Redigerer
Finland
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Koord|64|N|26|E|type:country_region:FI|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = finsk: Suomen tasavalta<br />svensk: Republiken Finland | norsknavn = Republikken Finland | flagg = Flag of Finland.svg | flaggramme = ja | våpen = Coat of arms of Finland.svg | våpenstørrelse = 70px | antallspråk = 2 | språk = [[Finsk]] og [[svensk]]<sup>1</sup> | hovedstad = [[Helsingfors]] | innbyggernavn = Finlender/finlending/finne, finlandsk/finsk<ref>{{Kilde www|url=https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Geografiske_namn/utanlandske-stadnamn-aa/|tittel=Utanlandske stadnamn: A–Å|utgiver=Språkrådet|besøksdato=14. april 2020}}</ref> | styreform = [[Republikk]] | leder1t = [[Liste over Finlands presidenter|President]] | leder1p = [[Alexander Stubb]] | leder2t = [[Liste over Finlands statsministre|Statsminister]] | leder2p = [[Petteri Orpo]] | lovgivende = [[Finlands riksdag]] | arealrang = 63 | areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | vann = 9,4 | befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | befolkningsrang = 106 | befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | HDI = {{HDI-oppslag|Finland}} | uavhengighetfra = [[Russland]] | uavhengighettid = [[6. desember]] [[1917]] | valuta = [[Euro]] | valutakode = EUR | tidssone = +2 | nasjonaldag = [[6. desember]] | nasjonalsang = ''[[Vårt land]]'' (Maamme)<br />[[Fil:United States Navy Band - Maamme.ogg|180px]] | ISO 3166 = FI | toppnivådomene = [[.fi]] | plassering = Finland | kart = Fi-map.jpg | altplassering = Location Finland.svg | fotnoter = <sup>1</sup><small>[[Finsk]] og [[svensk]] er likeverdige offisielle språk i Finland. I tillegg blir [[samisk]], [[romani rakripa|romani]], [[karelsk]], [[finsk tegnspråk]] og [[finlandssvensk tegnspråk]] i ulik grad særbehandlet.</small> }} '''Finland''', offisielt '''Republikken Finland''', er et land i [[Norden]]. Finland grenser til [[Norge]] i nord, [[Sverige]] i nordvest og [[Russland]] i øst. Landet har en lang kystlinje mot [[Østersjøen]], som kan deles inn i [[Bottenvika|Bottenviken]] i vest og [[Finskebukta|Finskebukten]] i sør. Sør for Finskebukten ligger [[Estland]]. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten ligger sletter med fruktbar leirjord. Finland har 5,5 millioner innbyggere, hvorav 1,5 i hovedstaden [[Helsingfors]] og omegn. Andre store byer er [[Tammerfors]], [[Åbo]] og [[Uleåborg]]. 85–90 % av landets befolkning er etniske [[finner]], som snakker [[finsk]]. 5 % er [[finlandssvensker]], som snakker [[svensk]]. Landet har også en [[samer|samisk]] minoritet. Finland har vært bosatt av mennesker siden [[siste istid|isens tilbaketrekning]] omkring 9 000 år f.Kr. Jordbruket ble trolig innført i Sørvest-Finland omkring 2 500 f.Kr. Fra 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter [[finskekrigen]] måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble [[Storfyrstedømmet Finland]], tilhørende [[Det russiske keiserdømmet|Tsar-Russland]]. Etter [[den russiske revolusjon]] i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet (se [[Finlands uavhengighetserklæring]]). Landet ble imidlertid, liksom Russland, herjet av [[den finske borgerkrigen|borgerkrig]] i 1918. Under [[vinterkrigen]] forsøkte [[Sovjetunionen]] å invadere den unge republikken. Finland forsvarte sin uavhengighet, men mistet store deler av [[Karelen]] og andre grenseområder. [[Den finske fortsettelseskrigen|Fortsettelseskrigen]] fra 1941 til 1944 brakte Finland inn på Tysklands side mot Sovjetunionen. Finland var mest et jord- og skogbruksland frem til 1950-årene, men måtte reise en stor metall- og verkstedindustri da Sovjetunionen forlangte skip og maskiner som [[Finlands krigserstatninger til Sovjetunionen|krigsskadeserstatning]]. Finland bygget ut en omfattende [[velferdsstat]] etter skandinavisk modell. Finland er i dag et av verdens rikeste og mest utviklede land. Finland er en stor eksportør av tømmer, papir og trevarer. Finland har også en høyteknologisk industri innen IT, elektronikk og telekom. Finsk arkitektur og industridesign er kjent over hele verden. Finland er en [[parlamentarisk republikk]]. Øygruppen [[Åland]] er et demilitarisert og [[selvstyrt område]] innenfor riket. Finland er medlem av [[Den europeiske union|EU]] og [[NATO]] (se artikkelen [[Finland og NATO]]). I 1999 ble Finland det eneste landet i Norden som bruker [[euro]]. == Etymologi == Det finske egennavnet Suomi ({{Audio-nohelp|Fi-suomi.ogg|uttale}}), [[karelsk]] Šuomi,<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/%C5%A0uomi Šuomi], wiktionary.org, 17. oktober 2022 kl 14:57.</ref> urfinsk ''*sooma'', er ikke sikkert forklart. Det er avledet av urfinsk ''*šämä'', og har et kognat med [[ursamisk]] ''*sāmē''. [[Samer|Samenes]] egennavn ''sámi'' eller ''sápmi'' antas å ha samme rot.<ref name="soomi">[https://en.wiktionary.org/wiki/Reconstruction:Proto-Finnic/soomi Reconstruction:Proto-Finnic/soomi], wiktionary.org, 24. september 2023 kl 20:39</ref><ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/Reconstruction:Proto-Samic/s%C4%81m%C4%93 Reconstruction:Proto-Samic/sāmē], wiktionary.org, 21. april 2023 kl 18:59.</ref> Landskapsnavnet ''Häme'', det finske navnet på [[Tavastland]], kommer av urfinsk ''*hämä + -e.'', som igjen er avledet av ''*šämä''.<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/H%C3%A4me#Finnish Häme], wiktionary.org, 31. oktober 2023 kl 18:12.</ref><ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/Reconstruction:Proto-Finnic/h%C3%A4m%C3%A4 Reconstruction:Proto-Finnic/hämä], wiktionary.org, 15. januar 2023 kl 00:30.</ref> Den rådende forklaringen er at ordet ''*šämä'' kommer fra [[urindoeuropeisk]] ''*dʰéǵʰōm'', som både betyr «jord» og «menneske».<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/Reconstruction:Proto-Indo-European/d%CA%B0%C3%A9%C7%B5%CA%B0%C5%8Dm Reconstruction:Proto-Indo-European/dʰéǵʰōm ], wiktionary.org, 16. mars 2023 kl 19:28.</ref> Fra urindoeuropeisk fant det veien til [[urbaltoslavisk]] ''*ǵʰem-'' og deretter ''*źémē'', som betyr «jord» eller «land». På [[urbaltisk]] er det ''*zemē'', «land».<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/Reconstruction:Proto-Balto-Slavic/%C5%BA%C3%A9m%C4%93 Reconstruction:Proto-Balto-Slavic/źémē], wiktionary.org, 7. mars 2023 kl 01:39.</ref> Mer omstridt er teorien om at det [[urbaltoslavisk]]e ordet ''šāma-'' er avledet av ursamisk ''*sāmē''.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Grünthal, Riho|år=1999|tittel=Analyzing the Finnic ethnonyms|publikasjon=Folia Uralica Debreceniensia|nummer=6|side=53–54|språk=engelsk|issn=0239-1953|url=https://helda.helsinki.fi/bitstream/handle/10138/235223/FUD6.pdf}}</ref> Navnet Suomi forekommer første gang i russiske krøniker på 1200-tallet.<ref name="Sjøstrand">{{Kilde artikkel|forfatter=Sjöstrand, Per Olof|år=2012|tittel=Frögerståget|publikasjon=Historisk Tidskrift för Finland|bind=97|nummer=2|side=204–225|språk=svensk|issn=0046-7596}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kirkinen, Heikki|år=1982|tittel=Finland in Russian sources up to the year 1323|publikasjon=Scandinavian Journal of History|bind=7|nummer=1–4|side=255–275|doi=10.1080/03468758208579009|språk=engelsk|issn = 0346-8755 }}</ref> Finnenes egennavn er ''suomalaiset'', «tilhører Suomi». Det er dannet av ''Suomi'' og leddet ''-lainen'', som uttrykker en tilhørighet.<ref name="ordbok">{{Kilde bok|forfatter=Farbregd, Turid og Seppinen, Hannele (red.)|år=2000|tittel=Finsk-norsk ordbok: Suomi-norja sanakirja|side=271|utgivelsessted=Oslo|forlag=Unipub forlag|isbn=82-7477-026-9}}</ref> Folkenavnet «[[finner]]» i [[germanske språk]] antas å komme av [[urgermansk]] ''*fanþian-'', «vandrere» eller «jegere».<ref name="finner">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Finnar|tittel=finnar|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Carpelan, Christian|besøksdato=28. juli 2021|språk=svensk}}</ref> Begrepet har også vært brukt om samer. Det er derfor usikkert hvem ''fenni'' og ''phinnoi'', som nevnes i [[antikken|antikke]] skrifter, egentlig viser til.<ref name="finner" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Whitaker, Ian|år=1980|tittel=Tacitus' Fenni and Ptolemy's Phinnoi|publikasjon=The Classical Journal|bind=75|nummer=3|side=215–224|språk=engelsk|issn=0009-8353}}</ref> Landskapsnavnet Finland finnes på to [[runestein]]er i Sverige fra 1000-tallet.<ref name="Sjøstrand" /><ref name="forhistorie">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-FoerHistoria|tittel=Finlands historia: Förhistoria|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Edgren, Torsten|besøksdato=28. juli 2021|språk=svensk}}</ref> Runesteinen [[Runestein U 582|U 582]] fra [[Söderby-Karl]] i [[Norrtälje kommune]] har inskripsjonen ''finlont''; runesteinen [[Runestein G 319|G 319]] fra [[Gotland]] har inskripsjonen ''finlandi''.