Redigerer Fiskevær

[[Fil:'Winter in Lofoten, 1886' by Otto Sinding, Bergen Kunstmuseum.JPG|thumb|300px|Vinter i Lofoten, malt 1886 av [[Otto Sinding]]. Tilhører [[Bergen Kunstmuseum]]. I sesongen var fiskeværene fylt av aktivitet, på land og på sjø.]]

[[Fil:Reine Lofoten.jpg|thumb|300px| Reine i Lofoten er et levende fiskevær som har vært handelssted siden 1743.]]
'''Fiskevær''' er en bosettingsform som fins langs norskekysten fra [[Vestlandet]] til [[Finnmark]], og mest utbredt i [[Nord-Norge]] fra [[Lofoten]] og nordover til Øst-Finnmark. Bosettingsformen er hovedsakelig basert på fangst av sjødyr og fiske, den eldste næringsvegen som kan påvises i Norden. Det påstås{{av hvem}} at fiskeværet derfor er den bosettingsformen som går lengst tilbake i historien, helt til eldre [[Steinalderen|steinalder]].

Fiskeværene er et grunnleggende trekk i norsk kysthistorie. Ordet «vær» kan bety ''veide''- eller ''fiske''sted ved havet. En annen teori går ut på at fiskerne/fangstfolket ble knyttet til hverandre ved høytidelige ''løfter'' eller ''eder'', gammelnorsk «varar», for sammen å verge fiskestedet mot angrep utenfra.

Vi har to typer fiskevær, det helårsbosatte ''fiskeværet'' med en kombinasjon av [[jordbruk]] og fiske, og ''rorværet'', med få fastboende og mange tilreisende fiskere i sesongene. De fleste fiskeværene vi kjenner i dag er en blanding av disse to. Igjennom historien har fiskeværet endret form, med større endringer i yngre steinalder da husdyrhold og jordbruk ble en del av økonomien, og i [[middelalderen]], da [[tørrfisk]]en ble handelsvare.

Felles for alle fiskevær er at de ligger ved gode, naturlige havner og har nærhet til fiskeplassene. Båten har hele tiden vært det viktigste redskapet for næringsutøvelse og kontakt med omverdenen, og bebyggelsen i fiskeværene har vært lagt slik at atkomsten til sjøen skulle være så lett som mulig.<ref name="SNL">{{snl}}</ref>

==Historie==
[[Fil:Fischer-1568.png|thumb|150px|left| Fisker i middelalderen.]]
Framveksten av fiskeværene skyldes det rike fiskeriet, og den årvisse vandringen til [[torsk]], [[sild]] og [[sei]]. Mange av de sesongbaserte rorværene fikk fast bosetting når fiskeriene blomstret. Fiskeværene kunne oppnå bymessige størrelser. [[Kabelvåg]] i Lofoten er den første kjente konsentrerte fiskeværbosetting og handelssentrum i Nord-Norge. [[Snorre|Snorre Sturlasson]] omtaler Vågastevnene som den viktigste møteplassen for handel i nord. Fiskevær og rorvær kunne også være privateid av såkalte «væreiere», som ofte bodde i været.

Fiskeværene kom etter tusenårsskiftet inn under kongens innflytelse, med lover og skatter. Etter hvert kom også kirken inn i værene. Allerede på [[1000-tallet]] var tørrfisken en viktig norsk eksportartikkel. På [[1100-tallet]] ble den det viktigste grunnlaget for [[Bergen]]s kjøpmannstand. Bygging av [[rorbu]]er for tilreisende fiskere startet på denne tiden. Fiskeværene vokste i takt med utviklingen av Bergen by.

Fiskeeksporten økte de neste par hundre årene, og fiskeværene blomstret. De ble tettsteder med noen fastboende og mange tilreisende sesongfiskere. Handelen foregikk med [[hanseatene]] i Bergen og [[erkebiskop]]en i [[Trondheim]] som oppkjøpere. Etterhvert tok [[byborger]]e i de samme byene over handelen. En hyppig [[jektefarten|jektefart]] mellom storbyene og fiskeværene førte til at utviklingen av kultur og økonomi i værene fulgte de store byene.

