Redigerer Finn-Erik Vinje

{{Infoboks biografi
| fsted = Bærum
}}
'''Finn-Erik Vinje''' (født 1936) er [[professor emeritus]] i nordisk språkvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]].<ref>[https://www.riksmalsforbundet.no/fra-samnorskapostel-til-venn-av-riksmalet/ John Ole Askedal: Finn-Erik Vinje 80 år] - Riksmålsforbundet 6. mars 2016</ref><ref> 85 års omtale i Aftenposten 6. mars 2021</ref>

Etter examen artium studerte Vinje filologi ved Universitetet i Oslo og ble [[cand. philol.]] i 1961. Han var lektor i norsk språk og litteratur ved [[Stockholms universitet]] 1962–67 og ble fil. lic. der i 1966 med avhandlingen ''Den norske landsloven i svensk målform''. Fra 1967 til 1971 var han universitetslektor i nordisk språkvitenskap ved UiO. Han ble i 1971 utnevnt til professor i moderne norsk språk ved [[Universitetet i Trondheim]], og i 1975 til professor i moderne nordiske språk ved UiO. Vinje gikk av med pensjon i 2006. 

Vinjes faglige arbeid har konsentrert seg om nyere språkhistorie og språknormering. Han er også kjent gjennom en mangesidig språklig konsulentvirksomhet og som deltager i offentlig debatt innen sitt fagområde. Han har skrevet en rekke bøker og artikler, og har vært [[NRK]]s språkkonsulent for bokmål (1971–1993) og medarbeider i NRKs radioprogram ''Språkrøret'' (1974–1989). Vinje har dessuten hatt språkspalte i ''[[Arbeiderbladet]]'', ''[[Programbladet]]'' og ''Skole-fokus''. På 1970-tallet ble Vinje engasjert av Forbrukerdepartementet til å lage kurs i praktisk språkbruk, og har siden den gangen holdt en rekke kurs, som han også har skrevet lærebøker til. På oppdrag fra Stortinget har Vinje også gått gjennom språket i [[Grunnloven]].

Vinje var juryformann for [[Riksmålsforbundets litteraturpris]] (2006–2016) og ble innvalgt i [[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur]] i 2005. Han var medlem av [[Norsk språkråd]] fra opprettelsen i 1972 og satt i det såkalte særutvalget som forberedte [[rettskrivningen av 1981]].  Han ble i 1992 hedret av UiO med Det historisk-filosofiske fakultets pris for populærvitenskapelig formidling.

I språkdebatten var Vinje [[samnorsk]]tilhenger på 1960- og 1970-tallet, men ble på 1980- og 1990-tallet i større grad talsmann for [[usus]]-prinsippet. Han betegner seg i dag [[riksmål]]smann og bidrar med artikler i [[Riksmålsforbundet]]s tidsskrift ''Ordet''. I 1999 skrev Finn-Erik Vinje i en kronikk i ''Aftenposten'' at «når riksmålsnormen nå har flyttet inn i bokmålet, samtidig som bokmålet kvitter seg med de mest outrerte samnorskformer, burde det være på tide å gi riksmålet tilbake dets gamle navn. Bokmål er ikke noe navn, det er en sjikane».<ref>{{Kilde artikkel
  | forfatter= Finn-Erik Vinje
  | tittel= Riksmålsbevegelsen: «Fra nød til sejr»
  | publikasjon= [[Aftenposten]]
  | dato=1999-10-10
  | side=10
  | url=
  | kommentar=«Når riksmålsnormen nå har flyttet inn i bokmålet, samtidig som bokmålet kvitter seg med de mest outrerte samnorskformer, burde det være på tide å gi riksmålet tilbake dets gamle navn. Bokmål er ikke noe navn, det er en sjikane.» <!-- Se også OTRS https://ticket.wikimedia.org/otrs/index.pl?Action=AgentZoom&TicketID=2613785 -->
 }}</ref> I 2014 vedtok [[Stortinget]] en ny grunnlovstekst utarbeidet av Vinje, noe som innebar en språklig fornyelse av teksten.

Vinje har tatt til orde for mer bruk av normert talespråk, og gått inn for å avskaffe obligatorisk sidemålsundervisning i skolen. Han mener også at [[nynorsk]] etter hvert vil dø ut. 