<ref>{{cite web |title=National Archives Service, Finland (in English) |access-date=22. januar 2007 |url=http://www.narc.fi/Arkistolaitos/eng/ |archive-date=2007-02-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070227140130/http://www.narc.fi/Arkistolaitos/eng/ |url-status=unfit }}</ref> På 1200-tallet, da Finland kom under Sverige, var navnet Finland en betegnelse på landskapet [[Egentliga Finland]]. Gradvis kom navnet til å betegne hele den [[Österland|østre riksdelen]], som fikk sin nåværende utstrekning lengst nord under grensedragningen i 1809.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Marjanen, Jani|år=2017|tittel=Finland som begrepp och retorik|publikasjon=Historisk Tidskrift för Finland|bind=102|nummer=3|side=533–544|språk=svensk|issn=0046-7596|url=https://journal.fi/htf/article/view/69171}}</ref> Den norske skrivemåten ble i 1959 endret fra «Finnland» til «Finland», i samsvar med den finlandssvenske formen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Lar-meir-om-namn/Artiklar/firenze-pa-norsk-og-florens-pa-svensk/|tittel=Firenze på norsk og Florens på svensk: Utanlandske stadnamn på norsk|forfatter=Helleland, Botolf|år=2012|utgiver=Språkrådet|besøksdato=17. februar 2021}}</ref> Det norske [[språkrådet]] anbefaler å bruke offisielle svenske stedsnavn i Finland «av omsyn til det skandinaviske språkfellesskapet».<ref name="aktuelt ord">{{Kilde www|url=https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/finland/|tittel=Aktuelt ord: Finland|utgiver=Språkrådet|dato=8. september 2016|besøksdato=17. februar 2021}}</ref> == Naturgeografi == {{Utdypende artikkel|Finlands geografi}} Finland har et samlet flateinnhold på 338 455 km², hvorav 34 534 km² (9 %) er ferskvann, viste [[Lantmäteriverket (Finland)|Lantmäteriverket]]s oppmåling i 2019. Landet måler 1 157 km på det lengste fra [[Hangö]] i sør til [[Utsjok]] i nord, og 542 km på det bredeste fra [[Närpes]] i vest til [[Ilomants]] i øst.<ref name="Finland i tall 38-40">{{Kilde bok|år=2022|tittel=Finland i siffror 2022|utgivelsessted=Helsingsfors|utgiver=Statistikcentralen|side=38–40|språk=svensk|isbn=978-952-244-696-1|url=https://www.doria.fi/handle/10024/185262}}</ref> Finland har en 614 km lang landegrense mot Sverige i vest, 736 km mot Norge i nord, og 1 340 km mot Russland i øst.<ref name="Finland i tall 38-40" /> I Bottenviken og Finskebukten er det [[internasjonalt farvann]]. Sør for Finskebukten ligger Estland. Landegrensen mot Sverige følger i hovedsak [[Könkämäälven]], [[Muonioälven]] og [[Torneälven]] mot Bottenviken, mens [[Den norsk-finske grense|grensen mot Norge]] langt på vei følger elvene [[Tana (elv)|Tana]] og [[Anárjohka]] (Enare älv) og fjellmassivene. Finland er et av verdens nordligste land. Landet ligger omtrent mellom [[60. nordlige breddesirkel|60°]] og [[70. nordlige breddesirkel|70° nordlig bredde]] og 20° and 32° østlig lengde. En tredjedel av Finlands lengdeutstrekning og en fjerdedel av arealet ligger nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]].<ref name="Smeds">{{Kilde bok|forfatter=Smeds, Helmer|år=1960|artikkel=Finland|redaktør=Sømme, Axel|tittel=A Geography of Norden: Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden|andre=Utgitt av Den norske nasjonalkomité for geografi|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=149–159|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948076}}</ref> <gallery mode="packed"> Fil:Aurora borealis over Lapland (Unsplash).jpg|[[Nordlys]] over [[Lappland]]. {{byline|Vincent Guth}} Fil:Saana over Ala-Kilpisjärvi, Lapland, Finland, 2015 April.jpg|Fjellet [[Saana]] over en islagt [[Kilpisjärvi (innsjø)|Kilpisjärvi]] ved grensen til Norge og Sverige. {{byline|Simo Räsänen}} Fil:Susijärvi in Savonlinna, Southern Savonia, Finland, 2022 June.jpg|Innsjølandskap ved [[Nyslott]]. {{byline|Simo Räsänen}} Fil:Lempisaari, Naantali, Finland..jpg|Skjærgård i [[Åboland]]. {{byline|Paul Lenz}} </gallery> === Topografi === [[Fil:Fintopo sv.jpg|thumb|Topografisk kart over Finland.]] Finland er nokså flatt og lavtliggende, særlig i sør, og noe mer kupert i nord. To tredjedeler av Finlands areal ligger mindre enn 200 [[meter over havet]]. Ut mot kysten, spesielt i [[Österbotten]], er det store sletter med leirjord.<ref name="Smeds" /> Finlands høyeste punkt (1 324 meter over havet) ligger på [[Háldičohkka|Háldi]] på grensen til Norge.<ref name="Finland i tall 38-40" /> Finland kalles ofte «de tusen sjøers land» for sine mange og store innsjøer, særlig i de indre, sørøstlige delene av landet.<ref name="sjøer og vassdrag">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-SjoearOchVattendrag|tittel=Sjöar och vattendrag|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Jaatinen, Stig og Persson, Per-Edvin|besøksdato=28. juni 2023|språk=svensk}}</ref> Det finnes rundt 168 000 innsjøer på minst 500 m².<ref name="Finland i tall 38-40" /> Flesteparten av innsjøene er dannet i hellinger i berggrunnen, og de fleste er derfor grunne og ofte sterkt forgrenet.<ref name="Smeds" /><ref name="sjøer og vassdrag" /> [[Saimen]] (1 393 km²) er Finlands største og [[Liste over innsjøer i Europa|Europas fjerde største naturlige innsjø]]. Den nest største, [[Päijänne]] (1 082 km²), er også Finlands dypeste med 95,3 m på det meste.<ref name="Finland i tall 38-40" /><ref name="sjøer og vassdrag" /> I vest og sør avgrenses Finland naturlig av Østersjøen med [[Bottenvika|Bottenviken]] i vest og [[Finskebukta|Finskebukten]] i sør. Finland har en [[Liste over land etter kystlinje|kystlinje]] på rundt 1 250 km med mange innbuktninger og øyer. Det finnes rundt 187 000 øyer som er større enn 100 m².<ref name="Finland i tall 38-40" /> De største skjærgårdene finnes i [[Skjærgårdshavet]] og i [[Kvarken]].<ref name="skjærgården">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Skaergaarden|tittel=Skärgården|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Bergman, Göran|besøksdato=28. juni 2023|språk=svensk}}</ref> [[Fasta Åland]] (689 km²) er Finlands største øy. Den største øya utenom Åland er [[Kimitoön (øy)|Kimitoön]] (545 km²).<ref name="Finland i tall 38-40" /> [[Kemi älv]] i Nord-Finland er rundt 500 km lang og regnes som Finlands lengste elv.<ref name="Finland i tall 38-40" /><ref name="sjøer og vassdrag" /> Nesten alle vassdrag i Finland renner i Østersjøen. Unntaket er vassdragene nord for [[Maanselkä]] i Lappland, som renner ut i [[Nordishavet]].<ref name="sjøer og vassdrag" /> [[Salinitet|Saltinnholdet]] i havene rundt Finland mindre enn i verdenshavene. Nord i Bottenviken er saltinnholdet så lite at det også finnes ferskvannsarter i havet.<ref name="skjærgården" /> === Geologi === Finland hører med til den midtre og eldste delen av [[baltiske skjold|det fennoskandiske grunnfjellsskjoldet]]. Det finnes knapt fjell i Finland som er dannet etter [[prekambrium|prekambrisk tid]]. De vanligste bergartene i Finland er omdannet [[granitt]], [[gneis]] og [[skifer]].<ref name="Smeds" /><ref name="berggrunn">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-BerggrundOchYtformer|tittel=Berggrund och ytformer|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Edelman, Nils|besøksdato=11. oktober 2020|språk=svensk}}</ref> Overflaten på grunnfjellet ble furet i den siste istid. Isens bevegelser i sørvestlig–nordøstlig vises fortsatt i retningen på innsjøer og elver.<ref name="sjøer og vassdrag" /><ref name="berggrunn" /> De 2–3 km tykke ismassene var så tunge at nesten hele Finland opp til 67° nordlig bredde ligger under [[den marine grense]].<ref name="Smeds" /> Fordi landet har ligget under havet, er det avsatt mye [[marin leire]] i fordypninger og sprekker i berggrunnen.<ref name="Smeds" /><ref name="berggrunn" /> Da isen trakk seg tilbake, etterlot de et landskap med mange [[endemorene]]r, [[drumlin]]s og [[esker]]e i isens lengderetning. De største er [[Salpausselkä]]-ryggene, som løper parallelt gjennom Sør-Finland. På det høyeste er de 200 meter over havet og Sør-Finlands høyeste punkt.<ref name="Smeds" /><ref name="berggrunn" /> [[Landhevning]]en etter istiden pågår fortsatt i Finland. Størst er den i Österbotten med 80–90 cm på 100 år.<ref name="berggrunn" /> === Klima === [[Fil:Scandinavia M2002074 lrg.jpg|thumb|Satellittbilde fra midten av mars, typisk en snørik periode i Finland. Snødekke over det meste av Finland og nabolandene. Nordre del av Bottenviken er frosset. {{byline|NASA}}]] Finland har et [[Subarktisk klima|kontinentalt subarktisk]] klima, en type [[innlandsklima]].<ref name="Smeds" /> Landet ligger nært nok [[Atlanterhavet]] til å påvirkes av [[Gulfstrømmen]], så klimaet er nokså mildt sammenlignet med land på samme breddegrader. På en annen side er de kalde luftmassene fra [[Sibir]] aldri langt borte.