Redigerer Finnmark

{{Infoboks_fylke
|våpen = Finnmark_våpen.svg
|altkart = Finnmark_2024_–.svg
|administrasjonssenter = [[Vadsø]]
|statsforvalterenshovedsete = [[Vadsø]]
|statsforvaltertilhorighet = [[Statsforvalteren i Troms og Finnmark|Troms og Finnmark]]
|url= ffk.no
|fylkesordførernavn = [[Hans-Jacob Bønå]]
|fylkesordførerår = 2023
|fylkesordførerparti = [[Høyre|H]]
|annet =
|ekstra navn = Finnmark fylke}}
'''Finnmark''' ([[nordsamisk]]: ''Finnmárku'';<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2002-12-20-89 Lov om endring i lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Finnmark fylke, norsk og samisk).] lovdata.no. Besøkt 1. februar 2018.</ref> [[kvensk]]: ''Finmarkku''<ref>[http://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/891 kvenskestedsnavn.no]</ref>) er et fylke i [[Nord-Norge]], [[Valgkrets#Norge|valgkrets til stortingsvalg]] og lagsogn.<ref>[https://lovdata.no/forskrift/2019-11-15-1545/§14 Forskrift om inndelingen av domssogn og lagdømmer § 14]</ref> Fra 2020 og frem til 31. desember 2023 var Finnmark en del av [[Troms og Finnmark|Troms og Finnmark fylke]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tffk.no/politikk/oppdeling-av-troms-og-finnmark-fylkeskommune/utredning-og-tidsplan/|tittel=Utredning og tidsplan - Troms og Finnmark fylkeskommune|besøksdato=2022-11-02|verk=www.tffk.no}}</ref> Finnmark er Norges nest største fylke i landareal og minste fylke i folketall.

Finnmark grenser til [[Troms]] fylke i sørvest, til [[Finland]] i sør ([[Lappland (Finland)|finsk Lappland]]) og til [[Russland]] i øst ([[Petsjenga rajon]] i [[Murmansk oblast]]). Navnets betydning er i førsteleddet ''finner,'' som er den gamle norske betegnelsen på [[samer]], og sisteleddet ''mark'' i betydningen ''skog, utmark eller landområde''.<ref>Store Norske Leksikon: Finner-samer; Store Norske Leksikon: Finnmork.</ref> [[Vadsø]] er administrasjonssenter i Finnmark, mens [[Alta]] er fylkets største by. [[Nordmenn]] har bodd fast i Finnmark siden 1200-tallet<ref>Store norske leksikon Online</ref> og utgjør i dag en majoritet av befolkningen.

Finnmark ble eget [[Len|hovedlen]] (''Vardøhus len'') i [[1576]] og [[amt]] (''Vardøhus amt'') i [[1660]], underlagt [[Trondhjems stiftamt]]. I [[1787]] ble [[Senjen og Tromsø fogderi]] overført fra [[Nordlandenes amt]] til Vardøhus amt, som da fikk navnet [[Finmarkens amt]]. I [[1866]] ble Senjen og Tromsø fogderi skilt ut igjen, nå som et eget amt ([[Tromsø amt]]). Resterende Finnmarkens amt fikk da samme utstrekning som gamle Vardøhus amt, og [[Lov om forandring av rikets inddelingsnavn|endret navn]] til ''Finnmark fylke'' i [[1919]].<ref>Lov av 14. aug 1918, Nr. 1: Lov om forandring av rikets inddelingsnavn</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kvil i fred, Finnmark|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/finnmark/kvil-i-fred_-finnmark-1.14026164|dato=2018-05-07|besøksdato=2018-05-07|etternavn=NRK|språk=nn-NO}}</ref>

De fleste samiske og kvenske institusjonene ligger i Finnmark; [[Karasjok]] er senter for [[Sametinget (Norge)|Sametinget]], og i [[Børselv]] ligger [[Kvensk institutt]], som er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur<ref>{{Kilde avis|tittel=Om Kainun institutti - Kvensk Institutt|avis=Kvensk Institutt|url=http://www.kvenskinstitutt.no/om-kainun-institutti/|besøksdato=2018-08-16|språk=en-US}}</ref>. [[Finnmarksvidda]] dekker 36 % av fylkets areal. Fylket er 12,9 % større enn [[Danmark]]. Tidligere var mesteparten (ca. 95 %) av grunnen i Finnmark eid av staten (ved [[Statskog|Statskog SF]]); [[1. juli]] [[2006]] ble eiendomsretten til denne grunnen overført til [[Finnmarkseiendommen]].

Som en del av [[Regionreformen i Norge]] vedtok [[Stortinget]] 8. juni 2017 at Finnmark og Troms skulle slås sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, slik det var mellom 1787 og 1866.<ref>[https://www.nrk.no/troms/troms-og-finnmark-slas-sammen-1.13551457 NRK: Troms og Finnmark slås sammen]</ref> Dette fylket het [[Troms og Finnmark]].

== Geografi ==
[[Alta]] og [[Hammerfest]] ligger vest i fylket. tettstedene har henholdsvis {{tettsted|8542}} og {{Tettsted|8501}} innbyggere. Helt nord i fylket finner vi Norges nordligste by – [[Honningsvåg]], med {{Tettsted|8602}} innbyggere. I øst finner man [[Kirkenes]] med {{Tettsted|8684}}, Norges østligste by [[Vardø]] samt fylkeshovedstaden [[Vadsø]], med hendholdsvis {{tettsted|8511}} innbyggere og {{tettsted|8521}} innbyggere. Åtte promille av arealet i Finnmark, under 40&nbsp;km², er areal innenfor tettsteder med innbyggertall på over 200 personer. På dette arealet er 72 prosent av fylkets befolkning bosatt. Befolkningen bor tettest i kommunene Båtsfjord og Vardø hvor 99 prosent var bosatt i tettsted i 2005. Befolkningen bor mest spredt i Deatnu-Tana, hvor 81 prosent bodde utenfor tettsted i 2005.

På [[Finnmarksvidda]] er det to kommuner, [[Kautokeino]] i vest, og [[Karasjok]] i øst med henholdsvis 2&nbsp;941 og 2&nbsp;785 innbyggere (pr 1. april 2010). Karasjok er sete for [[Sametinget (Norge)|Sametinget]] og [[NRK Sápmi]]. Arealmessig er [[Kautokeino]] med sine 9 707 kvadratkilometer Norges desidert største kommune, etterfulgt av [[Karasjok]] med sine 5453 kvadratkilometer.

Andre byer og tettsteder er [[Lakselv]] med 2&nbsp;146 innbyggere, [[Tana bru (tettsted)|Tana bru]] med 565 innbyggere, [[Båtsfjord]] med 2&nbsp;058 innbyggere og [[Bjørnevatn]] med 2&nbsp;419 innbyggere.

Finnmark har en samlet kystlinje på 6 844&nbsp;km, medregnet 3 155&nbsp;km kystlinje på øyer. Utstrukket utgjør dette en distanse tilsvarende 1/6 av jordas omkrets. Nær 12 300 personer eller 16,6 prosent av fylkets befolkning var i 2000 bosatt i 100-metersbeltet langs kystlinja.

Det er fem [[nasjonalpark]]er: [[Seiland nasjonalpark|Seiland]], [[Stabbursdalen nasjonalpark|Stabbursdalen]], [[Varangerhalvøya nasjonalpark|Varangerhalvøya]], [[Anárjohka nasjonalpark|Anárjohka]] og [[Øvre Pasvik nasjonalpark|Øvre Pasvik]]. Sammen med 66 [[naturreservat]]er, 11 [[landskapsvernområde]]r og to andre fredninger per 1. januar 2012,<ref name="vernet">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-022.html|tittel=Vernede områder, etter naturmangfoldloven. Antall og areal. 31. desember|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=24. november 2014|dato=2012}}</ref> har de et areal på til sammen 5&nbsp;475&nbsp;km².<ref name="vernet" /> 11 % av fylkets areal er underlagt en av disse vernekategoriene. 

