Redigerer Fitjar

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Fitjar
| ordførernavn = [[Wenche Tislevoll]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = 2023
}}
'''Fitjar''' (uttale ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]) {{IPA|['ficçar]}}) er en [[Norges kommuner|kommune]] i [[Sunnhordland]] i [[Vestland]] fylke. Størstedelen av kommunen ligger på [[øya Stord]], der kommunen [[Stord]] ligger i sør, og Fitjar kommune ligger i nord. I tillegg til Stord er mange øyer ut mot [[Selbjørnsfjorden]] en del av øykommunen Fitjar. [[Tettsted]]et Fitjar har {{tettsted|5061}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år|ref}}.

Fitjar ble egen [[herad]]skommune i [[1860]]. Etter [[1964]] grenser kommunen i sør og sørøst til Stord, i øst og nord til [[Tysnes]], i nordvest mot [[Austevoll]] og i sørvest og sør til [[Bømlo]]. Før 1964 hørte også sørøstsiden av øyene [[Selbjørn]] og [[Huftarøy]] til Fitjar. Fram til [[1898]] var kommunenavnet Fitje.

Fitjar var i lange tider en kongsgård og trolig et høvdingsete siden [[bronsealderen]], og i dag er stedet kanskje mest kjent for [[slaget ved Fitjar]]. [[historiske spill|Sogespillet]] ''Kongen med Gullhjelmen'' eller ''[[Håkonarspelet]]'' er et spel til minne om kong [[Håkon I]] den gode og slaget. Hvilket år slaget stod, er man ikke sikker på, men man regner med at det var enten i år [[959]], [[960]] eller [[961]]. Håkonarparken ligger i Fitjar med en statue av Håkon den gode. Statuen er laget av billedhoggeren [[Anne Grimdalen]] og ble avduket av kong [[Olav V]] i [[1961]] under 1000-årsjubileumet for slaget på Fitjar.

==Navn==
Navnet Fitjar er et gammelt [[gårdsnavn]] og er flertall av det [[norrønt|norrøne]] ''fit'', som betyr noe nær 'flat, frodig eng ved vann'.<ref>{{kilde www|url=http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS170972%4038368=on|tittel= Oluf Rygh Norske Gaardnavne|besøksdato=14. desember 2007}}</ref> Etter år 1500 ble navnet skrevet på forskjellige måter som Fiddie, Fidie, Fettie, Fittie, eller Fitie, før man gikk tilbake til det opprinnelige navet Fitjar. Fitjar ble nevnt i ''[[Håvamål]]'' der det blir skrevet ''Fitjungr''. Fitjarnavnet blir også nevnt av skalden [[Sigvat Tordsson]] i ''Bergsølisvisene'' (omkring 1040)<ref>''[http://heimskringla.no/wiki/Bers%C3%B6glisv%C3%ADsur Bersöglisvísur]'', str. 4</ref> og skalden Tord Sjårekson i kvadet om Torolv Skolmson i [[960-årene]].{{referanse}} Av andre norrøne tekster er Fitjar nevnt i ''[[Heimskringla]]'', ''[[Fagrskinna]]'', ''[[Flatøybok]]a'', ''[[Landnåmaboka]]'' og den eldste [[jordebok]]en vår fra mellomalderen, [[Bergens Kalvskinn|Bjørgynjar Kalfskinn]]. {{referanse}}

Navnet Stord kommer fra [[norrønt språk]], og kan bety 'den høyreiste'.<ref>Thorsnæs, Geir. (2016, 5. april). [https://snl.no/Stord Stord]. I [[Store norske leksikon]]. Hentet 26. januar 2017.</ref>

==Geografi==
{{sitat|Naar man en sommerdag ser ôs og fjord ligge der speilblank og blaa, glitrende i solen mellem holmer og skjær med et yrende liv av flagrende fugl og sprettende fisk, eller man oplever en kveldstund naar den nedgaaende sol setter himmel og hav i brand der ute og kaster eventyrglans over fjellet der inne, er med paa baa og flu naar fiske napper som best, eller sitter ved tjernet i skogstillheten - ''da'' vil man forstaa fitjarbuens kjærlighet til sin bygd, da vil man forstaa den lengtende og drømmende undertone i hans sinn.|Jacob Åland<ref name="Fitjarbuen">{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|artikkel = Ett og annet om Fitjar og Fitjarbuen|utgivelsesår = 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane|side = 23}}</ref>}}  
Fitjar kommune består av den nordlige halvdelen av [[øya Stord]] og Fitjarøyene, som ligger mellom Stord og [[Bømlo]]. Selve tettstedet Fitjar ligger på en vid og flat slette på nordvestsiden av øya, vest for Stordfjellene, som går på langs av hele øya fra nord til sør.

===Viker, sund og fjorder===
På østsiden av Fitjar og Stord ligger [[Langenuen]] med [[Tysnes]] på andre siden. Langs Langenuen finner man Vestvik, Færøysund, Levåg, [[Sandvikvåg]] og Tveitevåg. Nord for Fitjar ligger [[Selbjørnsfjorden]] og fra her går Fitjarviken sørover mot Fitjar sentrum og innimellom Fitjarøyene strekker Engesundsleia, Nyleia og [[Brandasund]] seg sørover. Stokksund ligger mellom Stord og Bømlo og fra her går det to små fjorder inn på Fitjarsiden av Stord. Den sørligste av disse er Dåfjorden. Dåfjorden deler seg i to greiner, den ene sørover og inn i Stord kommune, og den andre går nordover og inn i Fitjar der Sagelven munner ut. Den nordligste er Hellandsfjorden, der Kjærelven fra Storavatnet ender. Innløpet til Hellandsfjorden var opprinnelig svært trangt og hadde sterk strøm, men i [[1890]] ble innløpet utvidet slik at småbåter kunne passere og gå inn til mølla i Kjærelven.<ref name="Fitjar">{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|artikkel = Bygdeskipnad og Bygdesoga|utgivelsesår = 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane|side = 8-20|kommentar = Kapittelet er skrevet av overlærar B. Sørfonden}}</ref>

===Fitjarøyene===
[[Fil:Fitjarøyane.JPG|thumb|left|Utsikt mot Fitjarøyene fra Storhaugen]]
Fitjarøyene utgjør til sammen 381 øyer, holmer og skjær<ref>{{kilde www|url=http://www.bergen-turlag.no/article.php?ar_id=11239&fo_id=210.|tittel=Fitjarøyene på Bergen Turlag|besøksdato=17. oktober 2007|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121109230158/http://www.bergen-turlag.no/article.php?ar_id=11239&fo_id=210.|arkivdato=2012-11-09|url-status=død}}</ref> Fitjarøyene består av unike [[lynghei]]er og i 1986 kom det forslag om å gjøre øyene om til en [[nasjonalpark]], men dette ble ikke noe av.<ref>{{kilde www|url=http://www.hordaland.no/templates/Page.aspx?id=7321 |tittel=Er kommuneplan et alternativ til nasjonalpark? |besøksdato=17. oktober 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071027022355/http://www.hordaland.no/templates/Page.aspx?id=7321 |arkivdato=2007-10-27 }}</ref> Det går tradisjonsrike skipsleder mellom øyene, og her ligger flere handelssteder med tradisjoner tilbake til [[1648]]. I dag er området et svært populær sted for båtturister.