<ref name="klima">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Klimat|tittel=Klimat|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=13. april 2020|språk=svensk}}</ref><ref name="klimatguiden">{{Kilde www|url=https://ilmasto-opas.fi/sv/ilmastonmuutos/suomen-muuttuva-ilmasto/-/artikkeli/1c8d317b-5e65-4146-acda-f7171a0304e1/nykyinen-ilmasto-30-vuoden-keskiarvot.html|tittel=Nuvarande klimat – medeltal för 30 år|utgiver=Klimatguiden|andre=Utgitt av Meteorologiska institutet|språk=svensk|besøksdato=13. april 2020|arkiv-dato=2020-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200813151317/https://ilmasto-opas.fi/sv/ilmastonmuutos/suomen-muuttuva-ilmasto/-/artikkeli/1c8d317b-5e65-4146-acda-f7171a0304e1/nykyinen-ilmasto-30-vuoden-keskiarvot.html|url-status=yes}}</ref> I de varmeste sommermånedene kan middeltemperaturen i Sør-Finland ligge på 21–22 ℃, mens i de kaldeste vintermånedene kan Nord-Finland ha middeltemperaturer ned mot −25 ℃.<ref name="klima" /> Bottenviken og innsjøene i Finland fryser til om vinteren. Det snør ofte gjennom vintermånedene, men snøen er som regel lett. Snødekket er dypere i nord på grunn av mindre tining og lengre snøsesong. Det er kaldest i Lappland, selv om de fleste steder i Finland har hatt dagtemperaturer på under −30 ℃.<ref name="klima" /><ref name="klimatguiden" /><ref name="fmi">{{Kilde www|url=https://sv.ilmatieteenlaitos.fi/klimat|tittel=Klimatet i Finland|utgiver=Meteorologiska institutet|språk=svensk|besøksdato=13. april 2020}}</ref> Våren er den tørreste årstiden, ofte bare med 20–40 mm nedbør i måneden, med en god del sol. Snøen smelter i løpet av april og mai, men i Lappland er ikke bakken helt bar før i juni.<ref name="klima" /> Finland har større sjanse for tåke enn nabolandene, særlig langs kysten.<ref>{{Kilde www|url=https://en.ilmatieteenlaitos.fi/climate-elements|tittel=Climate elements|utgiver=Meteorologiska institutet|språk=engelsk|besøksdato=19. april 2020}}</ref> Nedbørsmengdene er ujevnt fordelt mellom landsdelene. Lappland har en normal årsnedbør på rundt 400 mm, mens den i Helsingsfors er rundt 650 mm.<ref name="klimatguiden" /><ref name="fmi" /> Nedbøren i sommerhalvåret er som regel størst i juli–august. Om høsten blir nedbørsmengden mindre, men fordelt på flere nedbørsdager.<ref name="klima" /><ref name="klimatguiden" /> === Økologi === Finland kan deles inn i tre [[biom]]er: Det meste av landet ligger i [[Boreal barskog|det boreale barskogsbeltet]]. Det sørvestlige Finland tilhører [[edelløvskog]]beltet. I det nordlige Lappland er det [[tundra]]vegetasjon med [[fjellbjørkeskog]] i de lavalpine områdene og bart fjell i de høyalpine.<ref name="Smeds" /><ref name="vekster">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-VaexternasUtbredning|tittel=Växternas utbredning|forfatter=Hæggström, Carl-Adam|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|språk=svensk|besøksdato=28. juli 2020}}</ref> Omtrent tre fjerdedeler av Finlands landareal er dekket av skog.<ref name="Finland i tall 38-40" /><ref name="skogbruk">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Skogsbruk|tittel=Skogsbruk|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Westermarck, Nils og Hagman, Max|besøksdato=14. april 2020|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.fao.org/3/a-i4808e.pdf|år=2015|tittel=The Global Forest Resources Assessment. Desk reference|side=4|utgivelsessted=Roma|utgiver=FNs organisasjon for ernæring og landbruk|isbn=978-92-5-108826-5|språk=engelsk}}</ref> Skogtakseringen for 2016–2020 viste at 50 % av det stående tømmervolumet var furu, 30 % var gran, og 20 % bjørk og andre løvtrær.<ref name="Finland i tall 38-40" /> Finland var bevokst med granskog lenge før Sverige og Norge. Man regner med at granen først innvandret til det østlige Finland fra Russland for omkring 5 500 år siden, og at den for 3 000 år siden hadde spredt seg til det meste av landet.<ref name="vekster" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Moen, Asbjørn (red.)|år=1999|tittel=National Atlas of Norway: Vegetation|utgivelsessted=Hønefoss|utgiver=Statens kartverk|side=35|isbn=82-7945-000-9|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010012803004}}</ref> Det meste av skogen vokser på fastmark, men en del også i Finlands mange sumper og myrer. En tredjedel av Finlands landareal er dekket av torvjord, men mange av myrene er drenert og dyrket.<ref name="Smeds" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Myrar|tittel=Myrar|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=14. april 2020|språk=svensk}}</ref> I 2015 var anslagsvis 5 % av Finlands landareal våtmark.<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/eurostat/web/products-eurostat-news/-/EDN-20180201-1|tittel=Wetlands cover 2% of the EU's land|utgiver=Eurostat|dato=1. februar 2018|besøksdato=14. april 2020|språk=engelsk}}</ref> <gallery mode="packed"> Fil:Marshland.jpg|Blandet skog- og myrlandskap i [[Birkaland]]. {{byline|Miguel Virkkunen Carvalho}} Fil:BirkenwaldFinnland.jpg|Bjørkeskog i lavlandet. {{byline|Paul Lenz}} Fil:Forest in Jyväskylä 2.jpg|Skogbunn i barskog i [[Jyväskylä]]. {{byline|Tiia Monto}} Fil:Joutsenenpesäaapa string bog in Sodankylä, Lapland, Finland, 2022 August.jpg|[[Myr#Aapamyr (Strengmyr)|Strengmyr]] i Lappland. {{byline|Simo Räsänen}} </gallery> Det finnes minst 45 000 levende dyre-, plante- og sopparter i Finland, hvorav 27 000 kjente dyrearter (deriblant 20 000 insekter), 4 500 plantearter og 7 500 sopparter. Minst 60 levende pattedyrarter, 256 hekkende fuglearter, 70 fiskearter og 11 amfibie- og krypdyrarter hører naturlig hjemme i Finland, ifølge nasjonal rødliste fra 2010.<ref name="rødliste">{{Kilde www|url=https://www.finbol.org/eng/ENG_suomen-lajisto.html|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190404150834/https://www.finbol.org/eng/ENG_suomen-lajisto.html|arkivdato=2019-04-04|tittel=Fauna, flora and fungi of Finland|utgiver=FinBOL – Finnish Barcode of Life|språk=engelsk|besøksdato=16. april 2020}}</ref> Det største skogsdyret i det boreale barskogsbeltet er [[elg]]en. Andre hjortedyr som finnes naturlig i landet er [[fjellrein]], som til dels er temmet, og mer sjelden [[finsk skogsrein]], som lever vilt. Sørvest i landet er det også introdusert [[dåhjort]] og [[hvithalehjort]].<ref name="dyreliv">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Djurvaerld|tittel=Djurvärld|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Bergman, Göran og Ulfvens, Johan|besøksdato=16. april 2020|språk=svensk}}</ref> De største ville rovpattedyrene i Finland er [[brunbjørn]]en, [[ulv]], [[gaupe]] og [[jerv]]. Brunbjørnen som regnes som Finlands nasjonaldyr. Rovpattedyrene er i hovedregelen fredet. [[Fjellrev]]en var tidligere utbredt over hele landet, men er nå begrenset til Nord-Finland og anses som truet. [[Rødrev]] og [[grevling]] finnes over det meste av landet. [[Mårhund]]en har innvandret fra Russland og bredt om seg i Finland.<ref name="dyreliv" /> Det har blitt observert rundt 470 fuglearter i Finland, hvorav 250 hekker i landet. De fleste er [[trekkfugl]]er.<ref name="rødliste" /><ref name="dyreliv" /><ref name="Staneva og Burfield">{{Kilde bok|forfatter=Staneva, Anna og Burfield, Ian|år=2017|artikkel=Finland|tittel=European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities|utgivelsessted=Cambridge|utgiver=BirdLife International|side=56–59|språk=engelsk|isbn=978-1-912086-00-9}}</ref> Finlands skjærgård har ikke så store sjøfuglkolonier som ute ved verdenshavene, men har viktige leveområder for [[vadende fugler]].<ref name="dyreliv" /><ref name="Staneva og Burfield" /> [[Sangsvane]]n har hatt en plass i finsk folketro og regnes som Finlands nasjonalfugl. De mest tallrike hekkefuglene i Finland er [[løvsanger]], [[bokfink]] og [[rødvingetrost]].<ref name="dyreliv" /><ref name="Staneva og Burfield" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Väisänen, Risto A., Hario, Martti og Saurola, Pertti|år=2011|artikkel=Population estimates of Finnish birds|redaktør=Valkama, Jari, Vepsäläinen, Ville og Lehikoinen, Aleksi|tittel=The Third Finnish Breeding Bird Atlas|utgivelsessted=Helsingfors|utgiver=Naturhistoriska centralmuseet og Miljöministeriet|isbn=978-952-10-7145-4|språk=engelsk|url=http://atlas3.lintuatlas.fi/english/}}</ref> Det finnes rike fiskebestander i både Østersjøen, elvene og innsjøene i Finland. Noen arter lever i både ferskvann og saltvann.<ref name="dyreliv" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.fishinginfinland.fi/species|tittel=Fish species|utgiver=Fishing in Finland|besøksdato=22. april 2020|språk=engelsk}}</ref> Det vanligste sjølevende rovpattedyret er [[havert|gråselen]], som finnes langs hele Østersjøkysten.<ref name="dyreliv" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Rassi, Pertti m.fl. (red.)|år=2010|tittel=2010: Suomen lajien uhanalaisuus – Punainen kirja: The 2010 Red List of Finnish Species|utgivelsessted=Helsingfors|utgiver=Miljöministeriet og Finlands miljöcentral|isbn=978-952-11-3806-5|side=311–319|språk=finsk og engelsk}}</ref> [[Saimensel]]en er en av verdens få gjenlevende ferskvannsseler.