Redigerer Fiskerkatt

{{Taksoboks
| bilde=Fishing cat in San Diego Zoo.jpg
| bildetekst={{Byline|Bernard Gagnon, 2013}}
| norsknavn=fiskerkatt
| vitenskapsnavn=''Prionailurus viverrinus''<ref name="Johnson et al. (2006)"/><ref name="O'Brien & Johnson (2007)"/><ref name="Eizirik, Johnson & O'Brien (2006)"/>
| synonymer=''Felis viverrina'', <br />''Felis viverrinus''
| autor=([[Edward Turner Bennett|Bennett]]
| autorår=[[1833]])
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}<ref name="Mukherjee et al. (2016)"/>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Kattefamilien]]
| genus = ''[[Prionailurus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[terrestrisk]], [[våtmark]]sområder
| utbredelse = [[Sør-Asia|Sør]]- og [[Sørøst-Asia]], inkluder på [[Java]]
| kart = FishingCat distribution.jpg
| karttekst=
}}
'''Fiskerkatt''' (''Prionailurus viverrinus'') er et lite [[rovpattedyr]] i [[kattefamilien]]. Arten inngår i slekten ''[[Prionailurus]]'', som er en av to slekter i gruppen [[asiatiske flekkede småkatter]], også kalt [[leopardkattlinjen]]. Den er endemisk til [[Sør-Asia|Sør]]- og [[Sørøst-Asia]], inkludert vest på [[Java (øy)|Java]]. Fiskerkatten har 19 [[kromosom]]par, i likhet med de fleste katter.<ref name="ChromosomesAtlas2006"/> To underarter anerkjennes.<ref name="Castelló (2020)"/>

Fiskerkatt er oppført som [[sårbar]] på [[IUCNs rødliste]],<ref name="Mukherjee et al. (2016)"/> men den isolerte [[populasjon]]en lengst vest på Java regnes som [[kritisk truet]].<ref name="Castelló (2020)"/> Rødlistestatusen ble sist vurdert [[21. juni]] i [[2016]].<ref name="Mukherjee et al. (2016)"/> Arten er oppført på [[CITES Appendix II]].<ref name="Castelló (2020)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Prionailurus viverrinus 01.jpg|miniatyr|venstre|Fiskerkatt (Cincinnati Zoo).]]
[[Fil:Fishing Cat Pessac zoo.jpg|miniatyr|venstre|Fiskerkatt (Pessac Zoo).]]
=== Beskrivelse ===
Fiskerkatt er en mellomstor og massiv, heller kortlemmet katt, men den største blant de asiatiske flekkede småkattene. Hannene blir betydelig tyngre enn hunnene. Kroppslengden utgjør typisk 65–115 cm; hertil kommer halen med cirka 24–40 cm.<ref name="Castelló (2020)"/> Hanner veier typisk 8,5–16 kg, mens hunner gjerne veier 5,1–7 kg.<ref name="Castelló (2020)"/> Lite skiller de to underartene, annet enn at rasen ''rhizophoreus'' på [[Java]] har mindre skalle.<ref name="Castelló (2020)"/> Denne underarten har imidlertid ikke blitt observert på lang tid. Mer forskning anses dessuten som nødvendig for å klargjøre den geografiske variasjonen til arten.<ref name="Castelló (2020)"/>

De største eksemplarene er kjent fra [[India]]. Hodet er stort og snutpartiet kraftig og relativt langt, øyne ganske tettsittende, ørene relativt små, avrunda og bredt ansatt, og labbene er ganske store. Arten er en ypperlig svømmer og har delvis svømmehud mellom tærne, som er utrustet med delvis inntrekkbare [[klør]]. Pelsen er brungrå til olivengrå med svarte prikk-lignende markeringer, og halen er relativ kort og har halvmåne-lignende sorte markeringer, og ansiktet og skalletaket har typiske «tabby-markeringer». Nesebrusken er lys. Ørene har sort bakside med en sentral hvit flekk.<ref name="Castelló (2020)"/>

=== Utbredelse ===
Arten er utbredt i [[skog]]kledde [[Tropisk regnskog|tropisk]]e og [[subtropisk]]e regioner i [[Sørasia|Sør-]] og [[Sørøstasia]]. Utbredelsesområdet, som er sterkt fragmentert og dessuten innsnevret de siste tiår, utgjør omkring en million kvadratkilometer og strekker seg fra sørlige og østre deler av India og over det sørøstasiatiske fastlandet til [[Sri Lanka]], [[Sumatra]] og [[Java (øy)|Java]]. Den fantes langs [[Indus]], men er trolig utryddet her.<ref name="Mukherjee et al. (2016)"/>

