Redigerer Finn Varde Jespersen

{{Infoboks biografi}}
{{Krigsutmerkelser
 |{{Stripe| Krigsmedaljen}} 
 |{{Stripe| Haakon VIIs 70-årsmedalje }}
}}
{{Koord|49|20|17|N|1|05|57|V|vis=tittel}}
'''Finn Varde Jespersen''' ([[1914]]–[[1944]]) var en aktiv [[orientering]]sløper mot slutten av 1930-årene, og norsk bombeflyger under [[andre verdenskrig]]. Han deltok først i kamper under den tyske [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen av Norge]] våren 1940. Etter [[Kapitulasjonsavtalen 1940|den norske kapitulasjonen]] i juni 1940 flyktet han via Finland, Sovjetunionen og Japan til Canada. Der ble han elev, og etterhvert instruktør ved den norske flyskolen [[Little Norway]] ved [[Toronto]].

Jespersen tjenestegjorde så ved [[RAF Transport Command]], søkte seg deretter til fronttjeneste, og ble etterhvert pilot i det britiske flyvåpenets [[RAF Bomber Command]] med grad av [[løytnant]]. Han omkom under et bombetokt over [[Frankrike]] i forbindelse med [[De allierte (andre verdenskrig)|den allierte]] [[invasjonen i Normandie]], den 6. juni 1944. 

Finn Varde Jespersen skrev dagbok i perioden april 1940 til desember 1940, fra krigsutbruddet til han var nesten fremme i Little Norway. Dagboken ble utgitt i 1983, og er beskrevet som et av de mest detaljerte kildeskriftene fra de norske soldatene i 1940.

== Utdanning og idrett ==
Finn Varde Jespersen ble født i [[Oslo|Kristiania]] (Oslo). Han var sønn av ingeniøren og OL-turneren [[Per Mathias Jespersen]] og Anna Jespersen født Johnsen, begge opprinnelig fra [[Skien]].<ref name="vf">{{Cite encyclopedia |title=Jespersen, Finn Varde |page=497 |last=Ording |first=Arne |authorlink=Arne Ording |coauthors=Johnson, Gudrun og Garder, Johan |encyclopedia=[[Våre falne]] |publisher=Den norske stat |location=Oslo |year=1950 |volume=2 |language=norsk |url=http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=vaarefalne2&sideid=498&storleik= |accessdate=19. juli 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110727165611/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=vaarefalne2&sideid=498&storleik= |archivedate=2011-07-27 }}</ref> Han tok [[Examen artium|realartium]] ved [[Ris skole]] i 1932, og studerte senere bygningsingeniørfag i Dresden, men avbrøt studiene i 1937 og gikk ett år på [[Treider Fagskoler|Otto Treiders Handelsskole]].<ref name="S32">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1957 | tittel = Studentene fra 1932: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokkomiteen for studentene fra 1932 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031501007 | side = }}</ref> Han arbeidet som funksjonær i det norske datterselskapet av det nederlandske elektronikkselskapet [[Philips]] fra 1937<ref name="S32" /> til krigsutbruddet.<ref name="Jespersen11">Jespersen 1940/1983, s. 11</ref>

På 1930-tallet var han en aktiv idrettsmann og konkurrerte i orientering for [[Idrettslaget Heming|IL Heming]]. I 1940 nevnes han i ''[[Familieboken]]'' som en av Norges fem beste orienteringsløpere.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1940 | tittel = Familieboken: verket om virkelighetens eventyr. B. 7 : Operette-Spania | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041504009 | side = 20}}</ref> Han var på det norske landslaget i den tredje skandinaviske cup i september 1939, hvor kun svensker og nordmenn deltok grunnet reiserestriksjoner for finnene etter utbruddet av andre verdenskrig. Jespersen kom på tredjeplass individuelt.<ref name="o90">{{Cite book|title=Orienteringsidretten i Norge gjennom 90 år |editor=Berglia, Knut; Brohaug, Tom-Erik; Staver, Kristoffer; Thuesen, Kaare; Strandhagen, Torgeir |pages=71–77 |year=1987 |language=norsk |publisher=[[Norges Orienteringsforbund]] |location=Oslo }}</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = Holland, Axel | utgivelsesår = 1945 | tittel = På tvers av allfarveien | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801083 | side = 39}}</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Reidar Haanes|Haanes, Reidar]] | utgivelsesår = 1952 | tittel = Store dager i norsk idrett: 1915-1950 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010308093 | side = }}</ref> Av annen idrett deltok han i hopprennet i student-VM i Oslo i 1937, hvor han fikk en fjerdeplass,<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1950 | tittel = Sport i navn og tall | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102708118 | side = 444}}</ref> i [[Birkebeinerrennet]] i 1940<ref>{{Kilde bok| forfatter = Kjærnsli, Rolf | utgivelsesår = 1972 | tittel = Birkebeinerrennet [1932-1971]: langs kongesporet over fjellet | isbn = 8290439008 | utgivelsessted = [Lillehammer] | forlag = [R. Kjærnsli] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021308071 | side = 281}}</ref>
og han var skiinstruktør for [[Idrettslaget TRY|Skiklubben Sport]] og aktiv på ski i Heming.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1956 | tittel = Norske skiløpere: skihistorisk oppslagsverk i 5 bind | utgivelsessted = Oslo | forlag = Skiforlaget - Erling Ranheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120606059 | side = }}</ref>

