Redigerer Finn Lambrechts

{{Infoboks militær person}}

[[fil:Offerdal Lambrechts Skavhaugen jt.jpg|thumb|Finn Lambrechts, i midten, med [[Håkon Offerdal]] og [[Knut Skavhaugen]] på Leuchars]]
'''Finn Lambrechts''' (1900–1956) var en norsk [[offiser]]. Som [[generalløytnant]] var Lambrechts sjef for [[Forsvarsstaben]] og dermed [[Forsvarssjefen|forsvarssjef]] fra 1. november 1955 til 8. desember 1956.

== Tidlig karriere ==
Lambrechts begynte sin offiserskarriere som sjøoffiser i 1921. Han gikk Marinens flyskole fra 1924 til han fikk vingen i 1925.<ref>Marinens flygevåpen 1912-1944</ref> 

I 1928 deltok han i ettersøkningen etter [[Roald Amundsen]] og [[Umberto Nobile]].  Med to Sopwith jagerfly ombord, reiste Lambrechts og en annen flyger  med panserskipet ''Tordenskjold''. Det ble snart klart at flyene ikke var  egnet for polar- og havflyging, og flyene og flygerne ble satt i land  ved Ny-Ålesund. Etter hvert ble de tatt ombord i fangstskuta ''Hobby'', med  [[Hjalmar Riiser-Larsen]]s leteekspedisjon ombord.<ref>Marinens flygevåpen 1912-1944, s.76-77</ref> I 1935 gjennomførte han i det norskbygde flyet [[M.F.11]] en flygning fra Horten via Tromsø til Longyearbyen på [[Svalbard]] og tilbake. Overfarten fra Tromsø var den første flygning til Svalbard uten mellomlanding.<ref>Marinens flyvåpen 1912-1944, s.80,81</ref> Fra 1928 til 1931 var Lambrechts sjef for Marinens flystasjon, Kristiansand. 

Lambrechts ble ansatt som sjefsflyger i [[Det Norske Luftfartselskap|DNL]] 1935<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nerdrum, Johan  | utgivelsesår = 1986 | tittel = Fugl Fønix: en beretning om Det norske luftfartselskap | isbn = 8205166633 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080904035#123 | side = 77 }}</ref> og fløy Nord-Norge-ruten, en kommersiell rute for DNL til inn i  begynnelsen av krigen. Ruten ble nedlagt 20. mars 1941.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nerdrum, Johan  | utgivelsesår = 1986 | tittel = Fugl Fønix: en beretning om Det norske luftfartselskap | isbn = 8205166633 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080904035#123 | side = 120 }}</ref>.

== Andre verdenskrig ==

[[Fil:Krigskorset.jpg|mini|Lambrechts mottok [[Krigskorset]] med sverd, Norges høyeste [[utmerkelse]] {{Byline|KEN}}]]

Våren 1941 flyktet kaptein Lambrechts til Sverige fra Tromsø, der han hadde mellomlandet på den sivile ruten han fløy for DNL.<ref name="DDB"/> Fra Sverige dro han over til  Storbritannia. I begynnelsen av oppholdet i Storbritannia var han med på opprettelsen av [[Stockholmsruten]], der han fløy et par tokt mellom [[RAF Leuchars|Leuchars]] i Skottland og [[Bromma lufthavn|Bromma]] utenfor [[Stockholm]]. 

Han hadde kommet seg ut av Norge  sammen med sin faste maskinist fra DNL, [[Hans Rønningen (1904–1959)|Hans Rønningen]]. På flygninger langs Nord-Norge-ruten etter okkupasjonen, da DNL en periode hadde fått fortsette flygingene der, hadde de lagt merke til hvor dårlig beskyttet Helgelandskysten var av tyskerne. Lambrechts mente at dette måtte gi gode muligheter for landsetting av agenter. 