Fiskerkatten trives i [[jungel]] med vannrike [[våtmarksområder]], [[mangrove]]sumper, [[innsjø]]er og sakteflytende [[elv]]er osv., men den unngår hurtigflytende [[flod]]er og [[bekk]]er, samt [[jordbruk]]sområder med [[kunstig vanning]]. Arten er mest vanlig i høyder under 150 [[moh]], men på [[Sri Lanka]] og i [[Himalaya]] kan den opptre opp til cirka {{formatnum:1800 [[moh]]}}.<ref name="Castelló (2020)"/>

=== Atferd ===
Fiskerkattens ernæring og jaktmetoder er omdiskutert, både blant forskerne og blant lokalbefolkningen der den er vanlig. Dette skyldes dels individuelle variasjoner, dels en viss tendens hos enkelte til å overdrive rovdyrenes skadevirkninger (også kjent fra norsk rovdyrdebatt).

Primærføden er [[fisk]], men den jakter og eter også [[frosk]]er, [[slanger]], [[vanninsekter]], [[krabbe]]r, [[Krepsdyr|kreps]] og [[mollusker]]. Den tar også [[vannfugler]] og landlevende små [[pattedyr]], som [[mus]]. Den kan også ta mellomstore pattedyr, som [[hund]]er, [[geit]]er og mindre [[Snikekattfamilien|snikekatter]], samt kalver og unger av større pattedyr, som [[villsvin]] og [[hjortedyr]].<ref name="Castelló (2020)"/>

Ved et ettårig studium av [[ekskrement]]er i [[Keoladeo nasjonalpark]] i India ble 144 ekskrementer undersøkt. Rester av fisk ble funnet i 109, 39 inneholdt fugl, 31 [[gress]], 18 [[insekter]], 13 [[gnagere]] – og 11 inneholdt rester av slanger, [[øgler]], mollusker, [[kaniner]] og/eller [[storfe]].<ref name="Haque & Vijayan (1993)"/> Storfekjøttet stammet trolig fra et [[kadaver]]. Fiskerkatter er flere ganger observert mens de har spist på slike.<ref name="Nowell & Jackson (1996)"/>

Fiskerkatten kan fange fisk ved å sitte på en stein og snappe dem med poten – men svømmer gjerne og kan også stupe uti etter fisken og gripe byttet i kjeften.
Den kan svømme under vann og er blitt observert mens den på den måten angrep vannfugler ved å gripe dem i bena. De kan pirke forsiktig i vannet med frampoten. Dette ser ut til å lokke til seg fisk, kanskje fordi fisken oppfatter krusningene i vannet som et havarert insekt eller noe annet spiselig.<ref name="Reshanov (2014-10-01)"/>

Fiskerkatter lever solitært det meste av tiden. Hannen forlater hunnen når [[paringstid]]en er over. Hunnen går drektig i 63–70 dager og må ta seg av ungene alene. Et kull består vanligvis av 2–3 unger, som avvennes omkring seks måneder gamle. Etter cirka ti måneder er ungene uavhengige av moren, og unge hunner blir forplantningsdyktige omkring 15 måneder gamle. I fangenskap har fiskerkatter blitt opptil 17 år gamle.<ref name="Castelló (2020)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[IUCN]]/[[SSC]] Cat Specialist Group (2017).<ref name="Kitchener ''et al.'' (2017)"/>
{{Tre}}
* [[kattefamilien|Felidae]], kattefamilien
** [[mindre kattedyr|Felinae]], mindre kattedyr
*** [[leopardkattlinjen]]
**** ''[[fiskerkatter|Prionailurus]]'', fiskerkatter
***** ''[[leopardkatt|P. bengalensis]]'', leopardkatt
***** ''[[sundaleopardkatt|P. javanensis]]'', sundaleopardkatt
***** ''[[fiskerkatt|P. viverrinus]]'', fiskerkatt
****** ''P. v. viverrinus'' ([[nominatform]]en), har en delvis fragmentert utbredelse i [[India]], på [[Sri Lanka]], i [[Pakistan]], [[Bangladesh]], [[Indokina]], [[Nepal]], og muligvis i [[Bhutan]].
****** ''P. v. rhizophoreus'', utbredt lengst vest på [[Java (øy)|Java]], men status der er ukjent.
***** ''[[flathodekatt|P. planiceps]]'', flathodekatt
***** ''[[rustflekkatt|P. rubiginosus]]'', rustflekkatt