I sesongen 1940 vant han en konkurranse i Finland foran de finske orienteringsløperne Börje Malmström, Jan Gripenberg og Birger Lönnberg. Dette resultatet har blitt beskrevet som den første noterte norske seier i orientering i Finland.<ref name="o90" />

== Andre verdenskrig ==
=== Kampene i Norge i 1940 ===

[[File:German soldiers in Oslo 9 April 1940.jpg|thumb|[[Wehrmacht|Tyske soldater]] marsjerer nedover [[Karl Johans gate]] i Oslo [[9. april]] [[1940]].]]

Utpå vinteren 1940 var Finn Varde Jespersen i ferd med å melde seg som frivillig på finsk side i [[vinterkrigen]], men våpenstillstanden satte en stopper for det.<ref name="Jespersen11" /> Forberedelsene han hadde gjort kom derimot til nytte ved den tyske [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen av Norge]] i 1940.<ref name="Jespersen11" /> Den 11. april gikk Jespersen sammen med flere andre på ski inn i [[Nordmarka]] fra [[Frognerseteren]] for å slutte seg til norske styrker.<ref name="Jespersen18">Jespersen 1940/1983, s. 18</ref> På kvelden dagen etter møtte de og sluttet seg til en gruppe ved [[Mylla|Vestenden]] under ledelse av løytnantene (senere oberst) [[Haakon Harlem]] og [[Carsten Lütken]].<ref name="Jespersen20">Jespersen 1940/1983, s. 20</ref><ref name="NH60">{{Kilde bok| forfatter = [[Niels Hertzberg (idrettsmann)|Hertzberg, Niels]] | utgivelsesår = 1960 | tittel = Operasjonene på Ringerike og Hadeland | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102208087 | side = 247}}</ref> Gruppen ble dagen etter transportert til [[Brandbu]], fikk utstyr ved hærens depot der og ble satt opp som 13. kompani av [[Oppland Regiment|Vestoppland infanteriregiment nr. 6 (IR 6)]] (Kp. 13/IR 6), senere kjent som «[[Sørkedalen kompani]]», med løytnant Harlem som kompanisjef.<ref name="Jespersen22-23">Jespersen 1940/1983, s. 22-23</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Niels Hertzberg (idrettsmann)|Hertzberg, Niels]] | utgivelsesår = 1960 | tittel = Operasjonene på Ringerike og Hadeland | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102208087 | side = 42}}</ref>. Kompaniet ble forlagt på bedehuset på Brandbu for oppøving. I mellomtiden ble Jespersen sammen med 5 andre, blant dem [[Andreas Aubert (Oslogjengen)|Andreas Aubert]] og [[Lars Bergendahl]], satt inn i patrulje i Nordmarka. De var lett bevæpnet, men soldatene var stort sett svært gode skiløpere.<ref name="Jespersen29">Jespersen 1940/1983, s. 29</ref>