Høyeste fjell er isbreen [[Øksfjordjøkelen]] (1&nbsp;191 moh.) i mellom [[Loppa]] og [[Kvænangen]]. Andre høye fjelltopper, [[Svartfjellet (Loppa)|Svartfjellet]] (1&nbsp;162 moh.), [[Haldde]] (1&nbsp;149 moh.) og [[Čohkarášša]] (1&nbsp;139 moh., høyest i Midt-Finnmark), ligger også vest i fylket. Fylkesblomsten er [[Multe]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.nhm.uio.no/fakta/botanikk/karplanter/fylkesblomster/finnmark.html|tittel=Fylkesblomst for Finnmark: Marisko|utgiver=Naturhistorisk museum|dato=2. februar 2009|besøksdato=24. november 2014}}</ref>.

=== Klima ===
Tross sin beliggenhet langt mot nord, er ikke Finnmark så kald som man skulle tro, noe som skyldes [[Golfstrømmen]]. På kysten er [[temperatur]]ene moderate om vintrene, og forholdsvis lave om sommeren. [[Vardø]], lengst i nordøst, ligger i den [[arktis]]ke klimasonen, siden årets varmeste måned har en snittemperatur på under 10&nbsp;℃. Innlandet har derimot langt mer ekstreme utslag, med svært kalde vintre. Norges kulderekord er målt i [[Karasjok]] 1. januar 1886, &minus;51,4&nbsp;℃. Derimot er somrene varmere, og spesielt i innlandet og i Øst-Finnmark går temperaturene av og til opp i over 30 ℃.

=== Flora ===
Finnmark har en rik flora. Det kommer inn et østlig floraelement fra Russland. En del av disse artene finnes et stykke sørover i Nord-Norge, som [[sibirturt]], [[sibirkoll]] og [[sibirgrasløk]]. Samtidig finnes noen av disse [[art]]ene kun i Finnmark, blant annet [[nyserot]], [[finnmarkssaltgras]] og [[masimjelt]]. De to sistnevnte er til og med [[endemisk]]e for fylket.

I Finnmark finnes også en rekke nordlig unisentriske fjellplanter, representert ved arter som [[kantlyng]], [[fjellsolblom]] og [[lodnemyrklegg]]. Lignende krav til voksested har de arktiske artene som kommer inn nordfra, men de er mer knytta til kysten. [[Purpurkarse]], som bare vokser i [[Nordkapp]] kommune i Norge, hører til dette elementet.

Fylkesblomsten i Finnmark er [[molte]]. Det er frukten av molte som skal brukes i avbildinger av fylkesblomsten. Denne arten har tradisjonelt spilt en stor rolle i kostholdet til befolkninga i fylket.
<!-- 
=== Fauna ===
 -->

== Administrative inndelinger ==
{{Utdypende artikkel|Administrative inndelinger i Finnmark}}

Finnmark deles inn i 18 kommuner, og de seks tettstedene [[Alta]], [[Hammerfest]], [[Honningsvåg]], [[Kirkenes]], [[Vadsø]] og [[Vardø]] har bystatus. Av disse er det kun Hammerfest, Vadsø og Vardø som har hatt bystatus før 1900. Vardø og Hammerfest er Nord-Norges eldste byer og fikk begge sine [[kjøpstad]]srettigheter i 1789, mens Vadsø ble kjøpstad i 1833.

=== Kommuner ===
[[Fil:Locator map of municipalities in Finnmark, Norway numbered.svg|300px|miniatyr|1  Alta
<br />2  Berlevåg
<br />3  Båtsfjord
<br />4  Gamvik
<br />5+9  Hammerfest
<br />6  Hasvik
<br />7  Karasjok
<br />8  Kautokeino
<br />10  Lebesby
<br />11  Loppa
<br />12  Måsøy
<br />13  Nesseby
<br />14  Nordkapp
<br />15  Porsanger
<br />16  Sør-Varanger
<br />17  Tana
<br />18  Vadsø
<br />19  Vardø

]]
Finnmark er inndelt i 18 kommuner:

