Redigerer
Fischer-Tropsch-prosessen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Fischer-Tropsch-prosessen''' er en [[kjemisk reaksjon]] som omdanner [[karbonmonoksid]] og [[hydrogen]] til flytende [[hydrokarbon]]er ved hjelp av en [[katalysator]]. Gjennom denne prosessen kan en lage [[diesel]] fra andre råstoffer enn [[råolje]], slik som [[naturgass]], [[kull]] og [[biologisk avfall]]. ==Prosessen== Prosessen tar utgangspunkt i hydrokarboner ([[kull]], [[trevirke]] etc.). Stoffet gassifiseres ved hjelp av sterk varme i en [[oksygen]]fattig atmosfære. Da dannes det [[hydrogen]] og [[karbonmonoksid]]. En omformer så [[karbonmonoksid]] (CO) til syntetisk diesel ved hjelp av [[katalysator]] og et trykk på 2-4 MPa. Med jernkalalysator brukes en høytemperaturprosess ved ca. 350°C som produserer diesel lignende vanlig diesel med et visst innhold av (uønskede) [[aromater]]. Med lavtemperaturprosessen brukes [[kobolt]]katalysator og en temperatur på 200° C som gir ren syntetisk diesel. [[Diesel]] består av [[alkaner]] med et karbontall (n i formelen under) i området 10-15 (typisk middel 12): :<math>(2n+1)H_2 + nCO \rarr C_nH_{2n+2} + nH_2O</math> Dersom formålet er kull til væske (en. CtL – Coal to Liquids) produseres CO og [[hydrogen]] fra karbon (stein[[kull]], trekull) ved gasifisering med vann og energiproduksjon ved oksygentilsetning: :<math>C + H_2 O \rarr H_2 + CO</math> :<math>C + \begin{matrix} \frac{1}{2} \end{matrix}O_2 \rarr CO</math> Alternativt kan [[naturgass]] gjøres flytende ved delvis forbrenning f.eks av [[metan]] (en. GtL – Gas to Liquids): :<math>CH_4 + \begin{matrix} \frac{1}{2} \end{matrix}O_2 \rarr 2 H_2 + CO</math> Og generelt for metan, butan, propan osv: :<math>C_xH_y + \begin{matrix} \frac{x}{2} \end{matrix}O_2 \rarr \begin{matrix} \frac{y}{2} \end{matrix}H_2 + xCO</math> ==Historikk== Prosessen ble utviklet av de [[Tyskland|tyske]] forskerne [[Franz Fischer]] og [[Hans Tropsch]] på 1920-tallet. [[Tyskland]] har lite råolje, men mye [[kull]], så prosessen ble utviklet for å lage flytende drivstoff av kullet. I [[1944]] (under [[andre verdenskrig]]) produserte Tyskland 124 000 [[Fat (mål)|fat]] syntetisk diesel hver dag. Metoden ble også benyttet i [[Sør-Afrika]] i [[apartheid]]tiden, da landet ble [[boikott]]et. I dag brukes prosessen for å utnytte naturgass og kull til produksjon av petroleumsprodukter, spesielt diesel, som erstatning for produksjon fra konvensjonelle oljereservoarer. Dette er lønnsomt ved en oljepris på 20-25 dollar per fat og høyere. Et eksempel er [[Royal Dutch Shell]]s «Pearl» anlegg i [[Qatar]] som vil produsere 140 000 fat syntetisk diesel per dag. ==Anvendelse== [[Fil:Holzvergaser_Güssing.jpg|thumb|[[Fluidized Bed Gasification]] med FT-pilot i [[Güssing]], [[Burgenland]], [[Østerrike]]]] [[Fil:FT_kolonne.jpg|thumb|FT-pilot i Güssing, Burgenland, Østerrike]] Bare en håndfull selskaper har kommersialisert Fischer-Tropsch (FT) teknologien. [[Royal Dutch Shell|Shell]] i [[Bintulu]], [[Malaysia]], bruker [[naturgass]] som råvare og produserer primært lav-[[svovel]] [[diesel]] drivstoff og mat-kvalitet voks. [[Sasol]] i [[Sør-Afrika]] bruker [[kull]] og naturgass som råvare og produserer ulike syntetiske petroleumprodukter. Sasol produserer mesteparten av landets [[diesel]] drivstoff. ===Flere planlagte anlegg av ulike typer=== Et lite USA-basert selskap, [[Rentech]], vurderer å bygge om nitrogen-gjødselanlegg fra å bruke naturgass som råvare til å bruke kull eller [[koks (drivstoff)|koks]] og produsere flytende hydrokarboner som biprodukt. Også Choren Industries har bygget et FT-anlegg i Tyskland.<ref>{{Kilde www |url=http://www.choren.com/ |tittel=Choren |besøksdato=2019-04-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101014094449/http://www.choren.com/ |arkivdato=2010-10-14 |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.technologyreview.com/BizTech/wtr_15923,296,p1.html Fairley, Peter. Growing Biofuels – New production methods could transform the niche technology]. ''MIT Technology Review'' 23. november 2005. {{Wayback|url=http://www.technologyreview.com/BizTech/wtr_15923,296,p1.html |date=20080205194034 }}</ref> FT-prosessen er en etablert teknologi og allerede anvendt i stor skala, selv om dens popularitet er begrenset av høy kapitalkost, høy operasjonell- og vedlikeholdskost og usikker og volatil pris på [[råolje]]. Naturgass som råvare er kun praktisk anvendbart for forekomster av naturgass som ligger for langt unna markedet til å kunne bli produsert, transportert og solgt gjennom konvensjonelle gassrørledninger eller LNG teknologi; ellers ville direkte salg av naturgass til konsumenter ha vært langt mer lønnsomt. Det finnes flere selskaper som jobber med å utvikle prosessen for å kunne utvinne naturgass i fjentliggende områder. Geologer forventer at utvinning av [[naturgass]] vil nå sitt maksimum 5-15 år etter olje, men dette er vanskelig å forutsi og høyst usikkert. Verden har store kullreserver som i økende grad vil kunne bli benyttet som drivstoffkilde ved eventuell oljemangel. I oktober 2006 annonserte den [[Finland|finske]] papir- og celluloseprodusenten [[UPM]] planer om å produsere biodiesel ved Fischer-Tropsch-prosessen parallelt med sin tradisjonelle virksomhet ved bruk av biomasse.<ref>[http://newsroom.finland.fi/stt/showarticle.asp?intNWSAID=14179&group=Business "UPM-Kymmene says to establish beachhead in biodiesel market", ''NewsRoom Finland''] {{Wayback|url=http://newsroom.finland.fi/stt/showarticle.asp?intNWSAID=14179&group=Business |date=20070317104947 }}</ref> I august 2007 annonserte [[Louisiana State University]] at de hadde mottatt støtte fra Energidepartementet i USA og [[ConocoPhillips]] for utvikling av ny [[nanoteknologi]] for katalyse av syntesegass fra kull til etanol.<ref>[http://appl003.lsu.edu/unv002.nsf/(NoteID)/16C8C6DDB626B2E0862573360056D0A6?OpenDocument LSU research] {{Wayback|url=http://appl003.lsu.edu/unv002.nsf/%28NoteID%29/16C8C6DDB626B2E0862573360056D0A6?OpenDocument |date=20100612043651 }}</ref> ==Referanser== <references/> ==Eksterne lenker== * [https://www.shell.com/energy-and-innovation/natural-gas/gas-to-liquids.html Shell Gas to Liquids] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kjemiske prosesser]] [[Kategori:Petrokjemi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon