Redigerer Finsk

{{språkpeker|Finland|finner}}
{{Infoboks språk
 | slektskap = [[Uralske språk|Uralsk]]
 | slekt2 = [[Finsk-ugriske språk|Finsk-ugrisk]]
 | slekt3 = [[Finsk-samiske språk|Finsk-samisk]]
 | slekt4 = [[Østersjøfinske språk|Østersjøfinsk]]
 | slekt5 = '''Finsk'''
 | offisielt = {{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|Den europeiske union|lenke}}
}}
'''Finsk''' er ett av Finlands to offisielle språk, sammen med svensk. Finsk tilhører den [[finsk-ugriske språk|finsk-ugriske]] grenen av den [[uralske språk|uralske språkgruppen]], og er det største av de [[østersjøfinske språk|østersjøfinske]] språkene rundt [[Østersjøen]], foran [[estisk]], [[karelsk]] og [[kvensk]]. I den mer omfattende gruppen ''finsk-ugriske språk'' inngår også [[ungarsk]], og [[samiske språk|de samiske språkene]]. Se lingvistisk klassifikasjon i sidepanelet for bedre oversikt over gruppeinndelingen.

[[Fil:Finskugriske_språk.png|thumb|left|[[Finsk-ugriske språk]] i [[Nord-Europa]].]]

==Utbredelse==

Finsk er offisielt språk i Finland. Finsk blir snakket av over 6,5 millioner mennesker, hovedsakelig i Finland, men også av store finske emigrantgrupper i Nord-Amerika og i et større område i Nord-Sverige, hvor dialekten heter [[meänkieli]] eller tornedalsfinsk. Også i Norge brukes det finske dialekter i Finnmark og Nord-Troms. Dialektene her kalles ofte [[kvensk]]. Finsk språk har også en lang historie i deler av dagens Russland, for eksempel i [[Karelia|den karelske republikken]] og i [[Ingermanland]], området mellom [[St. Petersburg]] og [[Estland]]. I disse områdene lever finsktalende ennå i noen lokalsamfunn. En finsk språkøy fantes fra 1600-tallet fram til 1800-tallet på [[Finnskogen]], både på norsk og svensk side av grensa mellom [[Hedmark]] og [[Värmland]].

===Status===

I Finland er finsk det overlegent mest talte språket. I Sverige har finsk minoritetsstatus. I Norge har kvensk språk en offisiell minoritetsstatus, og er også et offisielt språk i [[Porsanger kommune]].

=== Kvenene  ===
Språket til kvenene, de om lag 6000 etterkommerne av finske innvandrere fra 1700-tallet og senere i Troms og Finnmark, ble tidligere regnet som dialekter av finsk, men det fikk i 2005 status som ett eget minoritetsspråk med navnet kvensk. Også i Sør-Norge fantes det finske innvandrere på Finnskogene, men det finske språket der er utdødd.

De finske dialektene i Tornedalen fikk i 2002 status som ett eget minoritetsspråk i Sverige, med navnet tornedalsfinsk eller ''meänkieli''.

=== Emigrantfinsk ===

Finske emigrantmiljø finnes særlig i [[USA]], [[Canada]] og [[Sverige]]. I USA er andelen finske immigranter stor på [[Michigan]]s øvre halvøy. I Canada finnes det mange finskættede i området rundt [[Thunder Bay]] i den vestre delen av [[Ontario]]. Innvandrermiljøene i Sverige stammer fra årene etter 2. verdenskrig.

===I Norge===
[[Fil:Languages in Northern Europe.png|thumb|right|Språkgrupper i Norden og Baltikum
{{legend|#3690FF|[[Nordgermanske språk|Nordgermansk]] (Island og Skandinavia)}}
{{legend|#0F00CD|[[Østersjøfinske språk|Finsk-ugrisk]] (Finland, Estland)}}
{{legend|#0EDDA8|[[Baltiske språk|Baltisk]] (Latvia, Litauen)}}]]

Det har sannsynligvis vært kontakt mellom [[Finland]] og [[Nord-Norge]] i uminnelige tider. Dagens finskspråklige minoritet stammer imidlertid fra finsk innflytting til Nord-Norge fra 1700-tallet og fremover. Det er registrert enkeltpersoner som "Qvæn" i det norske skattemantallet siden 1500-tallet.<ref>https://snl.no/kvener</ref> Den tidligste masseinnvandringen var delvis en følge av den finske bondekulturens ekspansjon nordover, delvis som følge av krigene mot [[Russland]] på 1700-tallet. Denne innvandringen kom først og fremst til Nord-Troms, hvor [[Nordreisa]] og deler av [[Lyngen]]-området ble preget av finsk språk frem til våre dager, samt til [[Alta]] og [[Porsanger]] i Finnmark. En ny bølge kom på 1860-tallet som følge av hungersnøden i Finland. Denne gangen gikk bølgen til Øst-Finnmark, hvor spesielt [[Vadsø]] ble kjent som kvenhovedstaden i Norge. I dag er [[Bugøynes]] i Sør-Varanger det stedet i Norge hvor finsk språk holdes best i hevd.

Siden det finske språket i Norge skiller seg noe fra riksfinsk, spesielt i ordforrådet, kalles finsk i Norge gjerne kvensk. Lingvistisk sett kunne man kalt kvensk for en dialekt av finsk, men den gjensidige forståelsen kan være utfordrende, spesielt mellom de eldste kvenske dialektene og dagens moderne finsk. Da de tidligste kvenene kom til Norge på 1500-tallet, fantes det heller ingen finsk stat. Området som i dag er Finland, var bare en del av Sverige. Det var dermed heller ingen ting som het "finlender" på den tiden. Derfor er kvenene i dag en norsk minoritet, og en kven er ikke det samme som en finlender.

==Struktur==
Både de uralske og de [[indoeuropeiske språk]]ene hadde et komplekst system av bøyninger, men de indoeuropeiske språkene har utviklet seg til et mer analytisk system hvor komplisert [[grammatikk]] og bøyninger er erstattet av en strengere [[ordstilling]], [[preposisjon]]er, og andre tilsvarende ord. De uralske språkene har derimot beholdt den mer sammensatte grammatikken. 
Finsk har dermed 15 forskjellige [[kasus]] (16 i noen østlige dialekter)<ref>{{Kilde www|url = https://www.cs.tut.fi/~jkorpela/finnish-cases.html|tittel = Cases in Finnish|besøksdato = 14. april 2015|forfattere = |dato = |forlag = |arkiv-dato = 2015-08-01|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150801063240/https://www.cs.tut.fi/~jkorpela/finnish-cases.html|url-status=død}}</ref> i motsetning til [[norsk]] som bare har to til fire, avhengig av [[målform]] eller [[dialekt]]. I tillegg har finsk et sammensatt [[verb]]system. Finsk er altså et syntetisk språk som bruker endelser eller suffikser for å uttrykke kasus, verbform eller utledede ordformer. Likevel er finsken enklere på noen felter; det finnes ikke bestemt og ubestemt form i språket, og heller ikke egen adjektivbøyning eller kjønnsbøyning.

Eksempel på bøyning i alle 15 kasuser:

{| border="2" class="wikitable"
|+ '''Auto (bil)'''
|- style="background:#CCCCCC; color:black"
! Kasus !! Singular !! Plural !! Oversatt betydning
|-
! Nominativ
| auto || autot || bil/biler
|-
! Akkussativ
| auton/auto || autot || bil/biler (avsluttet objekt)
|-
! Partitiv
| autoa || autoja || bil/biler (uavsluttet objekt)
|-
! Genitiv
| auton || autojen || bilen'''s'''/bilene'''s'''
|-
! Inessiv
| autossa || autoissa || '''i''' bilen/bilene
|-
! Illativ
| autoon || autoihin || '''inn i''' bilen/bilene
|-
! Elativ
| autosta || autoista || '''ut av''' bilen/bilene
|-
! Adessiv
| autolla || autoilla || '''på''' bilen/bilene
|-
! Allativ
| autolle || autoille || '''opp på''' bilen/bilene
|-
! Ablativ
| autolta || autoilta || '''ned fra''' bilen/bilene
|-
! Essiv
| autona || autoina || '''som''' bilen/bilene
|-
! Translativ
| autoksi || autoiksi || '''om til''' bilen/bilene 
|-
! Instruktiv*
| --- || autoin || '''ved hjelp av''' bilene
|-
! Abessiv
| autotta || autoitta || '''uten''' bilen/bilene
|- 
! Komitativ**
| autoine- || autoine- || '''med''' bilen/bilene
|}

<nowiki>*</nowiki>''Instruktiv forekommer bare i flertallsform, men kan iblant brukes i entallsbetydelse. Den eneste "ekte" entallsformen er '''jalan''' = til fots, jfr. flertall '''jaloin''' = ved hjelp av føttene

<nowiki>**</nowiki>''Komitativsformen etterfølges alltid av et possesivsuffiks, f.eks. '''autoineni''' = med bilen min/bilene mine, '''autoinesi''' = med bilen din/bilene dine osv.''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20101007073559/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?menu=004&LangID=29 Finnish] - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).

{{Østersjøfinske språk}}
{{Språk i Finland}}
{{Språk i Sverige}}
{{EUs offisielle språk}}

{{stubb|nn=Finsk språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Finsk| ]]
[[Kategori:Den europeiske unions offisielle språk]]
[[Kategori:Agglutinerende språk]]