Fitjarøyene grenser til [[Nordsjøen]] i vest (de ytterste øyene ble derimot overført til kommunen [[Bømlo]] etter at det ble laget broforbindelse fra Bømlo til flere av øyene), [[Selbjørnsfjorden]] i nord, [[Fitjarvika]] i aust og Bømlo i sør.

Av øyer i Fitjarøyene finner man: Fonno (ligger i Fitjarvika, like nordvest for sentrum), Smedholmen, Teløyna, Engesund (med et gammel handelssted), Eldøy, Hjelmen, Ålforo (den største av dem), Straumøya, Ivarsøy, Siglo, Tranøy, Nattarøy, Tverdarøy, Torsdagsøy, Eggøy, Hanøy, Eidøy, Vassøy, Soløy, Urdøya og Klamsøya. De ytterste av Fitjarøyene hører i dag til [[Bømlo]] kommune, inkludert Slåtterøy, der [[Slåtterøy fyr]] står.

===Fitjarfjellene===
[[Fil:Fitjarfjella.JPG|thumb|En del av Fitjarfjellene. Toppene til høre er Kinno (lokalt kalt Kidno) på 571 moh.]]
Av fjell på Fitjar finner man: 
*Mehammersåta (676 moh.; sjølve toppen ligg på Stordsiden og er 749 moh)
*Grønafjellet (623 moh.)
*Tindane (596 moh.)
*Kinno (571 moh.)
*Klovskardfjellet (555 moh.)
*Midtfjellet (500 moh.)
*Melen (499 moh.)
*Handfjellet el. Handfjellsåta (465 moh.)
*Tveitafjellet (380 moh.)
*Sætrabøfjellet (378 moh.)
*Husafjellet (368 moh.)

===Vann og elver===
[[Fil:Fitjarelva.JPG|thumb|left|Fitjarelva, nær Fitjarstølane]]
Storavatnet er det største vannet på Fitjar. Det ligger på vestsiden av Fitjarfjellene, rett vest for Tveitafjellet, og omkring 2&nbsp;km sør for sentrum. Innsjøen ligger 6 moh. og er opp mot 5&nbsp;km lang og 1&nbsp;km bred på det bredeste med et areal på 3 [[km²]]. Rydlandselva og Tveitaelva er de største elvene som munner ut i Storavatnet. Tveitaelva danner et flott fossefall bare noen meter før den munner ut i vannet. Kjærelva renner det lille stykket fra Storavatnet og ut i Hellandsfjorden. Den er kort, men vannrik. Av andre elver på Fitjar finner man Årskogelva og [[Fitjarelva]], som begge munner ut i Fitjarvika, og Sagelva som munner ut i Dåfjorden.

[[Fil:Sagelva på Fitjar.JPG|thumb|Rydlandssaga i Sagelva på Fitjar]]
I eldre tider ble det bygd bygdemøller ved elvene, der man malte [[korn]], men tidlig på [[1900-tallet]] ble de fleste av disse revet ned og erstattet av en stor [[mølle]] ved Kjærelva. Ved Sagelva (Tinnselvo) ble det bygd et [[sagbruk]], kallet Rydlandssaga. Sagbruket står fremdeles der [[riksvei 545]] går over elva, bare noen meter fra kommunegrensen.

Det er rikt på vann og tjern i Fitjarfjellene. Her finner man blant annet Kirkevatnet (297 moh.), Langavatnet (311 moh.), Svartavatnet (388 moh.), Midtvatnet (367 moh.), Kinnavatnet (344 moh.), Mosavatnet (461 moh.), Botnavatnet (323 moh.), Klovskardvatnet (292 moh.), Kongskogvatnet (294 moh.) og Inste og Ytste Sørlivatnet (283 moh. og 248 moh.). Midt i Mosavatnet, som ligger midt på fjellet nedfor Grønafjellet, ligger det en liten øy der det vokser [[molter]]. I tillegg til disse finns det svært mange mindre tjern, som Rompetjødno.

==Grender==
Strando er et navn som blir nyttet om gårdene som ligger på østsiden av Fitjar, langs Langenuen. Lengst nord på vestsiden av Stord ligger Osterneset. Sør for Osterneset ligger selve tettstedet Fitjar, der kongsgården en gang lå. Vestbøstad ligger vest for sentrum, mens man mellom Storavatnet i sør og sentrum finner gårdene Vik, Nesbø og Tveita. Gårdene som ligger rundt resten av Storavatnet blir kalt Øvrebygda. Vest for Øvrebygda ligger Koløyhamn, og ved Dåfjorden ligger Sælevik.

==Plante- og dyreliv==
[[Fil:F⁠iskemåke - Larus Canus in Fitjar (cropped).jpg|miniatyr|[[Fiskemåke|Fiskemåker]] på Fitjar.{{Byline|Marius Vassnes}}]]
Det var tidligere lite [[barskog]] på Fitjar og Stord, men derimot en del [[løvskog]]. På begynnelsen av [[1900-tallet]] begynte man å plante en del furu og gran.<ref name="Fitjar"/> Av skog finner man mest [[Bjørkeslekten|bjørk]], [[furu]] og [[gran]], men også andre tresorter som [[ask]], [[rogn]], [[hassel]], [[Oreslekten|or]], [[eik]], [[osp]], [[Selje (tre)|selje]], [[hegg]], [[kristtorn]], [[hagtorn]], [[bergflette]] og [[einer]].

Av fugler finner man de vanlige sjø- og strandfuglene som [[måse]], [[lundefugl]] og [[skarv]], i tillegg til [[ugle]], [[ravn]], [[ørn]], [[hauk]], [[vipe]], [[orrfugl]], [[tiur]] og [[lom]]. I fjellet finner man også [[rype]] og [[heilo]]. Det fins mye [[hjort]] på Fitjar og det blir drevet en del hjortejakt for å holde bestanden nede. Andre dyr som fins på Fitjar og Stord er [[ekorn]], [[hare]] og [[oter]]. Det har vært observert [[røyskatt]] i tidligere tider, og [[rødrev]] var vanlig fram til den ble utryddet med gift.<ref name="Fitjar"/> Den siste [[Bjørnefamilien|bjørn]]en på Stord skal ha blitt jaget utfor Uføro på østsiden av øya der [[Uføretunnelen]] i dag ligger.