Grunnet den tyske fremrykkingen måtte de norske styrkene trekke seg tilbake fra [[Hadeland]] den 17. april, uten at «Sørkedalen kompani» ble varslet om det.<ref name="Christensen14-16">Christensen 1993, s. 14 og 16</ref> Kompanisjef Harlem fryktet imidlertid at de skulle bli etterlatt og omringet, og sendte derfor Finn Varde Jespersen på en spesialpatrulje for å skaffe sikre opplysninger om kampsituasjonen.<ref name="NH60" /><ref name="Christensen14-16" /> Jespersen fikk beskjed om at de norske styrkene var beordret å trekke seg tilbake til områdene nord for Hadeland, og i løpet av natten vendte han tilbake og varslet kompaniet, som i siste liten kom seg ut av den tyske [[knipetangsmanøver]]en.<ref name="Christensen14-16" /> Sammen med kompaniet forlot Jespersen Nordmarka og ble transportert med bil til [[Eina]].<ref name="Jespersen49">Jespersen 1940/1983, s. 49</ref>

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H26353, Norwegen, Kampf um ein brennendes Dorf.jpg|miniatyr|Tyske soldater ved et brennende hus; fra [[kampene i Gausdal]] i aprildagene 1940. {{Byline|[[Bundesarchiv|Deutsches Bundesarchiv]], Bild 183-H26353 / Borchert, Erich (Eric) / [[Creative Commons|CC-BY-SA]]}}]]

Dagen etter, den 18. april, fikk kompaniet ordre av kompanisjef løytnant Harlem at oppgaven var rekognosering og sikringstjeneste mellom [[Randsfjorden]] og jernbanelinjen [[Bleiken]]-Kutjern.<ref name="Jespersen59">Jespersen 1940/1983, s. 59</ref> Under en patrulje den 19. oppdaget Jespersen tyske styrker ved veien langs Randsfjorden, men problemer med å samle kompaniet førte til at det ikke ble utført noe angrep.<ref name="Jespersen62">Jespersen 1940/1983, s. 62</ref> Et par dager etter, ved Gjervika, kom deler av kompaniet i kamp med en tysk kolonne på vei mot Gjøvikfronten, og en rekke tyske soldater ble drept eller skadet, uten tap på norsk side.<ref name="Jespersen67-68">Jespersen 1940/1983, s. 67-68</ref> Grunnet manglende kontakt med andre norske styrker og matmangel trakk Jespersen sammen med hoveddelen av kompaniet den 21. april nordover, i retning [[Lillehammer]].<ref name="Jespersen66">Jespersen 1940/1983, s. 66</ref> På grunn av tysk fremrykking ble det bestemt at kompaniet skulle deles opp og trekke nordover i små grupper. De som ønsket å oppgi striden, ble stilt fritt til det.<ref name="Jespersen70">Jespersen 1940/1983, s. 70</ref>

Jespersen fortsatte på ski mot Lillehammer med noen få kamerater fra orienteringsmiljøet.<ref name="Jespersen70" /> Den 25. april traff Jespersens flokk andre enheter fra IR 6 og staben i [[Gausdal]].<ref name="Jespersen83">Jespersen 1940/1983, s. 83</ref> Etter å ha hvilt ut ble Jespersen sammen med andre gode skiløpere satt til sikringstjeneste på fjellet mellom Østre og Vestre Gausdal,<ref name="Jespersen86">Jespersen 1940/1983, s. 86</ref> i forbindelse med [[kampene i Gausdal]]. Den 30. april kapitulerte den norske hovedstyrken i Gausdal, mens Jespersen sammen med noen kamerater fortsatte for å forsøke å slutte seg til norske styrker lenger nord.<ref name="Jespersen95">Jespersen 1940/1983, s. 95</ref> Den 5. mai hadde Jespersens gruppe på ski kommet seg til [[Gjendebu]] og fikk der nyheter om at kampene i Sør-Norge var avsluttet.<ref name="Jespersen103">Jespersen 1940/1983, s. 103</ref>