<ref name="dyreliv" /> <gallery mode="packed"> Fil:Ours brun Finlande.jpg|Brunbjørn i Kajanaland. {{byline|Ludovic Péron}} Fil:Käsivarsi porot 1.JPG|Fjellrein i Lappland. Fil:Eurasian Capercaille - Finland 05 0001 (14922928084).jpg|[[Storfugl|Storfugl (tiur)]]. {{byline|Francesco Veronesi}} Fil:Cygnus cygnus Oulu 20160417.jpg|Sangsvane i Uleåborg. </gallery> == Historie == {{Utdypende artikkel|Finlands historie}} === Forhistorisk tid === [[Fil:Astuvansalmi hirvia.jpg|mini|[[Helleristning]]er som viser mennesker, en båt og en elg. Fra helleristningsfeltet Astuvansalmi i Savolax. {{byline|Ohto Kokko}}]] Det tidligste arkeologiske funnet av mulig menneskelig bosetning i Finland er gjort i [[ulvegrotten]] i [[Kristinestad]]. Funnet er fra siste [[mellomistid]] og er datert til 120–125 000 år siden. Hulen inneholder det som antas å være sandsteinredskaper laget av [[neandertalere]].<ref name="forhistorie" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Schulz, Hans-Peter m.fl.|år=2002|artikkel=Excavations at Susiluola Cave|redaktør=Talvio, Tuuka|tittel=Suomen Museo: Finskt museum|bind=109|utgivelsessted=Helsingfors|utgiver=Finska fornminnesföreningen|språk=engelsk|side=5–45|issn=1235-0087}}</ref> Finland ble bosatt av moderne mennesker i slutten av [[siste istid]]. De eldste [[Mesolitikum|mesolittiske]] funnene består av primitive steinøkser, krokete hule meisler, skiferspydspisser og store steinklubber med traktformede skafthull som ofte er ornamenterte. Disse gjenstandene utgjør Suomusjärvi-kulturen, som eksisterte fra {{formatnum:8600}}-{{formatnum:5000}} f.Kr. Det viktigste råmaterialet for små gjenstander, som pilspisser, skrapere, bor, etc., var [[kvarts]]; [[flint]] forekommer ikke naturlig i Finland, men er importert fra Sør-Skandinavia eller [[Valdaj (by)|Valdaj]]-regionen i Vest-Russland.<ref name="forhistorie" /> Under Suomusjärvi-kulturen ble de døde gravlagt i enkle groper hvor de vanligvis var dekket med et lag rød [[oker]]. Deres boliger er dårlig kjent, men besto trolig hovedsakelig av enkle hytter, stangtelt. Sledeløpere viser at folk beveget seg over store områder under jakten på mat. Det er flere beslektede kulturelle grupper i Nord-Europa, hvorav [[Kundakulturen]] i Estland er nærmest Suomusjärvi-kulturen.<ref name="forhistorie" /> Fra {{formatnum:5000}} til {{formatnum:3200}} f.Kr fulgte [[den kamkeramiske kulturen]]; Pyheensiltaskedet fulgte fra {{formatnum:3200}} til {{formatnum:2800}} f.Kr., etterfulgt av [[stridsøkskulturen]] ({{formatnum:3200}}-{{formatnum:2300}} f.Kr.) og Kiukaiskulturen ({{formatnum:3200}}-{{formatnum:1500}} f.Kr.).<ref name="forhistorie" /> Under bronsealderen ({{formatnum:1800}}-{{formatnum:800}} f.Kr.) ankom samene det sørvestlige Finland; de kom vandrende fra Sørvest-Europa via det nåværende Estland. Det ursamiske språket oppstod i det sørlige Finland; splittelsen i [[vestsamiske språk|vestsamisk]] og [[østsamiske språk|østsamisk]] oppstod også her, før de forsvant fra sør og dro videre vestover og nordover. Etter samene kom finsk-ugriske stammer – finner, tavastere og [[karelere]] – fra sør og øst, som levde som [[jegere og sankere|jegere og fangstmenn]]. Jordbruket ble først innført sørvest i Finland omkring 2 500 år f.Kr. De bofaste bøndene langs kysten av Vest-Finland tilhørte den nordiske [[bronsealderen|bronsealderkulturen]], mens fangstkulturen dominerte i innlandet.<ref name="forhistorie" /><ref name="Henrikson forhistorie">{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=30–32 og 38|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref> Tidlig i [[romersk jernalder]] vokste det frem tettbefolkede bygder. Finnene handlet pelsverk og rav med romerne. Gravfunn i det sørvestlige Finland vitner om et høvdingesamfunn, men hvordan folkegruppene i Finland i forhistorisk tid var organisert, er uvisst.<ref name="forhistorie" /> I [[vikingtiden]] ser Finland ut til å ha vært et velstående bondesamfunn. Sørkysten av Finland lå på vikingenes handels- og ekspedisjonsrute i østerled.<ref name="forhistorie" /><ref name="The Viking World">{{Kilde bok|forfatter=Edgren, Torsten|år=2008|artikkel=The Viking Age in Finland|redaktør=Brink, Stefan og Price, Neil|tittel=The Viking World|side=470–484|utgivelsessted=London og New York|forlag=Routledge|isbn=978-0-203-41277-0|språk=engelsk}}</ref> [[Olav den hellige|Olav Digre]] skal også ha forsøkt å skattlegge finnene i 1028.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jor, Finn|år=1995|tittel=Landet vestenfor øst og østenfor vest. Skrå blikk på Finland|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aventura|side=12–13|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804224|isbn=82-588-1173-8}}</ref> === Svensketiden: middelalder og tidlig moderne tid === [[Fil:Lighthouse Findland 1120 - Kustaanmiekka Front Range (4039688330).jpg|mini|[[Sveaborg]] i innseilingen til Helsingfors. Festningsverket ble påbegynt av svenskene i 1748, som en motvekt til St. Petersburg. {{byline|Dennis Jarvis}}]] På 1100-tallet hadde svenskene på nytt bosatt Åland, og de begynte å ekspandere østover mot Finland, eller [[Österland]]. Kong [[Erik den hellige]] skal ha sendt et [[korstog]] for å kristne finnene i 1155. Biskopen i [[Uppsala]] fulgte med og skal ha blitt drept under korstoget; [[Henrik den hellige]] har blitt Finlands nasjonalhelgen.<ref name="middelalderhistorie">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-FinlandsHistoriaMedeltiden|tittel=Finlands historia: Medeltiden|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Gallén, Jarl og Huldén, Lena|besøksdato=20. desember 2020|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=104|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref> Det var først på 1200-tallet at kongemakten sørget for å inkorporere landskapene [[Egentliga Finland]], [[Tavastland]] og mesteparten av [[Karelen]] i det svenske riket. [[De svensk-novgorodske krigene]] ble utkjempet om makten over Karelen og [[Ingermanland]]. Kirken kom også inn i fastere former med en bispestol i [[Åbo]], som lå under erkebispesetet i Uppsala. Karelerne ble ortodokse kristne etter påtrykk fra [[Republikken Novgorod]]. Grensekonfliktene i øst fortsatte etter at Novgorod falt for [[Storfyrstedømmet Moskva]] på 1400-tallet.<ref name="Sjøstrand" /><ref name="middelalderhistorie" /> Det er vanlig å regne med seks middelalderbyer i Finland: Åbo, [[Vyborg|Viborg]], [[Ulvsby]], [[Raumo]], [[Borgå]] og [[Nådendal]]. De viktigste handelsrutene gikk mot Stockholm og [[Hansastad|hansabyer]] som [[Lübeck]] og [[Tallinn]]. Kjøpmennene var mest tyskere og svensker.<ref name="middelalderhistorie" /> På 1500-tallet kom også nybyggere til det nåværende Midt- og Nord-Finland, som hadde vært felles skattland for Sverige og Novgorod. Russerne anerkjente svenskenes rett til å kreve skatt fra samene fra [[Österbotten (historisk landskap)|Österbotten]] til [[Varangerfjorden]] ved [[freden i Teusina]] i 1595.<ref name="1500-1600-tallet">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-FinlandsHistoria1500o1600Talen|tittel=Finlands historia: 1500- och 1600-talen|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Rask, Henry|besøksdato=19. januar 2021|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=200–201 og 213|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref> [[Reformasjonen]] styrket folkespråket, idet finsk og svensk ble kirkespråk ute i bygdene. Reformator og biskop [[Mikael Agricola]] publiserte de første trykte bøkene på finsk. Mange tiårs økonomisk fremgang ble brutt sist på 1600-tallet, da avlingene slo feil og en tredjedel av befolkningen sultet i hjel.<ref name="1500-1600-tallet" /> De østre riksdelene led sterkt under [[den store nordiske krig]] på begynnelsen av 1700-tallet. Hele Sør-Finland ble [[stora ofreden|okkupert av russerne]], og ved [[freden i Nystad]] måtte Viborg og det meste av Karelen avstås til Russland. Med det endte den svenske [[stormaktstiden]]. At tsar [[Peter I av Russland|Peter den store]] i 1703 grunnla [[St. Petersburg]] som Russlands nye hovedstad ved Finskebukten, forandret Finlands [[geopolitikk|geopolitiske]] betydning for all fremtid.<ref name="1500-1600-tallet" /><ref name="1700-tallet">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-FinlandsHistoria1700Talet|tittel=Finlands historia: 1700-talen|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Rask, Henry|besøksdato=4. februar 2021|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=250–254|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref> === Rikssprengning og russisk klientstat (1809–1917) === [[Fil:Robert Wilhelm Ekman - Kreeta Haapasalo Playing the Kantele in a Peasant Cottage.jpg|mini|Folkemusikeren Kreeta Haapasalo spiller [[kantele]] i en bondestue. Maleriet tilhører den finske nasjonalromantikken. {{byline|Robert Wilhelm Ekman (1868)|type=Maleri}}]] Både [[Den russisk-svenske krig (1788–1790)|den russisk-svenske krig]] og [[napoleonskrigene]] avdekket et svakt svensk forsvar av de østre riksdelene mot Russland. Tanken om et selvstendig Finland i forbund med Russland fikk dermed grobunn.