==Klima==
{{sitat| Når vinteren kommer, og nordvesten setter inn i all sin velde, naar brenningen tordner og skumsprøiten vasker i vill dans rundt øyer, holmer og skjær, da er det ikke så hyggelig å ferdes mellem dem. Men uværet skræmmer ikke fitjarbuen, tvertimot det staalsetter ham.| Jacob Åland<ref name="Fitjarbuen"/>}}
Det står en [[nedbørsstasjon]] på Prestbø, like ved Fitjar sentrum. Den nåværende stasjonen har vært i drift siden oktober [[1982]], men det har blitt målt [[nedbør]] på Fitjar siden juli [[1895]]. September og oktober er de våteste månedene av året, mens april og mai er de tørreste. På den nåværende stasjonen er normalen 1610 [[Millimeter|mm]] i året, mens den forrige stasjonen hadde en [[årsnormal]] på 1760&nbsp;mm.

{| class="wikitable"
| '''Normaler for Prestbø'''<ref name="eklima">[http://shimmer.oslo.dnmi.no/portal/page?_pageid=35,96278,35_96334&_dad=portal&_schema=PORTAL eklima på met.no]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
| Jan
| Feb
| Mar
| Apr
| Mai
| Jun
| Jul
| Aug
| Sep
| Okt
| Nov
| Des
| År
|-----
| Temperaturer ([[°C]])
| 1,5
| 1,2
| 2,7
| 5,0
| 9,3
| 12,2
| 13,5
| 13,8
| 11,3
| 8,7
| 4,8
| 2,7
| 7,2
|-----
| Nedbør ([[Millimeter|mm]])
| 136
| 103
| 120
| 79
| 77
| 92 
| 105
| 131
| 201 
| 200
| 195
| 171
| 1610
|}

Øya Stord skiller seg ut fra det normale nedbørsmønsteret på Vestlandet der det regner mest på vestsiden, mens østsiden ligger i [[regnskygge]]n. På Stord regner det nemlig mest langs ryggen av Stord, mens det kommer mer nedbør på østsiden enn på vestsiden. En mener dette kommer av formen på Stordfjellene, som går slakt oppover på vestsiden og faller bratt ned på østsiden.<ref>{{kilde artikkel|tittel=Nedbør på Vestlandet|forfatter=Idar Barsted|url=http://web.gfi.uib.no/media/PDF/AKA_Vann_Idar_Barsted.pdf|utgivelsesår=2006|besøksdato=1. november 2007|publikasjon=PDF}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Børtveit, som ligger på østsiden av Stord i Stord kommune, er også representativ for østsiden av Fitjar.

{| class="wikitable"
| '''Normaler for Børtveit'''<ref name="eklima" />
| Jan
| Feb
| Mar
| Apr
| Mai
| Jun
| Jul
| Aug
| Sep
| Okt
| Nov
| Des
| År
|-----
| Nedbør (mm)
| 266
| 201
| 228
| 135
| 125
| 151 
| 159
| 217
| 348 
| 355
| 357
| 329
| 2871
|}

==Historie==
Link til artikkel om [[Fitjars historie]].

===Eldre historie===
[[Fil:Kongsbrønnen på Fitjar.JPG|thumb|left|Kongsbrønnen på Fitjar. Dette var trolig brønnen som hørte til kongsgården på Fitjar]]
Området rundt Fitjar har vært bosatt siden [[steinalderen]]. På denne tiden stod havet 10&ndash;15 meter høyere enn i dag, det vil si at det gikk inn i Storavatnet og langt opp Fitjarelva. Det milde klimaet etter den siste istiden gjorde at store deler av området var dekket av skog, trolig mest [[eik]], [[ask]] og [[lind]], og området var rikt på vilt, hjort og [[villsvin]].<ref name="Historie">{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|artikkel = Fitjar i Hedensk Tid|utgivelsesår = 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane|side = 23|kommentar = Kapittelet er skrevet av dr. Johannes Bøe}}</ref> Arkeologer mener det har vært folk på Fitjar i 10&nbsp;000 år, og det er gjort mange funn av steinredskaper rundt om på Fitjar, men disse stammene var hovedsakelig omflakkende og var her bare i perioder om gangen. Ved Rimbareid ble det likevel funnet en hustuft fra steinalderen under ei gravrøys som ble undersøkt av arkeolog [[E. de Lange]] i [[1906]]. Dette bostedet er trolig fra seint i steinalderen, men kan også være fra tidlig i [[bronsealderen]] siden restene viste et firkantet hus, mens runde hus var mer vanlig i steinalderen. 
 
Det var først i [[bronsealderen]], omkring [[1800 f.Kr.|1800]]&ndash;[[1600 f.Kr.|1600]] [[f.Kr.]] at det ble fast bosetting på Fitjar. På denne tiden startet man med primitivt jordbruk, og de første gårdene lå i skråningene fra Fitjar sentrum til Rimbareid rett sør for sentrum. [[Bronse]] var det eneste kjente [[metall]]et man hadde på denne tiden, og det ble stort sett fraktet gjennom handel nordover i Europa fra [[Middelhavet|middelhavsområdet]]. Bronse kostet derfor en formue og var sjeldent i Norge, men på Fitjar er det gjort flere flotte bronsefunn. I en myr på Kloster ble det funnet ei bronseøks. Øksa blir regnet som et av de flotteste bronsefunnene i [[Skandinavia]], støpt uten en feil og dekorert med flotte mønster av spiraler, sirkler og tungeformede figurer.<ref name="Historie"/> I tillegg er det funnet et sverd av [[kobber]] og en kniv i ei gravrøys på Rimsvarden oppfor Fitjar sentrum. Gravrøysa er omkring 30 meter i diameter og er ei av de største gravrøysene i Hordaland. Ifølge et sagn er det kong Rim som er begravet her, og derfor har røysa fått navnet Rimsvarden.<ref name="Rimsvarden">{{kilde www|url=http://www.langenuen.com/touristik/Fitjar.pdf |tittel=Fottur på Fitjar |besøksdato=17. oktober 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080908100215/http://www.langenuen.com/touristik/Fitjar.pdf |arkivdato=2008-09-08 }}</ref> Rundt år [[1790]] ble graven åpnet, og det ble funnet en steinhelle oppå et firkantet og fint muret gravkammer. I graven lå det en kniv og et sverd av bronse. Kniven er kommet bort, men sverdet ligger i dag på Historisk museum i [[Bergen]]. Steinhella ble tatt med til kirkegården og benyttet som gravstein for en bonde fra Rimbareid, 3000 år etter at den ble benyttet som gravstein på Rimsvarden.<ref name="Rimsvarden"/> I tillegg er det funnet flere andre gravrøyser på Fitjar. Alle de storslagne funnene og gravrøysene vitner om at Fitjar trolig hadde velstående storgårder med høvdingeætter alt i bronsealderen.

I jernalderen kom det til flere gårder og folketallet vokste, men det er gjort svært få funn fra denne perioden.