<!-- befolkningen er satt med hjelp av [[Mal:Kinfo]], se den for endring av befolkningstall -->
<!-- Tabellen er laget på grunnlag av diskusjon på [[Tinget]], før du gjør endringer diskuter der. -->
{| class="wikitable sortable"
|-
![[Kommunenummer|Nr]]
!class="unsortable"|Kart
!Navn
!Adm.senter
!Folketall<ref>{{Kilde www
| forfatter= Statistisk sentralbyrå
| utgivelsesdato= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=d}}
| tittel= Folkemengde og befolkningsendringar {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=d}}
| url= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=r}}
| besøksdato=
| kommentar=}}</ref>
!Flatemål<br /><small>km²</small>
!Målform
![[Distrikter i Norge|Distrikt]]
|----
|align="center"|	5634
|align="center"|[[Fil:NO 2002 Vardø.svg|25px|center|Vardø kommune]]
| {{Våpenskjold|Vardø|lenke}}
|align="center"|[[Vardø (tettsted)|Vardø]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=	5634}}
|align="right"|{{Nts|600.47}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Øst-Finnmark]]
|----
|align="center"|5607
|align="center"|[[Fil:NO 2003 Vadsø.svg|25px|center|Vadsø kommune]]
| {{Våpenskjold|Vadsø|lenke}}
|align="center"|[[Vadsø (tettsted)|Vadsø]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5607}}
|align="right"|{{Nts|1257.99}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Øst-Finnmark]]
|----
|align="center"|5603
|align="center"|[[Fil:NO 5406 Hammerfest.svg|25px|center|Hammerfest kommune]]
| {{Våpenskjold|Hammerfest|lenke}}
|align="center"|[[Hammerfest]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5603}}
|align="right"|{{Nts|2692.57}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Vest-Finnmark]]
|----
|align="center"|5612
|align="center"|[[Fil:NO 2011 Kautokeino.svg|25px|center|Kautokeino kommune]]
| {{Våpenskjold|Kautokeino|lenke}}
|align="center"|[[Kautokeino (tettsted)|Kautokeino]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5612}}
|align="right"|{{Nts|9707.43}}
|align="center"|Nordsamisk / Bokmål
|align="center"|[[Vest-Finnmark]]
|----
|align="center"|5601
|align="center"|[[Fil:NO 2012 Alta.svg|25px|center|Alta kommune]]
| {{Våpenskjold|Alta|lenke}}
|align="center"|[[Alta]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5601}}
|align="right"|{{Nts|3849.42}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Vest-Finnmark]]
|----
|align="center"|5614
|align="center"|[[Fil:NO 2014 Loppa.svg|25px|center|Loppa kommune]]
| {{Våpenskjold|Loppa|lenke}}
|align="center"|[[Øksfjord]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5614}}
|align="right"|{{Nts|687.06}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Vest-Finnmark]]
|----
|align="center"|5616
|align="center"|[[Fil:NO 2015 Hasvik.svg|25px|center|Hasvik kommune]]
| {{Våpenskjold|Hasvik|lenke}}
|align="center"|[[Breivikbotn]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5616}}
|align="right"|{{Nts|555.91}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Vest-Finnmark]]
|----
|align="center"|5618
|align="center"|[[Fil:NO 2018 Måsøy.svg|25px|center|Måsøy kommune]]
| {{Våpenskjold|Måsøy|lenke}}
|align="center"|[[Havøysund]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5618}}
|align="right"|{{Nts|1134.41}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Vest-Finnmark]]
|----
|align="center"|5620
|align="center"|[[Fil:NO 2019 Nordkapp.svg|25px|center|Nordkapp kommune]]
| {{Våpenskjold|Nordkapp|lenke}}
|align="center"|[[Honningsvåg]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5620}}
|align="right"|{{Nts|924.83}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Vest-Finnmark]]
|----
|align="center"|5622
|align="center"|[[Fil:NO 2020 Porsanger.svg|25px|center|Porsanger kommune]]
| {{Våpenskjold|Porsanger|lenke}}
|align="center"|[[Lakselv]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5622}}
|align="right"|{{Nts|4872.69}}
|align="center"|Kvensk / Nordsamisk / Bokmål
|align="center"|[[Vest-Finnmark]]
|----
|align="center"|5610
|align="center"|[[Fil:NO 2021 Karasjok.svg|25px|center|Karasjok kommune]]
| {{Våpenskjold|Karasjok|lenke}}
|align="center"|[[Karasjok (tettsted)|Karasjok]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5610}}
|align="right"|{{Nts|5452.91}}
|align="center"|Nordsamisk / Bokmål
|align="center"|[[Vest-Finnmark]]
|----
|align="center"|5624
|align="center"|[[Fil:NO 2022 Lebesby.svg|25px|center|Lebesby kommune]]
| {{Våpenskjold|Lebesby|lenke}}
|align="center"|[[Kjøllefjord]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5624}}
|align="right"|{{Nts|3457.84}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Øst-Finnmark]]
|----
|align="center"|5626
|align="center"|[[Fil:NO 2023 Gamvik.svg|25px|center|Gamvik kommune]]
| {{Våpenskjold|Gamvik|lenke}}
|align="center"|[[Mehamn]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5626}}
|align="right"|{{Nts|1415.27}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Øst-Finnmark]]
|----
|align="center"|5630
|align="center"|[[Fil:NO 2024 Berlevåg.svg|25px|center|Berlevåg kommune]]
| {{Våpenskjold|Berlevåg|lenke}}
|align="center"|[[Berlevåg (tettsted)|Berlevåg]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5630}}
|align="right"|{{Nts|1120.46}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Øst-Finnmark]]
|----
|align="center"|5628
|align="center"|[[Fil:NO 2025 Tana.svg|25px|center|Tana kommune]]
| {{Våpenskjold|Tana|lenke}}
|align="center"|[[Tana bru (tettsted)|Tana bru]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5628}}
|align="right"|{{Nts|4049.71}}
|align="center"|Nordsamisk / Bokmål
|align="center"|[[Øst-Finnmark]]
|----
|align="center"|5636
|align="center"|[[Fil:NO 2027 Nesseby.svg|25px|center|Nesseby kommune]]
| {{Våpenskjold|Nesseby|lenke}}
|align="center"|[[Varangerbotn]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5636}}
|align="right"|{{Nts|1436.14}}
|align="center"|Nordsamisk / Bokmål
|align="center"|[[Øst-Finnmark]]
|----
|align="center"|5632
|align="center"|[[Fil:NO 2028 Båtsfjord.svg|25px|center|Båtsfjord kommune]]
| {{Våpenskjold|Båtsfjord|lenke}}
|align="center"|[[Båtsfjord (tettsted)|Båtsfjord]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5632}}
|align="right"|{{Nts|1433.21}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Øst-Finnmark]]
|----
|align="center"|5605
|align="center"|[[Fil:NO 2030 Sør-Varanger.svg|25px|center|Sør-Varanger kommune]]
| {{Våpenskjold|Sør-Varanger|lenke}}
|align="center"|[[Kirkenes]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5605}}
|align="right"|{{Nts|3967.50}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Øst-Finnmark]]
|----
|-class="sortbottom"
|bgcolor="pink" align="center"|56
|bgcolor="pink" align="center"|[[Fil:Norway Counties Finnmark Position.svg|25px|center|Finnmark]]
|bgcolor="pink" | {{Våpenskjold|Finnmark|lenke}}
|bgcolor="pink" align="center"|[[Vadsø]]
|bgcolor="pink" align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Finnmark}}
|bgcolor="pink" align="right"|{{formatnum:48617.03}}
|bgcolor="pink" align="center"|Nøytral
|bgcolor="pink" align="center"|[[Nord-Norge]]
|}

=== Politi og domstoler ===
I [[Politi- og lensmannsetaten]] er ett politdistrikt, hvis [[politimester]] er lokalisert i Kirkenes, administrasjon er delt mellom Hammerfest og Kirkenes. Politidistriktene ble sammenslått i 2017 og det var tidligere [[Østfinnmark politidistrikt]] som ble utgangspunkt for det nye felles politidistriktet. I rettsapparatet er fylket delt mellom førsteinstansdomstolene [[Vestre Finnmark tingrett]]  og [[Indre og Østre Finnmark tingrett]]. Til 2021 var det fire tingretter:  [[Alta tingrett]] i vest, [[Hammerfest tingrett]] i nord, [[Indre Finnmark tingrett]] i midten og [[Øst-Finnmark tingrett]] i øst. Videre tilhører hele fylket jurisdiksjonen til [[Hålogaland lagmannsrett]], som har sete i Tromsø.

=== Tettsteder ===
Det er 30 tettsteder i Finnmark. Rangert etter innbyggertall 1. januar 2017, kommune i parentes:<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett|tittel=Befolkning og areal i tettsteder|besøksdato=2017-12-19 |forfatter=Statistisk sentralbyrå|utgivelsesdato=19. desember 2017}}</ref>
{{columns-list|colwidth=20em|
* [[Alta]] – 15 094 (Alta)
* [[Hammerfest]] – 8 052 (Hammerfest)
* [[Vadsø]] – 5 064 (Vadsø)
* [[Kirkenes]] – 3 566 (Sør-Varanger)
* [[Bjørnevatn]] – 2 579 (Sør-Varanger)
* [[Honningsvåg]] – 2 484 (Nordkapp)
* [[Lakselv]] – 2 283 (Porsanger)
* [[Båtsfjord]] – 2 212 (Båtsfjord)
* [[Vardø]] – 1 875 (Vardø)
* [[Karasjok]] – 1 844 (Karasjok)
* [[Rypefjord]] – 1 838 (Hammerfest)
* [[Hesseng]] – 1 733 (Sør-Varanger)
* [[Kautokeino]] – 1 445 (Kautokeino)
* [[Havøysund]] – 976 (Måsøy)
* [[Berlevåg]] – 948 (Berlevåg)
* [[Kjøllefjord]] – 945 (Lebesby)
* [[Mehamn]] – 779 (Gamvik)
* [[Tana bru (tettsted)|Tana bru]] – 728 (Tana)
* [[Vestre Jakobselv]] - 537 (Vadsø)
* [[Øksfjord]] - 504 (Loppa)
* [[Nordvågen]] - 441 (Nordkapp)
* [[Tverrelvdalen]] - 430 (Alta)
* [[Amtmannsnes]] - 426 (Alta)
* [[Rafsbotn]] - 408 (Alta)
* [[Hasvik]] - 385 (Hasvik)
* [[Breivikbotn]] - 320 (Hasvik)
* [[Talvik]] - 313 (Alta) 
* [[Kvalsund]] - 288 (Kvalsund)
* [[Forsøl]] - 215 (Hammerfest)
* [[Kiberg]] - 202 (Vardø)
}}

Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Kirkenes, Vadsø og Vardø har bystatus. Se også: [[Tettsteder i Finnmark]]

==Samfunn== 
[[Fil:Blue sunset in Bugøynes Sør-Varanger municipality.jpg|thumb|Blåtimen i fiskeværet Bugøynes Sør-Varanger. Fangst av kongekrabben har blitt en viktig ressurs for bygda, og har snudd tidligere pessimisme til optimisme.]]

===Demografi===
Siden 1975 er folketallet i fylket redusert med omtrent 8 %, og er fortsatt synkende. Antallet unge voksne i aldersgruppen 25-34 år er redusert med omkring en tredjedel på ti år. De mest folkerike kommunene har likevel en viss økning, da særlig [[Alta]].

[[Statistikk]] fra [[Statistisk sentralbyrå|Statistisk sentralbyrå (SSB)]] viste at 39 % av den voksne befolkningen i Finnmark i 2008 kun hadde gått [[grunnskole]], noe som var det laveste utdanningsnivået i landet.<ref>[http://www.ssb.no/utniv/arkiv/tab-2009-08-25-01.html Utdanningsnivå i befolkningen]</ref>

=== Utdanning ===

Fylkeskommunen har ansvaret for åtte [[videregående skole]]r. De største er [[Alta videregående skole|Alta]] og [[Kirkenes videregående skole|Kirkenes]], med hhv. 1&nbsp;000 og 600 elever. Det er også per 2015 en ordning for lokal videregående opplæring som kalles [[LOSA]]. Det er to statlige videregående skoler, de samiske videregående skolene i Guovdageaidnu/Kautokeino og Kárášjohka/Karasjok.

Av høyere læresteder finnes [[Sámi allaskuvla/Samisk høgskole]] og avdelinger av [[Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet]].
Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu/Kautokeino ble opprettet i 1989 og har utdanning for førskole- og grunnskolelærere og journalister, reindrift og duodji, samisk språk på alle nivå og diverse kortere kurs knytta til pedagogikk og samisk kultur. 

Finnmarksfakultetet ble etablert 1. august 2013 da [[Høgskolen i Finnmark]] ble slått sammen med universitetet. Fakultetet har studiesteder i [[Alta]], [[Hammerfest]] og [[Kirkenes]]. Finnmarksfakultetet har ca. 2&nbsp;000 studenter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/kortnavn/utuvh/tab-2012-05-22-01.html|tittel=Studenter i høyere utdanning i Norge og norske studenter i utlandet etter kjønn, skoleslag og lærested. 1. oktober 2001, 2010 og 2011|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=14. juli 2014|dato=2012-05-22}}</ref>

Det finnes to [[folkehøyskole]]r i fylket, den kristne [[Øytun Folkehøgskole|Øytun]] og den frilynte [[Pasvik Folkehøgskole|Pasvik]], hvor den sistnevnte er drevet av fylkeskommunen.

===Språk===
Finnmark har i [[århundrer]] vært et flerspråklig område. I tillegg til [[norsk]] tales det også ''[[nordsamisk]]'' og ''[[kvensk]]''. Fem av de tolv kommunene i [[forvaltningsområdet for samisk språk]] ligger i Finnmark ([[Kautokeino]], [[Karasjok]], [[Porsanger]], [[Tana]] og [[Nesseby]]). Kvensk, et [[Østersjøfinske språk|østersjøfinsk]] språk som er nært beslektet med [[meänkieli]] og [[finsk]], tales i [[Porsanger]] ([[Børselv]] og [[Lakselv]]), Nord-Varanger ([[Nesseby]] og [[Vadsø]]), [[Sør-Varanger]] ([[Bugøynes]] og [[Neiden]]) og enkelte andre steder. 

I 1885 skriver avisa [[Fedraheimen]] følgende om utbredelsen av det kvenske språket i Finnmark<ref>{{Kilde www|url=http://www.dei-nynorske-festspela.no/iaa/no/litteratur/aviser/fedraheimen/1885/023-1885/%5BTidender.%5D+Fraa+Finnmarki+.d25-SwJbG1m.ips|tittel=[Tidender.] Fraa Finnmarki  - Ivar Aasen-tunet|besøksdato=2018-08-16|språk=no|verk=www.dei-nynorske-festspela.no|arkiv-dato=2018-08-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180816130214/http://www.dei-nynorske-festspela.no/iaa/no/litteratur/aviser/fedraheimen/1885/023-1885/%5BTidender.%5D+Fraa+Finnmarki+.d25-SwJbG1m.ips|url-status=død}}</ref>: ''Fraa Finnmarki klagar dei seg yver, at det Kvænske Maalet vinn Yvertak yver Dansk-Norsken [...] Kvænsken hev vokse seg so sterk, at det kann vera Faare for, at store Delar av Finnmarki snart vert reint avnorska. Det er Tid til, at det maa aalvorleg Yvertenkjing yver kva der skal gjerast der uppe, fyrr det vert for seint […]''

Mange stedsnavn på nordsamisk, kvensk og det i Norge nå utdødde ''[[Skoltesamisk|østsamisk]]'' (også kalt ''skoltesamisk'') er likestilt med de norske stedsnavn (og offisielt anerkjent av myndighetene).

===Politikk===
Administrasjonssenteret i fylket er [[Vadsø]]. Her har [[fylkestinget]] sine møter. [[Liste over fylkestingsrepresentanter i Finnmark]]

====Fylkestinget 2015-2019====
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 35 medlemmer.<br>
[[Ragnhild Vassvik]] (Ap) er fylkesordfører og [[Tarjei Jensen Bech]] (Ap) er fylkesvarardfører.<ref>{{Kilde www |url=https://www.ffk.no/aktuelt/ny-fylkesordforer-og-fylkesvaraordforer.590806.aspx |tittel=Finnmark fylkeskommune: Ny fylkesordfører og fylkesvaraordfører |besøksdato=2017-10-29 |arkiv-dato=2017-11-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171109141032/https://www.ffk.no/aktuelt/ny-fylkesordforer-og-fylkesvaraordforer.590806.aspx |url-status=død }}</ref>
{| class="wikitable"
|-
! Parti: || Representanter:<ref>{{Kilde www |url=https://valgresultat.no/finnmark%2Bfinnm%C3%A1rku?type=fy&year=2015 |tittel=Valgdirektoratet: Fylkestingsvalget 2015 i Finnmark |besøksdato=2017-10-29 |arkiv-dato=2022-04-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220410060735/https://valgresultat.no/finnmark%2Bfinnm%C3%A1rku?type=fy&year=2015 |url-status=yes }}</ref>
|-
| [[Arbeiderpartiet]] || 17
|-
| [[Høyre]] || 5
|-
| [[Fremskrittspartiet]] || 4
|-
| [[Venstre]] || 2
|-
| [[Sosialistisk Venstreparti]] || 2
|-
| [[Senterpartiet]] || 2
|-
| [[Miljøpartiet De Grønne]] || 1
|-
| [[Kystpartiet]] || 1
|-
| [[Kristelig Folkeparti]] || 1
|-
|}

====Stortingsrepresentanter====
{{Se også|Liste over stortingsrepresentanter for Finnmark}}

