Redigerer Fjærpenn

[[Fil:Sandro Botticelli - Madonna del Magnificat.jpg|thumb|De gamle fjærpennene bestod av en kraftig [[fjær]] der fjærstammen var skåret tvers over på skrå for å danne et hulrom til blekket og samtidig en spiss. Fjærpennene måtte dyppes i [[blekk]]. Bildet er en detalj fra et maleri fra 1483.]]
En '''fjærpenn''' er et [[skriveredskap]] som er lagd av en flådd [[fjær]] fra en stor fugl. [[Penn]]er av fjær ble brukt til å skrive med [[blekk]] eller [[tusj]] før [[splittpenn]], [[fyllepenn]], [[rissefjær|rissepenn]] og [[kulepenn]] ble oppfunnet. Selv om fjærpenner anses som utdatert av de fleste, er det enkelte [[kalligraf]]er som bruker slike fordi de kan tilpasses og gir en konstant, skarp strek. Imidlertid krever det trening å lage dem og spissen blir fort slitt mot treholdig [[papir]].

Det finnes et stort utvalg fjærpenner som varierer når det gjelder levetid, styrke og strek. Den mest brukte typen er lagd av [[gås]]efjær. Fjær fra [[svane]]r brukes til større penner. Det er også vanlig å bruke fjær fra [[hauk]], [[ugle]], [[ørn]], [[kalkun]] og [[kråke]].

== Historie ==
[[Fil:Out of ink.jpg|thumb|right|Blekkhus og fjærpenn]]
[[Fil:Fjærpenn Norsk Folkemuseum NF.1914-0455.jpg|thumb|Gammel fjærpenn fra [[Norsk Folkemuseum]]s samlinger.]]
Fjærpennen var det mest brukte skriveredskapet i [[den vestlige verden]] fra 500- til 1800-tallet. De beste fjærpennene var som oftest lagd av fjær fra gås, svane og i senere tid kalkun. Fjærpennen gikk gradvis ut av bruk etter at metallpennen ble oppfunnet i  USA  [[1810]].

Fjærpenner ble brukt både til skriving og dekorasjonsarbeider på alt fra vaser og [[keramikk]] til tegninger og [[manuskript]]er.

Ordet 'penn' betyr opprinnelig 'fjær'.

== Å lage en fjærpenn ==
[[Fil:3quills.jpg|thumb|Tre gåsefjær som skal lages til fjærpenner: øverst i ubearbeidet form, i midten skrapet og nederst tilskåret. ]]

Formen og materialet gjør en fjær velegnet som skriveredskap. Tuppen kan enkelt skjæres over slik at den får en spiss og rørskaftet kan på grunn av [[kapillarkrefter|kapilarkreftene]] holde på blekket en dypper den i. 

Det krever imidlertid øvelse å lage en god gåsefjærspenn. Bare felte fjær kan brukes (fjær som er ribbet av, er for myke i enden).<ref name="Vi maler, tegner og trykker">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013051306002 ''Vi maler, tegner og trykker'' (side 6)]</ref> Overhuden må skrapes grundig av, og spissen må lages nøyaktig hvis pennen skal fungere godt.<ref name="Vi maler, tegner og trykker" /><ref>[http://www.instructables.com/id/Making-a-quill-pen/ ''Making a quill pen'' (med bilder)]</ref> Den skal kuttes på skrå og spaltes på midten med en skarp kniv.<ref name="Vi maler, tegner og trykker" /> Innersiden av røret må avfettes, for eksempel ved hjelp av sprit på en vattdott.<ref name="Vi maler, tegner og trykker" />

Fjærpenner kan stikkes i varm sand for å herdes før tilskjæring.<ref>[http://www.flick.com/~liralen/quills/quills.html ''Cutting Quill Pens from Feathers'']</ref><ref>[http://www.wikihow.com/Make-a-Quill-Pen-out-of-a-Feather ''How to Make a Quill Pen out of a Feather'' (med filmsnutter)]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://medievalwriting.50megs.com/tools/quill.htm |tittel=''The Quill Pen'' |besøksdato=2015-06-15 |arkiv-dato=2015-05-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150512213911/http://medievalwriting.50megs.com/tools/quill.htm |url-status=død }}</ref> «Strålene» ut fra fjærskaftet kan også skjæres bort for å gi bedre grep for hånden.

Fjærpenner kan ha bedre spenst enn [[rørpenn]] av tilskårne [[siv]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091606103 Søkbar digitalkopi av Ludvig Holm-Olsens ''Med fjærpenn og pergament : vår skriftkultur i middelalderen'' (Cappelen, 1990)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303011  Søkbar digitalkopi av Lars Laurentiis ''Grunnbok i kalligrafi'' ( Boksenteret forl., 1997)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tegne- og skriveutstyr]]