Redigerer Firehjulsdrift

[[Fil:Toyota Land Cruiser at a 80Percent slope at the IAA 2005.jpg|thumb|Firehjulstrekk ble opprinnelig introdusert for å gi bedre fremkommelighet i ulendt terreng. Her demonstreres en [[Toyota Land Cruiser]] 100 i 80&nbsp;% stigning]]

'''Firehjulsdrift'''<ref>{{Kilde www|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=firehjulsdrift&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge|tittel=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|besøksdato=2018-02-09|verk=ordbok.uib.no}}</ref> eller '''firehjulstrekk'''<ref>{{Kilde www|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=firehjulstrekk&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge|tittel=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|besøksdato=2018-02-09|verk=ordbok.uib.no}}</ref> ('''4×4''' eller '''4WD''') er en betegnelse som brukes om kjøretøy med fire hjul og et [[drivverk (bil)|drivverk]] som gir fremdrift på alle hjul samtidig. Forhjulene vil trekke og bakhjulene skyve kjøretøyet fremover. Mange forbinder firehjulsdrift med [[terrengkjøretøy]], men drift på alle fire hjul gir bedre fremkommelighet også på normale veier med glatt is, løs eller fast snø og dårlige grusveier. Avhengig av system, kan imidlertid firehjulsdift gi en reduksjon i veigrep under visse forhold. Dette fordi enkelte systemer ikke har midtdifferensial, men kan være utstyrt med en viskosekobling eller med sjaltet firehjulsdrift som i større eller mindre grad låser fremre og bakre aksel sammen til samme omdreiningshastighet. Dette kan gi dårligere veigrep under kjøring, særlig i krappe svinger. Firehjulsdrift kan også gi uønskede effekter under kraftig bremsing når hjulene låses.

I 2006 var 30,6&nbsp;% av de nyregistrerte personbilene i Norge utstyrt med firehjulsdrift. Det er den høyeste andelen som noen gang er registrert. I 2007 var den 22,5&nbsp;%.

== Historie og utvikling ==
[[Fil:Lohner Porsche.jpg|thumb|[[Ferdinand Porsche]] kom i 1900 med denne ''Lohner-Porsche'']]
[[Fil:Spyker 60 H.P. 1903.jpg|thumb|''Spyker 60 H.P.'' kom i 1903. Dette eksemplaret er fra [[Louwman-samlingen]].]]

Firehjulsdriften kan spore sin historie helt tilbake til 1827. Dette året konstruerte John Hill og Timothy Burstall i [[England]] en dampvogn med bakhjulsdrift, som også hadde en framaksel med drift via en kardangaksel som kunne sjaltes inn. På grunn av tidens tekniske begrensninger ble det med eksprimenteringen, og noe praktisk firehjulsdrevet kjøretøy ble det aldri noe av.

* I 1900 kom [[Ferdinand Porsche]] med sin ''Lohner-Porsche'', en [[elektrisk bil]] med drift på alle hjulene. Denne hadde en elektromotor som drev hvert hjul.
* I 1903 ble det i [[Nederland]] konstruert et kjøretøy av brødrene Jacobus og Hendrik-Jan Spijker. Dette ble solgt under bilmerket [[Spyker]], og modellen het Spyker 60 H.P. Denne ble den første bilen med firehjulsdrift og [[forbrenningsmotor]]. Hensikten var å bruke den til løp.
* I 1907 bygde [[Daimler-Motoren-Gesellschaft]] (DMG) en bil med firehjulsdrift for den tyske statssekretæren i [[Namibia]]. Denne var beregnet på persontransport og fikk navnet [[Dernburg-Wagen]].
* I 1915 bygde [[Renault]] og [[Latil]] de første trekkvognene med trekk på alle hjulene.
* I 1935 kom [[Büssing AG]] med den første tyskproduserte lastebilen med drift på alle hjulene. Samme året kom [[Tempo]] med sin [[Tempo G1200|G1200]], det første kjøretøyet med én forbrenningsmotor per aksel.
* I 1940 utviklet [[American Bantam Car Company|American Bantam]] den opprinnelig [[jeep]]en for amerikanske militærstyrker. Den ble satt i produksjon i 1941 og nådde stor utbredelse under [[andre verdenskrig]] og etter.
* I 1945 kom [[Unimog]], et nyttekjøretøy med svært gode terrengegenskaper.
* I 1966 begynte serieproduksjon av den første gatebilen med firehjulsdrift, nemlig [[Jensen FF]].
* I 1972 kom [[Subaru]] med sin [[Subaru Leone|Leone]] stasjonsvogn, det første firehjulsdrevne kjøretøy med valgbar firehjulsdrift som ble serieprodusert i stor skala.
* I 1980 presenterte [[Audi]] sin [[Audi Quattro|Quattro]], det første serieproduserte gatekjøretøy med permanent firehjulsdrift.