Jespersens gruppe bestemte seg for å trekke i sivil og dra tilbake til Oslo, for der eventuelt å reise videre og slutte seg til norske styrker i [[Nord-Norge]].<ref name="Jespersen104">Jespersen 1940/1983, s. 104</ref> På vei tilbake til Oslo ble gruppen tatt til fange av tyske soldater på [[Fagernes]].<ref name="Jespersen106">Jespersen 1940/1983, s. 106</ref> De ble transportert med tog under tysk bevoktning, men klarte å rømme da toget gjorde et stopp ved [[Fall stasjon]].<ref name="Jespersen108">Jespersen 1940/1983, s. 108</ref> Etter en strabasiøs tur gjennom tung snø uten ski kom Jespersen seg til [[Brandbu]] og dro så fra [[Jaren stasjon]] den 9. mai med tog til Oslo.<ref name="Jespersen110">Jespersen 1940/1983, s. 110</ref> Vel tilbake i Oslo fant Jespersen det kvalmende at jevnaldrende kampdyktige bekjente ikke hadde meldt seg til tjeneste.<ref name="Jespersen112">Jespersen 1940/1983, s. 112</ref> Sammen med likesinnede begynte han snart å planlegge å reise til Nord-Norge og av [[Johan Grøttumsbråten]] fikk han informasjon om en vei han kunne benytte for å komme over til Sverige.<ref name="Jespersen113">Jespersen 1940/1983, s. 113</ref> Etter litt over en uke i Oslo dro Finn Jespersen den 18. mai  sammen med sin søster og far via Sverige for å slutte seg til norske styrker i Nord-Norge.<ref name="Jespersen115">Jespersen 1940/1983, s. 115</ref>

{{Sitat|På [[Karl Johans gate|Karl Johan]] traff jeg flere av mine venner, blant annet R.R og P.P. Begge skuffet meg kolossalt ved å innrømme at de ikke hadde vært med i krigen. De hadde begge fortsatt sitt arbeide som om ingen ting var hendt. I sine nye vårdresser var de nå ute og spaserte med sine venninner i de lyse våraftener. Jeg fikk rent ut sagt kvalme over sådan slapphet. Er det ekte nordmenn som blir gående i Oslo uten å hjelpe kamerater som sloss inne i landet mot den inntrengende fiende? Jeg og alle de andre frontsoldater forsto ikke at noen kunne få seg til denslags.|''9. april glemmer jeg aldri...'', side 113}}

Den 20. mai hadde de tre kommet seg over grensen, ble oppdaget av svenske soldater og etter forhør satt fri og reiste med tog fra [[Charlottenberg]] til [[Stockholm]].<ref name="Jespersen117">Jespersen 1940/1983, s. 117</ref> De tre tok middagstoget fra Stockholm 23. mai<ref name="Jespersen119">Jespersen 1940/1983, s. 119</ref> og gikk så over grensen ved [[Torneträsk]]. Etter å ha kommet ned til nærmeste norske hus ble de hentet av militærpoliti fra [[Setermoen]].<ref name="Jespersen121">Jespersen 1940/1983, s. 121</ref> De ble registrert og reiste de dagen etter videre via [[Målselv]] til [[Tromsø]], hvor de ankom 27. mai og ble gående og vente på å bli fordelt.<ref name="Jespersen123">Jespersen 1940/1983, s. 123</ref> Vel fremme i Tromsø ble Jespersen gående uvirksom, siden det ikke var noe organisert apparat for å ta imot frivillige fra Sør-Norge.<ref name="Jespersen124">Jespersen 1940/1983, s. 124</ref> Etter noen dager dro Jespersen derfor til Målselv og oppsøkte [[Ole Reistad]], sjef for [[Hærens flyvåpen]] i Nord-Norge, da han hadde hørt at Reistad skulle etablere en flyskole.<ref name="Jespersen125">Jespersen 1940/1983, s. 125</ref> Reistad rådet Jespersen til å dra til Setermoen, ettersom styrker til [[Slaget om Narvik|fronten ved Narvik]] ble satt opp der, noe Jespersen gjorde.<ref name="Jespersen126">Jespersen 1940/1983, s. 126</ref> Den 7. juni fikk Jespersen melding om at han skulle til fronten ved Narvik dagen etter,<ref name="Jespersen128">Jespersen 1940/1983, s. 128</ref> men dagen etter fikk de beskjed om at [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] hadde trukket sine styrker ut og de norske styrkene i Nord-Norge hadde kapitulert.<ref name="Jespersen130">Jespersen 1940/1983, s. 130</ref>

=== Reisen til Canada ===
Jespersen bestemte seg for å dra til Storbritannia, helst via Tromsø, alternativt via Finland, og han returnerte til Tromsø samme kveld, en halv time for sent til å følge med sin søster Turid som reiste med DS «Gro».<ref name="Jespersen131">Jespersen 1940/1983, s. 131</ref> Etter noen dager i Tromsø dro han via [[Alappmoen flyplass|Alapmoen]] og videre med en frakteskute mot Finland og passerte grensen den 15. juni 1940.<ref name="Jespersen132">Jespersen 1940/1983, s. 132</ref> Jespersen reiste til [[Helsingfors]], hvor en liten gruppe nordmenn ventet på å komme seg videre.<ref name="Jespersen133">Jespersen 1940/1983, s. 133–45</ref> De håpet å kunne reise med båt fra [[Petsamo]], men utreise den veien ble stoppet av finske myndigheter.<ref name="Jespersen133" /> I påvente av at reisen skulle ordne seg tok Jespersen strøjobber og løp orientering, hvor han vant 4 av 7 store løp den sesongen.<ref name="Jespersen133" />