===Mellomalderen===
====Før slaget på Fitjar====
{{sitat| Eg såg fulle grinder hjå Fitjung-sønom, no ber de sekk og stav. <br />So er gullet som glir i augo, veslast av alle vener. | Håvamål, vers 78<ref name="Soga">{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|artikkel = Fitjar i soga|utgivelsesår = 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane|side = 62-83}}</ref>}}
En gammel storætt på Fitjar var Fitjung-sønnene. [[Håvamål]], det eldste sogeskriftet i Norge, nevner blant annet høvdingene i ''Fitjungr''-ætten og at de var svært rike, men at Fitjung-sønnene, altså etterkommerne i ætten, så ble lutfattige. Grunnen til fattigdommen var at [[Harald Hårfagre]] tok eiendommene til Fitjungsønnene og gjorde gården om til en kongsgård. Fitjarætten var trolig med i kampen mot Harald Hårfagre i [[slaget ved Hafrsfjord]], og som del av den tapende siden ble gården underlagt kongen og gjort om til kongsgård, som han gjorde med flere av høvdingene og stormennene i Hordaland og Rogaland. Da Fitjar-ætten ble fratatt all rikdommen sin, flyttet de mest trolig til [[Island]] og opprettet nye bosetninger der. Landnåmaboken nevner at en av landnåmsmennene, Qnundr Breiðskeggr, slo seg ned mellom [[Hvilá]] og [[Reykjadalsá]] i [[Borgarfjörður]] på [[Island]], og at han slektet på Ulfr Fitjumskeggi, altså den skjeggete fra Fitjar. Landnåmaboka nevner også fem ætteledd: Þorir Hlamandi (omkring 890), sønnen Ulfr Fitjumskeggi (omkring 920), sønnen Ulfarr (omkring 950), sønnen Qnundr Breiðskeggr (omkring 980) og sønnen Tungu-Oddr, som var høvding på Island omkring 1010. Alle disse var av Fitjung-ætten og i lag med Gudinge-ætten på [[Huglo]] og Waringe-ætten på [[Varaldsøy]] må de ha vært av de rikeste ættene i Hordaland<ref name="Soga"/>.

Både [[Heimskringla]] og [[Egilssoga]] nevner at Harald Hårfagre bodde på Fitjar i perioder. Fra her kunne han holde oppsyn med de argeste motstanderne sine i landet, som holdt til i Hordaland og Rogaland, i tillegg til at Sørvestlandet var første sted eventuelle fiender ville komme fra vest og sørvest. Det er ikke utenkelig at det var her han møtte kvinnen Tora Mosterstang, som ble mor til [[Håkon den gode]]. Navnet hennes tyder på at hun kom fra [[Moster]], en av nabogårdene til Fitjar<ref name="Soga"/>. Håkon holdt seg også mye på kongsgården.

====Slaget på Fitjar====

: ''For mer om dette emnet, se [[Slaget ved Fitjar]]''
Håkon hadde tidligere drevet broren sin [[Eirik Blodøks]] ut av landet, og mens han var i gjestebud på kongsgården omkring år [[961]], gikk sønnene til Eirik, [[Eirikssønnene]], til angrep i det som i ettertid er kjent som [[slaget ved Fitjar]], der Håkon fikk banesåret han senere døde av. Slaget fant sted i området der kirken i dag står og vestover til Skålevik, like vest for selve sentrum.<ref name="Soga"/>. Håkon forlot Fitjar og gikk i land på Håkonshella, der han ble født. Like før han døde ba han nordmennene om å godta Eiriksønnene som sin etterkommer. Håkon lot noen av mennene sine være igjen på Fitjar for å begrave de falne. Skikken i de dager var at fienden skulle begraves så langt borte som mulig fra kongsgården. Kongen eide en del av Fitjarøyene, og øya som lå lengst borte var Risøya. Her kan man fremdeles se restene etter gravfeltet. Kongen sine menn ble begravd nærmere kongsgården, på Skumnes, der det ble reist bautasteiner for de falne.<ref>{{kilde www|url=http://stud.hsh.no/lu/norsk/vidsteen/segner/4-FITJAR/31K4.htm|tittel=Gravfelt etter slaget på Fitjar|besøksdato=17. oktober 2007|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20041118084901/http://stud.hsh.no/lu/norsk/vidsteen/segner/4-FITJAR/31K4.htm|arkivdato=2004-11-18|url-status=død}}</ref>

====Etter slaget på Fitjar====
[[Fil:Fitjar kyrkje.JPG|thumb|left|Fitjar kirke og området der kongsgården lå.]] 
Fitjar holdt frem som kongsgård også etter at Håkon den gode døde og ble nevnt i sogene igjen under [[Olav II av Norge|Olav II]] sin regjeringstid. [[Erling Skjalgsson]] var den mektigste mannen på Sørvestlandet. Han holdt til på [[Jæren]], var gift med søsteren til [[Olav Tryggvason]] og regjerte over et område helt fra [[Lindesnes]] til [[Sogn]]. Olav II mente at Erling hadde fått for mye makt og kom ikke overens med han. Han fikk derfor Aslak, en av de beste vennene sine, til å bosette seg på kongsgården på Fitjar for at han skulle ta over makten i dette området. Han fikk navnet [[Aslak Fitjaskalle]] (som betyr Fitjarbonde). Aslak var også av storætt og var [[tremenning]]en til Erling Skjalgsson. Erling likte lite at Aslak skulle ta over deler av området han styrte over, og Olav kalte til slutt begge til [[Tønsberg]], der de ble enige om at Erling skulle få holde fram som før. Erling dro hjem til Jæren og Aslak hjem til Fitjar. Forholdet mellom Erling og kong Olav ble derimot konfliktfylt, og da Olav skulle seile nordover, forbi Jæren, møtte Erling han til kamp. Selv om Erling hadde flere skip enn kongen, klarte mennene til kongen å vinne slaget, som stod i [[Soknasundet]]. Det blir sagt at Erling var sistemann som stod igjen da Olav sa: «Du snur ansiktet mot oss i dag, Erling?» og Erling svarte: «Ansikt mot ansikt skal ørner klores ». Olav spurte Erling om han ville gå i hans tjeneste, noe han takket ja til. Olav stakk så spissenden av øksa inn i kinnet på Erling og sa: «Merke skal eg kongssvikeren!» Da sprang Aslak Fitjaskalle fram og kløyvde skallen på Erling med sverdet sitt og Olav sa: «Nå hogg du Norge av hånden min!», og mente med det at Erling var så viktig at dette kunne komme til å koste Olav tronen. Aslak ble likevel tilgitt av Olav, og man mener at grunnen til at Aslak var så godt likt av Olav var at det trolig var han som reiste den første kirken på Fitjar<ref name="Soga"/>.

Fitjar holdt frem som kongsgård også i tiden etter dette, men man hører lite om Fitjar i sogene. Snorre nevner at kong [[Svein Alfivason]] i [[1035]] holdt seg i Sunnhordland, og trolig bodde han da på Fitjar, som var den eneste kongsgården i området. da han fikk høre at [[Magnus I av Norge|Magnus Olavsson]] hadde blitt tatt til konge av trønderne på [[Øyrating]], sende han bud til bygdene om å møte hos han for å avgjøre om de skulle gå til strid mot Magnus eller ikke. Dette tinget ble trolig holdt på kongsgården på Fitjar<ref name="Soga"/>.

