Redigerer Fitzroy MacLean, 1. baronett

{{Infoboks forfatter}}
'''Fitzroy MacLean, 1. baronett''' (født [[11. mars]] [[1911]], død [[15. juni]] [[1996]]) var en [[Skottland|skotsk]] soldat, forfatter og politiker som deltok under [[den andre verdenskrig]].

Maclean skrev flere bøker, der han fortalte om sine reiser, ofte inkognito, inn i det sovjetiske [[Sentral-Asia]], sin deltakelse under kampene i [[Sør-Afrika]] under krigen, der han spesialiserte seg på kommandoraid bak fiendens linjer, og sin tid sammen med [[Josip Broz Tito]] og hans jugoslaviske partisaner.
== Russland ==
På midten av [[1930-årene]] ble Fitzroy MacLean tildelt en stilling ved den britiske ambassaden i [[Paris]]. Senere ble han sendt som diplomat til [[Moskva]]. De to og et halvt årene han tilbrakte i [[Sovjetunionen]] dannet den første tredjedelen av hans mest kjente bok som var en [[selvbiografi]] med østlige tilnærminger. MacLean ble i Moskva frem til sent i [[1939]]. Han var til stede under de store [[Stalinisme|stalinistiske]] utrenskningene på 1930-tallet, og han observerte skjebnen til sovjetiske dissidenter og revolusjonære.

Selv om han hovedsakelig var stasjonert i den sovjetiske hovedstaden, reiste MacLean mye, primært med tog, til de fjernere regionene av Sovjetunionen, noe som egentlig var strengt forbudt for utlendinger, og han ble jevnlig skygget av det hemmelig sovjetiske politiet [[NKVD]] under sin mange reiser.

== Krigen ==
Da verdenskrigen brøt ut i [[1939]] ble Maclean forhindret fra å delta i militært på grunn av sin diplomatiske posisjon. Derfor han trakk seg fra utenrikstjenesten og vervet seg som menig soldat til Queen's Own Cameron Highlanders. Han ble snart forfremmet til visekorporal. I Nord-Afrika i 1942 utmerket han seg tidlig i krigshandlinger i det nylig etablerte Special Air Service (SAS).

Senere samme år ble han overført til Midtøsten som en del av styrken som var utstasjonert i Persia og Irak. Blant hans innsatser var kidnappingen av den tyske konsulen i [[Irak]] som var kontrollert av aksemaktene, en hendelse som kort tid senere førte til at Hitlers regjering trakk tilbake sin støtte til militærjuntaen i landet.

i [[1943]] utpekte statsminister [[Winston Churchill]] ham til å lede en misjon som kontaktperson i Jugoslavia. På tidspunktet for MacLeans stasjonering til Jugoslavia var Josip Broz Tito og hans partisan-soldater allerede en stor irritasjon for den tyske kontrollen over landene på [[Balkan]]. Senere skrev han to biografier om Tito som avslører hans beundring for den jugoslaviske lederen og det jugoslaviske kommunistpartiet som Tito ledet. Han utviklet gradvis en stor kjærlighet for Jugoslavia og dets innbyggere, og ble senere gitt tillatelse til å kjøpe et hus på øya Korčula, i dagens [[Kroatia]].

Han mottok flere militære tildelinger for sitt personlige mot under krigen. Noen av dem var Order of Kutuzov fra Sovjetunionen, og etter krigen fikk han [[Croix de guerre 1939–1945]] fra [[Frankrike]] og han mottok en tildeling fra Jugoslavia. Han oppnådde graden brigader under krigen, og ble forfremmet til Major-General i 1947. MacLean ble også dekorert med Order of Prince Branimir av den kroatiske presidenten Stjepan Mesic. Denne dekorasjonen ble tildelt posthumt for hans humanitære hjelp til Republikken Kroatia under den kroatiske frigjøringskrigen, og for internasjonal bekreftelse av Kroatia.

== Personlig liv ==
Han giftet seg med Veronica Nell Fraser-Phipps (1920–2005), en [[katolsk|katolikk]], i [[1946]]. Hun var datter av det den 16. lord Lovat og enke etter sjøhelten løytnant Alan Phipps, som ble drept på land i Leros i 1943. Sir Fitzroy og Lady Maclean fikk to sønner: Charles Edward (født [[1946]]) og Alexander James Simon Aeneas (født [[1949]]), som vokste opp i morens tro.

Fitzroy Maclean ble også stefar til hennes barn fra første ekteskap, Susan Rose «Suki» Phipps (født 1941) og Jeremy Julian Phipps (født 1942), som ikke var oppvokst som katolikk. Fitzroy ble hedret med baroniet Maclean av Strachur og Glensluain i 1957, ble gjort den 15. arvelig ''keeper'' og kaptein for Dunconnel Castle i 1981 og ble gjort til ridder av de eldste og mest ''Noble Order of the Thistle'' i 1994.

Etter Annen verdenskrig var han en tid virksom som politiker før han pensjonerte seg fra både politikken og  militæret. I løpet av sin pensjonisttilværelsen forfattet Maclean flere omfattende verker. Hans brede spekter av emner inkluderte skotsk historie, biografier (herunder om [[Tito]] og [[Guy Burgess]]), en russisk trilogi{{klargjør}} og diverse skjønnlitterære verk. Han bidro også til en rekke andre bøker, for eksempel skrev han forordet til en biografi om Joseph Wolff som ble publisert i 1984. Han døde i juni 1996 i en alder av 85 år.

== Bibliografi ==
* ''Eastern Approaches,'' 1949
* ''Disputed Barricade: the life and times of Josip Broz-Tito, Marshal of Yugoslavia,'' 1957
* ''The Heretic: the life and times of Josip Broz-Tito,'' 1957
* ''A Person from England,'' 1958
* ''Back to Bokhara,'' 1959
* ''Yugoslavia,'' 1969
* ''Concise History of Scotland,'' 1970
* ''The Battle of Neretva,'' 1970
* ''The Back of Beyond: an illustrated companion to Central Asia and Mongolia,'' 1974
* ''To Causasus,'' 1976
* ''Holy Russia,'' 1978
* ''Take Nine Spies,'' 1978
* ''Tito,'' 1980
* ''Josip Broz Tito: A Pictorial Biography,'' 1980
* ''The Isles of the Sea,'' 1985
* ''Portrait of the Soviet Union,'' 1988
* ''Bonnie Prince Charlie,'' 1988
* ''All the Russias,'' 1992
* ''Highlanders: A History of the Scottish Clans,'' 1995

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* MacLean, Veronica (2002): ''Past Forgetting: a memoir of heroes, adventure, love and life with Fitzroy Maclean''. London: Review ISBN 0-7553-1025-X
* McLynn, Frank (1992): ''Fitzroy Maclean''. London: John Murray ISBN 0-7195-4971-X

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Maclean, Fitzroy}}
[[Kategori:Briter fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)]]
[[Kategori:Skotske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Kairo]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*