I november 1940 fikk Jespersen mulighet til å reise og dro sammen med noen andre nordmenn østover.<ref name="Jespersen133" /> Under reisen med [[Den transsibirske jernbanen]] fra Moskva gjennom [[Sovjetunionen]] observerte Jespersen en rekke flyplasser og han ble fortalt av en russer at noen av flyskolene hadde tyske instruktører,<ref name="Jespersen133" /> noe som passer med utstrakt tysk-sovjetisk samarbeid under [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] i årene 1939–1941. Jespersen og hans følge kom den 24. november 1940 til [[Vladivostok]].<ref name="Jespersen133" /> Den 1. desember fikk Jespersen og de andre flyktningene gå ombord det japanske skipet «Amakusa Maru».<ref>[http://digitalassets.ushmm.org/photoarchives/detail.aspx?id=1173938 Artikkel fra US Holocaust Museum om fartøyet]</ref> Fartøyet avseilte ved midnatt 2. desember slik at den japanske besetningen og passasjerene ikke kunne se byens forsvarsverk.<ref name="Jespersen133" /> Den 4. desember var fartøyet fremme i Japan og Jespersen og hans tre norske bekjente reiste snart videre.<ref name="Jespersen133" /> Den 29. desember 1940 ankom Jespersen den norske flyskolen [[Little Norway]] i Toronto, Canada.<ref name="Jespersen145">John Bergs oppsummerende «etterord» i Jespersen 1940/1983; side 145-53</ref>

=== Little Norway og RAF ===

[[Fil:Kull II.jpg|thumb|Hærens flyvåpen kull II (februar til august 1941). Jespersen i midten i bakre rekke]]
[[Fil:A US-built Consolidated Liberator Mk I approaching Aldergrove in Northern Ireland after an eight-hour ferry flight across the Atlantic, May 1941. CH2978.jpg|miniatyr|En amerikanskprodusert Consolidated Liberator nærmer seg [[RAF Aldergrove]] i [[Nord-Irland]] etter en 8 timer lang «fergetur» i 1941, Finn Varde Jespersen gjorde tilsvarende flygninger fra 1943 {{Byline|B J Daventry, Royal Air Force offisiell fotograf}}]]
[[Fil:Avro Lancaster B Mk II ExCC.jpg|miniatyr|Avro Lancaster fire-motors bombebly, tilsvarende fly som Finn Varde Jespersen var fartøysjef på da han ble skutt ned]]

Etter fullført rekruttskole begynte Finn Varde Jespersen på flygerutdanning ved den norske treningsleiren Little Norway i [[Toronto]] den 1. februar 1941.<ref name="Jespersen160">[[Hjalmar Riiser-Larsen]]s brev til Finn Jespersens far, datert 25.6.1945. Gjengitt i Jespersen (1940/1983), side 160–161.</ref> I september samme år fikk han [[flygervingen]]. En lagkamerat fra IL Heming, [[Per Bergsland]], var i samme kull.<ref name="o90" /> Det var også [[Marius Eriksen]] og [[Helner Grundt Spang]].<ref>[[Jon Tvedte|Tvedte, Jon]]: ''Flygningen-det moderne eventyr''. Oslo, 1958, s. 367.</ref><ref name="henriksen-pb">{{Cite book|title=Luftforsvarets historie |volume=2 |first=Vera |last=Henriksen |authorlink=[[Vera Henriksen]] |pages=212–223, 657–661 |year=1996|language=norsk |publisher=Aschehoug |location=Oslo}}</ref>

Jespersen tjenestegjorde fra januar til oktober 1942 som instruktør ved Little Norway, hvor den første av hans elever var [[Per Hysing-Dahl]].<ref name="Jespersen145" />