== Referanser ==
<references>
<ref name="Castelló (2020)">{{Kilde bok|forfatter=Castelló, José | tittel=Felids and Hyenas of the World|utgivelsesår=2020 | forlag=Princeton University Press | utgivelsessted=USA|isbn=978-0-691-20597-7 | kapittel=Felinae: Leopardkattlinjen | side=142–143 }}</ref>

<ref name="ChromosomesAtlas2006">Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. [https://books.google.no/books?id=o_RNmnNgEYcC&pg=PA448&lpg=PA448&dq=cat+chromosomes&source=bl&ots=j9J61BiOwE&sig=E4a6Ck8JL6iOiAE9D_13LSmgPe0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj3zpbn6ezJAhXFWywKHTJ9Aaw4ChDoAQhcMAk#v=onepage&q=cat%20chromosomes&f=false ''Atlas of Mammalian Chromosomes'']. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21</ref>

<ref name="Eizirik, Johnson & O'Brien (2006)">Eizirik, E., Johnson, W. E. and O'Brien, S. J. Submitted. Molecular systematics and revised classification of the family Felidae (Mammalia, Carnivora). ''Journal of Mammalogy''.</ref>

<ref name="Haque & Vijayan (1993)">M. Haque og V. Vijayan. 1993: Food habits of the fishing cat ''Felis viverrina'' in Keoladeo National park Bharatpur, Rajasthan. ''Journal of Bombay Natural Historical Society'', '''90''': 498-500.</ref>

<ref name="Johnson et al. (2006)">Johnson, W. E., Eizirik, E., Pecon-Slattery, J., Murphy, W. J., Antunes, A., Teeling, E. and O'Brien, S. J. 2006. The late miocene radiation of modern felidae: A genetic assesstment. ''Science'' '''311''': 73-77. https://doi.org/10.1126/science.1122277</ref>

<ref name="Kitchener ''et al.'' (2017)">{{cite journal |authors=Kitchener, A. C., Breitenmoser-Würsten, C., Eizirik, E., Gentry, A., Werdelin, L., Wilting A., Yamaguchi, N., Abramov, A. V., Christiansen, P., Driscoll, C., Duckworth, J. W., Johnson, W., Luo, S.-J., Meijaard, E., O’Donoghue, P., Sanderson, J., Seymour, K., Bruford, M., Groves, C., Hoffmann, M., Nowell, K., Timmons, Z. & Tobe, S. | year=2017 |title= A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group |journal=Cat News |volume=Special Issue 11 |url=http://www.catsg.org/fileadmin/filesharing/5.Cat_News/5.3._Special_Issues/5.3.10._SI_11/CN_Special_Issue_11_Revised_taxonomy_of_the_Felidae.pdf}}</ref>

<ref name="Mukherjee et al. (2016)">Mukherjee, S., Appel, A., Duckworth, J.W., Sanderson, J., Dahal, S., Willcox, D.H.A., Herranz Muñoz, V., Malla, G., Ratnayaka, A., Kantimahanti, M., Thudugala, A., Thaung, R. & Rahman, H. 2016. Prionailurus viverrinus (errata version published in 2022). The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T18150A221434864. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T18150A221434864.en. Accessed on 28 July 2023.</ref>

<ref name="Nowell & Jackson (1996)">Kristin Nowell & Peter Jackson, 1996: Fishing Cat ''Prionailurus viverrinus'', i Wild Cats: Status Survey and Conservation Action Plan. IUCN/SSC Cat Specialist Group, Gland, Sveits.</ref>

<ref name="O'Brien & Johnson (2007)">O'Brien, S. J. and Johnson, W. E. 2007. The evolution of cats. ''Scientific American'' July: 68-75.</ref>

<ref name="Reshanov (2014-10-01)">Alex Reshanov (2014-10-01) 
[http://earthsky.org/earth/lifeform-of-the-week-fishing-cats-swim-for-their-supper Lifeform of the week: Fishing cats]. EarthSky. Besøkt 2023-07-28</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mindre kattedyr]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1833]]