<ref name="1700-tallet" /><ref name="Fatland 524-528">{{Kilde bok|forfatter=Fatland, Erika|år=2017|tittel=Grensen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kagge forlag|isbn=978-82-489-2026-7|side=524–528}}</ref> I 1808 ble de riksdelene som lå øst for Bottenviken erobret av russerne, i det som senere ble kjent som [[finskekrigen]]. Ved [[freden i Fredrikshamn]] i 1809 måtte Sverige også avstå Åland til Russland. Tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] sverget troskap overfor [[Borgå lantdag|landdagen i Borgå]] og anerkjente Finlands styresett og språk. [[Storfyrstedømmet Finland]] ble opprettet som en selvstyrt del av det russiske riket.<ref name="Fatland 524-528" /><ref name="1800-tallet">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-FinlandsHistoria1800Talet|tittel=Finlands historia: från 1800-talet till Finlands självständighet 1917|forfatter=Jungar, Sune|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=5. februar 2021|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Engman, Max|år=2009|artikkel=Ett långt farväl: Finland mellan Sverige och Ryssland efter 1809|tittel=Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademiens Årsbok 2009|utgivelsessted=Stockholm|side=157–176|isbn=978-91-7402-392-3|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Jansson, Torkel|år=2009|tittel=Rikssprängningen som kom av sig. Finsk-svenska gemenskaper efter 1809|utgivelsessted=Stockholm|forlag=Bokförlaget Atlantis|isbn=978-91-7353-328-7|språk=svensk}}</ref> Under [[Krimkrigen]] ble russernes vestligste befestning, [[Bomarsunds festning]] på Åland, inntatt og sprengt av britiske og franske styrker. Ved [[Parisfreden (1856)|fredsslutningen]] forpliktet russerne seg til å la Åland være demilitarisert.<ref name="Fatland 524-528" /><ref name="1800-tallet" /> Kulturelt kom Finland til å bli preget av 1800-tallets [[nasjonalromantikk]]. [[Fennomani]]en sprang ut av universitetskretser i Åbo.<ref name="1800-tallet" /> Det var med russernes bifall at finsk ble likestilt med svensk i løpet av siste halvdel av 1800-tallet.<ref name="Vihavainen">{{Kilde artikkel|forfatter=Vihavainen, Timo|år=2010|tittel=Ryssland i Finlands historia: Några särdrag som påverkar nutiden|publikasjon=Nordisk Østforum|bind=24|nummer=2|side=185–197|språk=svensk|issn=0801-7220|url=https://www.idunn.no/nof/2010/02/art04}}</ref> Utenrikshandelen økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og innføringen av [[Finsk mark|den finske marken]] som valuta i 1860. Industrialiseringen i Finland ble fremfor alt drevet av skogindustrien, og det ble bygget jernbaner og kanaler. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland.<ref name="1800-tallet" /><ref name="Vihavainen" /> Etter [[Tysklands samling]] i 1871 utviklet Finland sterke bånd til den nye stormakten. Tsaren svarte med å [[Russifiseringen av Finland|russifisere Finland]], noe som ble ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland.<ref name="Vihavainen" /> Finnene betraktet forholdet til Russland som en [[personalunion]], og da tsaren abdiserte under [[den russiske revolusjonen]] i 1917, erklærte Finland unionen for opphørt.<ref name="1800-tallet" /> I løpet av få uker ble Finlands uavhengighet anerkjent av [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|den russiske bolsjevik-regjeringen]] samt nabolandene Sverige og Norge.<ref name="etter 1917">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-FinlandsHistoriaEfter1917|tittel=Finlands historia: Efter 1917|forfatter=Ekberg, Henrik|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=5. april 2021|språk=svensk}}</ref> === Finland som ung selvstendig stat (1917–1945) === [[Fil:Carl Gustaf Emil Mannerheim 1935.jpg|mini|Marskalk [[Carl Gustaf Mannerheim]] forstås ofte som den unge finske statens redningsmann.]] [[Fil:Evacuation at the end of Winter War.jpg|mini|Sivilister fra Karelen flykter under [[vinterkrigen]]. {{byline|Krigsmuseet i Finland}}]] Den unge staten var i fare under [[første verdenskrig]] og kunne ikke bekoste sosiale reformer. 40 000 russiske soldater befant seg fortsatt i landet. Finland innførte, som første land i Europa, allmenn stemmerett for både menn og kvinner i 1906. [[Finlands riksdag]] hadde ikke noen [[parlamentarisme|parlamentarisk]] styreform og derfor ingen kultur for klassesamarbeid. [[Det keiserlige senatet for Finland|Regjeringen]] hadde sterkest støtte hos overklassen, middelklassen og bøndene. I 1917 mistet sosialistene også flertallet i Riksdagen, noe som førte til revolusjonsstemning i arbeiderklassen. Både «[[De røde (Finland)|de røde]]» og «[[De hvite (Finland)|de hvite]]» begynte å reise væpnede grupper.<ref name="borgerkrigen">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Inboerdeskriget|tittel=inbördeskriget|forfatter=von Bonsdorff, Göran|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=23. februar 2021|språk=svensk}}</ref><ref name="Henrikson 325-326">{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=325–326|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref><ref name="Allardt">{{Kilde artikkel|forfatter=Allardt, Erik|år=1981|tittel=Det finlandske samfunnet sett i eit samanliknande nordisk perspektiv|publikasjon=Samtiden|bind=90|nummer=5|side=2–7|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014090981070_001}}</ref> I januar 1918 utbrøt [[den finske borgerkrigen]]. De hvite ble støttet av Tyskland og i beskjeden grad av Sverige, mens de røde støttet seg på russerne. Regjeringsstyrkene ble ledet av general [[Carl Gustaf Mannerheim]]. Kampene varte i fire måneder.<ref name="borgerkrigen" /><ref name="Henrikson 325-326" /><ref name="Fatland 539-541">{{Kilde bok|forfatter=Fatland, Erika|år=2017|tittel=Grensen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kagge forlag|isbn=978-82-489-2026-7|side=539–541}}</ref> Anslagsvis 36 000 døde under krigen. Mange døde i fangeleire eller ved henrettelser uten lov og dom.<ref name="borgerkrigen" /><ref name="Fatland 539-541" /> De hvite skyldte den nasjonale tragedien på russerne.<ref name="Vihavainen" /><ref name="borgerkrigen" /> Etter de hvites seier i borgerkrigen var Riksdagen midlertidig uten sosialister, og monarkistene i forfatningskampen kom i flertall. Riksdagen valgte [[Fredrik Karl av Hessen]] til konge i det tiltenkte [[Kongeriket Finland]], men han sa fra seg tronen før han tiltrådte, etter at tyskerne led nederlag i den første verdenskrig. Finland fikk i stedet en sterk presidentmakt og oppgav sin tyskorienterte utenrikspolitikk.<ref name="Vihavainen" /><ref name="etter 1917" /><ref name="Fatland 539-541" /> Straks etter borgerkrigen tok Finland opp store utenlandslån til gjenoppbyggingen av landet. Det ble gjennomført jordreformer som gjorde de fleste husmenn og leilendinger til selveiende bønder.<ref name="etter 1917" /><ref name="Allardt" /> Landbruks- og industriproduksjonen økte kraftig, og offentlig infrastruktur og kommunikasjoner ble bygget ut. I 1938 hadde Finland betalt ned det meste av sin utenlandsgjeld.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Edwards, Robert|år=2007|tittel=Hvit død: Sovjets krig mot Finland 1939–40|andre=Oversatt av Roger Ødegaard og Morten Sand Andersen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Vega forlag|isbn=978-82-8211-115-7|side=13–14 og 26–31}}</ref> [[Finlands sosialdemokratiske parti]] ble normalisert og fikk regjeringsmakt allerede i 1926.<ref name="borgerkrigen" /> Forsoningspolitikken fikk sin motreaksjon i [[Lappobevegelsen]], som kulminerte med [[Mäntsälä-opprøret]] i 1932. President [[Pehr Evind Svinhufvud]] brukte sin autoritet på høyresiden til å splintre bevegelsen.<ref name="etter 1917" /><ref name="Allardt" /> Tre måneder etter at den [[andre verdenskrig]] brøt ut i 1939, ble Finland angrepet av Sovjetunionen. Angrepet ble internasjonalt fordømt. Forsvaret ble ledet av general Mannerheim. På tross av innbitt finsk motstand endte [[vinterkrigen]] med store landavstålelser til Sovjetunionen. [[Den finske fortsettelseskrigen|Fortsettelseskrigen]] var et forsøk på å vinne tilbake de tapte landområdene. Krigen ble utkjempet som et ledd i [[Operasjon Barbarossa|Tysklands invasjon av Sovjetunionen]]. Med tyskernes støtte unngikk Finland å bli okkupert av sovjetrusserne i 1944. Da den tyske [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] kollapset samme år, sluttet Finland fred med Sovjetunionen.