Han fikk anledning til å  forelegge planer om dette for sjefen for [[RAF Coastal Command|Coastal Command]], Air  Chief Marshal [[Philip Joubert de la Ferté|Joubert]].  Joubert var positiv, men fikk avslag fra det britiske luftfartsministeriet.  Men han ga nordmennene mulighet til å tilknyttes en canadisk skvadron, 413 Squadron. Skvadronen var forlagt ved Sullom Voe på Shetland og  opererte med [[Consolidated PBY Catalina|Catalina]]-fly.   Her begynte «Catalina-gruppen» trening på flytypen, og trening på den type operasjoner de skulle utføre, under ledelse av Lambrechts. Men  snart begynte problemene. Lambrechts fikk gulsott og ble lagt inn på  sykehus, og samtlige av 413 Squadrons fly så nær som to gikk tapt i en  storm. 
[[Fil:Vingtorcrew.jpg|mini|Mannskapet på Vingtor etter toktet 1.-2. mai 1942. Finn Lambrechts med sigarett under flagget, Nordahl Grieg nr. 2 fra høyre. Med et par unntak var dette det samme mannskapet som mottok Krigskorset for et tokt til Norge senere samme måned.]]
Utskrevet fra sykehuset gikk Lambrechts i gang med å sette opp en ny  avdeling, denne gang med hjelp fra Catalina-skvadronen 210 Squadron ved Loch Earne i Nord-Irland. Ved Woodhaven i nærheten av Dundee fant  nordmennene en sjøflybase, og 8. februar  etablerte «Norwegian  Detachment, Woodhaven» seg med 13 offiserer, 10 kvartermestre og 27  menige. Det første operative toktet ble fløyet 17. april. 

Det første spesialoppdrag med fly i Norge under krigen var da flyet [[«Vingtor»]] landsatte to mann med utstyr nær [[Rørvik i Vikna|Rørvik]] 1. mai 1942. Flyet ble ført av kaptein Lambrechts. Med på turen var også dikteren [[Nordahl Grieg]]. I en dristig operasjon med «Vingtor» hentet han ut agentene [[Ole Snefjellå]] og [[Eivind Viken]] fra Sunnfjord 23. mai 1942.<ref name="IH">{{Kilde bok| forfatter = Christensen, Dag (1944-) | utgivelsesår = 1988 | tittel = En spion går i land: brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen | isbn = 8259005085 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110808045 | side = }}</ref> 

Tidlig i 1943 deltok Lambrechts sammen med [[Finn Lützow-Holm]] og Riiser-Larsen i et møte med  Coastal Commands nye sjef, Slessor. Der ble det klart at  RAF skulle låne ut et antall [[de Havilland Mosquito]]-fly til Norwegian  Detachment, i tillegg til to [[Bristol Beaufighter]] og en Airspeed Oxford  for treningsbruk. 10. mai mottok enheten det sjette Mosquito-flyet, og samtidig fikk de status som skvadron. [[333 skvadron|333 (Norwegian) Squadron]] ble opprettet med to flighter; A-flight fortsatte med Catalina i Woodhaven, mens Mosquito-flyene skulle opereres av B-flight på Leuchars, dit man flyttet 17. mai. Lambrechts ble skvadronens sjef.<ref>Meyer, s.250-258</ref> I februar 1945 ble han frabeordret Woodhaven, forfremmet til kommandørkaptein og beordret til Stockholm som militærattaché.<ref>Fem år i utlegd, s.602</ref>

== Etter andre verdenskrig ==

Etter frigjøringen av Norge ble Lambrechts forfremmet til oberst, og utnevnt til sjef for [[Luftkommando Vestlandet]].

1. desember 1951 var Lambrechts blitt forfremmet til generalløytnant, og tiltrådte som øverste [[Generalinspektøren for Luftforsvaret|sjef for Luftforsvaret]], en stilling han hadde frem til november 1955.<ref>Kalde krigere og barmhjertige samaritaner, s.383</ref>  Da overtok han stillingen som sjef for Forsvarsstaben etter [[Ole Berg]].<ref>Aftenposten 1. november 1955</ref>  I desember 1956 var Lambrechts i Paris for å delta i møter med NATOs  militærkomité. Under oppholdet fikk han et hjerteinfarkt, og døde.<ref>Aftenposten 10. desember 1956</ref> 