=== Innføring av firehjulsdrift i ulike kjøretøysklasser ===

==== Innføring av firehjulsdrift i terrengkjøretøyer ====
[[Fil:JPII 29 09 2004 1 FXD.jpeg|thumb|Også [[Paven]] bruker firehjulsdrift. Her er [[pave Johannes Paul II]] på [[Petersplassen]] i [[Vatikanet]] med en Fiat Campagnola.]]

{| class="wikitable"
 ! År || Produsent || Modell || Serieproduksjon || Småproduksjon
 |-
 | 1941
 | [[Willys-Overland]]
 | [[Jeep|Willys MA/MB]]
 | [[Militærkjøretøy]]
 | 
 |-
 | 1941
 | [[Volkswagen]]
 | [[Volkswagen Typ 166 Schwimmwagen|Typ 128 Schwimmwagen]]
 | Militærkjøretøy
 |
 |- 
 | 1945
 | Willys-Overland
 | [[Jeep CJ-2A]]
 | x
 |
 |-
 | 1948
 | [[Rover]]
 | [[Land Rover]]
 | x
 |
 |-
 | 1951
 | [[Alfa Romeo]]
 | [[Alfa Romeo Matta]]
 | x
 | 
 |-
 | 1951
 | [[Fiat]]
 | [[Fiat Campagnola]]
 | x
 | 
 |-
 | 1956
 | [[Auto Union]]
 | [[DKW Munga|F91/4 Munga]]
 | Militærkjøretøy
 | 
 |-|-
 | 1970
 | [[British Leyland Motor Corporation|British Leyland]]
 | [[Range Rover]] 
 | x
 |
 |-
 | 1976
 | [[Lada]]
 | [[Lada Niva]]
 | x
 |
 |-
 | 1979
 | [[Mercedes-Benz]]/[[Steyr-Daimler-Puch]]
 | [[Mercedes-Benz Geländewagen|G-Modell]]
 | x
 |
 |}

==== Innføring av ''permanent'' firehjulsdrift i personbiler ====
[[Fil:Panda4x42004.JPG|thumb|[[Fiat Panda|Fiat Panda 4x4]] i rallysammenheng]]
[[Fil:Porsche 959 34 rear.jpg|thumb|En supersportsbil med firehjulsdrift: [[Porsche 959]]]]