Finnmark har fem [[stortingsrepresentant]]er i [[Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021|perioden 2017–2021]]:
{| class="wikitable"
|- bgcolor="#cccccc"
! #
! Representant
! Født
! Bosted
! Parti
! Periode
! Komité
! Merknader
|-
| 37
| [[Runar Sjåstad]]
| 1968
| Vadsø
| [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| 1.
| [[Stortingets energi- og miljøkomité|Energi- og miljøkomitéen]]
|

|-
| 38
| [[Bengt Rune Strifeldt]]
| 1971
| Alta
| [[Fremskrittspartiet|Frp]]
| 1.
| [[Stortingets næringskomité|Næringskomitéen]]
|
|-
| 39
| [[Ingalill Olsen]]
| 1955
| Måsøy
| Ap
| 2.
| [[Stortingets transport- og kommunikasjonskomité|Transport- og kommunikasjonskomitéen]]
|
|-
| 40
| [[Geir Adelsten Iversen]]
| 1954
| Hasvik
| [[Senterpartiet|Sp]]
| 1.
| [[Stortingets næringskomité|Næringskomitéen]]
|
|-
| 41
| [[Frank Bakke-Jensen]]
| 1965
| Båtsfjord
| [[Høyre|H]]
| 3.
| [[Stortingets familie- og kulturkomité|Familie- og kulturkomitéen]]
| [[Statsråd]]. [[Marianne Haukland|Haukland]] møter som vara.
|}

'''Historisk representasjon på Stortinget fra Finnmark siden 1973:'''
{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#cccccc"
! [[Parti]]
! 1973
! 1977
! 1981
! 1985
! 1989
! 1993
! 1997
! 2001
! 2005
! 2009
! 2013
! 2017
|-
| [[Sosialistisk Venstreparti]]
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| [[Arbeiderpartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
| [[Senterpartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| [[Venstre]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| [[Kristelig Folkeparti]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| [[Høyre]]
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| [[Fremskrittspartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| [[Framtid for Finnmark]]
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
|-
|- class="sortbottom" bgcolor="#cccccc"
| '''Finnmark'''
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
|-
|}
Framtid for Finnmark stilte kun liste til stortingsvalget i 1989, de øvrige partiene har stilt lister ved alle valgene.

====Partioppslutning====
'''Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Finnmark siden 1973:'''<ref>[http://www.ssb.no/a/nos/ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.]</ref><ref>{{Kilde www |url=https://valgresultat.no/finnmark%2Bfinnm%C3%A1rku?type=st&year=2017 |tittel=Valgdirektoratet: Valgresultat 2017 i Finnmark |besøksdato=2017-10-18 |arkiv-dato=2017-10-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171019003928/https://valgresultat.no/finnmark%2Bfinnm%C3%A1rku?type=st&year=2017 |url-status=yes }}</ref>

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#cccccc"
! Valgår
! [[Arbeiderpartiet|Ap]]
! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
! Sum
! M
! [[Kristelig Folkeparti|KrF]]
! [[Venstre|V]]
! [[Senterpartiet|Sp]]
! Sum
! M
! [[Høyre|H]]
! [[Fremskrittspartiet|Frp]]
! Sum
! M
|-
| 1973
| align="right"|{{Sorterbar|43,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|19,1}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|63,0}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|16,5}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,4}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|16,4}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 1977
| align="right"|{{Sorterbar|55,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,2}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|62,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,4}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|14,1}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,9}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|18,6}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 1981
| align="right"|{{Sorterbar|48,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|56,7}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,6}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|12,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|25,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|26,7}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 1985
| align="right"|{{Sorterbar|59,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,4}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|66,4}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,2}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|9,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|20,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,4}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|22,1}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 1989
| align="right"|{{Sorterbar|36,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,9}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|50,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|7,8}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|12,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,6}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|19,0}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| 1993
| align="right"|{{Sorterbar|39,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,5}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|57,1}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|18,6}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|26,9}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|12,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,0}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|14,5}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| 1997
| align="right"|{{Sorterbar|36,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|14,4}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|50,7}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,6}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|26,0}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,1}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|21,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| 2001
| align="right"|{{Sorterbar|26,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|18,5}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|45,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|17,7}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|15,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,5}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|26,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 2005
| align="right"|{{Sorterbar|40,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|12,9}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|53,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,1}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|12,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,7}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|27,0}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| 2009
| align="right"|{{Sorterbar|45,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,1}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|53,5}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|9,4}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|22,3}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|33,0}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
| 2013
| align="right"|{{Sorterbar|39,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,2}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|45,0}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,7}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|10,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|21,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|16,0}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|37,3}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
| 2017
| align="right"|{{Sorterbar|32,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,8}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|40,8}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|14,9}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|21,2}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|14,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|18,0}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|32,4}}'''
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
|}
I 1989 fikk [[Framtid for Finnmark]] 21,5 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget ([[Anders Aune]]).

====Se også====
* [[Stortingsvalget 2013 i Finnmark]]
* [[Stortingsvalget 2017 i Finnmark]]

== Samferdsel ==
[[Fil:Alta_Airport.jpg|thumb|[[Alta lufthavn]].]]
Fylket har fem [[europavei]]er, og disse er regnet til det statlige [[stamveinettet]]. [[Europavei 6]] går gjennom hele fylket, fra [[Langfjordbotn]] i vest til [[Kirkenes]] i øst, der veien har sitt endepunkt. [[Europavei 45]] går fra [[Alta]] til [[Finland]], via [[Kautokeino]]. [[Europavei 69]] går fra [[Nordkapp]] til [[Olderfjord]] i Porsanger kommune. [[Europavei 75]] går fra [[Vardø]] til [[Finland]], via [[Tana bru (2020)|Tana bru]] og [[Samelandsbrua]]. [[Europavei 105]] går fra [[Kirkenes]] til [[Storskog]], og videre inn i Russland. [[Riksvei 94]], starter i [[Hammerfest]] og går videre til Skaidi. Den lengste veitunnelen i fylket er [[Nordkapptunnelen]] på Europavei 69. [[Vardøtunnelen]] var Norges første [[Undersjøiske veitunneler i Norge|undersjøiske veitunnel]], da den ble bygget i 1983. Se også [[Veier i Finnmark]].

Ved utgangen av 2007 var 80.961 kjøretøy registrert i Finnmark, hvorav 14.215 var snøscootere/beltemotorsykler. Dette betyr at ca. 25 % av alle snøscootere/beltemotorsykler i landet er registrert i Finnmark.<ref>[http://finnmarksanalyser.norut.no/index.php?option=com_content&view=article&id=111:kjoretoy&catid=43&Itemid=118 Kjøretøy] {{Wayback|url=http://finnmarksanalyser.norut.no/index.php?option=com_content&view=article&id=111%3Akjoretoy&catid=43&Itemid=118 |date=20111114140824 }}, Finnmarksanalyser</ref>

Fylkeskommunen har ansvaret for 1&nbsp;500&nbsp;km vei etter overtagelsen av en rekke [[riksvei]]er i 2010.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ffk.no/emner-og-tjenester/samferdsel/fylkesveger/|tittel=Veg|utgiver=Finnmark fylkeskommune|besøksdato=14. juli 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140607004330/http://www.ffk.no/emner-og-tjenester/samferdsel/fylkesveger/|arkivdato=2014-06-07}}</ref> Det finnes også fem fergesamband.

Fylket har ingen jernbanestrekninger med persontransport, men den 9&nbsp;km lange [[Kirkenes–Bjørnevatnbanen]], frakter [[malm]] fra Sydvaranger gruver, til Kirkenes havn. Banen var verdens nordligste [[jernbane]], til [[Obskaja–Bovanenkovobanen]] ble åpnet i 2010. Det har helt siden [[Sovjetunionens fall]] vært planer om å bygge jenbanelinje videre fra [[Kirkenes]] til [[Russland]].<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.3885589 Jernbane-optimisme i Kirkenes</ref><ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.1783591 «Njet» til jernbane til Kirkenes</ref> Det er også snakk om mulig bygging av jernbane fra Kirkenes til det finske nettet ved Rovaniemi.<ref>http://www.nordlys.no/nyheter/article4562681.ece Tog Kirkenes – Rovaniemi?</ref>

Fylkeskommunen har ansvar for lokal og regional kollektivtrafikk, både på vei og vann, som siden 2016 markedsføres gjennom [[Snelandia]]. Det er kontrakt med [[Boreal Sjø]] om det meste av hurtigbåter og ferger, og med [[Boreal Buss]] om busser.