Fiskeværene var selvbergede samfunn som tok hånd om de fleste ledd i produksjon av varer og tjenester. I tillegg til brygger og rorbuer, kunne et typisk fiskevær bestå av [[naust]], [[skjå]]er, egnerbuer, [[fjøs]], [[våningshus]], [[hjell|fiskehjeller]], nothjeller, [[ishus]], røykeri, [[tran]]damperi, bakeri og [[smie]]r. Etter hvert ble det også bygget kaier.

Etter nedgangstidene på [[1600-tallet]], blomstret fisket opp igjen på 17- og 1800-tallet. Mange av fiskeværene ble lokale handelssentre gjennom gjestgiverbevilgningen. Gjestgiverne drev både lokal handel og handel mellom fiskere og bergenskjøpmenn. I siste halvdel av 1700-tallet ga kongen enkelte væreiere langs kysten av Nord-Norge (fra [[Brønnøysund]] til [[Vardø]]), tillatelse til å drive handel, de ble såkalte «privilegerte handelsmenn». Det beryktede «[[nessekonge]]-systemet» oppsto, og flere av fiskeværene ble styrt av slike nessekonger.

På kysten av [[Nordmøre]] og [[Romsdal]] fikk fiskeværene et stort oppsving fra tidlig på [[1700-tallet]] på grunn av [[klippfisk]]produksjon og -eksport. Her hadde man en spesiell fiskeværorganisasjon som ble kalt for "[[værtvang]]". En fisker som skulle drive utror fra et vær var bundet til å selge fisken til væreieren. Væreieren fastsatte prisen i ettertid.

Fra midten av 1700-tallet ble Nord-Norge oppsøkt av russiske skuter for oppkjøp og byttehandel med fisk, den såkalte [[pomorhandelen]] begynte. Russerne hadde tidligere drevet handel med fiskerne i Nord-Norge fra middelalderen og fram til begynnelsen av 1600-tallet. Nå kom kjøpmenn fra Kola-halvøya og byttet til seg fisk for korn og andre forbruksvarer, både fra fiskerne direkte og fra nessekongene. Pomorhandelen var på topp på [[1800-tallet]], da kunne det komme mer enn 300-400 russiske skuter til Nord-Norge årlig. Pomorhandelen varte helt til [[den russiske revolusjonen]] i 1917.

==Moderne fiskevær==
Fiskeværene oppsto i et samfunn basert på åpne båter som ble rodd eller seilt. Båtene var heller ikke større enn at de kunne trekkes på land. Omkring år [[1900]] fikk fiskebåtene motor og de ble større, og kunne ikke lenger trekkes på land som før. Nye og større fangstredskaper ble tatt i bruk. Alt dette krevde bedre havner, og de fiskeværene som skulle overleve ble utbygd med moloer og kaier. I dag er de gjenlevende fiskeværene hjemmehavn for en moderne fiskeflåte og næringsmiddelindustrien. Mange av de gamle, rike fiskeværene er fraflyttet, og lever mest om sommeren når turister og fritidsboligeiere inntar bebyggelsen.<ref name="SNL"/>

== Referanser ==    
<references>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20050503215728/http://www.isv.uit.no/seksjon/ark/ansatte/bertelsen/fvaer.htm Reidar Bertelsen: Fiskeværet, en tilpasning til naturressurser eller marked?]
* [https://web.archive.org/web/20060220192900/http://www.isv.uit.no/seksjon/ark/ansatte/bertelsen/kystfolk.htm Reidar Bertelsen: Kystfolket i jernalder og mellomalder, bønder, fiskebønder eller bondefiskere?] 
* [https://web.archive.org/web/20051219062619/http://www.ab.ntnu.no/fak/tavla/ah03dennorskebyen.doc Eir Grytli: Den norske byen]
* [https://web.archive.org/web/20051109142041/http://troms.kulturnett.no/fotefar/felles/tidsakse.htm Fotefar mot Nord]
* [https://web.archive.org/web/20080724185833/http://www.andoy.historielag.org/historia_om_andenes_havn.htm Andøy Historielag om havna i fiskeværet Andenes]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fiskevær| ]]
[[Kategori:Nord-Norge]]
[[Kategori:Bebyggelsestyper]]