== Utmerkelser ==
Som kaptein ble Lambrechts tildelt [[Krigskorset]] med sverd.<ref>[http://www.webstaff.no/851000%20Medal%20lists/Krigskorset.htm Liste over mottakere av Krigskorset]   {{Wayback|url=http://www.webstaff.no/851000%20Medal%20lists/Krigskorset.htm |date=20100327135603 }}</ref>  Bakgrunnen for tildelingen av Norges høyeste utmerkelse, var at Lambrechts i mai 1942 hadde ledet en operasjon til Norge, for å komme tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender, til unnsetning. Operasjonen var vellykket og de fem ble evakuert til Storbritannia.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV56 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 54–55.</ref> 

Lambrechts mottok flere andre [[Orden (utmerkelse)|ordener]] og utmerkelser for sitt virke.<ref>Harald Gram og Bjørn Steenstrup: ''Hvem er hvem? 1955'', Oslo: Aschehoug, 1955, s. 371.</ref>  Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]], var innehaver av [[Deltagermedaljen]], og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]]. Han ble dekorert med den britiske [[Distinguished Flying Cross]]. Han ble utnevnt til storridder av [[Den islandske falkeorden]], storoffiser av den nederlandske [[Oranje-Nassau-ordenen]], og til ridder av den franske [[Æreslegionen]].
{{Krigsutmerkelser
 |pos=midtstilt
 |{{stripe|Krigskorset med sverd|lenke=Krigskorset}}
 |{{stripe|St. Olavs Orden<br>– kommandør med stjerne|lenke=St. Olavs Orden|bilde=St Olavs Orden kommandør med stjerne stripe.svg}}
 |4={{stripe|Deltagermedaljen}}|5={{stripe|Haakon VIIs 70-årsmedalje}}|6={{stripe|Distinguished Flying Cross|bilde=United Kingdom Distinguished Flying Cross ribbon.svg}}|7={{stripe|Oranje-Nassau-ordenen<br>– storoffiser|lenke=Oranje-Nassau-ordenen|bilde=Order of Orange-Nassau ribbon - Grand Officer.svg}}|8={{stripe|Æreslegionen<br>– ridder|lenke=Æreslegionen|bilde=Legion Honneur Chevalier ribbon.svg}}|9={{stripe|Falkeordenen<br>– storridder|lenke=Falkeordenen|bilde=ISL Icelandic Order of the Falcon - Grand Knight BAR.png}}}}

== Bibliografi ==

* ''Lærebok i luftnavigasjon'' (1935)

== Referanser ==

<references>

<ref name="DDB">{{ Kilde bok | forfatter = Gløersen, Egil G.  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det var slik det begynte: en DNL/SAS-veteran ser seg tilbake | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = DNL/SAS historielag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082608025#25 | side = 26 }}</ref>
<!--
<ref name="FF">{{ Kilde bok | forfatter = Nerdrum, Johan  | utgivelsesår = 1986 | tittel = Fugl Fønix: en beretning om Det norske luftfartselskap | isbn = 8205166633 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080904035#123 | side = 120 }}</ref>
-->
</references>

== Kilder ==
* ''Marinens flygevåpen 1912-1944''. (Hafsten, Arheim. Tankestreken 2003) ISBN 82-993535-1-3
* ''Fugl Fønix – en beretning om Det Norske Luftfartselskap''. (Nerdrum. Gyldendal 1986) ISBN 82-05-16663-3
* ''Fra Spitfire til F-16''. (Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve. Sem&tenersen 1994) ISBN 82-7046-068-0
* ''Fem år i utlegd''. (Henriksen. Aschehoug 1996) ISBN 82-03-22070-3
* ''Kalde krigere og barmhjertige samaritaner''. (Duvsete. Aschehoug 2004) ISBN 82-03-22071-1
* ''Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945''. (Meyer. Gyldendal 1973)
* Artikler i Aftenposten

== Litteratur ==

* Maaø, Ole Jørn/Sanderød, Steinar (red) (2017). "Luftforsvarets historie - sett ovenfra". Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-2183-7
{{Norges forsvarssjefer}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lambrechts, Finn}}
[[Kategori:Norske generalløytnanter]]
[[Kategori:Norske flyvere]]
[[Kategori:Militærflyvere]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
[[Kategori:Distinguished Flying Cross]]
[[Kategori:Den islandske falkeorden]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norges forsvarssjefer]]
[[Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig]]