Redigerer Fisk

{{Taksoboks-kunstig-gruppe
| vitenskapsnavn = Pisces}}
* [[slimåler]]
* [[niøyer]]
* [[bruskfisker]]
* [[strålefinnede fisker|strålefinnefisker]]
* [[kjøttfinnefisker]]
{{Taksoboks-kunstig-gruppe-slutt
| søster = landlevende virveldyr
| helhet = virveldyr
}}
'''Fisk''' er primært vannlevende [[virveldyr]] med [[gjelle]]r, og med [[Finne (biologi)|finner]] i stedet for bein. [[Avkom]]met kalles [[yngel]]. Det fins nærmere {{formatnum:30000}} [[art|fiskearter]], med noen flere representanter for havlevende arter enn for [[Ferskvannsfisk|ferskvannsarter]].

Fiskene oppstod trolig i [[kambrium]], for drøye {{nowrap|530 millioner}} år siden. Det dypeste man antar fisk kan overleve er {{formatnum:8200}} m.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fish filmed at a record depth of 8,178 meters- News - NHK WORLD - English|avis=NHK WORLD|url=https://www3.nhk.or.jp/nhkworld/en/news/20170824_22/|besøksdato=2017-08-25|språk=en|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170825061913/https://www3.nhk.or.jp/nhkworld/en/news/20170824_22/|arkivdato=2017-08-25}}</ref> 

[[Fil:Pink salmon FWS.jpg|miniatyr|[[Pukkellaks]] (''Oncorhynchus&nbsp;gorbuscha'')]]
[[Fil:MC Rotfeuerfisch.jpg|miniatyr|[[Drakefisker|Drakefisken]] ''[[Pterois antennata]]'']]
[[Fil:Atlantic Spadefish PLW edit.jpg|miniatyr|''[[Chaetodipterus faber]] i havet.'']]
== Biologi ==
{{Hovedartikkel|Fiskens anatomi}}
Fiskene var de første dyrene med [[virvelsøyle]]. De fleste fiskene har [[sansesystem|sanser]], som [[synssans]], [[luktesans]], [[følesans]] og [[smakssans]], i likhet med de [[landlevende virveldyr]]ene. Fisk har i utgangspunktet [[fargesyn]]. I tillegg har fiskene et [[sidelinjeorgan]] som oppfatter vibrasjoner og endringer i vanntrykket. Sidelinjeorganet er tett forbundet med [[hørsel]]en hos fisk. Trykk og vibrasjoner oppfanges av forskjellen i [[tetthet]] mellom fiskens kroppsvev og [[Otolitt|øresteinene]].<ref name="Romer" /> Hos noen arter bidrar også [[svømmeblære]]n til å bedre hørselen. Hos [[labyrintfisk]] har [[labyrinten]], som også brukes til oksygenopptak, en lignende sekundær funksjon. 

Fisker er [[vekselvarm]]e, slik at kroppstemperaturen stort sett er lik temperaturen til vannet den svømmer i. Noen fiskearter prøver å påvirke kroppstemperaturen for eksempel ved å oppsøke varmere eller kaldere vann. Andre arter kan påvirke temperaturen ved å skifte farge (mørke/lyse) ved hjelp av [[pigment]]er. Enkelte arter utnytter også varmen som produseres av musklene når de er aktive til å øke kroppstemperaturen.<ref name="Pethon" />

Et tynt lag av slim dekker fiske[[hud]]en og [[gjelle]]ne på alle fisker. Mens fisken lever er slimlaget tynt og blankt og har en aktiv bakteriehemmende virkning som beskytter mot [[sopp]], [[bakterie]]r og [[parasitt]]er.<ref name="Pethon" /> Når fisken dør blir slimlaget tykkere, og det blir gråere. Det bakteriehemmende stoffet brytes etter hvert ned. Det skjer selv om fisken fryses ned. Men når fisken fryses ned vil temperaturen holde seg lav slik at bakteriene ikke trives så godt. Slimet vil etter hvert gi gode vekstvilkår for bakterier.

== Systematikk ==
=== Formell systematisk inndeling ===
I klassisk [[Biologisk systematikk|systematikk]] er fiskene delt i tre [[klasse (biologi)|klasser]]:<ref name="Romer" />
* [[Rundmunner|Kjeveløse fisk]]er ([[slimål]] og [[niøye]])
* [[Bruskfisker]] ([[Haier]], [[skater]] og [[havmus]])
* [[Beinfisker]] (alle øvrige fisker).

