Redigerer Firenze

{{Se også|Storbyområdet Firenze}}
{{Infoboks Italia kommune
|innbyggernavn=fiorentini 
}}
'''Firenze''' (latin ''Florentia'') er en by i [[storbyområdet Firenze]]. Byen er regionhovedstad i [[Toscana]] i det nordlige [[Italia]]. Navnet kommer av [[latin]]: ''Florentia'' som betyr ''den blomstrende''. Fra 1865 til 1870 var byen også hovedstad i [[Italia|Kongedømmet Italia]]. Firenze ligger ved elven [[Arno]], som ligger på en slette ved foten av fjellkjeden [[Appenninene]]. Den har omkring 400&nbsp;000 innbyggere, innbefattet en forstadsbefolkning på i overkant av 200&nbsp;000 mennesker.{{Tr}} 

[[Fil:Medicibib.jpg|thumb|left|Medici-biblioteket i Firenze.]]
[[Fil:Florentine Giotto's bell tower RB.jpg|thumb|left|Giottos klokketårn.]]
[[Fil:Florentine School panel 1400s 310120081871.jpg|thumb|left|Maria med barn, St Fransiscus og Maria Magdalena. [[Den florentinske skolen]], 1400-tallet. Fra Historisk Museum, Brussel.]]

Firenze var i middelalderen et knutepunkt for [[Europa|europeisk]] [[handel]] og [[finans]], og byen er ofte betraktet som fødestedet for den italienske [[renessanse]]. Lenge var byen styrt av [[Medici]]-familien. Firenze er også berømt for storslått [[kunst]] og [[arkitektur]]. Det blir sagt at av de 1&nbsp;000 viktigste europeiske kunstnere fra det andre millennium, bodde eller arbeidet 350 av dem i Firenze.{{Tr}} Byen blir også kalt middelalderens [[Athen]].

Personer fra Firenze blir kalt florentinere.

== Språk ==
Dialekten som snakkes i Firenze, ''fiorentino'', er en toskansk dialekt som ligger nært standard italiensk. Historisk var denne dialekten utgangspunktet for moderne italiensk.{{Tr}} Klassiske forfattere som [[Dante Alighieri]], [[Giovanni Boccaccio|Boccaccio]] og [[Francesco Petrarca]] skrev et italiensk som lå nært talemålet i Firenze.

== Historie ==
Byen ble grunnlagt som en militærbase i [[Romerriket]] 58 år f.Kr. Med [[middelalderen]]s [[korstog]] utviklet Firenze seg til et sentrum for handel og ble raskt kjent for sine ullspinnerier, lærgarverier, gullsmeder og sitt velutviklede finansvesen. [[Pave]] [[Bonifatius VIII]] kalte Firenze for «verdens femte [[element]]».<ref>Peter Normann Waage: ''Jeg – individets kulturhistorie'' (s. 183), forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2600-2</ref>

Tidlig kom rivalisering mellom rike adels- og handelsslekter til å prege byen og regionens politiske, kulturelle og tildels religiøse liv. Husene ble bygd som rene [[borg]]er med høye murer og enda høyere tårn, som kokende [[bek]] og [[urin]] kunne tømmes ned fra i hodet på angripende naboer. Alt i 1030 ble Firenze en selvstendig [[bystat]] eller et fritt [[edsforbund]]. Rundt år 1200 begynte byen å innføre [[ull (tekstil)|ull]] og andre [[råvare]]r til fremstilling av [[tekstil]]er. Firenze ble raskt en ledende aktør i markedet, og i 1273 gikk en åttendedel av engelsk ullproduksjon til Firenze, der en tredjedel av innbyggerne var sysselsatt i tekstilproduksjonen, fra karding til skreddersøm. De ferdige stoffene ble solgt til [[Afrika]] og [[Østen]] i bytte mot varer som [[gull]] og [[krydder]] som så ble videresolgt. De florentinske kjøpmennene fikk snart rykte på seg for å være pålitelige og nøyaktige, ikke minst etter at de innførte den nye regnemåten med [[arabiske tall]], [[null]] og [[posisjonssystem]]et, som Leonardo Pisano introduserte i boken ''Liber Abaci'' i 1202. Dette gav florentinerne en viktig konkurransefordel i forhold til handelsmenn som fortsatt brukte [[romertall]].<ref>Peter Normann Waage: ''Jeg – individets kulturhistorie'' (s. 179)</ref>

Siden [[geistlighet]]en nødig tok seg av handelsvirksomhet, overlot pavekirken arbeidet til florentinske [[agent]]er. Mot en fortjeneste på ti prosent begynte Firenze på pavekirkens vegne å handle med [[Norden]]:{{Tr}} Skinn, pelser, [[hval]]bein fra [[Island]] og [[Grønland]]. Mot ytterligere fortjeneste ble profitten innvekslet i [[mynt]] som var gangbar i Italia. Kirkens penger ble forvaltet i banker eid av florentinere. På sett og vis er [[kapitalisme]]n en florentinsk «[[oppfinnelse]]».{{Tr}} På den tiden var alle europeiske mynter i [[sølv]], ettersom alt det europeiske gullet gradvis var forsvunnet til Østen som betaling for varer. Men Firenzes handel hadde i 1252 skaffet byen en gullbeholdning stor nok til at man besluttet å prege sin egen gullmynt, florinen, i 24 [[karat (gull)|karat]], på størrelse med en fingernegl og med et bilde av [[byvåpen]]et, en [[lilje]], på ene siden, og byens [[skytshelgen]], [[Johannes Døperen|Johannes døperen]], på den andre. Florinen ble raskt den foretrukne [[valuta]]en i Europa.