{| class="wikitable"
 ! År || Produsent || Modell || Serieproduksjon || Småproduksjon
 |-
 | 1966
 | [[Jensen Motors|Jensen]]
 | Jensen FF
 |
 | x ''(320 st.)''
 |-
 | 1980
 | [[Audi]]
 | [[Audi Quattro]]
 | x
 |
 |-
 | 1982
 | [[Renault]] 
 | [[Renault 18|Renault 18 Combi 4x4]]
 |x
 | 
 |-
 | 1983
 | [[Alfa Romeo]]
 | [[Alfa 33|Alfa 33 4x4]]
 | x
 | 
 |-
 | 1985
 | [[BMW]]
 | [[BMW E30|BMW 325iX]]
 | x
 |
 |-
 | 1985
 | [[Lancia]]
 | [[Lancia Delta|Lancia Delta HF 4WD]]
 | x
 |
 |-	 
 | 1985	 
 | [[Subaru]]	 
 | [[Subaru XT|Subaru XT Coupé]]	 
 | x	 
 |
 |-
 | 1985
 | [[Volkswagen]]
 | [[VW Passat|VW Passat Syncro]]
 | x
 |
 |-
 | 1986
 | [[Ford Motor Company|Ford]]
 | [[Ford Scorpio|Ford Scorpio 4x4]] 
 | x
 |
 |-
 | 1987
 | [[Mazda]]
 | [[Mazda 323|Mazda 323 4WD]]
 | x
 | 
 |-
 | 1987
 | [[Mercedes-Benz]]
 | [[Mercedes-Benz W124|Mercedes W124 4MATIC]]
 | x
 |
 |-
 | 1987
 | [[Porsche]]
 | [[Porsche 959]]
 | 
 | x ''(283 st.)''
 |-
 | 1988
 | [[Opel]]
 | [[Opel Vectra|Opel Vectra 4x4]]
 | x
 |
 |-
 | 1988
 | [[Porsche]]
 | [[Porsche 964|Porsche 911 Carrera 4]]
 | x
 |
 |-
 | 1989
 | [[Citroën]]
 | [[Citroën BX]]
 | x
 |
 |-
 | 1991
 | [[Bugatti]]
 | [[Bugatti EB110]]
 |
 | x ''(ca. 300 st.)''
 |-
 | 1991
 | [[Lamborghini]]
 | [[Lamborghini Diablo|Lamborghini Diablo VT]]
 |
 | x
 |-
 | 1992
 | [[Fiat]]
 | [[Fiat Tempra|Tempra 4x4]]
 | x
 | 
 |-
 | 2004
 | [[Jaguar (bilmerke)|Jaguar]]
 | [[Jaguar X-Type]]
 | x
 |
 |}

=== Firehjulsdrift i landbruket ===
I 1857 kom oppfinneren [[John S. Hall]] patent i USA på en damptraktor med drift på alle hjulene. Denne konstruksjonen fikk ingen praktisk bruk, da den var umulig å kjøre i svinger.

Den første traktoren med firehjulsdrift kom i 1907 fra [[Deutz AG|Deutz]]. Dette kjøretøyet ble aldri noen stor suksess, da teknologien var for dyr. Deutz kom først ordentlig i gang i traktormarkedet i 1926, men da uten firehjulsdrift.

I 1923 kom [[Lanz Bulldog|Lanz HP-Bulldog]] med firehjulsdrift og [[midjestyring]], produsert av [[Heinrich Lanz|Heinrich Lanz AG]]. Den hadde permanent framhjulstrekk og innsjaltbar bakhjulsdrift.

I 1948 ble den første [[MAN Ackerdiesel]] med firehjulsdrift utviklet, og den kom i produksjon i 1949. Andre firmaer, som [[Fendt]], hadde også kommet med firehjulsdrevne traktorer i mellomkrigstiden. Alle disse ble sjeldne på grunn av høy pris, mest på grunn av komplisert produksjon. Mange av modellene ble også raskt tatt av markedet igjen.

Markedsituasjonen endret seg i 1951, da produsenten [[Same (traktormerke)|Same]] kom med en 25 [[hestekraft|hk]] sterk modell kalt Same DA 25. Dette ble den første firehjulsdrevne traktoren i serieproduksjon. Den satte standarden, og andre produsenter fulgte etter. Firehjulsdrift på traktorer ble etter dette vanligere og vanligere.

For tiden er markedsandelen for firehulsdrevne traktorer i klassen over 74 kW nærmere 100&nbsp;%. Også på mindre traktorer er markedsandelen på firehjulstrekkere kontra tohjulsdrevne rundt 70&nbsp;%.