===Flytrafikk===
Finnmark har totalt 11 flyplasser – tre [[stamlufthavn|stamflyplasser]] (Alta, Lakselv og Kirkenes) og åtte [[kortbaneflyplass|regionale kortbaneflyplasser]] (Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Hasvik, Honningsvåg, Mehamn, Vadsø og Vardø).

De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008), var [[Alta lufthavn]] (353&nbsp;176), [[Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen]] (265&nbsp;414) og [[Hammerfest lufthavn]] (149&nbsp;310).<ref>[http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article4047199.ece Finnmark Dagblad]</ref> Fly er viktig også for reiser i Finnmark, fordi veiene går omveier. Alta-Kirkenes er 560&nbsp;km langs E6 (460&nbsp;km den korteste veien over Finland) men 260&nbsp;km med fly.

===Hurtigbåt- og fergeruter===
[[Hurtigruten]] anløper 11 steder i fylket, fra [[Øksfjord]] i vest, helt til den snur i [[Kirkenes]].

====Hurtigbåter====
{{columns-list|colwidth=30em|
* 001 Øksfjord - Hasvik - Hammerfest - Hasvik - Øksfjord
* 002 Rognsundstedene
* 003 Bygderuta i Sørøysund
* 004 Loppaexpressen
* 005 Måsøyexpressen
* 010 Skjånes - Langfjordstedene - Skjånes
* 036 Lille Survik - Sennabukt - Lille Survik
* 037 Revsneshamnruta
}}

====Ferjer====
{{columns-list|colwidth=30em|
* 050 Hasvik - Øksfjord - Hasvik
* 051 Øksfjord - Tverrfjord - Øksfjord
* 052 Øksfjord - Bergsfjord - Sør-Tverrfjord - Bergsfjord - Øksfjord
* 053 Mikkelsby - Kongshus - Mikkelsby
* 055 Korsfjorden - Nyvoll - Korsfjorden
* 056 Akkarfjord/Strømsnes - Kjerringholmen - Akkarfjord/Strømsnes
}}

===Bussruter===
====Langruter====
{{columns-list|colwidth=30em|
* 105 Alta - Kirkenes
* 106 Alta - Øksfjord
* 110 Kautokeino - Alta
* 205 Alta - Hammerfest
* 206 Alta - Havøysund
* 207 Alta - Honningsvåg
* 215 Hammerfest - Karasjok - Kirkenes
* 216 Havøysund - Olderfjord
* 305 Honningsvåg - Olderfjord - Lakselv
* 330 Honningsvåg - Nordkapp
* 405 Karasjok - Kautokeino
* 416 Karasjok - Lakselv
* 511 Båtsfjord - Tana Bru
* 512 Berlevåg - Tana Bru
* 515 Vadsø - Tana Bru
* 520 Tana Bru - Kirkenes
* 522 Vadsø - Varangerbotn - Kirkenes
* 525 Vardø - Vadsø
* 640 Kirkenes - Pasvik
}}

==Næringsliv==
Det er lenge siden [[reindrift]] var fylkets fremste [[næring]]. [[Fiske]]t er fremdeles meget viktig, men ved utbyggingen av [[Snøhvitfeltet]] utenfor [[Hammerfest]] vil [[oljevirksomhet]] i fremtiden spille en viktigere rolle. Man forventer store funn i [[Barentshavet]], dersom det blir gitt tillatelse til boring. Likevel er den tjenesteytende sektor i Finnmark som i alle andre fylker, den viktigste.

De største virksomhetene i fylket regnet i omsetning for 2013:

{| class="wikitable sortable"
! Nr.
! Navn
! Bransje
! Hovedkontor
! Omsetning 2013
! class="unsortable"| Kommentarer
|-
| 1
| [[Finnmarkssykehuset|Helse Finnmark HF]]
| Offentlig sykehusdrift
| [[Hammerfest]]
| align="right"| {{Sorterbar|1783124000}} kr
| 
|-
| 2
| [[Boreal Transport Nord|Boreal Transport Nord AS]]
| Rutebiltransport
| [[Hammerfest]]
| align="right"| {{Sorterbar|1314067000}} kr
| 
|-
| 3
| [[Ishavskraft AS]]
| Kraftproduksjon
| [[Alta]]
| align="right"| {{Sorterbar|1265883000}} kr
| Kraftproduksjon
|-
| 4
| [[Sydvaranger|Sydvaranger Gruve AS]]
| Gruvedrift
| [[Sør-Varanger]]
| align="right"| {{Sorterbar|1246659000}} kr
| 
|-
| 5
| [[Norway Seafoods|Norway Seafoods AS]]
| Fiskeoppdrett
| [[Båtsfjord]]
| align="right"| {{Sorterbar|1195114000}} kr
|
|-
| 6
| [[Grieg Seafood|Grieg Seafood Finnmark AS]]
| Fiskeoppdrett
| [[Alta]]
| align="right"| {{Sorterbar|878772000}} kr
| 
|-
| 7
| [[Byggtorget|Byggtorget AS]]
| Byggevarer
| [[Vadsø]]
| 
| Kjedekontor {{Sorterbar|789887000}} kr totalt i Norge
|-
| 8
| [[Coop Norge|Coop Finnmark]]
| Dagligvarer
| [[Alta]]
| align="right"| {{Sorterbar|699983000}} kr
|
|-
| 9
| [[Norway Royal Salmon|Nrs Finnmark AS]]
| Fiskeoppdrett
| [[Alta]]
| align="right"| {{Sorterbar|531424000}} kr
| 
|-
| 10
| [[Varanger Kraft|Varanger Kraft AS]]
| Kraftproduksjon
| [[Vadsø]]
| align="right"| {{Sorterbar|481939000}} kr
| 
|}

===Smøreksport til Danmark===
I 1784 skrev [[amtmann]] [[C. Heiberg]] overraskende at det var en kjent sak «at herfra i fordums tid, ikke rett mange år tilbage, blev udskibet til Danmark en temmelig stor del fedevarer av [[smør]] og [[talg]]. Nu kan landet derimod ikke forsyne sig selv med disse ting, men de herboende familier udenfor bondestanden må bestille sig samme, dels fra [[Nordland]]s amt, dels fra [[Västerbotten|Vesterbotn]] i [[Sverige]], dels fra [[Arkhangelsk]]».<ref>Werner Werenskiold: ''Norge vårt land'' (s. 146), forlaget Gyldendal, Oslo 1957</ref>

<!-- 
===Media=== 
-->

==Historie==
De første menneskene nådde Finnmark for kanskje {{formatnum:10000}}–{{formatnum:12000}} år siden, og i dag mener man at de kanskje kom fra [[Kolahalvøya]]. [[Komsa-kulturen]] er den eldste kjente kulturen i Finnmark, oppkalt etter de første funnene ved [[Komsafjellet]] i Alta. På eidet mellom Tana og Varangerbotn finnes det store fangstanlegg for villrein, og her har nok flere grupper av fangstfolk samarbeidet for å drive jakt på den verdifulle villreinen.