Det kristne Europas første [[papir]]fabrikk ble mot slutten av 1200-tallet åpnet utenfor byen. Dermed var grunnlaget lagt for bruk av [[sjekk]], [[Veksel|veksler]], løpende regnskaps- og bokføring, som alt sammen ble utviklet i Firenze. Moderne håndskrift stammer også derfra. [[Gotisk skrift]] var lite egnet for rask kopiering av klassiske manuskripter og oversiktlig bokføring.<ref>Peter Normann Waage: ''Jeg - individets kulturhistorie'' (s. 180)</ref>

Fra midten av 1400-tallet vant den rike [[bankier]]slekten [[Medici]] frem (1434-1494, 1512-1527 og 1530-1737). Med denne begynte en enestående økonomisk og kulturell blomstring som gjorde Firenze til arnested for [[renessansen]]. De rike handelsfamiliene konkurrerte om å fremheve sin makt og rikdom gjennom å samle seg utsøkt kunst og igangsette storstilte byggearbeider. 

Utenforstående makter blandet seg også inn i kampen om å kontrollere denne rike handelsbyen, og kong [[Karl VIII av Frankrike]] tok kontroll over byen i 1494. Til 1498 var Firenze en strengt religiøs [[republikk]] under ledelse av munken [[Savonarola]]. 

På 1600-tallet inntraff en lengre økonomisk stillstandsperiode. På 1800-tallet kom Firenze under fransk overherredømme under [[Napoleon]]. Firenze var en kort stund (etter landets samling 1865-1871) hovedstad i Italia.

I 1966 ble byen rammet av en voldsom flom da elven Arno gikk over sine bredder. En rekke bygninger, kunstverk, biblioteker og arkiver fikk store skader.

== Kunst og kultur ==
Renessansen og humanismen er knyttet til Firenze. Byen anses i [[kunsthistorie]]n som stedet der Romerriket og de gamle grekeres kunstidealer for alvor ble gjenoppdaget og videreutviklet.{{Tr}} Mange av renessansens betydeligste representanter levde og virket her, blant andre [[Michelangelo]], [[Leonardo da Vinci]], [[Giotto]] og [[Dante]]. Firenze hadde på denne tiden også betydning for utvikling av politisk tenkning, særlig uttrykt i [[Machiavelli]]s arbeider. Mange av renessansekunstnernes hovedverk og de overdådige kunstsamlingene som de rike handelsslektene samlet seg, finnes den dag i dag bevart i byens mange museer, palasser og kirker. Uffizi-galleriet er et av verdens mest berømte kunstmuseer og huser blant annet en stor samling arbeider av Boticelli, men også [[Giotto]], [[Cimabue]], [[Fra Angelico]], [[Masaccio]], [[Rafael]], [[Leonardo da Vinci]] og [[Michelangelo]] er godt representert. Galleria dell' Accademia og Bargello er kjent for sine samlinger av renessanseskulpturer.  Mange av byens kirker er særlig rike på kunst, og en rekke kjente kunstnere har arbeidet i kirkene.

For de skjønnhetssøkende kunstnerne i [[romantikken]] spilte byen og området rundt Toscana en viktig rolle.{{Tr}} Mange av romantikkens betydeligste kunstnere besøkte Firenze og lot seg  bevege av dens nærmest endeløse mengde av det de anså som eksempler på klassisk skjønnhet og perfeksjon.
 
Firenze ble opptatt på [[UNESCO]]s verdensarvliste over verneverdige byer i 1982. Kunstsamlingene, de mange historiske minnesmerkene og den intakte senmiddelalderske arkitekturen, har gjort Firenze til et meget populært turistmål.

[[Universitetet i Firenze]] er et av Italias eldste og største universiteter.

== Mat ==
Det florentinske kjøkken springer ut av rustikke tradisjoner, og de fleste typiske rettene er kjøttbasert. Innmat (''trippa'' og ''lampredotto'') har lange tradisjoner og selges fremdeles som hurtigmat fra boder rundt om i byen. Toskansk brød er typisk bakt uten salt, og er også en viktig [[ingrediens]] i de typiske suppene ''ribollita'' og ''pappa al pomodoro'', og i ''panzanella'', en salat av brød og grønnsaker som spises om sommeren. Den mest berømte hovedretten fra det florentinske kjøkken er ''bistecca alla fiorentina'', en stor T-bein-steik fra storfe av Chianina-typen, som stekes over trekull og serveres blodig. En moderne versjon av denne retten er ''tagliata'', skivet biff servert på en seng av ruccola, med parmesanost og olivenolje. Olivenolje fra regionen serveres til de fleste retter.

