Redigerer Finnemanntallet for 1686

'''Finnemanntallet for 1686''' var en [[folketelling]] iverksatt av norske myndigheter i [[1686]] for å få en oversikt over hvor mange finske innvandrere, eller [[skogfinner]], som hadde slått seg ned i Norge.

Savolaksere hadde gamle navn som noen feilaktig har oppfattet som slektsnavn, men det er snakk om adressenavn, det er altså navnet på en gård eller område, og var ikke bundet til slekt. Enhver som ble boende på gården fikk dette tilnavnet, den som giftet seg med en datter og ble boende på gården eller området fikk med seg navnet. Da Finland fikk lov om etternavn, så ble disse navnene rett nok slektsnavn, og skikken med at drenger og inngiftede tok samme tilnavn eller adressenavn forsvant. Navnene de hadde med seg fra Finland var viktige for dem. Norge, akkurat som Finland, hadde ikke etternavn for allmuen. Innvandrede borgere fra Tyskland, samt adelen og embetsmennene hadde tatt i bruk etternavn, ofte benevnt slektsnavn [[Eilert Sundt]] nevner i 1850 etter sitt besøk på [[Finnskogen]], at «''enhver Fin bærer nemlig i stedet for Fadernavn et ældgammelt, vistnok allerede fra Finland medtaget Slægtsnavn… Ogsaa Finnernes Gaarde og Torper (som Husmandspladsene her kaldes) have finske Navne ved Siden af de norske''».<ref>(Sundt 1850: 197)</ref> [[Kristian Østberg (filolog)|Kristian Østberg]] bekrefter at «bøndene i Savolax har fra meget gammel tid kalt og brukt særpregede slektsnavn. Alle innflytterne til de norske Finnskogene kjente sine slektsnavn. [[Solør]]-finnene brukte dem lenge og holdt dem ved like seg imellom. Men in Norge ble de tilpasset norsk navneskikk, der farsnavnet med tillegg av sen eller son. [[Carl Axel Gottlund]]s bidro til oppfriskning av de gamle finske tilnavnene. I 1820-årene svært meget.»<ref>(Østberg 1978: 203)</ref> Men svenske og norske [[protokoll]]er har svært få finske slektsnavn. Kanskje var de vanskelige å stave, og svenske og norske embetsmenn fant det kanskje heller ikke nødvendig. I stedet ble disse fremmedartede navnene erstattet med fornavn og farsnavn med tillegget -sen eller -datter, eventuelt tilføyelsen «finne». Men finnemanntallet fra 1686 inneholder mange finske navn tilpasset norsk: Hammelan for Hämäläinen, Pur og Puran for Purainen, Reisen for Räisäinen og Tysk for Tyyskiäinen.<ref>[https://web.archive.org/web/20111030034602/http://fennia.nu/index.php?option=com_content&view=article&id=82&Itemid=124 Tuula Eskeland: Om navngivningen i Savolaks og i de norske Finnskogene, 8. juni 2005]</ref>

[[Bjørnstjerne Bjørnson]] og fetteren [[Rikard Nordraak]] nedstammet fra skogfinnen Mads Mikkelsen Finne på Land.<ref>«Den ukjente [[Finnskogen]] i [[Oslomarka]]», ''[[Dagbladet]]'' 18. september 1994</ref> Mads Mikkelsen Nordraach, som var Bjørnsons morfar og Nordraaks farfar, kom fra [[husmannsplass]]en Nordråkeidet.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nordr%C3%A5k|tittel=Nordråk – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2024-05-02|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* ''Finnemanntallet for Asker og Bærum 1686. Et litet bidrag til skogfinnenes saga.'' I Asker og Bærum historielags årbok nr 2 (1957). S. 61-78. Red. Kristian Nissen.
* [[Berit Sagen Ramsfjell]]: ''Finneinnvandringen''. Asker og Bærum historielags årbok nr. 47 (2006).

==Eksterne lenker==
* [http://www.abhistorielag.no/ Asker og Bærum Historielag]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508081 Finnemantallet 1686]
* [https://web.archive.org/web/20110602001738/http://www.finnskogen-turistforening.no/omfinnskogen.html Finnskogen Turistforening]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Finnekulturen]]
[[Kategori:Folketellinger i Norge]]