Samisk kultur er gammel i Finnmark, og typisk samiske trekk dukker opp i materiale fra århundrene før Kristus. Dette er samme periode som typisk norrøne trekk begynner å vise seg lengre sør i Skandinavia, mens det i tiden før er vanskeligere å finne noen tydelig kulturell todeling. Fra folkevandringstida står samene i handelskontakt med [[norrøn]]e bosettere langs kysten av Nordland og Troms. [[Ottar fra Hålogaland]] beretter at han pålegger samene å betale [[skatt]]. I [[Egils saga]] berettes det om [[Torolv Kveldulvsson]], som var høvding i [[Hålogaland]] på [[Harald Hårfagre]]s tid, og krevde inn sameskatt. Torolv møtte kvener på sin ferd østover, og Finnmark beskrives slik: «Finnmarken er enormt stor. Vestenfor ligger [[hav]]et, og derfra skjærer digre [[fjord]]er seg inn, likeså nordenfor og hele veien østover. Lenger sør ligger Norge. Finnmarken favner om nesten hele det øvre landet, like langt sørover som Hålogaland langs kysten. Øst for [[Namdalen]] ligger [[Jämtland]], så [[Hälsingland]] og så [[Kvenland]], så [[Karelen]]. Finnmarken ligger ovenfor alle disse land, og det er store fjellbygder der oppe, noe i daler og noe ved vann.» Finnmark ble altså ifølge denne beskrivelsen oppfattet som hele Skandinavia nord for Trøndelag og Jämtland, med unntak av de delene av vestkysten som falt under betegnelsen Hålogaland.

Det eldste vitnesbyrd om norske kongers interesse for Finnmark skriver seg fra [[Gulatingsloven]], der det ca. år 1200 fastslås at [[Håløygaland|håløygene]] skal stille og utruste 13 tyveseters skip og ett trettiseters, «thi de har vakthold øster».<ref>E. B. Eriksen: ''Nordnorske posthistoriske blad'', Fahlcrantz' boktryckeri, Stockholm 1945</ref> Dette må tolkes som vakthold mot [[bjarmer]] eller [[kareler]].

Det er lite arkeologisk materiale av klart norrønt opphav i Finnmark fra før 12–1400-tallet. De få sporene som finnes forteller om ferdsel til havs eller enslige kolonister. En tolkning av tufter (merker og voller i jorden etter boplasser) som er funnet, er at det kan være snakk om handelsstasjoner kun til bruk om sommeren. Fjordnavn i Finnmark som ender på «-anger» har blitt tatt som tegn på at norrøne folk hadde slått seg ned allerede mens språket var i sin urnordiske form. Historikeren [[W.C. Brøgger|Waldemar Christofer Brøgger]] (1851–1940) har imidlertid argumenter for at disse kun var navn gitt under sjøferder. Historikere tror allikevel at det kan ha vært norrøn bosetning, muligens helårs, på Loppa, Sørøya og Stappen på Magerøya. Imidlertid mener de at denne norrøne bosetningen forsvinner rundt år 1100.<ref>{{Kilde bok | redaktør= Pedersen, Steinar m. fl. | utgivelsesår= 1994
 | serie=[[Norges offentlige utredninger]] | tittel= Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv – Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget (NOU 1994:21) | utgivelsessted= Oslo | isbn= | url = https://www.regjeringen.no/contentassets/fcd80282bb0e4cfba577dbb44fc45148/no/pdfa/nou199419940021000dddpdfa.pdf  | side= 11–12}}</ref>

Det var liten norsk bosetting i Finnmark før begynnelsen av 1300-tallet, da [[Håkon V]] lot bygge Vardøhus festning, samtidig som kirken i Vardø ble innviet av [[biskop]] [[Jørund]] i 1307. [[Novgorod-traktaten (1326)|Novgorod-traktaten]], sluttet den [[3. juni]] [[1326]] i [[Novgorod]], markerte avslutningen på årtiers norsk-novgoriske tvister om grensen i Finnmark. På grunn av tørrfiskhandelen med Mellom-Europa etablerte de norske fiskerne seg langs Finnmarkskysten i små, tette fiskevær. På 1400-tallet opplevde disse fiskerne gode tider, mens lavere fiskepriser gjorde livet vanskeligere utover 15- og 1600-tallet. Av danskekongene viste bare [[Christian IV]] virkelig interesse for denne del av riket – i 1599 seilte han med en flåte på åtte skip til Vardøhus og [[Murmansk]], og han forsøkte i resten av sin regjeringstid å få etablert sikre grenser i øst mot Russland og Sverige.

===Etter reformasjonen===
Etter forslag fra lensherre [[Preben von Ahnen]] ble båtpost mellom Trondheim og Vardø opprettet i 1663, ti år etter at regelmessig postgang var iverksatt i resten av Norge. Denne utgjorde verdens lengste og slitsomste regelmessige postrute, en strekning på ca. 1.500&nbsp;km hver vei – og det var bare når været var så rolig at båtene kunne seile rakt frem. Ofte måtte de seile langs land, og da var ruten vesentlig lengre. Fra [[Bodø]] skulle postbud frakte posten nordover; de skulle vel å merke selv holde seg med båter og utstyr, mens almuen sørget for deres underhold – slik at danskekongen ingen utgift fikk. Denne forordningen påførte lokalbefolkningen så urimelige kostnader – i dårlig vær kunne postbudene bli liggende over på en gård i dagevis – at stiftamtmannen i Trondheim allerede i 1665 ansatte postbønder på omtrent samme vilkår som ellers i landet.<ref>E. B. Eriksen: ''Nordnorske posthistoriske blad'' ss.4-5</ref>

På 1700-tallet styrket samisk kultur seg i forhold til den norske, rett og slett fordi samene ikke var avhengige av [[mel]] og andre varer fra [[Bergen]]. Finnmarksmonopolet, da landsdelen var bortforpaktet til bergenske kjøpmenn for 200 riksdaler i året<ref>E. B. Eriksen: ''Nordnorske posthistoriske blad'' (s.79)</ref>, bestod i over hundre år og ble ikke opphevet før i 1787. I denne perioden ble Finnmark utplyndret og avfolket, innbyggerne kom i bunnløs gjeld til monopolinnehaverne, selv umyndige barn heftet for sine foreldres gjeld. Som følge av monopolet var det ingen amtmann og neppe noen postgang heller. Norsk kolonisering skjøt imidlertid ny fart utover 1800-tallet, dels på grunn av større økonomisk aktivitet, men også på grunn av en uttalt fornorsknings&shy;politikk fra myndighetenes side. Fra 1700-tallet fikk også Finnmark et finsk befolknings&shy;element, de første kom til Alta ca. 1740, mens den store innvandringen skjedde under hungersnøden i Finland i 1860-årene.

Fra middelalderen og fremover fikk både Norge, Sverige og Russland rett til å skatt&shy;legge samene. Dermed kom det svenske og russiske skatteoppkrevere helt ut til sjøsame&shy;bygdene på ytterkysten. Grensene mot Sverige ble fastsatt i 1751, da [[Kautokeino]] og [[Karasjok]] ble norsk, og mot Russland i [[1826]], da [[Sør-Varanger]] ble norsk. Før dette hadde området vært et felles norsk-russisk område, med grense i Bugøyfjord. I 1789 fikk [[Hammerfest]] og [[Vardø]] kjøpstadsrettigheter. Den økonomiske utviklingen på 1800-tallet var meget sterk. I [[1902]] ble jernmalmgruvene i Kirkenes etablert, noe som ytterligere bidro til vekst.