=== Firehjulsdrift i motorsport ===
[[Fil:Mercedes-Benz Formel-1-Rennwagen W 196 R (1955) 1Y7A6181.jpg|thumb|En firehjulsdrevet versjon av Mercedes-Benz W196 finnes i Stuttgart]]
[[Fil:AndrettiMario19690801Lotus63-Allrad-3.jpg|thumb|Mario Andretti i 1969 på [[Nürburgring]] i Lotus 63 4WD]]
[[Fil:Ford_RS200.jpg|thumb|Gateversjonen av [[Ford RS 200]] fra ''Gruppe B'']]

For flere former av [[motorsport]] er firehjulsdrift et absolutt krav. Audi revolusjonerte på 1980-tallet [[rally]]sporten med sin Quattro, da firehjulsdriften var en stor fordel. Alle former for terrengkjøring har også fordel av firehjulsdrift, slik som i [[Dakar-Rally]].

* 1903 – Den første løpsbilen med permanent firehjulsdrift var Spyker 60 H.P.
* 1931 – [[Ettore Bugatti]] bygde en løpsvogn med firehjulsdrift kalt [[Bugatti Type 53]]
* 1932 – Miller 4×4 deltok i løpet [[Indianapolis 500]]. Den ble konstruert og ført av Harry Miller, og var utstyrt med en 5 liter V8 motor.
* 1947 – Porsche utviklet med CIS 360 [[Formel 1]]-bil med firehjulsdrift.
* 1954 – Mercedes-Benz utviklet en «[[sølvpil]]» med firehjulsdrift for Juan Manuel Fangio. Dette var en versjon av [[Mercedes-Benz W196|W196]].
* 1961 – Ferguson Reseach kommer også med en Formel 1-bil med firehjulsdrift, kalt P99 4WD.
* 1961 – Howard Parkin kommer med sin ''Cannonball'', det første rallykjøretøy med firehjulsdrift.
* 1964 – Enda en Formel 1-bil gjør en kort gjesteopptreden: [[BRM]] sin ''P67''.
* 1964 – Den firehjulsdrevne ''STP-Oil Novi V8'' deltar i Indianapolis med [[Bobby Unser]].
* 1968 – [[Colin Chapman]] deltar med den firehjulsdrevne [[Lotus 56]], som attpåtil var drevet av en [[gassturbin]], i Indianapolis.
* 1969 – I rally deltar Triumph 1300 4WD og Capri 1300GT 4WD.
* 1969 – Fra 1969 og utover tester fire Formel 1-lag firehjulsdrift.
* 1971 – [[DAF (bilmerke)|DAF]] bygget [[DAF 55]] Coupé 4WD for [[Jan de Rooy]] til bruk i rally.
* 1980 – Audi quattro gjør sin debut i rallysporten.
* 1981 – Fra 1981 vinner Audi quattro en rekke seire i rally.
* 1983 – Xtrac [[Ford Escort|Escot Mk3]] får en rekke seire med norske [[Martin Schanche]]
* 1984 – Fra nå og utover dominerer Audi [[Gruppe B rally]] fram til serien blir lagt ned.
* 1985 – [[Porsche 959]], en supersportsbil med elektronisk styrt, variabel firehjulsdrift, blir lansert. Den deltok også i Paris-Dakar.

=== Firehjulsdrift i dagens personbiler ===
Det er Audi som i stor grad må tilskrives æren for den popularitet firehjulsdrift har i markedet i dag. Audi innførte permanent firehjulsdrift i 1980 under navnet Quattro. Ved introduksjonen hadde quattro-modellen en konvensjonell senterdifferensial med 50/50 fordeling av kraften mellom for- og bakaksel. Under utviklingen av quattro-systemet skaffet Audi seg tre Jensen FF, for å studere teknologien.
Audis «urquattro» gjorde rent bord i rally-VM flere år på rad, en prestasjon som vakte oppsikt verden over. Quattro ble en del av det vanlige modelltilbudet fra Audi og andre merker fulgte naturlig nok etter.

