Redigerer Finnhval

{{Taksoboks
| bilde=Fin whale from air.jpg
| bildetekst=[[Fil:Fin whale size.svg|250px]] <br />Finnhval (''Balaena physalus'').
| norsknavn= finnhval<ref name="adb_taxon_48147" />
| vitenskapsnavn=''Balaenoptera physalus'' 
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Hvaler (dyr)|Hvaler]]
| familia = [[Finnhvaler]]
| genus = ''[[finnhvalslekten|Balaenoptera]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}<ref>{{Kilde www
| url=https://www.iucnredlist.org/species/2478/50349982
| tittel=''Balaenoptera physalus'' (Fin Whale)
| besøksdato=2019-10-06
| forfatter=J.G. Cook
| verk=IUCN 2018. IUCN Red List of Threatened Species. | dato=2018
}}</ref>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| kart=Cetacea range map Fin Whale.PNG
|karttekst=utbredt i alle verdenshavene
| habitat=marint, fra [[tropisk klima|tropisk]] til [[arktisk klima]]
}}
'''Finnhval''' (''Balaenoptera physalus'') er en [[bardehvaler|bardehval]] i [[finnhvalfamilien]] (Balaenopteridae). Finnhvalen er den nest største av alle hvalene målt i lengde, bare slått av [[blåhval]]en. Den er utbredt i alle [[verdenshav]]ene.

== Beskrivelse ==
Finnhvalen blir normalt ca. 19-22,5 [[meter]] lang og veier gjerne omkring 45-75 [[metriske tonn]]. I sørlige farvann kan den bli opp mot 26,8 meter lang, mens den i nordlige farvann kan bli omkring 24 meter lang. Hunnene blir størst. 

Kroppen er strømlinjeformet, nærmest [[torpedo]]lignende som blåhvalens. Fargen variere fra lyse grå til brunsort, men den er lysere farget på undersiden. Langs høyere flanke går den lyse fargen lenger opp langs siden, helt fram til kjeven. Noen har antydet at dette fenomenet kanskje kan forklares med at denne hvalen som regel svømmer på venstre side når den spiser, og derfor ikke er like lett synlig for [[Predator|rovdyr]], eksempelvis [[spekkhogger]]. Finnhvalen har 55-100 strupefurer og 520-950 [[barder]] som kan bli inntil 90 [[cm]] lange.

=== Systematikk og underarter ===
Finnhvalens nærmeste slektninger hører hjemme i finnhvalslekten<ref>[http://theridiidae.com/pdf/MayColladoandAgnarsson2006.pdf May-Collado, Laura og Agnarsson, Ingi. 2005. «Molecular Phylogenetics and Evolution xxx (2006) xxx–xxx – Cytochrome ''b'' and Bayesian inference of whale phylogeny». Science Direct]   {{Wayback|url=http://theridiidae.com/pdf/MayColladoandAgnarsson2006.pdf |date=20070927044038 }}</ref>, men ikke nødvendigvis i den rekkefølge de listes opp nedenfor (alfabetisk). Det hersker også usikkerhet med hensynet til hvor nært slektskapet er mellom disse hvalene. Noen forskere har nemlig antydet at eksempelvis blåhval kan være nærmere beslektet med [[gråhval]] og [[knølhval]] enn hvalene i finnhvalslekten.

Det er beskrevet to [[underart]]er av finnhval, men det ser ut som om et flertall av forskere mener det skulle vært tre. Alle ser ut til å være enige om at [[sørlig finnhval]] (''B. p. quoyi'') er en egen underart, men nå mener flertallet at finnhval (''B. p.  physalus'') bør deles i en ''nordlig stillehavsfinnhval'' og en ''nordlig atlanterhavsfinnhval''. I dag er det imidlertid ikke slik.<ref>[http://www.nmfs.noaa.gov/pr/pdfs/recovery/draft_finwhale.pdf Office of Protected Resources. 2006. «Draft for Recovery of the Fin Whale (''Balaenoptera physalus'').» p. I-2. National Marine Fisheries Service, NOAA. June 2006]</ref>