Disse tre gruppene utgjør utviklingstrinn ([[grade]]r) i fiskenes historie mer enn egne greiner på stamtreet ([[klade]]r), men er likevel den vanligste formen for inndeling man finner i litteratur som ikke er for fylogenetikere. Innenfor [[fylogenetikk]] har man gått bort ifra å sammenfatte fiskene i de over nevnte klassene, fordi hver av dem representerer en [[Parafyletisk gruppe|grad av utvikling]]: Kjeveløse fisker har gitt opphav til bruskfisker, som igjen har gitt opphav til beinfisker, som selv har gitt opphav til [[landlevende virveldyr]].<ref name="Romer" /> Inndelingen av fisker kan variere noe fra verk til verk, blant annet deler noen beinfiskene i to klasser, [[strålefinnefisker]] og [[kjøttfinnefisker]], der i alle fall den første av dem representerer en [[monofyletisk gruppe]], mens kjøttfinnefiskene har gitt opphav til [[panserpadder|panserpaddene]] i [[devon (geologi)|devon]], og derved fortsatt er [[parafyletisk gruppe|parafyletiske]]. Av samme grunn regner man ikke lenger fisker som sådan som noen egen gruppe i systematikken.

=== Fylogenetikk ===
[[Stamtre]] over fiskenes [[evolusjon]]. De fleste gruppene er utdødde (markert med et lite kors). Stamtreet er hentet fra ''Tree of Life Web Project''.<ref name="tol" />
{{Clade| style=font-size:85%;line-height:70%
|label1='''[[Vertebrata]]'''
|1={{Clade
   |1=[[niøye]]
   |2=?†[[Euconodonta]]
   |label3=<span style="color:white">unnamed</span>
   |3={{Clade
      |1=†[[Pteraspidomorpher]]
      |2=?†[[Thelodonter]]
      |label3=<span style="color:white">unnamed</span>
      |3={{Clade
         |1=?†[[Anaspida]]
         |label2=<span style="color:white">unnamed</span>
         |2={{Clade
            |1=†[[Galeaspida]]
            |label2=<span style="color:white">unnamed</span>
            |2={{Clade
               |1=?†[[Pituriaspida]]
               |2=†[[Osteostraci]], panserfisk
               |label3=[[Kjevemunner]]
               |3={{Clade
                  |1=†[[Panserhaier]]
                  |label2= <span style="color:white">unnamed</span>
                  |2={{Clade
                     |1=[[Bruskfisk]]
                     |label2=[[Teleostomi]]
                     |2={{Clade
                        |1=†[[Pigghaier]]
                        |label2=[[Beinfisk]]
                        |2={{Clade
                           |1=[[Strålefinnefisk]]
                           |label2=[[kjøttfinnefisk]]
                           |2={{Clade
                              |1=?†[[Onychodontiformes]]
                              |2=[[kvastfinnefisk]]
                              |label3= <span style="color:white">unnamed</span>
                              |3={{Clade
                                 |1=†[[Porolepimorpha]]
                                 |2=[[Lungefisk]]
                                 }}
                              |label4= <span style="color:white">unnamed</span>
                              |4={{Clade
                                 |1=†[[Rhizodontidae|Rhizodontimorpha]]
                                 |label2= <span style="color:white">unnamed</span>
                                 |2={{Clade
                                    |1=†[[Osteolepimorpha]]
                                    |2=[[Panserpadder]], de første landvirveldyrene
                                    }}
                                 }}
                              }}
                           }}
                        }}
                     }}
                  }}
               }}
            }}
         }}
      }} 
   }}
}}

== Størst og minst ==
Verdens største fisk er [[Hvalhai|hvalhaien]]. Det største eksemplaret av en hvalhai som har blitt målt var på 15 meter med en vekt på 20 tonn. Men som med alle fiskehistorier går det rykter om enda større eksemplarer. Hvalhaien spiser stort sett plankton, selv om de har blitt observert til å svelge stimer med småfisk. Fisken antas å kunne bli opp til 100 år gamle.<ref>{{Kilde www|url=http://xn--verdensstrste-jnb.no/verdens-storste-fisk/|tittel=Verdens Største Fisk er ikke en skrøne|besøksdato=2021-05-14|verk=xn--verdensstrste-jnb.no}}</ref>

Verdens minste fisk er stout infantfish som lever på [[Great Barrier Reef]], [[Australia]]. Hannene blir sju millimeter lange, mens hunnene kan bli 8,4 millimeter, de veier så lite at det ville gå omtrent en million av dem på en kilo. Fisken har livsløp på bare to måneder.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/marinbiologi-biologi-nye-arter/her-er-verdens-minste-fisk/1051724|tittel=Her er verdens minste fisk}}</ref>

== Et utvalg av de mest vanlige fiskeartene i Norge ==
'''[[kjeveløs fisk]]'''
* [[Slimål]]
* [[Niøye]]

'''[[Bruskfisk]]'''
* [[Hai]]
** [[Blåhai]]
** [[Brugde]]
** [[Gråhai]]
** [[Håbrann]][[Fil:Flughahn.jpg|miniatyr|[[Flygeknurr]]en ''Dactylopterus volitans'']]
** [[Hågjel]]
** [[Håkjerring]]
** [[Makrellhai]]
** [[Pigghå]]
** [[Svarthå]]