== Teknisk ==

=== Betegnelser og teknologier ===
En rekke produsenter benytter betegnelsen 4×4 på sine firehjulstrekkere. Dette er et begrep hentet fra amerikansk militærterminologi, hvor det første tallet viser antall hjul på bakken, og det andre viser til antall hjul med drift. Tilsvarende kan betegnelsen 4×2 benyttes om firehjulskjøretøy med drift på to hjul.

Firehjulsdrift betegnet opprinnelig et lastebil-liknende kjøretøy som krevde at føreren manuelt vekslet mellom drift på to hjul (på gater og hovedveier) eller drift på fire hjul (ved kjøring på underlag med dårlig veigrep, for eksempel is, grus eller gjørme.)

Uttrykket «AWD» (''All Wheel Drive'') ble oppfunnet for å kunne skille mellom kjøretøy med klassisk firehjulsdrift og kjøretøy som var i stand til å drive alle fire hjul samtidig, også på hardt underlag, uten å forårsake dårlige kjøreegenskaper eller overdreven slitasje på dekk eller drivverk. AWD-uttrykket blir i dag også brukt til å markedsføre kjøretøy som ikke har kontinuerlig drift på alle fire hjul, men som i stedet automatisk skifter mellom drift på to og fire hjul etter behov. Uttrykket er dermed relativt vagt i moderne sammenhenger, når AWD blir brukt til å beskrive kjøretøy med forskjellige systemer. Betegnelsen ''Full Time 4WD'' er tatt i bruk av enkelte for å betegne et system med kontinuerlig drift på alle fire hjul.

Kjøpere må være oppmerksomme. Det er vanlig at like overføringssystem blir markedsført ulikt i de øvre og det nedre segmentet. Det er også vanlig at svært ulike overføringssystem med ulike egenskaper blir markedsført under det samme navnet på grunn av en produsents ønske om å ha en ensartet betegnelse for alle sine modeller med firehjulsdrift. Teknologien varierer, men betegnelsen står fast. Som et eksempel: Både [[Quattro]] og [[4motion]] kan referere til både et automatisk innkoblende system med en [[haldexkobling]] og et kontinuerlig system med en [[torsenkobling]].

=== Virkemåte ===
Når man skal drive to hjul samtidig, må noe gjøres for å tillate de to hjulene å rotere med ulik hastighet når kjøretøyet beveger seg i kurver. Ved fremdrift på alle fire hjulene er problemet mer komplekst. Et design som ikke tar hensyn til dette, vil føre til at kjøretøyet manøvrer svært dårlig i svinger, og kjemper mot føreren i det dekkene slipper og skrenser på grunn av de ulike hastighetene.

Man kan unngå den mekaniske kompleksiteten ved å bruke en elektrisk motor for hvert hjul, med hastighetene styrt av datateknikk. Dette er normalt sett ikke gjort.

En [[differensial]] tillater at en tilførselsaksling fra girkassa driver to drivakslinger med forskjellig hastighet. Differensialen fordeler dreiemoment (rotasjonskraft) likt til de to drivakslingene, samtidig som vinkelhastighet (dreiehastighet) fordeles slik at summen av vinkelhastigheten for de to drivakslingene er lik rotasjonen fra tilførselsakslingen. Hvert drevne hjulpar krever en differensial for å distribuere kraften mellom venstre og høyre side. Hvis alle fire hjul skal drives, kan en tredje differensial bli brukt til å fordele kraft mellom frem- og bakaksling.

Et slikt design manøvrerer veldig godt. Det fordeler kraft jevnt og minsker sannsynligheten for skrensing. Men med en gang noe slipper, vil innhenting være veldig vanskelig. La oss anta at venstre fremhjul (av et design som driver alle fire hjulene) begynner å spinne (slipper). På grunn av måten en differensial fungerer vil det spinnende hjulet spinne dobbelt så fort som ønskelig, mens hjulet på den andre siden vil stoppe helt opp (gjennomsnittshastigheten blir uforandret, men ingen av hjulene får noe dreiemoment). Siden dette eksempelet omhandler et kjøretøy med firehjulsdrift, vil et tilsvarende problem oppstå mellom for og bakakslingen via senterdifferensialen. Gjennomsnitthastigheten vil ikke forandre seg, men dreiemomentet vil bli utlignet, og blir da lik null. Hastigheten bak går til 0, mens rotasjonshastigheten på venstre fremhjul blir faktisk '''fire''' ganger så stor som den skulle vært.
Dette problemet kan oppstå både med tohjulsdrift og firehjulsdrift om et drevet hjul blir løftet opp eller mister veigrepet. Dette enkle designet virker akseptabelt på tohjulsdrevne kjøretøy, men for firehjulsdrevne kjøretøy, som vil ha dobbel så stor sjanse for å miste grep på et hjul, er vanligvis ikke dette regnet som akseptabelt.