I [[1198]] seilte kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] fra [[Bergen]] med 30 skip sør til [[Selbjørn]] (Salbirne). Her fikk han høre at [[baglerne]] var på vei nordover, og det oppstod kamper mellom de to flåtene i [[Selbjørnsfjorden]] uten at det kom til avgjørelse. I [[1207]], da det var strid mellom [[birkebeinerne]] og baglerne, kom baglerne med flåten sin fra Bergen til [[Bårdsund]] mellom [[Reksteren]] og [[Tysnes]], og dagen etter lå de i [[le]] for sønnavinden ved ''Hvistvíkr'' før de møtte birkebeinerne til kamp i Eldøysund på sørsiden av Stord. Enkelte sogeforskerer mener at Hvistvíkr er ei vik nær [[Leirvik]] på Stord, men det er mer sannsynlig at det var snakk om gården Vestvik på østsiden av Stord på Fitjar. Her er en stor vik som gir god livd mot sønnavinden.

Under [[Håkon Håkonsson]]s styre i [[1240]] blir det nevnt at «Fitjarbranden» var mellom hærskipene til kongen da han hadde fått høre at [[hertug Skule]] hadde tatt kongsnavn på Øyrating. Etter denne tiden hører man ikke mer til Fitjar i sogene. Fra [[Olav Kyrre]]s tid ble maktsenteret i landet flyttet fra Sørvestlandet til [[Bergen]] og fra [[1300-tallet]] til [[Oslo]] og Østlandet frem til danskene tok over på [[1400-tallet]].

====Klosterveldet====
På 1100-tallet ble det grunnlagt to klostre i Sunnhordland, [[Lyse kloster]] og [[Halsnøy kloster]]. Lyse kloster ble grunnlagt av biskop Sigurd fra Bergen i [[1146]] og var det eldste [[cistercienser]]klosteret i Norge. Det ble likevel ikke nevnt i kongesogene, trolig fordi det lå for langt unna seilingsleden.<ref name="klosterveldet">{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|artikkel = Fitjargods kjem under klostervelde|utgivelsesår = 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane|side = 84-87}}</ref> Klosteret drev mye med handel, blant annet med engelskmennene, og ble snart velstående. De eide et stort [[jordegods]] med gårder rundt om i Sunnhordland, inkludert Fitjar der de eide gårdene Blænes, Vestbøsted, Nesbø, Skålevik, Hjelmen, Kjeholmen, Glopholmen og Gloppen, i tillegg til en del av Helland.<ref name="klosterveldet"/>

Halsnøy kloster lå på [[Halsnøya]] i [[Kvinnherad]] kommune. Det ble visstnok grunnlagt av [[Erling Skakke]] i [[1164]] da sønnen [[Magnus V av Norge|Magnus]] ble kronet til konge. Klosteret var viet [[den hellige ånd]]. Klosteret eide også mange gårder i Sunnhordland, og på Fitjar hele 12. Disse var Eide, Nore-Raunholm, Hageberg, Hovland, Vestvik og Øvre-Levåg ved [[Langenuen]], der det var kort vei til Halsnøy som ligger ved sørenden av Langenuen, og Landa, Skumsnes, Litlenes, Litle Tuftaland og Tveit, i tillegg til deler av Tveita.<ref name="klosterveldet"/>

Begge klosterne ble lagt ned i [[1536]] i forbindelse med [[reformasjonen]], og [[jordegods]]et kom inn under kronen. Godset ble holdt samlet som et kongelig len, som mot avgift ble leid ut til «lensherrer».

===Dansketiden===
Under krigen mellom Norge og [[Hanseatene|Hansabyene]] i [[1338]] herjet tyskerne opp langs vestlandskysten og det er også grunn til å tro at de plyndret på Fitjar, som lå midt i seilingsleden.<ref name="dansketida">{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|artikkel = Fitjar i dansketidi|utgivelsesår = 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane|side = 89}}</ref> I [[Kristian II av Danmark-Norge|Kristian II]]s regjeringstid ([[1513]]&ndash;[[1523]]) ble det dårlige tider for folket i Norge. Han drev krig mot [[Sverige]], og det ble stadig krevd høyere skatter for å styrke krigskassen. De som betalte skatt ble ført opp i skattemanntall som fremdeles er bevart, og som dermed er de eldste sikre kildene om gårder og folk og de økonomiske forholdene deres fra denne tida. De harde skattene, og særlig [[tiendpengeskatten]], førte til flere opprør på Vestlandet.

I [[1560-årene]] var det krig med Sverige igjen &mdash; [[den nordiske sjuårskrigen]] &mdash;, der svenskene tok [[Hamar]] og [[Trondheim]] og ønskte å holde frem mot Vestlandet. [[Erik Rosenkrantz]] i Bergen sanket så sammen folk fra byen og bygdene og en væpnet styrke på 4000 mann reiste nordover, tok tilbake Trondheim og Trøndelag og jaget svenskene ut av landet. Det var flere fra Sunnhordland og Fitjar med i styrken.<ref name="dansketida"/> I lange perioder fra [[1611]] til [[1720]] tok danskene Norge ut i krig og bøndene led så hardt at flere gårder på Fitjar ble lagt ned.

Gjennom mellomalderen var Fitjar fremdeles kongsgård, men kongen bodde aldri her selv og leide ut gården til adels- eller embetsmenn mot en liten avgift.

===Nyere historie===
På grunn av pengemangel ble kongsgården løst fra kronen i [[1665]] og solgt som sjefsgård for sjefene over [[Sunnhordlandskompaniet]], og den første som bodde her var [[oberstløytnant]] Jacob Pederson Due fra [[Danmark]]. Ole Mikkelsen Tosche, en kjøpmann fra [[Bergen]], kjøpte godset i [[1744]], men kom i pengemangel og la det ut for salg i [[1761]]. Fitjarbøndene, som var [[leilending]]er, hadde førsteretten på gården. Salomon Årskog, faren Knut Rimbareid og svogeren Jakob Vinnes var pengesterke menn og reiste til Bergen for å gjøre handel. Etter mye forhandlinger kjøpte de godset for 800 [[riksdaler]]. Den [[5. mai]] ble det gjort avtale om at fitjarbøndene skulle få sitte på gårdene sine på livstid, men de måtte fremdeles betale leie til eierne<ref>{{kilde www|url=http://stud.hsh.no/lu/norsk/vidsteen/segner/4-FITJAR/38K4.htm|tittel=da Fitjar-bøndene kjøpte kongsgården|besøksdato=17. oktober 2007|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20041118084930/http://stud.hsh.no/lu/norsk/vidsteen/segner/4-FITJAR/38K4.htm|arkivdato=2004-11-18|url-status=død}}</ref> før de etter hvert kjøpte seg ut.