<ref name="Vihavainen" /><ref name="etter 1917" /><ref name="Henrikson 334-337">{{Kilde bok|forfatter=Henrikson, Alf|år=1987|tittel=Nordens historie. Et illustrert overblikk|andre=Oversatt av Leif Toklum|utgivelsessted=Oslo|forlag=Den norske Bokklubben|isbn=978-82-525-1141-3|side=333–334 og 337|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031027001}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Fatland, Erika|år=2017|tittel=Grensen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kagge forlag|isbn=978-82-489-2026-7|side=543–546}}</ref> === Finlands historie etter 1945 === Finland ble tvunget til å avstå landområder til Sovjetunionen og betale store [[Finlands krigserstatninger til Sovjetunionen|krigsskadeserstatninger]] etter andre verdenskrig. Ledende politikere som hadde ført Finland inn i ledtog med Tyskland under krigen, ble stilt for en krigsansvarlighetsprosess og dømt til fengselsstraffer.<ref name="etter 1917" /><ref name="Henrikson 334-337" /> Over 400 000 karelere, 12 % av Finlands befolkning, flyktet vestover i 1940 og på nytt i 1944. Det var boligmangel i Finland etter krigen, så bosettingen skjedde nokså planløst. Det ble gjennomført en bruksdelingspolitikk for å la bøndene fra Karelen fortsette sitt levevis i vest. I svenskbygdene ble mange urolige for den «forfinskningen» som innsiget av karelere betød.<ref name="Engman">{{Kilde bok|forfatter=Engman, Max|år=1989|artikkel=De förflyttade karelerna – evakuering och integrering|redaktør=Johansson, Rune og Persson, Hans-Åke|tittel=Nordisk flyktingpolitik i världskrigens epok|serie=CESIC Studies in International Conflict|bind=1|utgivelsessted=Lund|forlag=Lund University Press|side=81–115|språk=svensk|isbn=978-91-7966-071-0}}</ref> [[Fil:ETYK-Finland-delegation-1975.jpg|mini|President [[Urho Kekkonen]], til høyre, under Helsingfors-konferansen i 1975, som la grunnlaget for [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|OSSE]].{{byline|Tapio Korpisaari/Helsingfors stadsmuseum}}]] Stor arbeidsledighet og usikkerhet om hvorvidt Finland ville forbli fritt, førte til at mange finner utvandret. Innen 1970-årene hadde en halv million finner emigrert, først og fremst til Sverige. Bare halvparten vendte tilbake til Finland.<ref name="etter 1917" /> Finland førte under presidentene [[Juho Kusti Paasikivi]] og [[Urho Kekkonen]] en ettergivende østpolitikk, som en overlevelsesstrategi. I 1948 inngikk Finland og Sovjetunionen [[VSB-avtalen]], som innvirket på finsk politikk under hele [[den kalde krigen]]. På den andre siden forsøkte Finland å styrke det nordiske samarbeidet og nærme seg Vest-Europa gjennom medlemskapet i [[Nordisk råd]] i 1955 og avtalene med [[EFTA]] i 1961 og [[De europeiske fellesskap|EF]] i 1973. [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|Helsingfors-konferansen]] i 1975 ble et fremskritt for [[avspenningspolitikk]]en mellom øst og vest.<ref name="Vihavainen" /><ref name="etter 1917" /><ref name="Wigell">{{Kilde bok|forfatter=Wigell, Mikael|år=2017|artikkel=Rysslands geostrategi och dess konsekvenser i Norden|redaktør=Almqvist, Kurt|tittel=Sverige och Finland|side=41–49|andre=Utgitt av Axel och Margaret Ax:son Johnsons stiftelse för allmännyttiga ändamål|utgivelsessted=Stockholm|forlag=Axess|språk=svensk|isbn=978-91-89672-94-9}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Fatland, Erika|år=2017|tittel=Grensen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kagge forlag|isbn=978-82-489-2026-7|side=551–553}}</ref> Finland var lenge et småbrukerland, der vinteren ble brukt på skogsarbeid. Primærnæringene ble strukturrasjonalisert usedvanlig raskt, mens arbeidskraften søkte til industrien og tjenesteyrker i byene. Mellom 1960 og 1975 falt andelen sysselsatt i primærnæringene fra 32 til 15 %.<ref name="Allardt" /> Fra og med 1960-årene gjennomførte Finland en rekke sosiale reformer, så som utvidelse av folkepensjonen og sykeforsikringen til en [[folketrygd]], mens helsevesenet ble sterkt subsidiert. Omleggingen til [[grunnskole]] og utbyggingen av mange tekniske utdannelser ble kostbar, men skulle bli en viktig forutsetning for landets økonomiske vekst i de neste tiårene.<ref name="etter 1917" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kettunen, Pauli|år=2001|tittel=The Nordic Welfare State in Finland|publikasjon=Scandinavian Journal of History|bind=26|nummer=3|side=225–247|språk=engelsk|doi=10.1080/034687501750303864}}</ref><ref name="Kiander">{{Kilde bok|forfatter=Kiander, Jaakko|år=2005|artikkel=The Evolution of the Finnish Model in the 1990s: From Depression to High-Tech Boom|redaktør=Becker, Uwe og Schwartz, Herman|tittel=Employment ‘Miracles’: A Critical Comparison of the Dutch, Scandinavian, Swiss, Australian and Irish Cases versus Germany and the US|serie=Changing Welfare States|bind=5|forlag=Amsterdam University Press|side=87–110|isbn=978-90-485-0383-4|doi=10.5117/9789053567555|språk=engelsk}}</ref> Det fikk også betydning for likestillingen mellom kjønnene; allerede i 1965 var halvparten av studentene ved finske universiteter og høyskoler kvinner.<ref name="Allardt" /> Etter at Kekkonen gikk av som president i 1982, etter 25 år ved makten, ble presidentmakten mer innskrenket.<ref name="etter 1917" /> At Finland ble EU-medlem i 1995, samtidig med Sverige, var først og fremst økonomisk motivert, men sikkerhetspolitikk spilte også inn.<ref name="Vihavainen" /><ref name="etter 1917" /><ref name="Tiilikainen">{{Kilde bok|forfatter=Tiilikainen, Teija|år=2021|artikkel=Finland and the European Union|redaktør=Laursen, Finn|tittel=The Oxford Encyclopedia of European Union Politics|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-19-085642-7}}</ref> Det neste tiåret hadde Finland en sterk, eksportledet vekst, spesielt innen [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IT]] og [[Telekommunikasjon|telekom]].<ref name="Kiander" /> == Demografi == [[Fil:Anti-stress.jpg|thumb|Barn i bybildet i [[Helsingfors]]. Finland regnes blant de beste landene i verden for barn å vokse opp i. {{byline|Karin Beate Nøsterud/norden.org}}]] Ved utgangen av 2021 hadde Finland en befolkning på drøyt 5,5 millioner, hvorav 95 % var finske [[statsborger]]e. 1,5 millioner, nesten 30 % av landets befolkning, bodde i [[Hovedstadsregionen (Finland)|Helsingforsregionen]].<ref name="Finland i tall 2-9">{{Kilde bok|år=2022|tittel=Finland i siffror 2022|utgivelsessted=Helsingsfors|utgiver=Statistikcentralen|side=2–9|språk=svensk|isbn=978-952-244-696-1|url=https://www.doria.fi/handle/10024/185262}}</ref><ref name="nøkkeltall">{{Kilde www|url=https://pxdata.stat.fi:443/PxWeb/sq/06c6ba77-9aa1-4b95-8026-24c93cba805f|tittel=11ra – Nyckeltal för befolkningen efter område, 1990–2018|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=11. februar 2021|språk=svensk|url-status=yes}}</ref> Over 70 % av landets befolkning bor i tettbygde strøk.<ref name="nøkkeltall" /> Finland har lav fruktbarhet, fødselsunderskudd og en aldrende befolkning, men befolkningsvekst som følge av nettoinnvandring. I 2021 hadde 8,5 % av befolkningen innvandrerbakgrunn.<ref name="Finland i tall 2-9" /><ref name="nøkkeltall" /> De største innvandrergruppene kommer fra Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen.<ref name="Finland i tall 2-9" /> Finland regnes blant verdens mest utviklede land etter [[HDI|HDI-indeksen]]. Forventet levealder er omkring 79 år for menn og 84 år for kvinner, noe som er blant de høyeste i verden. Spedbarnsdødeligheten og barseldødeligheten er blant de laveste i verden. Finland regnes blant de beste landene i verden for barn å vokse opp i.<ref name="ledende i verden">{{Kilde www|url=https://www.stat.fi/tup/satavuotias-suomi/suomi-maailman-karjessa_sv.html|tittel=Finland bland de ledande i världen|utgiver=Statistikscentralen|dato=5. desember 2019|besøksdato=14. februar 2021|språk=svensk}}</ref> === Tettsteder === {{utdypende artikkel|Liste over Finlands største tettsteder|seogså=Liste over byer i Finland}} {| class="wikitable" |+Finlands største [[tettsted]]er (31. desember 2020)<ref>{{Kilde www|url=https://pxweb2.stat.fi:443/PxWeb/sq/72774e94-9fb5-4126-b072-0f16f0577bf3|tittel=11s8 -- Tätorter efter folkmängd och folktäthet, 2020|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=23. mai 2022|språk=svensk}}</ref> |- |rowspan=23 style="text-align:center;"|<br /> [[Fil:Eira 2021-05-23.jpg|150px]]<br />[[Helsingfors]]<br /> [[Fil:Sightseeing Näsinneula.JPG|150px]]<br />[[Tammerfors]]<br /> !Nr. !Tettsted !Landskap !Befolkning |rowspan=23 style="text-align:center;"|<br /> [[Fil:Turun keskusta 2020.jpg|150px]]<br />[[Åbo]]<br /> [[Fil:Oulu tori 0056-20.jpg|150px]]<br />[[Uleåborg]]<br /> |- ! 1 | '''[[Helsingfors]]''' ||[[Nyland]] || align=right| 1 298 955 |- ! 2 | '''[[Tammerfors]]''' ||[[Birkaland]] || align=right| 349 553 |- ! 3 | '''[[Åbo]]''' ||[[Egentliga Finland]] || align=right| 281 108 |- ! 4 | '''[[Uleåborg]]''' ||[[Norra Österbotten]] || align=right| 207 690 |- ! 5 | '''[[Jyväskylä]]''' ||[[Mellersta Finland]] || align=right| 130 375 |- ! 6 | '''[[Lahtis]]''' ||[[Päijänne-Tavastland]] || align=right| 119 842 |- ! 7 | '''[[Kuopio]]''' ||[[Norra Savolax]] || align=right| 92 352 |- ! 8 | '''[[Björneborg]]''' ||[[Satakunta]] || align=right| 83 420 |- ! 