'''[[Beinfisk]]'''
* [[Abborfamilien]]
** [[Abbor]][[Fil:Salmonlarvakils.jpg|miniatyr|Nyklekket [[yngel]] av [[atlanterhavslaks]]]]
** [[Gjørs]]
** [[Hork]]
* [[Breiflabb]] ([[Breiflabb|Marulk]])
* [[Fjesing]]
* [[Flyndrefisk]]
** [[Flyndrefamilien]]
*** [[Blåkveite]]
*** [[Gapeflyndre]]
*** [[Atlanterhavskveite]]
*** [[Lomre]]
*** [[Rødspette]]
*** [[Sandflyndre]]
*** [[Skrubbe]]
*** [[Smørflyndre]] ([[Smørflyndre|Mareflyndre]])
** [[Tunge_(fisk)|Tunge]]
** [[Piggvar]]

* [[Gjedde]][[Fil:Synchiropus splendidus 2 Luc Viatour.jpg|miniatyr|[[Fløyfisker|Fløyfisken]] ''[[Synchiropus splendidus]]'']]
* [[Karpefamilien]]
** [[Brasme]]
** [[Flire]]
** [[Gullbust]]
** [[Karpe]]
** [[Karuss]]
** [[Laue]]
** [[Mort]]
** [[Suter]]
** [[Sørv]]
** [[Vederbuk]]
** [[ørekyt]]
* [[Laksefamilien]]
** [[Harr]]
** [[Lagesild]]
** [[Laks]]
** [[Lodde]]
** [[Fil:Myxine glutinosa no.JPG|miniatyr|[[Slimål]] er en meget tallrik fisk på dypere vann i havet]][[Regnbueørret]]
** [[Røye]]
** [[Sik]]
** [[Ørret]]
*** [[Sjøørret]]
* [[Fil:Hecht.jpg|miniatyr|[[Gjedde]] er vanlig i ferskvann over store deler av [[Eurasia]]]][[Makrellfamilien]]
** [[Makrell]]
** [[Makrellstørje]]
* [[Niøye]]r
* [[Sildefamilien]]
** [[Brisling]]
** [[Sild]]
* [[Steinbit]]
* [[Stingsild]]
* [[Sverdfisk]]
* [[Tobis]] ([[Tobis|Sil]])
* [[Lysing]]
* [[Torskefamilien]]
** [[Torsk]]
** [[Brosme]]
** [[Hvitting]] ([[Hvitting|Bleike]])
** [[Hyse]] ([[Hyse|Kolje]])
** [[Lyr]]
** [[Kolmule]]
** [[Lake (fisk)|Lake]]
** [[Lange]]
** [[Sei]]
* [[Ulkefisker]]
** [[Knurr]]
** [[Vanlig ulke]]
* [[Berggyltfamilien]]
** [[Berggylt]]
** [[Grønngylt]]
** [[Blåstål]] – [[Blåstål|Rødnebb]]
** [[Bergnebb]]

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter= Moen, Frank Emil
| utgivelsesår= 2003
| tittel= Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna
| utgave=3
| utgivelsessted=Kristiansund
| forlag=KOM Forlag
| id=ISBN 82-90823-54-1
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=Pethon, Per
| utgivelsesår=2005
| tittel=Aschehougs store fiskebok
| utgave=5
| utgivelsessted=Oslo
| isbn=82-03-23247-7
}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Muus, Bent J. | utgivelsesår = 1998 | tittel = Våre saltvannsfisker og fisk i Nordvest-Europa | isbn = 8250817346 | forlag = NKS-forlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803016 }}

== Se også ==
* [[Liste over fiskefamilier]]
* [[Akvariefisk]]
* [[Ferskvannsfisk]]
* [[Saltvannsfisk]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Romer">{{Språkikon|en|engelsk}} [[Alfred Romer|Romer, A.S.]] & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, 679 sider. ISBN 0-03-910754-X</ref>
<ref name="Pethon">{{Språkikon|nb|norsk (bokmål)}} {{Kilde bok
| forfatter=[[Per Pethon|Pethon, Per]]
| utgivelsesår=2005
| tittel=Aschehougs store fiskebok
| utgave=5
| utgivelsessted=Oslo
| isbn=82-03-23247-7
}}</ref>
<ref name="tol">{{Språkikon|en|engelsk}} Janvier, Philippe (1997): [http://tolweb.org/Vertebrata/14829/1997.01.01 «Vertebrata. Animals with backbones»] i: [http://tolweb.org/ The Tree of Life Web Project],</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110808215648/http://www.forskning.no/hav_og_fiske/fisk Artikler i Forskning.no om fisk, fiskeribiologi, og fiskerinæringsforskning]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fisk| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]