Fra november frem til september 1943 var han ved en norsk enhet i [[RAF Transport Command]], 45. Group, som var stasjonert på [[RCAF Station Lachine]] i [[Québec]].<ref name="Jespersen145" /> Derfra transporterte han bombefly, blant annet [[Consolidated B-24 Liberator|Liberator]]. Han deltok på syv slike fergeflygninger fra flyfabrikker i USA og ut til avdelingene, deriblant to til [[Britisk India]].<ref name="Jespersen145" /><ref name="meyer">Meyer, Frederik: ''Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945''. Oslo, 1973, s. 399</ref> Finns søster Turid bodde i Montreal, og hun hadde giftet seg med den norske flyveren Fritz Thoresen, som var ved samme avdeling som broren, og Jespersen besøkte søsteren mellom turene.<ref name="Jespersen145" /><ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1962 | tittel = Studentene fra 1937: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1962 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060405005 | side = }}</ref>

{{Sitat|Turid var glad for å se dem i live når de kom, begge to. Det var nemlig pionerflyvning de drev med,– til sine tider helt på yttergrensen av datidens teknologi. Finn Jespersens fjerde ferjetur, med et [[North American B-25 Mitchell|Mitchell to-motors bombefly]], ble avbrutt to ganger for å delta i leteaksjoner etter savnede fly. Først i området rundt [[CFB Goose Bay|Goose Bay]],– og deretter ble 17. mai feiringen i [[Reykjavík]] avbrutt for å lete etter en annen Mitchell.|John Berg<ref name="Jespersen145" />}}

I begynnelsen av november 1943 ble han overført til [[RAF Bomber Command]]s treningsbase [[RAF Upper Heyford]] i England.<ref name="Jespersen145" /> I mars 1944 var han ved [[RAF Wigsley]], en opptreningsbase for fire-motors bombefly i [[Nottinghamshire]].<ref name="Jespersen145" /> I slutten av april 1944 ble Jespersen beordret til [[Pathfinder Force|Pathfinder]]-skvadronen [[No. 97 Squadron RAF]],<ref name="Jespersen145" /> på den tiden stasjonert ved [[RAF Coningsby]] i [[Lincolnshire]].<ref name="Jespersen145" />

Skvadronen var oppsatt med [[Avro Lancaster]] bombefly. «Pathfinder-skvadronene» var helt sentrale i Bomber Commands taktikk og vanligvis var det kun meget erfarne mannskap med fullført periode på tretti operative tokt som ble tatt ut til denne tjenesten, men enkelte ferske som hadde utmerket seg under trening ble etterhvert også inkludert.<ref name="Jespersen145" /> Jespersen og hans besetning fikk svært gode skussmål ved avsluttet opptrening, så gode at de ble innkalt til [[Flyvåpnenes Felleskommando]] og møtte admiral [[Hjalmar Riiser-Larsen]].<ref name="Jespersen145" /> Jespersen fløy først to tokt som ekstramannskap sammen med et erfarent mannskap.<ref name="Jespersen145" /> Det første toktet mot jernbaneknutepunktet ved [[Amiens]] i Frankrike var uten større hendelser, mens det andre, som var rettet mot industri i [[Braunschweig]] i Tyskland, var mer dramatisk.<ref name="Jespersen145" />

{{Sitat|En halv time før Target kom et tredje angrep som ble en tvilsom fornøyelse for oss. Tyskeren traff nesen på flyet med flere granater som eksploderte der, og en brøkdel av et sekund senere skjøt han en granat tvers igjennom cockpiten omtrent en fot bak flyveren og meg. Denne eksploderte rett utenfor vinduet til høyre...

Vel, glasset i nesen var helt slått ut og i siden foran var det et stort, gapende hull. Glassrutene på siden i cockpiten var knust. Surstofftilførselen var ute av funksjon, og vi måtte derfor senere passere [[Luftvern|Flak-beltene]] i farlig lav høyde. Alle navigasjonsinstrumenter var istykker, - det samme var radioen. Fartsmåleren var istykker og bremsetrykket som vi ville trenge under landingen var helt nede. Allikevel fløy vi rett over Target og droppet bombene...