9 | '''[[Joensuu]]''' ||[[Norra Karelen]] || align=right| 73 713 |- ! 10 | '''[[Vasa]]''' ||[[Österbotten]] || align=right| 67 900 |} === Språk === {{Utdypende artikkel|Språk i Finland|seogså=Liste over svenskspråklige og tospråklige kommuner i Finland}} [[Fil:Keski-Pohjanmaa and Kokkola border sign 2018.jpg|thumb|I tospråklige kommuner er veiskiltene på begge språk, med majoritetsspråket først. I enspråklig finske kommuner er skiltingen kun på finsk, selv om stedet kan ha et svensk eller samisk navn. {{byline|Santeri Viinamäki}}]] I 2021 hadde 86,5 % av befolkningen finsk som morsmål.<ref name="Finland i tall 2-9" /><ref name="nøkkeltall" /> De fleste i Finland som ikke har finsk som morsmål, behersker det som andrespråk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sprakinstitutet.fi/sv/om_sprak/sprak_i_finland/finska|tittel=Finska|utgiver=Institutet för de inhemska språken|språk=svensk|besøksdato=11. februar 2021|arkiv-dato=2020-10-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201029222034/http://www.sprakinstitutet.fi/sv/om_sprak/sprak_i_finland/finska|url-status=yes}}</ref> Finsk tilhører den [[finsk-ugrisk]]e språkfamiliens [[østersjøfinske språk|østersjøfinske gren]]. Finsk er dermed i nær slekt med [[estisk]] og enkelte minoritetsspråk i russiske Øst-Karelen og Ingermanland. [[Samisk]] er en fjernere slektning. Finsk kan deles inn i østfinske og vestfinske dialekter. Det moderne finske skriftspråket tok form på slutten av 1800-tallet, og det har siden blitt landets førende kulturspråk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Koivusalo, Esko og Piehl, Aino|år=1997|artikkel=Finska språket|redaktør=Karker, Allan, Lindgren, Birgitta og Løland, Ståle|tittel=Nordens språk|andre=Utgitt av Nordisk språksekretariat|utgivelsessted=Oslo|forlag=Novus|isbn=82-7099-274-7|side=110–129|språk=svensk}}</ref> 5,2 % hadde svensk som morsmål i 2021. Holdes Åland utenfor, var andelen svenskspråklige 4,8 %.<ref name="Finland i tall 2-9" /><ref name="nøkkeltall" /> De [[finlandssvensk]]e dialektene har særdrag som skiller dem fra dialektene i Sverige.<ref name="Reuter">{{Kilde bok|forfatter=Reuter, Mikael|år=1997|artikkel=Svenskan i Finland|redaktør=Karker, Allan, Lindgren, Birgitta og Løland, Ståle|tittel=Nordens språk|andre=Utgitt av Nordisk språksekretariat|utgivelsessted=Oslo|forlag=Novus|isbn=82-7099-274-7|side=95–109|språk=svensk}}</ref> De fleste [[finlandssvensker]] bor i to sammenhengende kystområder.<ref name="Reuter" /><ref name="Hedberg">{{Kilde bok|forfatter=Hedberg, Charlotta|år=2004|tittel=The Finland-Swedish Wheel of Migration: Identity, Networks and Integration 1976–2000|serie=Geografiska regionstudier|bind=61|type=doktorgradsavhandling i kulturgeografi|utgivelsessted=Uppsala|utgiver=Uppsala universitet|side=19–24|isbn=91-506-1788-5|språk=svensk}}</ref><ref name="finlandssvensker">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Finlandssvenskar|tittel=finlandssvenskar|forfatter=Fougstedt, Gunnar og Westerholm, John|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=11. februar 2021|språk=svensk}}</ref> Ålendingene pleier ikke å regne seg som finlandssvensker.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hedberg, Charlotta|år=2004|tittel=The Finland-Swedish Wheel of Migration: Identity, Networks and Integration 1976–2000|serie=Geografiska regionstudier|bind=61|type=doktorgradsavhandling i kulturgeografi|utgivelsessted=Uppsala|utgiver=Uppsala universitet|side=63|isbn=91-506-1788-5|språk=svensk}}</ref> Staten har finsk og svensk som likeverdige offisielle språk. I tillegg blir samisk, [[romani rakripa|romani]], [[karelsk]], [[finsk tegnspråk]] og [[finlandssvensk tegnspråk]] i ulik grad særbehandlet av myndighetene.<ref name="språk">{{Kilde www|url=https://www.sprakinstitutet.fi/sv/om_sprak/sprak_i_finland|tittel=Språk i Finland|utgiver=Institutet för de inhemska språken|språk=svensk|besøksdato=11. februar 2021}}</ref> Kommuner med en viss andel svenskspråklige er offisielt tospråklige. Det undervises i svensk som andrespråk i finskspråklige skoler, og omvendt.<ref name="Hedberg" /><ref>{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/view-103684-Spraaklagstiftning|tittel=språklagstifning|forfatter=Palmgren, Sten|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=11. februar 2021|språk=svensk}}</ref> De fleste finner behersker også engelsk eller et annet fremmedspråk.<ref name="ledende i verden" /><ref>{{Kilde www|url=https://yle.fi/uutiset/osasto/news/more_than_90_percent_of_finnish_residents_are_at_least_bilingual/10550664|tittel=More than 90 percent of Finnish residents know at least one foreign language|dato=13. desember 2018|utgiver=Yle Uutiset|besøksdato=11. februar 2021|språk=engelsk}}</ref> De samiske språkene som snakkes i Finland er [[nordsamisk]], [[enaresamisk]] og [[skoltesamisk]].<ref name="språk" /> === Religion === [[Protestantisk kristendom]] er den dominerende trosretningen i Finland. Finland regnes som et nokså [[sekularisering|sekulært]] samfunn, men oppslutningen om kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse er høy.<ref name="Taira">{{Kilde www|url=http://www.o-re-la.org/index.php/analyses/item/1424-finland-recent-trends-and-patterns-in-religion-secularism-and-atheism|tittel=Finland: recent trends and patterns in religion, secularism and atheism|dødlenke=ja|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180915202017/http://www.o-re-la.org/index.php/analyses/item/1424-finland-recent-trends-and-patterns-in-religion-secularism-and-atheism|arkivdato=2018-09-15|dato=28. november 2015|forfatter=Taira, Teemu|utgiver=Observatoire des Religions et de la Laïcite|språk=engelsk|besøksdato=15. februar 2021}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.pewforum.org/2018/10/29/eastern-and-western-europeans-differ-on-importance-of-religion-views-of-minorities-and-key-social-issues/|tittel=Eastern and Western Europeans Differ on Importance of Religion, Views of Minorities, and Key Social Issues|utgiver=Pew Research Center|dato=29. oktober 2018|besøksdato=24. februar 2021|språk=engelsk}}</ref> Finland har to «[[statskirke|nasjonale folkekirker]]»: I 2021 var 66,6 % av befolkningen medlemmer av [[Den evangelisk-lutherske kirke i Finland]], mens 1,1 % var medlemmer av [[Den finske ortodokse kirke]].<ref name="Finland i tall 2-9" /> Mange finsk-ortodokse stammer fra Karelen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rinne, Johannes Wilho (Johannes av Helsingfors)|år=1988|artikkel=The Finnish Orthodox Church|redaktør=Ramet, Sabrina P.|tittel=Eastern Christianity and Politics in the Twentieth Century|utgivelsessted=Durham|forlag=Duke University Press|side=267–285|språk=engelsk|isbn=978-0-8223-0827-0}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kurs, Ott og Taagepera, Rein|år=1999|artikkel=Karelia: Orthodox Finland|redaktør=Taagepera, Rein|tittel=The Finno-Ugric Republics and the Russian State|utgivelsessted=London|forlag=C. Hurst & Co.|side=100–109|isbn=1-85065-293-7|språk=engelsk}}</ref><ref name="minoriteter">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Minoriteter|tittel=minoriteter|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Allardt, Erik|besøksdato=11. juli 2022|språk=svensk}}</ref> Samene er for det meste lutheranere, unntatt [[skoltesamer|skoltesamene]], som er [[Den russisk-ortodokse kirke|russisk-ortodokse]].<ref name="minoriteter" /> Historisk sett har [[vekkelse]]skristendom grepet mest om seg i Österbotten. [[Læstadianerne]] har spredt seg fra Lappland til hele landet, men de står for det meste som medlemmer av Den evangelisk-lutherske kirke.<ref>{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Vaeckelseroerelser|tittel=väckelserörelser|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=16. februar 2021|språk=svensk|forfatter=Holm, Nils G.}}</ref> 30,6 % av befolkningen tilhørte ikke noe trossamfunn i 2021.<ref name="Finland i tall 2-9" /> De øvrige 1,8 % av befolkningen (2021) er for det meste medlemmer av andre protestantiske kirkesamfunn, katolikker, muslimer eller jøder.<ref name="Finland i tall 2-9" /><ref name="minoriteter" /><ref>{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-FrikyrkligaRoerelser|tittel=frikyrkliga rörelser|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=16. februar 2021|språk=svensk|forfatter=Sundqvist, Alfons og Holm, Nils G.}}</ref> [[Finlandstatarer|Finlandstatarene]] har vært i landet siden 1800-tallet, og tatarenes islamske forsamling i Helsingfors er den eldste i Norden.<ref name="minoriteter" /> På samme tid kom et tusentall jøder til Finland. De finske jødene unnslapp [[holocaust]].