På 1800-tallet var det fremdeles vanskelig å reise mellom Finnmark og Sør-Norge. Da [[P. W. Deinboll]] ble utnevnt til sogneprest i Vadsø, forlot han med kone og tre små barn [[Oslo]] (Kristiania) i august 1815. Vel ankommet Bergen, måtte de vente der i to måneder i påvente av skipsleilighet. De dro så videre med en nordlandsjekt, men måtte søke nødhavn på [[Folda (Trøndelag)|Folda]] 13. desember og deretter overvintre på [[Nærøy]] til slutten av april 1816, da de fikk skipsleilighet videre og ankom Vadsø etter ti måneders reise.<ref>E. B. Eriksen: ''Nordnorske posthistoriske blad'' (s.60)</ref>

[[Fornorsking av samer]] og [[kvener]] var en politikk fra den norske statens side som hadde som mål å utrydde samisk og kvensk språk og kultur, motivet var på 18- og 1900-tallet å gjøre Finnmark «norsk». Fra rundt 1880 forsterket myndighetene sin fornorskingspolitikk. Samisk og kvensk ble forvist fra skole, kirke og offentlig forvaltning, og mange steder fikk nye, norske navn. 

===Andre verdenskrig===
[[Andre verdenskrig]] rammet Finnmark hardt da [[Kirkenes]] og havnefasilitetene var en del av det tyske oppmarsjområdet for nordfronten. Byen ble derfor bombet over 300 ganger av sovjetiske fly. Både Vardø og Vadsø ble også rammet og sivil skipsfart ble også utsatt. I oktober 1944 brøt [[Den røde armé]] gjennom de tyske stillingene i [[Litsadalen]] omtrent halvveis mellom Kirkenes og [[Murmansk]] og den 18. oktober stod de ved norskegrensen. Den 25. rykket Den røde armé inn i Kirkenes og nådde Tana den 28. oktober. Tyskerne iverksatte [[Operation Nordlicht]] som innebar tilbake&shy;trekning av okkupasjonsstyrkene og ødeleggelse av all infrastruktur og annet som kunne være til nytte for Den røde armé, den såkalte [[brente jords taktikk]]. Dette førte til at mesteparten av bygningsmassen og infra&shy;strukturen ble brent og ødelagt så langt vest som til [[Lyngen]] i Troms. På [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]] var norske styrker i kamp med tyske styrker vinteren 1945. Sivilbefolkningen på nær 60 000 ble tvangsevakuert sørover. Den røde armé trakk seg ut av Øst-Finnmark i september 1945.

===Gjenoppbygging===
Kort etter krigen igangsatte [[Stortinget]] et omfattende gjenoppbygningsprogram av Finnmark. I 1951 vedtok imidlertid regjeringen og forsvaret å bruke «masseødeleggelse – bruk av den brente jords taktikk, slik tyskerne hadde gjort under sin tilbaketrekning i 1944» i tilfelle krig med Sovjetunionen. Denne planen var strengt gradert og ble først offentlig kjent i 2004.<ref>[[Kjetil Skogrand]] (2004), «Trusselbilde, krigsplaner og forsvarskonsept», i ''Norsk forsvarshistorie'', bd. 4, s. 31–53, ISBN 9788251406215</ref> Forsvaret har også i etterkrigstiden opprettholdt et sterkt nærvær i fylket på grunn av grensen til Sovjetunionen/Russland. Mange lokalsamfunn har basert seg på inntekter fra det militære nærværet.

== Kultur ==

Etter nedgangen i folketallet og fiskeriene har olje, turisme og kultur blitt nye satsingsområder. Kulturelt preges Finnmark i dag sterkt av det samiske, [http://www.aftenposten.no/reise/article1248895.ece påskefestivalene] (musikk- og filmfestival) i [[Kautokeino]] og [[Karasjok]] er blant de store trekkplastrene til Finnmark som turistfylke. [[Vardø]] kommune kan fremvise flere kulturskatter i fugleværet på [[Hornøya]] og «Lille-Moskva» ([[Kiberg]]).

[[Nordkapp]] er likevel målet for de fleste turistene som besøker Finnmark. Nordkapp har blitt enklere å besøke etter åpning av ny tunnel til [[Honningsvåg]].

== Kjente finnmarkinger==
* [[Ole Nilsen Ravna]] (1842–1906), oppdager
* [[Ole Olsen (komponist)|Ole Olsen]] (1850–1927), komponist og dirigent
* [[Henrik Lindstrøm]] (1866–1939), kokk og polfarer
* [[Paal Olav Berg]] (1873–1968), høyesterettsjustitiarius
* [[Cornelius Moe]] (1874–1940), forfatter
* [[Charles Robertson]] (1875–1958) kjøpmann, politiker ([[Høyre|H]])
* [[Isak Saba]] (1875–1921) lærer og politiker (Ap)
* [[Håkon Kyllingmark]] (1915–2003), politiker ([[Høyre|H]])
* [[Annemarie Lorentzen]] (1921–2008) politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) 
* [[Knut Hoem (1924−1987)|Knut Hoem]] (1924–1987) jurist, politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) 
* [[Gunnar Broks]] ( 1930- 2007). Sport. Turner
* [[Gunnar Stålsett]] (1935–), teolog og politiker ([[Senterpartiet|Sp]])
* [[Yngve Hågensen]] (1938–), fagforeningsmann
* [[Per Egil Hegge]] (1940–), journalist
* [[Bjørn Wirkola]] (1943–), skihopper og fotballspiller
* [[Ailo Gaup]] (1944–2014), fotfatter og [[noaidi]]
* [[Ole Henrik Magga]] (1947–), språkforsker og politike
* [[Bjørn Sundquist]] (1948), skuespiller
* [[Bodil Niska]] (1954–), jazzmusiker
* [[Nils Gaup]] (1955–), regissør og skuespiller
* [[Olav Gunnar Ballo]] (1956–), lege og tidligere politiker ([[Sosialistisk Venstreparti|Sv]])
* [[Mari Boine]] (1956–), musiker
* [[Steinar Albrigtsen]] (1957–), countrysanger og gitarist
* [[Petter Løvberg]] (1959–), landslagstrener i svømming
* [[Karl Eirik Schjøtt-Pedersen]] (1959–), politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
* [[Vegard Ulvang]] (1963–), langrennsløper
* [[Stig Henrik Hoff]] (1965–), skuespiller
* [[Mikkel Gaup]] (1968–), skuespiller
* [[Thomas Leikvoll]] (1970–), komiker
* [[Gørild Mauseth]] (f. 1972) – skuespiller
* [[Sigurd Rushfeldt]] (1972–), fotballspiller
* [[Helga Pedersen]] (1973–), politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
* [[Trine Lise Olsen]] (1975–), komiker
* [[Ailo Mikkelsen Gaup]] (1979–), motocrosskjører
* [[Håvard Klemetsen]] (1979–), kombinertløper
* [[Tommy Wirkola]] (1979–), filmskaper og regissør
* [[Morten Gamst Pedersen]] (1981–), fotballspiller
* [[Kristin Størmer Steira]] (1981–), langrennsløper
* [[Geir Håkonsund]] (1983–), redaktør/journalist
* [[Stefan Johansen]] (1991–), fotballspiller
* [[Agnete Saba]] (1994–), musiker
* [[Ella Marie Hætta Isaksen]] (1998–), musiker
* [[Marcus Holmgren Pedersen]] (2000–), fotballspiller

== Se også ==
* [[Mark (grenseområde)|Mark]]
* [[Finmarkens amt]]
* [[Liste over fylkesmenn i Finnmark]]
* [[Murmanskfronten]]
* [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://ut.no/omrade/4.1307/ Turforslag til Finnmarkskysten på DNT og NRKs nettsted ut.no]

{{Administrativt område}} 
{{Norges fylker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Finnmark| ]]
[[Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg]]