== Bilder ==
<gallery mode=packed>
Fil:Girdino delle rose 5.JPG|Giardino delle Rose
Fil:Ponte santa trinita view.JPG|Ponte Santa Trinità
Fil:Medicibib.jpg|Biblioteca Medicea Laurenziana
Fil:Mura di San niccolo.jpg|En del av bymuren i distriktet San Niccolò i Firenze 
Fil:From the campanile.jpg|Utsikt fra Campanile di Giotto
Fil:Santa Maria Novella.jpg|Santa Maria Novella
Fil:Ponte Vecchio from Ponte alle Grazie.jpg|[[Ponte Vecchio]]
Fil:Firenze.Baptistry06.JPG|Battistero di San Giovanni
Fil:Florentine Giotto's bell tower RB.jpg|Campanile (klokketårn) di Giotto 
</gallery>

== Kjente innbyggere ==
* [[Leone Battista Alberti]], polyhistor.
* [[Dante Alighieri]], berømt poet og forfatter av [[Den guddommelige komedie]].
* [[Filippo Brunelleschi]], berømt arkitekt.
* [[Giovanni Boccaccio]], berømt poet.
* [[Giotto di Bondone]], maler ([[Uffizi]]) fra det tidlig 14. århundre.
* [[Michelangelo Buonarroti]], berømt [[billedhugger]], også berømt for taket i det [[sixtinske kapell]].
* [[Medici]]-familien.
* [[Girolamo Mei]], historiker og humanist.
* [[Lorenzo Ghiberti]], billedhugger.
* [[Donatello]], billedhugger.
* [[Raphael]], maler.
* [[Leonardo da Vinci]], berømt for [[Mona Lisa]] og andre malerier, oppfinnelser og vitenskapelige eksperimenter.
* [[Giovanni Pico della Mirandola]], italiensk humanist. 
* [[Niccolò Machiavelli]], berømt renessansepoet, statsmann og filosof. 
* [[Giorgio Vasari]], maler, arkitekt og historiker.
* [[Galileo Galilei]], italiensk fysiker, astronom og filosof.
* [[Vincenzo Galilei]], musikkteoretiker, komponist, [[lutt]]enist. Galileo Galileis far.
* [[Amerigo Vespucci]], italiensk sjøfarer og oppdagelsesreisende. 
* [[Andrej Tarkovskij]], russisk filmskaper. 
* [[Frescobaldi]]-familien, kjent bankforbindelse og vinprodusent.
* [[Francesco Maria Veracini]], italiensk komponist og dirigent. 
* [[Oriana Fallaci]], journalist og forfatter.
* [[Florence Nightingale]], pionér for moderne sykepleie og kjent statistiker.
* [[Gabriel Batistuta]], argentinsk fotballspiller. 
* [[Edgar Degas]], fransk kunstmaler. 
* [[John Singer Sargent]], amerikansk kunstmaler. 
* [[Salvatore Ferragamo]], legendarisk skomaker for stjernene.
* [[Angelo Acciaioli]], den første biskop fra Firenze.
* [[Michael Cassio]], oppdiktet aritmetiker og løytnant i den venetianske hær i [[Othello]].
* [[Andrea del Verrocchio]], [[gullsmed]], [[billedhugger]], [[tegner]], [[maler]] og læremester for flere viktige renessansemestre.
* [[Girolamo Savonarola]], dominikanerpater, ordensreformator og botspredikant.
* [[Baccio D'Agnolo]], treskjærer, billedhugger og arkitekt.
* [[Matteo Renzi]], politiker

== Se også ==
* [http://www.museumsinflorence.com/ Liste over museer i Firenze (på engelsk)]
* [[Palazzo Pitti]] – et [[renessanse]]palass i Firenze.
* [[Uffizi]] – verdensberømt kunstgalleri.
* [[ACF Fiorentina|Fiorentina]] – fotballklubb fra byen.
* [https://web.archive.org/web/20080206173348/http://www.rete.toscana.it/sett/pta/cartografia_sit/sit/terraflyer/terraflyer.html?initCoordX=1681659&initCoordY=4848734&initHeading=0 Firenze på Terraflyer] - Det digitale kartografiske systemet for Toscana
* [https://web.archive.org/web/20070314010605/http://statistica.comune.fi.it/ Statistiske resultater om Firenze]
* [http://www.ataf.net/ ATAF, buss i byen Firenze] {{Wayback|url=http://www.ataf.net/ |date=20201124203806 }}

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Firenze}}

{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Verdensarven Italia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Firenze|*]]
[[Kategori:Europeiske kulturhovedsteder]]
[[Kategori:Tidligere hovedsteder]]