==Demografi==

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|+ Folketallet i Fitjar 1709-1960 (inkludert områdene på [[Selbjørn]] og [[Huftarøy]]). 
|-
! [[1709]]
! [[1801]]
! [[1815]]
! [[1825]]
! [[1835]]
! [[1845]]
! [[1855]]
! [[1865]]
! [[1875]]
! [[1880]]
! [[1890]]
! [[1900]]
! [[1910]]
! [[1920]]
! [[1930]]
! [[1946]]
! [[1950]]
! [[1960]]
|-
| 997
| 1163
| 1159
| 1430
| 1665
| 1845
| 2188
| 2313
| 2334
| 2276
| 2334
| 2408
| 2502
| 2654
| 2832
| 3036
| 3083
| 3183
|}

I 1970 var det 2&nbsp;499 innbyggere i Fitjar kommune, som da ikke lenger omfattet områdene på Austevoll.

==Gamle handelssteder==
Det var tidligere tre handelssteder på Fitjar (fire inkludert Bekkjarvik på Austevoll, som frem til [[1964]] var en del av Fitjar). Mange av bygningene her er bevart og gir et flott bilde av den gamle kystkulturen. På handelsstedene var det også gjestgjeveri. Det var først senere at Fitjarsjøen ble handelssted.

Færøysund, Bekkjarvik, Engesund og Brandasund lå alle fint til ved seilingsleder med mye trafikk og hadde trygge og lune havner og ankringsplasser. De eldste av disse er Bekkjarvik på [[Selbjørn]] og Engesund på Engesundsøya som ligg på hver si side av den værharde [[Selbjørnsfjorden]]. Skipsfarten har trolig gått forbi disse to stedene så lenge den har eksistert i området. Derfor var det naturlig å danne gjestgjeveri og handelssteder her. I Bekkjarvik har det trolig vært handelssted siden [[middelalderen]], og det ble trolig brent av [[hansaen|hanseatene]] i [[1338]]. Bekkjarvik er også flere ganger nevnt i sogene. Brandasund, som ligger på Gisøya lenger ute i Fitjarøyene, kom til noe senere og hører i dag til Bømlo kommune. Færøysund ligger på østsiden av Stord, like i nærheten av Sandvikvåg.

==Kommunikasjon==
[[Fil:Fitjar sentrum.JPG|mini|Riksvei 545 går gjennom Fitjar sentrum.]]
[[Fil:Fylkesvei 75, Fitjar.jpg|mini|Fylkesvei 75 går gjennom Fitjar.{{Byline|Marius Vassnes}}]]


[[Europavei 39]], hovedveien mellom [[Bergen]] og [[Stavanger]], går på østsiden av øya, mens [[riksvei 545]] går på vestsiden, gjennom Fitjar sentrum. Fitjar sentrum ligger omkring en 7 minutters kjøretur fra [[Sandvikvåg]], som har [[ferje]]samband nordover til [[Halhjem]] i [[Os i Hordaland|Os]] og [[Husavik (Austevoll)|Husavik]] i Austevoll.

Sørover tar det i overkant av en time å kjøre til [[Haugesund]]. Stord lufthavn ligger omkring 20 minutter sør for Fitjar sentrum. Derifra er det flysamband til [[Oslo]] fire ganger daglig.

Den første veien på Fitjar gikk fra Gloppevåg til Sandvikvåg og ble bygd i [[1870-årene]]<ref name="Fitjar"/>. I [[1887]] stod veien fra Fitjarsjøen (Fitjar sentrum) til Vik ved Storavatnet ferdig. Den ble senere bygd videre til Rydland og i [[1910]] til Dybvik i Stord, som da ble det første veisambandet fra nord til sør på Stord. Veien på den brattare og mer kuperte østsiden av Stord ble først bygd i [[1930-årene]].

===Sjøtransport===
[[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]] (HSD) startet ruter til Fitjar i [[1872]]. Stoppestedet var da ved Engesund i Fitjarøyene, som på den tiden var et livlig handelssted. Skipene som trafikkerte ruten var [[DS «Vikingen»]] og [[DS «Søndhordland»]] med to avganger i uken, en mot nord og en mot sør. Etter hvert tok Fitjarsjøen (som i dag er Fitjar sentrum) over rollen som sentrum i Fitjar, og båtene begynte så å legge til begge steder, og etter hvert  også andre steder.

==Politikk==
* {{se også|Liste over ordførere i Fitjar}}
* {{se også|Kommunestyrevalg i Fitjar}}
[[Fil:Fitjar Rådhus.JPG|thumb|left|Fitjar rådhus]]

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune 		
|parti1 =	[[Høyre]]	
|parti3 =	[[Fremskrittspartiet]]	
|parti6 =	[[Senterpartiet]]	
|parti4 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti5 =	[[Industri- og Næringspartiet]]	
|parti2 = 	[[Kristelig Folkeparti]]	
|parti7 =	
|parti8 =	
|parti1prosent = 	27,8	
|parti2prosent =	27,2	
|parti3prosent =	14,9	
|parti4prosent =	14,2
|parti5prosent =	 8,2
|parti6prosent =	 7,7	
|parti7prosent =		
|parti8prosent =	
|parti1stemmer = 	487	
|parti2stemmer = 	477	
|parti3stemmer = 	261
|parti4stemmer = 	249	
|parti5stemmer = 	144	
|parti6stemmer = 	135	
|parti7stemmer = 		
|parti8stemmer = 		
|parti1stemmerendring =	+173	
|parti2stemmerendring =	−71
|parti3stemmerendring =	+24
|parti4stemmerendring =	−30
|parti5stemmerendring =	+144
|parti6stemmerendring =	−154
|parti7stemmerendring =		
|parti8stemmerendring =	
|parti1prosentendring = +8,9
|parti2prosentendring = −5,7
|parti3prosentendring = +0,7
|parti4prosentendring = −2,5
|parti5prosentendring = +8,2
|parti6prosentendring = −9,6
|parti7prosentendring =	
|parti8prosentendring = 		
|parti1seter = 	5	
|parti2seter = 	5	
|parti3seter = 	3	
|parti4seter =	2	
|parti5seter =	1	
|parti6seter =	1	
|parti7seter =		
|parti8seter=		
|parti1seterendring =	+2	
|parti2seterendring =	−1  	
|parti3seterendring =	+1  	
|parti4seterendring =	−1
|parti5seterendring =	+1	
|parti6seterendring =	−2
|parti7seterendring =		
|parti8seterendring =	
|parti1formannskap =	2	
|parti2formannskap =	1	
|parti3formannskap =	1	
|parti4formannskap =	1	
|parti5formannskap =		
|parti6formannskap =		
|parti7formannskap =		
|parti8formannskap =		
|valgdeltakelse =	72,5	
|sumstemmer = 	1 770	
|sumseter = 	17	
|sumformannskap = 	5	
|ordfører = [[Wenche Tislevoll]]
|ordførerparti = H
|varaordfører = Sigurd André Maraas
|varaordførerparti = 	Frp
|merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://prod01.elementscloud.no/publikum/944073310/DmbMeeting/142 |utgiver= Fitjar kommune|tittel=Møte i Kommunestyret 25.10.2023}}</ref>	
}}

==Utdanning==
[[Fil:Rimbareid Barne- og Ungdomsskule.JPG|thumb|Rimbareid barne- og ungdomsskole]]
Fitjar kommune har en barne- og ungdomsskole, i tillegg til to mindre barneskoler og en videregående skole.