* Mysticeti ([[bardehvaler]]) 
** Balaenopteridae ([[finnhvalfamilien]]) 
*** ''Balaenoptera'' ([[finnhvalslekten]]) 
**** ''Balaenoptera acutorostrata'' ([[vågehval]]) 
**** ''Balaenoptera bonaerensis'' ([[sørlig vågehval]]) 
**** ''Balaenoptera borealis'' ([[seihval]]) 
**** ''Balaenoptera brydei'' ([[brydehval]]) 
**** ''Balaenoptera edeni'' ([[dvergbrydehval]]) 
**** ''Balaenoptera musculus'' ([[blåhval]])
**** ''Balaenoptera omurai'' (ny art uten navn) 
**** '''''Balaenoptera physalus''''' (finnhval)
***** ''Balaenoptera physalus physalus'' ([[nordlig finnhval]])
***** ''Balaenoptera physalus quoyi'' ([[sørlig finnhval]])

== Utbredelse ==
[[Fil:Finwhaleapproach.jpg|thumb|right|250px|Finnhvalen har doble blåsehull]]
Finnhvalen er en kosmopolitisk hvalart som finnes i alle verdenshavene, både på åpent hav og langs kysten. Det er de eneste arten blant finnhvalene som også habiterer i [[Middelhavet]], men ikke i de østlige områdene av det. Likeledes finnes den fra [[Antarktis]] i sør til [[Arktis]] i nord, men den oppholder seg ikke nær iskanten eller drivisen. Den finnes heller ikke i [[Bottenviken]] og [[Svartehavet]]. Det er kjent at den kan holde til i havområder med en dybde på kun 30 meter.

=== Bestand ===
Finnhvalen er relativt tallrik, men det finnes ingen sikre estimater for totalbestanden, selv om det finnes relativt sikre opplysninger om bestanden i [[Nord-Atlanteren]]. Man vet imidlertid svært lite om bestandene i [[Stillehavet]] og på [[den sørlige halvkule]]. Finnhval er svært like [[seihval]] (''Balaenoptera borealis'') og [[brydehval]] (''Balaenoptera edeni''), noe som ofte har ført til forvirring omkring hvilken art som har blitt observert. I [[Sørishavet]] har det vist seg at mange finnhvaler egentlig var brydehvaler. Det er dessuten kjent, både fra Nord-Atlanteren og Stillehavet, at finnhval og blåhval parer seg og får levedyktig avkom.

Bestandsestimatene for Nord-Atlanteren er variable. I [[1995]] estimerte den islandske forskeren ''J. Sigurjónsson'' at det trolig fantes 50&nbsp;000-100&nbsp;000 finnhvaler i Nord-Atlanteren alene, men han oppga ingen forskningsdata som kunne støtte et slikt antall.<ref>Sigurjónsson, J. 1995. On the life history and autecology of North Atlantic rorquals. Pp. 425B441 in A.S. Blix, L. Walløe, and Ø. Ulltang (eds), Whales, seals, fish and man. Elsevier Science.</ref> Andre forskere har derfor forkastet det. Et tidligere estimat (''D. E. Sergeant'', 1977) anslo bestanden til å være på omkring 30&nbsp;000-50&nbsp;000 dyr.<ref>Sergeant, D.E. 1977. Stocks of fin whales Balaenoptera physalus L. in the North Atlantic Ocean. Rep. int. Whal. Commn 27:460B473.</ref> [[Nordmann]]en ''Eugen Gravningen Sørmo'' antydet i [[2003]] at den såkalte «''Vest-Norge bestanden''» kun består av et par hundre dyr, mens «''Nord-Norge bestanden''» trolig teller omkring 2 000 dyr. Sørmo sier også at «''Grønland/Island bestanden''» teller omkring 10&nbsp;000 dyr.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |tittel=Eugen Gravningen Sørmo. 2003. «Hval i norske og tilstøtende farvann». Institutt for biologi, NTNU |besøksdato=2007-04-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090927041838/http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |arkivdato=2009-09-27 |url-status=død }}</ref> «''Middelhavsbestanden''» ble av ''G. Notarbartolo-di-Sciara'' m.fl. i 2003 anslått til ca. 3&nbsp;500 dyr<ref>Notarbartolo-di-Sciara. G., M. Zanardelli, M. Jahoda, S. Panigada, S. Airoldi. 2003. The fin whale in the Mediterranean Sea. Mammal Review 33(2):105-150.</ref>, mens «''Storbritannia/Spania/Portugal bestanden''» har variert fra 7 500<ref>Goujon, M., J. Forcada, and G. Desportes. 1995. Fin whale abundance in the eastern temperate
North Atlantic for 1993. Rep. int. Whal. Commn 45:287B290.</ref> til over 17 000<ref>Buckland, S.T., K.L. Cattanach, and S. Lens. 1992a. Fin whale abundance in the eastern North Atlantic, estimated from Spanish NASS-89 data. Rep. int. Whal. Commn 42:457B460.</ref> dyr.