På veien hjem ble vi igjen truffet av splinter fra luftvernet. Det er ytterst sjelden at et enkelt fly blir angrepet så mange ganger. Flyveren hadde bare hatt et tidligere angrep på tredve turer over Tyskland, og dette var den verste turen hans. Jeg er stolt av at det er meg som måtte hjelpe med kartlesningen for å finne flyplassen i England. De andre forsto ikke hvor vi var, men jeg klarte å finne det ut etter fem minutter med kartet.|Finn Jespersen i brev til søsteren Turid 24. mai 1944<ref>Gjengitt side 155–6 i Jespersen 1940/1983</ref>}}

[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-263-1583-35, Atlantikwall, betonierte Stellung.jpg|miniatyr|Tysk tungt kystartilleri i Frankrike, det var  slike mål Jespersen og hans besetning hadde da de ble skutt ned {{Byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-263-1583-35 / Valtingojer / CC-BY-SA}}]]

[[Fil:Memorial over Finn Varde Jespersen and his crew at the French village of Osmanville.jpg|mini|Minnestein over Finn Varde Jespersen og hans besetning i den franske landsbyen [[Osmanville]]. Besetningsmedlemmenes navn – en brite, en canadier og fire norske – er oppgitt på minnesteinen. Flyet traff bakken vel 300 meter bak bautaen, litt utenfor venstre billedkant. {{Byline|Hanne André-Danielsen}}]]

Den 27. mai fløy Finn Varde Jespersen det første toktet som sjef på eget bombefly.<ref name="Jespersen145" /> Toktet gikk mot de tyske kystbefestningene ved [[Saint-Valery-en-Caux]] like vest for [[Dieppe]],<ref name="Jespersen145" /> og var et ledd i de alliertes forsøk på å ødelegge deler av [[Atlanterhavsvollen]] før [[Operation Overlord|invasjonen av Normandie]], ettersom det tyske kystartilleriet utgjorde en alvorlig trussel mot de allierte fartøyene ved den forestående landgangen.<ref name="Jespersen145" />

Noen dager senere, natten mellom 5. og 6. juni, var Jespersen og hans besetning på et nytt bombetokt mot tyske kanonstillinger ved [[Cherbourg]]. Bombingen var opptakten til slaget om byen som en del av invasjonen av Normandie.<ref name="vf" /><ref name="meyer" /><ref name="henriksen">{{Cite book|title=Luftforsvarets historie |volume=2 |first=Vera |last=Henriksen |authorlink=Vera Henriksen |page=372 |year=1996 |language=norsk |publisher=Aschehoug |location=Oslo}}</ref> Toktet, som tok av rett før klokken 3 om natten den 6. juni, var en del av den siste bombingen av de tyske stillingene før invasjonsstyrken gikk i land i Normandie. Toktet var vellykket, da de tyske batteriene ved Saint Pierre du Mont og La Pernelle ble satt ut av funksjon og ikke kunne skyte mot invasjonsflåten.<ref name="Jespersen160" />

Dette toktet endte med at flyet ble skutt ned. I tillegg til løytnant Finn Varde Jespersen besto besetningen av fire andre nordmenn, en brite og en canadier, og alle ble drept: 27 år gamle sersjant og navigatør Christian Andreas Münster fra Borre, 22 år gamle sersjant og bombesikter Knut Baade Magnus fra Bergen, 24 år gamle sersjant, telegrafist og skytter Kåre Pedersen fra Gjerpen, 28 år gamle sersjant og skytter John Ernst Herlof Evensen fra Oslo, sersjant og mekaniker Gerald John James Ashpole fra Storbritannia og løytnant og skytter William Robert McCutcheon fra Canada.<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Carl Ludvig Larsen|Larsen, Carl Ludvig]]  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Gjennom ild og vann for frihet: via Berlin og Normandie | isbn = 82-995570-0-3| utgivelsessted = Nesøya | forlag = Skywards forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042538001 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Odd Arnesen|Arnesen, Odd]] | utgivelsesår = 1945 | tittel = Norge på frie vinger | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forlagshuset | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092407100 | side = 179}}</ref> Den tyske jagerflyveren som skjøt dem ned var [[Helmut Eberspächer]]. Flyvraket ble funnet ved [[Bayeux]].<ref>Berg, John: «D-dagen - historien bør være korrekt», ''Aftenposten'', morgenutgaven 1. juni 2004, s. 10.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/06/06/201218/de-glemte-norske-heltene-far-minnesmerke|tittel=De glemte norske heltene får minnesmerke|besøksdato=5. juli 2024|forfattere=Vibeke Knoop Rachline|dato=6. juni 2014|forlag=ABC nyheter|sitat=Nøyaktig to timer etter takeoff møtte tre av Lancaster-flyene, det norske og to britiske, sin overmann. Den tyske piloten Helmut Eberspächer skjøt dem brutalt ned i løpet av fem minutter. «Jeg så dem med en gang som skygger mot månehimmelen. Det var som et skyggeteater. Bombeflyene markerte seg mot skyene. Men de kunne ikke se meg, som fløy lavere, mot den mørke bakken. Det var krig, og fienden måtte bekjempes. Jeg lå godt an,» skrev Eberspächer i loggen sin.|arkiv-dato=2024-07-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240705211451/https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/06/06/201218/de-glemte-norske-heltene-far-minnesmerke|url-status=yes}}</ref>