===Barne- og ungdomsskoler===
Rimbareid barne- og ungdomsskole ligger like ved Fitjar sentrum, og de første byggene ble reist i [[1954]], mens siste tilbygg ble oppført i [[1997]]. Skolen har omkring 350 elever og 60 ansatte.

Øvrebygda skole er en barneskole omkring 9&nbsp;km sør for Fitjar sentrum. Den har omkring 50 elever og omkring 15 ansatte.

Sælevik skole er en barneskole sør for Fitjar, nær kommunegrensen til [[Stord]]. Den har 30-40 elever.

===Fitjar vidaregåande skole===
[[Fil:Fitjar vidaregåande skule.JPG|thumb|left|Fitjar videregående skole]]
Fitjar videregående skole har tradisjoner helt tilbake til [[1877]], da [[Fylkesskolen]] starta. fra [[1933]] ble skolen [[husmorskole]], og på folkemunne blir den videregående skolen av og til fremdeles omtalt som «Husmorskolen».

I dag har skolen kurs i [[helse- og oppvekstfag]], [[restaurant- og matfag]], [[design og håndverk]], samt [[allmennfaglig påbygg]].

===Tidligere krinser===
Det var lenge dårlig med undervisning på landsbygda i Norge, og dette gjaldt for Fitjar og Sunnhordland også. I [[1739]] ble det gitt ut kongebud om at det skulle dannes skoler i bygdene for barn fra de var sju år og fram til [[konfirmasjon]]en, slik at de lærte å lese og fekk opplæring i kristendomslære. På Fitjar ble det da dannet fem skolekrinser, og i [[1862]] ble dette utvidet til 15 krinser (inkludert tre på Austevoll). Med nye skolelover i [[1891]] ble tallet 14 krinser.

==Kultur og idrett==

===Kirkene på Fitjar===
[[Fil:Fitjar Church and Håkonarparken.JPG|thumb|Fitjar kirke med Håkonarparken og statuen av Håkon den gode i fremgrunnen]]
Den første kirken på Fitjar var fra [[1100-tallet]], og trolig bygd i tilknytning til kongsgården. Kirken skal ha vært mye lik [[Moster gamle kirke]] på [[Moster]] på [[Bømlo]], den eldste kirken i Norge, men kirken på Fitjar skal ha vært større. Den var av stein med kirkehus, kor av mur og våpenhus i tre. Den gamle steinkirken ble revet i [[1860-årene]], og den nåværende trekirken, [[Fitjar kirke]], ble bygd på same stedet i [[1867]]. Stein fra den gamle kirken ble benyttet som steingard rundt kirkegården.<ref>{{kilde www|url=http://nordsjoloypa.ivest.no/kongsgård.htm|tittel=Gamal kongsgård|besøksdato=17. oktober 2007}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Japan]]ske Nobukazu «Nobu» Imazu er kirkelydsprest på Fitjar. Han er den første [[japaner]]en som er ordinert i [[Den norske kirken]].<ref>{{kilde www|url=http://www.sunnhordland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070824/NYHENDE/708240005/-1/rss-feed |tittel=Fyrste japanske prest i kirken |besøksdato=5. november 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151028041446/http://www.sunnhordland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20070824%2FNYHENDE%2F708240005%2F-1%2Frss-feed |arkivdato=2015-10-28 }}</ref> Sogneprest er Olav Johannes Oma.

===Idrett===
[[Fil:Fitjar Idrettspark1.JPG|thumb|Fitjar idrettspark]]
Fitjar Idrettslag er det største laget i bygda. Laget har omkring 560 medlemmer og ble dannet [[6. mars]] [[1949]]. [[Fotball]] utgjør størstedelen av idrettslaget, men det har også grupper for [[håndball]], [[turn]], [[friidrett]], [[bordtennis]] og [[orientering]].

Fitjar Idrettspark er en komplett fotball- og friidrettsarena med internasjonale mål. Gressbanen ble tatt i bruk i [[1990]], og i [[1998]] fikk anlegget nytt klubbhus, garderobeanlegg og tribuner. I [[2001]] ble det bygd et kultur- og idrettsbygg i bygda. Idrettsparken har også anlegg for håndball og friidrett og ligger omkring 1 [[km]] nord for Fitjar sentrum. De milde klimaforholdene på Fitjar gjør at banen er av de tidligste i området med grønt gress. Dette har gjort at tippeligaklubber av og til har spilt treningskamper her på våren, før [[Tippeligaen]] har kommet i gang, særlig i tiden før de fikk tilgang til kunstgress..

====Fotball====
Fotballgruppa til Fitjar IL består av A-laget for herrer, et 2. lag og et 7er lag for kvinner. I tillegg er det 18 aldersbestemte lag. A-laget vann i 2002 avdelingen si i 5. divisjon og rykket direkte opp i 3. divisjon etter å ha vunnet avdelingen si i 4. divisjon i 2003. I 2004 var de derimot tilbake igjen i 4. divisjon, før de på ny rykketa opp i 3. divisjon til sesongen 2007. Her endte de på sisteplass og skal i 2008 spille i 4. divisjon igjen.

===Årskog museum===
Årskog museum er en gammel vestlandsgård som eierne testamenterte til kommunen i [[1980]] etter at gården hadde vært i samme slekt i omkring 400 år. Bygningene på gården viser kombinasjonen av jordbruk og fiske som var vanlig i kyst-Norge fra omkring 1850 til 1950. Låven på gården er trolig fra [[1841]]; mens nøstet først ble nevnt i [[1794]], men det kan være mye eldre. Museet har en enestående samling med tekstiler som viser klær som ble benyttet av familien til hverdags og fest gjennom 100 år.

==Næringsliv==
[[Fil:Fitjar Mek. Verksted.JPG|thumb|Fitjar Mekaniske Verksted. Hovedbygningen til Wärtsilä Ship Design tidl. Vik-Sandvik Group ligger like bakom.]]
[[Fil:Fitjar brann og redning øvelse.jpg|miniatyr|Fitjar brann og redning under en øvelse i april 2022.{{Byline|Marius Vassnes}}]]
[[Fiske]] og [[jordbruk]] har i alle tider vært hovudnæringen til innbyggerne på Fitjar. Innbyggerne pleide å seile til Bergen med [[potet]]er og Fitjarpoteta var kjent for den gode kvaliteten hos bergenserne. Etter hvert har derimot industrien tatt mer over, men fremdeles er det mange bønder på Fitjar som hovedsakelig holder [[ku|melkekyr]] eller [[sau]].

[[Aker Stord]] har vært en [[hjørnesteinsbedrift]] for hele øya Stord, inkludert Fitjar, og mange av innbyggerne på Fitjar pendler til Stord. Fitjar har også sitt eget næringsliv med bedrifter som skipsingeniørfirmaet Wärtsilä Ship Design, tidligere [[Vik-Sandvik Group]], [[Sjøtroll Havbruk]]s avdeling Fitjar Laks og Fitjar Mekaniske Verksted AS.

Vik-Sandvik AS ble opprettet i [[1975]] med hovedkontor på Fitjar. Her blir det tegnet fiskebåter og forskings-, offshore- og seismikkfartøy, og i tillegg planer for fartøy som skal byggest om. Selskapet var et av de største selvstendige skipsingeniørfirmaene i verden og hadde mellom annet kontor i [[Polen]], [[Serbia]], [[Brasil]] og [[India]]. Vik-Sandvik ble oppkjøpt av den finske gir- og motorprodusenten Wärtsilä i juli 2008, navnet i dag er Wärtsilä Ship Design.

[[Fitjar Kraftlag]] ble stiftet [[10. april]] [[1935]] og gir strøm til Fitjar. Selskapet er 90 % privateid, mens Fitjar kommune eier 10 %. Kraftlaget driver to kraftstasjoner, den opprinnelige i Årskog og en på Rimbareid som åpnet i [[2001]]. I [[2006]] produserte kraftlaget 5,1 [[GWh]] strøm, mens det i [[2004]] ble produsert 6,9 GWh. Fitjar Kraftlag eier i lag med [[DONG Energy]] selskapet Midtfjellet Vindkraft, som skal bygge en [[vindmølle]]park på Midtfjellet på Fitjar. Til tross for store protester fra lokale innbyggere ble reguleringsplanen bekreftet [[25. oktober]] [[2007]]. Parken vil trolig bestå av 35-40 møller over et område på 15&nbsp;km², hver med en høyde på 145 meter. Totalt vil vindmøllene trolig produsere 450 GWh i året, som tilsvarer strømforbruket til omkring 22&nbsp;000 mennesker, mer enn på hele øya Stord. Fitjar Kraftlag har også bygd ut bredbånd til hele bygda, som ble den første i landet med full bredbåndsdekning.<ref>[http://www.nationen.no/distrikt/article2488062.ece Fitjar først med full dekning – nationen.no] {{Wayback|url=http://www.nationen.no/distrikt/article2488062.ece |date=20080603060258 }}</ref> Utbyggingen ble gjort heit uten statsstøtte.

Kraftlaget holder til i Årskog Industriområde, der det som skulle bli den eneste [[elektrisk batteri|batteri]]fabrikken i landet ble bygd i [[1980-årene]]. En brann i bygget førte derimot til at selskapet gikk konkurs før et eneste batteri ble produsert.

[[Sunnhordland Interkommunale Miljøverk]] (SIM) er en avfalls- og gjenbruksbedrift som holder til i Svartasmoget på Fitjar. De er ansvarlig for avfallshåndteringen i kommunene [[Austevoll]], [[Bømlo]], Fitjar, [[Kvinnherad]], [[Stord]], [[Sveio]] og [[Tysnes]]. SIM ble opprettet i [[1990]] og håndterer avfall fra 55&nbsp;000 innbyggere og 15-20&nbsp;000 hytteeiere i disse kommunene. Mens Bergen kommune bygde nytt forbrenningsanlegg i [[Rådal]] tok Svartasmoget i mot alt avfall fra Bergen mellom oktober 1995 og september 1999. Avfallet ble kjørt i trailer på trailer hver eneste ukedag. Dette tjente selskapet godt på og det ble blant annet gjeldfritt og kunne gjøre nye investeringer mye tidligere enn planlagt. Dette førte også til at flere veistykke langs [[riksvei 545]] fra Sandvikvåg til Svartsmoget ble opprustet, blant annet for å kunne håndtere den økte trailertrafikken. Dette nyter kommunen godt av i dag.

Av andre næringer på Fitjar finner man blant annet Fitjar Fjordhotell, Mestervindu, Fitjar Betongindustri og entreprenørfirmaet Engevik og Tislevoll med omkring 60 ansatte.

== Vennskapskommuner ==

Fitjar har en vennskapskommune.<ref>[http://www.norden.no/oversikt2.html – Foreningen Norden]  {{Wayback|url=http://www.norden.no/oversikt2.html |date=20110724182218 }}</ref>

* {{flagg|Island}} [[Njarðvík]], [[Island]]

==Galleri==
<gallery>
Fil:Fitjarvika.JPG|[[Fitjarvika]] med øya Fonno til venstre og Fitjar Mekaniske Verksted til høyre. 
Fil:Storhaugen på Fitjar.JPG|Telemasten på Storhaugen
Fil:Storhaugen på Fitjar2.JPG|Storhaugen på Fitjar
Fil:Fitjar harbour.JPG|Havna på Fitjar
Fil:Fitjar brann- og redningsstasjon.jpg|Fitjar brann- og redningsstasjon{{byline|Marius Vassnes}}
Fil:Fitjar Mekaniske Verksted seen from Fitjar 02.jpg|Fitjar Mekaniske Verksted{{byline|Marius Vassnes}}
</gallery>

==Fotnoter==
<references/>

==Kilder==
*{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|utgivelsesår= 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane}}
*[https://web.archive.org/web/20101027220344/http://www.hakonarspelet.no/historiskefitjar.html Kongen med gullhjelmen]
*[http://www.fitjar.kommune.no/turistinformasjon/norsk-turistinformasjon/ Om Fitjar på fitjar.kommune.no] {{Wayback|url=http://www.fitjar.kommune.no/turistinformasjon/norsk-turistinformasjon/ |date=20071027113239 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T941734&pageid=2 Kultur i Fitjar på kart]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} fra [[Kulturnett.no]]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20100127042845/http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=12 Kommunefakta (Hordaland) Statistisk sentralbyrå]
* {{Språkikon|no}} [http://www.ceroi.net/kommuner/stord/files/kulturlandskapsprisen2006.pdf Mange bilder fra Fitjarøyene]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20071020010533/http://www.fitjar-kraftlag.no/fitjarnatur05.html Panoramabilder av Fitjar]
* {{Språkikon|no}} [http://fitjarposten.no/ Fitjarposten – lokalavis]
* {{Språkikon|no}} [http://www.sunnhordland.no Bladet Sunnhordland – lokalavis]

===Næringsliv===
* [https://web.archive.org/web/20071007010339/http://www.sim.as/splash.html Sunnhordland Interkommunale Miljøverk]
* [https://web.archive.org/web/20071024153046/http://www.vik-sandvik.com/ Vik-Sandvik Group]
* [http://www.fitjar-kraftlag.no/ Fitjar Kraftlag – med mange bilete fra bygda.]

{{Hordaland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fitjar| ]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*