Vinje har kritisert forsøk på å endre innarbeidede navn på folkeslag og marginaliserte grupper fra språket fordi enkelte har ment at de oppfattes som nedsettende. «''Da må man sette i gang med språklige [[Eufemisme|eufemiserende]] (formildende) øvelser av den typen vi etter hvert kjenner så godt – [[Funksjonshemning|krøpling]], [[Funksjonshemning|invalid]], [[vanfør]], [[Funksjonshemning|handikappet]]'' (...) ''Språkreformatorer med [[Politisk korrekthet|politisk korrekt]] sinnelag har overdrevne forestillinger om språkets muligheter til å påvirke verden. Man forandrer ikke virkeligheten ved å bytte språklige etiketter på foreteelsene.''»<ref>{{Kilde avis|tittel=Språket endrer ikke virkeligheten|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/ytring/spraket-endrer-ikke-virkeligheten-1.13786525|besøksdato=|etternavn=Vinje|fornavn=Finn-Erik|dato=2017-11-21|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

Vinje kommenterte i 2009 navnene til barna til [[Märtha Louise]] og [[Ari Behn]], og kalte dem «bisarre og utidige».<ref>{{Kilde www|url=https://www.budstikka.no/nyheter/nyheter/bisarre-og-utidige-navn/s/2-2.310-1.3479213|tittel=Bisarre og utidige navn|besøksdato=|forfattere=|dato=22. januar 2009|forfatter=Jens Svenningsen|utgiver=Budstikka|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190509144800/https://www.budstikka.no/nyheter/nyheter/bisarre-og-utidige-navn/s/2-2.310-1.3479213|arkivdato=2019-05-09|url-status=død}}</ref>

Vinje ble norgesmester i [[bandy]] for [[Stabæk Bandy|Stabæk]] i [[NM i bandy 1955|1955]], og han er far til den tidligere roeren [[Vetle Vinje]].

== Utvalgte verker == 
* ''Foran eller etter? : om rekkefølgen av skrive- og lesetegn ved anføring'' 
* ''NS, høgnorsken og riksmålet'' ISBN 82-990518-3-5
* ''Ut med språket : en situasjonsrapport'' 2005 Schibsted ISBN 82-516-2161-5
* ''Norsk grammatikk : det språklige byggverket'' Kunnskapsforlaget ISBN 978-82-573-1459-0
* ''Enhet og mangfold : språksituasjonen i Norge i historisk perspektiv'', 3. utg. 2004
* ''Språk 2004. En situasjonsrapport'', 2003
* ''Frihetens palladium – i språklig belysning : om språket i Grunnloven'', 2002, Stortinget ISBN 82-91283-58-3
* ''Bedre norsk. Språkråd fra A til Å'', 1998
* ''Med alle skalker lukket : Aftenpostens og Dagbladets språkbruk i kritisk belysning Institutt for journalistikk'', 1995, ISBN 82-7147-153-8
* ''Riktig norsk'', 1994, Cappelen akademisk ISBN 82-456-0731-2
* ''Lovlig språk : om språk og stil i lover og annet regelverk'' Justisdepartementet
* ''Måltrøst. Regler for god språkbruk'', 1988
* ''På talefot med språket'', 1982
* ''Å veie sine ord. Rapporter om språkbruken i NRK'', 1980
* ''Norsk i embets medfør : råd og vink for den offentlige språkbruken''' 1977 
* ''Ord om ord. Innledning til en norsk ordlagingslære'', Trondheim 1973
* ''Et språk i utvikling. Noen hovedlinjer i norsk språkhistorie'', 1973 (2. utg. 1978)
* ''Nærlys på språket'', 1973 (5. utg. 1987)
* ''Verbalsubstantiv avledet med -else, -ing og nullsuffiks i moderne norsk, især bokmål'', 1973
* ''Skriveregler'', 9. utg. 2009, 2. (rev.) oppl. 2011 (1. utg. 1973, 2. utg. 1976, 3. utg. 1980, 4. utg. 1984, 5. utg. 1990, 6. utg. 1995, 7. utg. 1998, 8. utg. 2004),
nynorsk utgave ''Skrivereglar'', 7. utg. 2009 (1. utg. 1975, 2. utg. 1981, 3. utg. 1987, 4. utg. 1991, 5. utg. 1997, 6. utg. 1999)
* [[Torgeir Krogsrud]], [[Didrik Arup Seip]], Finn-Erik Vinje: ''Norsk rettskrivningsordliste'' 1972
* ''Svecismer i moderne norsk'', 1972
* ''Godt ord igjen. Råd og regler for skrift og tale – og andre språkspørsmål'', 1972
* ''Moderne norsk avisspråk. Noen tendenser i morfologi og syntaks'', 1970
* ''Norsk språk. Aktuelle språkproblemer, grammatikk, språkhistorie og norrønt'', 1970 (2. utg. ''Norsk språk – tilstand og vekst'', 1979)
* ''Moderne norsk. Råd og regler for praktisk språkbruk'', 1968 (5. utg. 2002)
* ''Kompendium i grammatisk analyse'', 1968 (6. utg. 1977)
* ''Den norske landsloven i svensk målform. En språklig-historisk undersøkelse'', lisensiatavhandling, 1967

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|no}} [http://www.finnerikvinje.no/blog Finn-Erik Vinjes blogg] 


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vinje, Finn-Erik}}
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Akademi]]
[[Kategori:Personer fra Bærum kommune]]
[[Kategori:Norske bandyspillere]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Professorer ved NTH]]