Bestandsestimatene for det nordlige Stillehavet er svært usikre. Før hvalfangsten tok til for alvor ble bestanden estimert til ca. 42&nbsp;000-45&nbsp;000 dyr, hvorav 25&nbsp;000-27&nbsp;000 ble antatt å tilhøre den såkalte «''amerikanske bestanden''». Senere (1975) har det blitt antydet at bestanden var redusert til omkring 38 [[prosent]] i amerikanske farvann og 36 prosent i asiatiske farvann, men estimatene er svært usikre.

Bestandsestimatene for den sørlige halvkule er svært varierende og trolig også derfor unøyaktige. IWC antydet i [[1979]] at bestanden kunne omfatte så mange som 400&nbsp;000 dyr, men dette estimatet var basert på tellinger gjort i spesielle områder, blant annet gjort av japanske rekognoseringfartøy sør for 30°S. Estimatet støttes ikke av forskning og forkastes av de fleste, nå også av IWC selv.

== Atferd ==
Finnhvalen er relativt sosial og ferdes ofte i små [[flokk]]er på 6-10 dyr. Flokker på opp mot 100 dyr har blitt observert. Finnhvalen regnes også som en vandrer, men den har ikke et typisk migreringsmønster mellom [[sommer]]- og [[vinter]]beite, slik store bardehvaler gjerne har. Dette kan ha sammenheng med at føden for en stor del består av [[fisk|småfisk]]. Hvalen er derfor ikke like avhengig av syklusen til [[zooplankton]] og [[krill]], siden det finnes godt med fisk i både Nord-Atlanteren, Stillehavet og Sørishavet året rundt. For bestanden utenfor vestkysten av Norge er trolig [[sild]] viktig føde på ettervinteren og våren ([[februar]]-[[mai]]), mens krill synes å være hovednæringen om sommeren. Forøvrig er både [[lodde]], [[brisling]] og [[Ansjosfamilien|ansjos]] viktig matfisk for finnhvalen.

=== Reproduksjon ===
Man kjenner ikke til alle detaljer omkring finnhvalens reproduksjonsmønster. Paringen foregår for det meste om vinteren og kuene går drektige i underkant av et år (omkring 11 [[måned]]er). Hun føder normalt en kalv hvert annet eller tredje år. Paringer utenfor vintersesongen er også kjent, men trolig ikke typisk. Kalven er omkring 6-6,5 meter lang og veier noe under 2 tonn ved fødselen (ca. 1,8 tonn er blitt antydet). Den dier mora til den blir omkring 6-7 måneder gammel, hvoretter den er selvstendig.