Et overraskende fenomen oppstår på glatt føre ved bremsing med firehjulsdrift med tre differensialer uten at motoren frakobles. Når forhjulene blokkeres på grunn kraftigere bremseeffekt foran, vil funksjonen i midtdifferensialen gi økt rotasjon på bakhjulene. Forhjulene sklir og motorens rotasjon gir ekstra fremdrift av bakhjulene. Ved å trykke inn clutchen slipper man dette.

=== Ulike teknologier ===
Det finnes en rekke ulike teknologier for firehjulsdrift og senterdifferensialen (midtakseldifferensialen) er et nøkkelelement for å bedre veigrepet og minimalisere hjulspinn og skrensing. Videre vil valg av differensialløsninger på bak- og foraksel ha stor betydning for bilens evne til å ta seg frem og for kjøreegenskapene, ikke minst ved kurvekjøring.

Tilgjengelige differensial-teknologier for firehjulsdrift:

# Åpen (konvensjonell) differensial (ev. m/bremse/sperre)
# Torsendifferensial
# Viskosedifferensial (ev. m/låsing)
# Aktiv differensial
# 4-Matic
# Haldex

==== 1. Åpen (konvensjonell) differensial (ev. m/bremse/sperre) ====
[[Fil:Allrad_perma_no.jpg|right|200px|Åpen differensial]]

Fordel: Tillater fartsforskjeller mellom hjulpar og/eller akselpar. Nødvendig forutsetning for stabil kurvekjøring og for å minimalisere mekaniske påkjenninger og [[dekkslitasje]].

Ulempe: Kraften overføres dit friksjonen er minst. Gir hjulspinn og skrens samt slag i rattet når veigrepet på forhjulene endres.

Flere biler med denne løsningen har manuell tilkoblet sperre på midtdifferensialen med eget håndtak for dette ved girstanga. Ved bruk av differensialsperra må ett hjul foran og ett hjul bak spinne samtidig om spinning skal forekomme.

==== 2. Torsendifferensial ====
Fordel: Tillater fartsforskjeller mellom hjulpar og/eller akselpar og fordeler kraften mekanisk, kontinuerlig og trinnløst mellom hjul/akselpar avhengig av veigrep innenfor et gitt intervall (for eksempel 30/70&ndash;70/30). Mekaniske løsninger tradisjonelt mindre sårbare og mer driftssikre enn elektroniske.

Ulempe: Patentbelagt, kostbart

Fra 1986 tok Audi i bruk Torsen-differensialen. Torsen er et akronym laget av «Torque Sensing» og er en ren mekanisk teknologi oppfunnet av det amerikanske selskapet Gleason Corporation.

Torsen ble først brukt i for- og bakaksel i militærkjøretøy fra [[honda) (bil)|Hummer]] fra 1983, mens Audi tok i bruk teknologien i biler beregnet for det åpne markedet. Torsen differensialer er kostbare og bare brukt i et fåtall modeller i tillegg til Audis. Blant disse er Lancia integrale (1986-1994 bakaksel), [[BMW]] Z3, Z4 (1998 bakaksel), [[Honda]] S2000 (1999 bakaksel), [[Lexus]] IS 300 (bakaksel), RX 300 (bakaksel) og GX 470 (senteraksel), [[Mazda]] RX-7 ([[1991]] bakaksel) og MX-5 (1995 bakaksel), [[Range Rover]] (2002 senteraksel), [[Toyota]] Celica (1989), Supra, Land Cruiser og RAV4 (alle bakaksel) samt [[Volkswagen Passat]] (1997–2006) senteraksel.