== Utmerkelser ==
Jespersen ble tildelt [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]] 5. april 1943<ref name="Jespersen160" /> og [[post mortem]] tildelt [[Krigsmedaljen]].<ref name="Jespersen160" /><ref>«Krigsmedaljen post mortem», ''VG'' 29. mars 1946, s. 2.</ref>

== Minnesmerke ==

Den 6. juni 2014, ved 70-årsmarkeringen for invasjonen, ble det i landsbyen [[Osmanville]] i Normandie avduket en minnesten over Jespersen og hans besetning. Forsvarssjef [[Haakon Bruun-Hanssen]] og generalinspektør for Luftforsvaret [[Per Egil Rygg]] var tilstede.<ref>Fridtjof Jakobsen. [http://www.vg.no/nyheter/meninger/minnet-himmelslaget/a/23225331/ «Minnet himmelslaget»]; ''VG'' 8. juni 2014</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/06/06/201218/de-glemte-norske-heltene-far-minnesmerke|tittel=De glemte norske heltene får minnesmerke|besøksdato=5. juli 2024|forfattere=Vibeke Knoop Rachline|dato=6. juni 2014|forlag=ABC nyheter|sitat=Luftforsvaret må ta skylden for at flyver Finn Varde Jespersen og hans besetning hittil ikke har blitt regnet med på den store D-dagen, 6. juni 1944. [...] Norges forsvarsattaché i Frankrike, kommandør Torbjørn Eidal, har også mye av æren for at det norske Lancasterflyet nå skal hedres med et eget minnesmerke. Han har jobbet med saken siden 2011.|arkiv-dato=2024-07-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240705211451/https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/06/06/201218/de-glemte-norske-heltene-far-minnesmerke|url-status=yes}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
;Jespersens dagbok
* Finn Jespersen. ''9. april kommer jeg aldri til å glemme..., en norsk soldats etterlatte dagbok''. Redigert og med kommentarer av John Berg. [[Cappelen]] (1983). ISBN 82-02-09790-8 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051805024 e-bok fra NB])<br />Dagboka dekker perioden april til desember 1940; den er supplert med et etterord av Berg som dekker perioden fra desember 1940 til juni 1944, to brev fra Jespersen til søsteren Turid i 1944 og noen andre dokument.

;Annen litteratur

* Berglia, Knut (mfl), red.: ''Orienteringsidretten i Norge gjennom 90 år''. Oslo (1987) ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090308102 e-bok fra NB])
* [[Trygve Christensen|Christensen, Trygve]]: ''Marka og krigen: Oslomarka 1940-1945''. Eget forlag, Oslo (1993) ISBN 9788299291606 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011013110001 e-bok fra NB])
* [[Vera Henriksen|Henriksen, Vera]]: ''Luftforsvarets historie. Bind 2: Bind 2: juni 1940 - mai 1945''. Oslo: [[Aschehoug]] (1996) ISBN 82-03-22067-3 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030903027 e-bok fra NB])
* Juul Møller, Tryggve red.: ''Studentene fra 1932''. Oscar Andersens boktrykkeri, Oslo (1957) ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031501007 e-bok fra NB])
* [[Fredrik Meyer|Meyer, Frederik]]: ''Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945''. Oslo (1973) ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052400023 e-bok fra NB])
* [[Arne Ording|Ording, Arne]]; Høibo, Gudrun Johnson; Garder, Johan: ''Våre falne 1939-1945. Bind 2''. Utgitt av Den norske stat, Oslo (1950) ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020801076 e-bok fra NB])
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Jespersen, Finn Varde}}
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
[[Kategori:Norske orienteringsløpere]]
[[Kategori:Norske flyvere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norsk militærpersonell drept under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer ved Little Norway]]
[[Kategori:Fødsler i 1914]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
[[Kategori:Norske dagboksforfattere]]