Ungdyrene blir kjønnsmodne til ulike tider. Det er dessuten forskjeller mellom de ulike havområdene. I populasjoner som er tette i Nord-Atlanteren kan dette betyr at hvalene først når kjønnsmoden alder når de er omkring 10 år gamle, mens de i mindre tette populasjoner i dette havområdet kan bli kjønnsmodne når de er 6-7 år gamle. Mønsteret Nord-Atlanteren stemmer også overens med mønsteret på den sørlige halvkule. I det nordlige Stillehavet, der populasjonene ikke er like tette, har det imidlertid blitt påvist at finnhvalen når kjønnsmoden alder mye tidligere, selv om dette tidligere hadde omtrent samme mønster som i Nord-Atlanteren. Nå viser imidlertid en analyse fra [[1986]] (S. Ohsumi<ref>Ohsumi, S. 1986. Yearly change in age and body length at sexual maturity of a fin whale stock in the eastern North Pacific. Sci. Rep. Whales Res. Inst. 37:1B16.</ref>) at hunnene blir kjønnsmodne omkring 6 år gamle (mot tidligere 12 år), mens hannene blir det i 4 årsalderen (mot tidligere 11 år).

== Fangst ==
Fangst av finnhval har pågått parallelt med annen kommersiell [[hvalfangst]]. Etter at [[granatharpun]]en ble tatt i bruk på siste halvdel av [[1800-tallet]] eksploderte fangsten framover mot [[århundre]]skiftet og utover på [[1900-tallet]]. Mellom 1904 og 1979 ble det rapportert trekvart million finnhval fanget i Sørisavet alene (IWC 1995), noe som gjør denne arten til den mest jaktede hvalarten.

Norsk hvalfangst på finnhval har pågått langs norskekysten siden kommersiell hvalfangst tok til i [[1868]]. Mellom 1868 og 1904 ble det tatt omkring 10&nbsp;500 finnhvaler langs kysten av [[Finnmark]] alene, og jakten pågikk der til [[1971]]. Mellom [[1913]] og [[1969]] ble det tatt mer enn 8&nbsp;700 finnhvaler utenfor [[Vest-Norge]], noe som ikke inkluderte de nærmere 6&nbsp;000 som også ble tatt av norske hvalfangere mellom [[1910]] og 1969 rundt [[Færøyene]].

I det nordlige Stillehavet ble finnhvalen den fredet i [[1976]], og på den sørlige halvkule fra [[år]]sskiftet 1976/[[1977]]. I Nord-Atlanteren først fra [[1987]], selv om IWC innførte kvoter fra [[1977]]. [[Den internasjonale hvalfangstkommisjonen]] (IWC) har imidlertid gitt [[inuitt]]ene på [[Grønland]] tillatelse til å fortsette sin tradisjonelle fangst av finnhval, etter visse kriterier. Eksport er imidlertid ikke tillatt. Også [[Island]] driver fangst, etter sigende [[forskningsfangst]], av finnhval. I juli 2011 la [[USA]] fram krav om stopp av dette og framsatte trusler om sanksjoner mot landet om hvafangsten fikk fortsette.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7720548</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48147">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/48147
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-04
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-04
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/22850
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av finnhval ''Balaenoptera physalus'' som LC for Norge
 | besøksdato = 2023-03-30
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070908105206/http://npweb.npolar.no/tema/Arter/finnhval Finnhval (''Balaenoptera physalus''). Norsk Polarinstitutt]
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/Veiledninger_og_brosjyrer/2000/Fakta-om-hval-i-norske-farvann/9.html?id=275089 Finnhval. Fiskeri- og kystdepartementet]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bardehvaler]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Arter som tidligere har stått på norsk rødliste]]
[[Kategori:Sterkt truede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Afrikas pattedyr]]
[[Kategori:Europas hvaler]]
[[Kategori:Strengt beskyttede faunaarter i Bernkonvensjonens appendiks II]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*