==== 3.1 Viskosedifferensial ====
[[Fil:Allrad autom no.jpg|right|200px|Viskosedifferensial]]

Fordel: Rimelig og kompakt

Ulempe: Ikke et ekte 4WD system. For å få kraftoverføring til «slaveaksel» må minst ett hjul på «hovedakselen» spinne. Viskosekoblingen vil gi noe forsinket kraftoverføring til slaveakselen og minst ett hjul må fortsette å spinne. Derved reduseres veigrepet. Under kjøring i krappe kurver, for eksempel rundkjøringer, kan viskosekoblingen begynne å låse, og en mister veigrep. Koblingen må også byttes med jevne mellomrom ettersom den "stivner" når kilometrene begynner å bli mange.

Volkswagen [[Syncro]], [[Volvo Personvagnar|Volvo]] 850 AWD. En variant kalles [[Honda CR-V|Honda Real Time™ 4WD]]

==== 3.2 Senterdifferensial med viskosesperre ====
Fordel: Godt forhold mellom effekt og pris. Lettere og rimelige enn Torsen. Liten dekkslitasje, uproblematisk kjøring, god stabilitet og framkommelighet.

Ulempe: Kan gi markant understyring i lange og skarpe svinger. 

Eksempler på modeller med senterdifferensial med viskosesperre på senterakselen: [[Ford]] Escort RS Cosworth, flere Volkswagenmodeller, Volvo, [[Lancia]] Delta Integrale, BMW 325ix (E30), [[Mitsubishi]] Lancer GSR og 3000GT VR4, [[Subaru]] Impreza, Forester og Legacy, og Toyota Celica GT4. Lancia og Toyota var utstyrt med Torsen bakakseldifferensial, noen av de øvrige med viskosedifferensial bak. Forester har viskossperre også på bakakseldifferensialen. Mitsubishi Space Wagon 4WD har åpen midtdifferensial, men viskosesperre på bakakselen.

==== 4. Aktiv differensial ====
Fordel: Kontinuerlig tilpasning av veigrep ved hjelp av datastyring.

Ulempe: Høy vekt. Kostbart

(Kun [[Porsche]] 959, Kia Sportage 2011+)

==== 5. 4-matic ====
Fordel: Sikker permanent firehjulsdrift

Ulempe: Kostbart.

==== 6. Haldex ====
Fordel: Rimelig og relativt kompakt

Ulempe: «Relativt kompakt» betyr at bagasjeplassen i en Golf V reduseres med 75 liter.

[[Haldex]] benytter [[haldexkobling|datastyrt, clutchbasert senterdifferensial]].

([[Audi A3]] [[Quattro]], S3 og TT Quattro. [[Volkswagen Passat]] VI [[4Motion]] (fra 2006) og [[Volkswagen Passat]] VII [[4Motion]] (fra 2010), Volkswagen Sharan [[4Motion]], Caravelle [[4Motion]], Transporter [[4Motion]], Multivan [[4Motion]], Golf IV [[4Motion]], Golf V [[4Motion]], Golf VI [[4Motion]], Golf VII [[4Motion]], Seat Leon, [[Škoda Octavia]] 4x4, Škoda Octavia Scout, Volvo V50, XC60, XC70, XC90, Ford Freestyle, Five Hundred, Mercury Montego og Ford Kuga)

== Se også ==
* [[Terrengkjøretøy]]
* [[Beltedrift]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.kfztech.de/kfztechnik/triebwerk/allrad/allrad.htm Oversikt over firehjulsdriftsystemer] (tysk)
* [https://web.archive.org/web/20070122155602/http://www.autozine.org/technical_school/traction/tech_traction_4wd.htm AutoZine Technical School] (engelsk)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjøretøyteknologi]]
[[Kategori:Fremdrift]]