Redigerer Finn Fuglestad

{{infoboks biografi}}
'''Finn Fuglestad''' (født [[22. august]] [[1942]] i [[Stavanger]]) er en norsk historiker og [[spesialist]] på [[Afrikas historie|afrikansk]] og [[Latinamerikas historie|latinamerikansk historie]]. Fuglestad ble [[førsteamanuensis]] i historie ved [[Universitetet i Oslo]] i [[1984]], og ble utnevnt til [[professor]] i [[1991]].  

== Fuglestads globale historiesyn ==
Fuglestad har fokusert på den tradisjonelle, materialistiske historieskrivningens manglende evne til å anerkjenne viktigheten av religiøse [[institusjon]]er og betydningen av disse i årsaksforklaringene i afrikansk historie, såvel som i europeisk og i resten av verden. Han mener at historiske fenomener som [[den industrielle revolusjon]] var, som også [[Max Weber]] hevdet, primært av kulturell og mentalitetshistorisk karakter, og ikke, som mange [[marxismen|marxistiske]] historikere har hevdet, et resultat av [[imperialisme]] eller [[slavehandel]]. Når det gjelder slavehandelelen understeker han også at denne ble stoppet av [[Storbritannia]] og [[Vesten]], og at dette ser ut til å ha å gjøre med [[humanismen]], og altså kulturen, i [[Europa]], fordi det etter Fuglestads mening ikke fantes økonomiske motiv for å stoppe slavehandelen.

Ved å hevde at den industrielle revolusjon var kulturelt betinget sier Fuglestad også noe om hvorfor en slik [[revolusjon]] ikke oppstod i andre deler av verden, som for eksempel i Afrika. Her var ikke de kulturelle forutsetningene, som [[kapitalisme]], som har en nær sammenheng med individualisme, til stede. Kapitalismen er tross alt, som Fuglestad uttrykker det, [[egoisme]] satt i system, i skarp kontrast til for eksempel afrikanske kollektivistiske samfunn hvor [[ætt]]en, og ikke individet, er den sentrale aktøren. Derfor har kapitalismen og den industrielle revolusjon møtt motstand i Afrika, slik den gjorde i Europa i tidligere tider. Paradokset er imidlertid, ifølge Fuglestad, at kapitalismen og den industrielle revolusjon, denne egosimen satt i system, er overlegen når det gjelder å skaffe materiell velstand for [[samfunn]]. Årsaken til at for eksempel [[Latin-Amerika]] er og har vært fattig er dermed ikke amerikansk [[imperialisme]] eller for mye kapitalisme, men heller for ''lite'' kapitalisme. Fuglestad har derfor, som han selv sier det, forlatt sin «barnetro», og kastet vrak på materialisme og marxistisk avhengighetsteori.<ref>Fra Svartedauden til Wiener-kongressen (Den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv ISBN 82-456-0048-2 s. 21)</ref>

I Fuglestads globalhistorie fremgår det av dette bilde som et mysterium at Japan – som det eneste unntaket utenfor den vesterlandske kulturkrets – ble industrialisert så tidlig.

Fuglestads fokus på kultur stopper han ikke fra å fokusere på enkelthendelser eller enkeltpersoner i årsaksforklaringene. For eksempel hevder han at historikeres materialisme har forhindret dem fra å forstå betydningen av [[Jeanne d’Arc]], og hennes religiøse overbevisning, for utfallet av hundreårsskrigen mellom [[Frankrike]] og Storbritannia. Han har også, muntlig, hintet om at [[apartheid]] tok slutt fordi Sør-Afrika ble utestengt fra [[fotball-VM]]. Altså vant Frankrike [[hundreårskrigen]] fordi de ønsket det mest, og apartheid tok slutt fordi de hvite ikke lenger ønsket det. Dette grunner kanskje i hans egen historiefilosofi, som kort sagt går ut på at ting skjer fordi folk vil at det skal skje, altså til en viss grad også et syn på mennesket med en [[fri vilje]]. Et annet eksempel er hans forslag til forklaring på hvorfor de store ruinene i [[Angkor]], i dagens [[Kambodsja]], ble forlatt; Fuglestad oppfatning er at menneskene der simpelthen ikke lenger ønsket å bo urbant, og pakket sammen sakene sine og flyttet.

Fuglestad mener historikeres fokus på materialisme, og deres samtidige nedvurdering av lokal kultur og religion, får ikke-vestlige mennesker til å framstå som vestlige, og så å si all ikke-vestlig historieskrivning, kanskje med unntak av hans egen, er derfor etnosentrisk, eller rettere sagt eurosentrisk. Og bare Max Weber, blant de store [[syntetiserende]] historieskriverne, frikjennes fra stemplet som [[orientalisme|orientalist]]. Historie som fag er i seg selv oppstått i vesten, og historieskrivning er noe ikke-vestlige ikke har vært opptatt av før vestens erobring, slik at når vestlige historikere har skrevet om ikke-vestlige folk har det, etter Fuglestads mening, tatt form av [[kulturimperialisme]].

== Bibliografi == 
* [[1983]]: ''A history of Niger 1850-1960''
* [[1986]]: ''Norwegian Missions in African History. Vol.2 Madagascar''
* [[1990]]: ''Spansk historie : et riss''. Redigert av Åsmund Egge og Finn Fuglestad.
* [[1993]]: ''En ny verden: Omkring Columbus''. Sammen med Jens Erland Braarvig. Det historisk-filosofiske fakultet, UiO, Oslo 1993. ISBN 82-91398-00-3
* [[1994]]: ''Latin-Amerika og Karibiens historie'' 
* [[1999]]:  ''Fra Svartedauden til Wiener-kongressen. Den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv'' ISBN 82-456-0048-2
* [[2004]]: ''Spanias og Portugals historie. En oversikt'' ISBN 82-02-23440-9
* [[2005]]: ''The Ambuiguities of History. The problem of Ethnocentrism in Historical Writings''
* [[2010]]:   Vekstøkonomi. Et globalhistorisk essay. Unipub

== Referanser == 
<references />

== Eksterne lenker == 
* {{Cristin|21832}}
* {{Bibsys|Fuglestad, Finn}}
* [https://web.archive.org/web/20060927112721/http://www.hf.uio.no/iakh/om-instituttet/ansatte/vit/finnfu.xml Finn Fuglestads hjemmeside ved Universitetet i Oslo] 

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fuglestad, Finn}}
[[Kategori:Norske historieprofessorer]]
[[Kategori:Norske områdehistorikere]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]