jente måker [[møkk|kumøkk]].{{Byline|[[Nordiska Museet]]}}]]
[[File:Bundesarchiv Bild 183-72692-0001, Großraschütz, Bauern beim Melken.jpg|thumb|Bønder arbeider med [[melkemaskin]] og [[melkedunke]]r i fjøs i [[Øst-Tyskland]] 1960 {{Byline|[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]
[[Fil:Farm-in-norway-engeløy.JPG|thumb|[[Bondegård]] med gammel båsfjøs med [[silo|tårnsilo]] for [[silofôr]] på [[Engeløya]] i Steigen i Nordland.]]
[[File:Mære landbruksskole fjøset melkemaskin.jpg|thumb|Fjøsstell ved [[Mære landbruksskole]] i Steinkjer{{Byline|Aina Bye/Mære landbruksskole, 2009}}]]
[[File:Farm in sogn og fjordane.JPG|thumb|Moderne [[lausdriftfjøs]] i [[Selje (kommune)|Selje]] i [[Sogn og Fjordane]]. Bygningen brukes til [[melkekyr]]. Utenfor ligger [[rundballe]]r med [[surfôr]].{{Byline|Thomas Bjørkan, 2012}}]]
[[Fil:Løsdriftfjøs1.jpg|thumb|Fra liggebåsavdelingen i norsk lausdriftfjøs med plass til rundt 120 melkekyr{{Byline|2007}}]]
Fjøset kunne enten være en selvstendig bygning eller det kunne være et rom for husdyr i en størredriftsbygning på en gård. I langhuset fra [[jernalderen]] var det slik at folk og husdyr på gården holdt til i samme hus, men i hver sin ende.  Da skikken med å [[laft]]e tømmerhus kom til landet i [[middelalderen]] fikk gårdene mange hus, ett hus til hvert formål. Det kunne være et fjøs for storfe, et for sauer og et tredje for geiter. [[Møkk]]a ble kastet ut gjennom en møkkaglugge utenfor fjøset. I dagens fjøs havner møkka enten i [[møkkakjeller]]en eller i en [[kum]] utenfor fjøset. 

Fra [[opplysningstiden]] på slutten av [[1700-tallet]] begynte den store landbruksreformasjonen med omlegging av norsk jordbruk fra [[sjølberging]] til salgsjordbruk. Det kom etter hvert en ny type bygninger på norske [[gårdstun]], nemlig større sammenbygde driftsbygninger. Dette var en omlegging som foregikk gjennom hele 1800-tallet. Fjøset endret seg nå fra å være en selvstendig bygning til å bli et rom i en større driftsbygning. I slike bygninger er [[låve]] og fjøs under samme tak. Dette lettet transporten av dagsrasjoner med [[høy]]. I dag bygges det sjelden fjøs med låve. 

I det moderne fjøset på 1800-tallet ble møkka sopt ned i ei renne som gikk til møkkakjelleren. Møkka ble tatt ut om våren og spredt på åkrene som [[gjødsel]] (hevd, hebd). I dag tynnes møkka ut og sprøytes ut som [[gylle]] (flytende blanding av naturgjødsel og vann).

Selve møkkarenna, gulvet bak dyrene, ble tidligere også kalt ''flor''. I denne betydningen har ordet sammenheng med det engelske ''floor''. Samme betegnelse ble også brukt om hele fjøsbygninger, for eksempel i sammenstillinger som ''sommerflor'' og ''saueflor''.

Da det etter hvert også ble vanlig med [[utedo]], ble gjerne dette også et lite rom ved siden av fjøsgangen, med nedløp til møkkakjelleren.

Tømmerfjøsen som hadde tregulv, og derved lettere kunne holdes rein, ble seinere kaldt ”lågfjøs” på grunn av at de var så veldig lave. Lemfjøs, var navnet på en annen type fjøs som var betydelig mye høyere. Oftest ble kyrne plassert i den ene delen av fjøsen, og sau og geit i den andre delen. Så, rundt århundreskiftet, kom ytterligere en type fjøs som ble kalt djupstål-fjøset. Den hadde en lav lem og rom til høystål ved siden. Av de 2 sist nevnte fjøs-typene finnes det mange variasjoner mens lågfjøset er omtrent forsvunnet. Større fjøser, så kalte stadsfjøser, ble ikke brukt før i begynnelsen av 1930-tallet da landbruksdepartementet gav tilskudd til bygging av disse.<ref>''Ersfjordbotn i gamle dager'', historie og fortellinger fra bygdesamfunnet Ersfjordbotn og bosetningene på yttersida, forfatter Henrik Norrie, 2011</ref>


<gallery heights="90" widths="150" style="font-sizez:90%">

File:Smørlidseter, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0035.jpg|[[Budeie]]r foran fjøs og [[låve]] på Smørlidseter i [[Heidal]] i Oppland 1898{{Byline|[[Herman Major Schirmer]]/[[Riksantikvaren]]}}
Fil:Fjøs.jpg|Gammelt sauefjøs i [[Rosendal]]{{Byline|Kjetil Lenes}}

Fil:Østerhaugfjøset Glomdalsmuseet.jpg|Tradisjonelt fjøs for [[storfe]] fra [[Østerdalen]], nå på [[Glomdalsmuseet]]. Legg merke til at fjøset har [[ildsted]] og [[røykpipe]]. Kuene fikk såkalt ''sørpe'', en blanding av halm, lyng, skav, mose – med  varmt vann over.

File:Husantunet Alvdal.jpg|Gamle [[Bondegård|bygninger]] og [[uthus]] ved Husantunet i [[Alvdal]]: [[fjøslåve]], fjøs, sauefjøs, [[trøskelåve]], [[løe]] og [[stall]]. [[Bygdetun]]et er del av [[Nordøsterdalsmuseet]] {{Byline|2008}}

File:Tofte gård, Oppland - Riksantikvaren-T121 01 0180.jpg|Fjøset på Tofte gård i [[Dovre]] i Oppland{{Byline|Halvor Vreim (1894–1966)/Riksantikvaren}}
File:Fjøset til Rasmusgården, Bergmannsgata 9, Røros (938).jpg|Fjøset til Rasmusgården på [[Røros]]. Gården omtales for første gang i 1722.
File:Gammelt fjøs med seng for budeie på Maihaugen.JPG|Gammelt båsfjøs på [[Maihaugen]] på Lillehammer, med seng for budeie 

</gallery>

== Se også ==
* [[Sommerfjøs]]
* [[Lausdriftfjøs]]
* [[Møkkakjeller]]
* [[Stall]]
* [[Seter]]
* [[Driftsbygning]]
* [[Melking]]

== Referanser ==   
<references>
</references>

== Litteratur ==
* [[Hilmar Stigum]]; ''Vår gamle bondekultur'' 

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Husdyrhold]]
[[Kategori:Landbruksbygninger]]
[[Kategori:Landbrukshistorie]]