<ref name="minoriteter" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.jchelsinki.fi/sv/node/220611|tittel=Judisk historia i Finland|utgiver=Judiska församlingen i Helsingfors|språk=svensk|besøksdato=15. februar 2021}}</ref> == Politikk og forvaltning == [[Fil:Nordiska radets session i Helsingfors 2008-10-27 (3).jpg|mini|Fra møtesalen i [[Riksdagshuset (Helsingfors)|Riksdagshuset]] under en sesjon i Nordisk råd. {{byline|Johannes Jansson/norden.org}}]] Finland er en [[parlamentarisk republikk]] med [[Finlands president|presidenten]] som statsoverhode, men med en nokså svak presidentmakt. Den største utøvende makten ligger hos regjeringen (statsrådet). Presidenten sanksjonerer lover og utformer utenriks- og sikkerhetspolitikken sammen med regjeringen. Presidenten velges direkte for seks år av gangen.<ref name="Lindman">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Statsskick|tittel=statsskick|forfatter=Lindman, Sven|verk=Uppslagsverket Finland|besøksdato=12. november 2023|språk=svensk}}</ref><ref name="presidentens oppgaver">{{Kilde www|url=https://www.presidentti.fi/sv/presidentinstitutionen/uppgifter/|tittel=Uppgifter|utgiver=Finlands president|besøksdato=12. november 2023|språk=svensk}}</ref> Den lovgivende makten ligger hos [[Finlands riksdag]], som velges hvert fjerde år.<ref name="Lindman" /> Presidenten gir, i samråd med [[Riksdagens talman (Finland)|Riksdagens ordfører]] og partilederne, regjeringsoppdraget til en statsministerkandidat, men for å bli utnevnt må statsministeren og regjeringen godkjennes av Riksdagen med tillitsvotum ([[parlamentarisme|positiv parlamentarisme]]).<ref name="presidentens oppgaver" /><ref>{{Kilde www|url=https://valtioneuvosto.fi/sv/statsradet/utnamning-och-konstituering-av-statsradet|tittel=Utnämning och konstituering av statsrådet|utgiver=Statsrådet|besøksdato=12. november 2023|språk=svensk|arkiv-dato=2023-11-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231112001431/https://valtioneuvosto.fi/sv/statsradet/utnamning-och-konstituering-av-statsradet|url-status=yes}}</ref> Finland har historisk sett hatt en konsensussøkende politisk kultur.<ref name="Allardt" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kawecki, Daniel|år=2022|tittel=End of consensus? Ideology, partisan identity, and affective polarization in Finland 2003–2019|publikasjon=Scandinavian Political Studies|bind=45|nummer=4|side=478–503|doi=10.1111/1467-9477.12238}}</ref> Samer har også valgrett til det finske [[Sametinget (Finland)|Sametinget]], som har uttalelsesrett i samiske spørsmål og en mer begrenset beslutningsmyndighet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.samediggi.fi/task/?lang=en|tittel=The Sámi Parliament – The representative self-government body of the Sámi|utgiver=Det finske sametinget|besøksdato=12. november 2023|språk=engelsk}}</ref> Det finske rettsvesenet ligner det svenske med tingretter, [[hovrätt|hovretter]] og [[Korkein oikeus|høyesterett]], som behandler strafferettslige og sivilrettslige saker. I tillegg er det egne forvaltningsdomstoler for forvaltningsrettslige saker og flere særdomstoler.<ref>{{Kilde www|url=https://oikeus.fi/tuomioistuimet/sv/index/domstolsvasendet/domstolarna.htm|tittel=Domstolarna|utgiver=Domstolsväsendet|besøksdato=12. november 2023|språk=svensk|url-status=yes}}</ref> Finlands nåværende grunnlov trådte i kraft i 2000.<ref name="Lindman" /> === Utenriks- og sikkerhetspolitikk === {{Utdypende artikkel|Finlands utenriks- og sikkerhetspolitikk|Finland og NATO}} [[Fil:US Navy 090615-N-6138K-618 Finnish Navy boarding team members Cpl. Petri Linna, left, and Sgt. Joonas Moinaneu lay down suppressing fire while their team members move forward during a disaster training exercise.jpg|mini|Finske spesialsoldater deltar på en internasjonal øvelse. {{byline|Gary Keen/United States Navy}}]] Finland har orientert seg mot Vest-Europa og søkt forankring i vestlige institusjoner, men latt forholdet til Russland sette rammene for vestpolitikken. Forholdet til Russland er komplisert og skiftende.<ref name="Vihavainen" /><ref name="Wigell" /><ref name="Kämpe">{{Kilde www|url=https://folkogforsvar.no/finland-sisu-og-forsvarsvilje/|tittel=Finland: Sisu og forsvarsvilje|verk=Folk og Forsvar|dato=17. juni 2021|forfatter=Kämpe, Monica K. Mattsson|besøksdato=29. oktober 2021}}</ref><ref name="Håkenstad">{{Kilde www|url=https://www.minervanett.no/forsvaret-av-norden/151643|forfatter=Håkenstad, Magnus|dato=23. april 2015|tittel=Forsvaret av Norden|verk=Minerva|besøksdato=29. oktober 2021}}</ref> Finland har ønsket å utvide EU-samarbeidet, men vært forsiktig på det militære området.<ref name="Wigell" /><ref name="Tiilikainen" /> Finland og Sverige begynte å samarbeide militært og sikkerhetspolitisk med NATO i 1994, uten å være medlemmer. De har også deltatt i det nordiske forsvarssamarbeidet [[NORDEFCO]]. I 2016, etter [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|Russlands annektering av Krim]], nærmet Finland og Sverige seg NATO med egne vertslandsavtaler.<ref name="Kämpe" /><ref name="Håkenstad" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposteninnsikt.no/europa/sverige-og-finland-halvveis-i-nato|forfatter=Husby, Tor|tittel=Sverige og Finland halvveis i Nato|dato=mars 2020|verk=Aftenposten Innsikt|besøksdato=29. oktober 2021}}</ref><ref name="NATO relations with Finland">{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_49594.htm|tittel=Relations with Finland|utgiver=NATO|dato=5. april 2023|språk=engelsk|besøksdato=16. juni 2023}}</ref> Som følge av [[Russlands invasjon av Ukraina]] i 2022 søkte Finland og Sverige medlemskap. Finland ble NATOs 31. medlemsland den 4. april 2023.<ref name="NATO relations with Finland" /><ref name="Finland og NATO">{{Kilde www|url=https://valtioneuvosto.fi/sv/finland-och-nato|tittel=Finland och Nato|utgiver=Statsrådet|dato=4. april 2023|besøksdato=16. juni 2023|språk=svensk|arkiv-dato=2023-06-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230616005649/https://valtioneuvosto.fi/sv/finland-och-nato|url-status=yes}}</ref> [[Puolustusvoimat|Den finske forsvarsmakten]] består av [[Hæren (Finland)|hæren]], marinen og [[Finlands flyvåpen|flyvåpenet]]. [[Den finske grensevakten]] settes under forsvarets kommando i krigstid. Finland har en like stor mobiliseringsstyrke som resten av Norden til sammen. Hæren kan mobilisere rundt 180 000 soldater og offiserer.<ref name="Kämpe" /><ref name="Håkenstad" /> Finland har allmenn [[verneplikt]] for menn. Alle 18-årige menn er pliktige til et halvt til ett års førstegangstjeneste. Kvinner mellom 18 og 29 år kan melde seg frivillig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref> [[Totalforsvaret]] i Finland omfatter også 50 000 tilfluktsrom og noen av verdens mest utbygde beredskapslagre med blant annet mat, såvarer, medisiner, drivstoff og ammunisjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/ja7qww/finnene-valgte-annerledes-enn-sine-naboer-naa-gaar-de-igjennom-lagrene|tittel=Finnene valgte annerledes enn sine naboer. Nå går de igjennom lagrene sine|forfatter=Moe, Ingeborg|verk=Aftenposten|dato=12. mars 2022|besøksdato=3. april 2022}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/AdwpE5/finland-har-store-kriselagre-nordens-dommedagspreppere-sier-eksp|tittel=Finland har store kriselagre: – Nordens «dommedagspreppere», sier ekspert|verk=Aftenposten|dato=6. april 2020|forfatter=Larsen, Martin Hall|besøksdato=29. oktober 2021}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hbl.fi/artikel/finland-har-battre-beredskapslager-an-vara-nordiska-grannlander/|tittel=Finland har bättre beredskapslager än våra nordiska grannländer|verk=Hufvudstadsbladet|dato=18. mars 2020|forfatter=Andelin, Jan-Erik og Gestrin-Hagner, Maria|språk=svensk|besøksdato=5. november 2021|url-tilgang=abonnement}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.huoltovarmuuskeskus.fi/sv/forsorjningsberedskap-i-finland/forsorjningsberedskap-i-finland|tittel=Försörjningsberedskapen i Finland|utgiver=Försörjningsberedskapscentralen|språk=svensk|besøksdato=5. november 2021}}</ref> Åland er en [[demilitarisert sone]], og Finland forsvarer Ålands nøytralitet.<ref name="Finland og NATO" /> Det er frivillig for ålendingene å utføre militærtjeneste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lagtinget.ax/sjalvstyrelsen/allmant-om-demilitariseringen-och-neutraliseringen|tittel=Allmänt om demilitariseringen och neutraliseringen|utgiver=Ålands lagting|besøksdato=12. mai 2022|språk=svensk|arkiv-dato=2022-03-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220308185618/https://www.lagtinget.ax/sjalvstyrelsen/allmant-om-demilitariseringen-och-neutraliseringen|url-status=yes}}</ref> === Lokal og regional forvaltning === Statens regionale forvaltning utøves av seks [[regionforvaltningsverk]] med ansvar for utførende oppgaver og tilsyn i forbindelse med lovverket. For spesielle oppgaver av faglig karakter finnes det 15 [[nærings-, trafikk- og miljøsentral]]er. Finland er inndelt i 309 [[Finlands kommuner|kommuner]], som har ansvar for blant annet skole- og helsevesenet, tekniske tjenester og areal- og transportplanlegging. Kommunene er sluttet sammen i 70 [[Finlands økonomiske regioner|økonomiske regioner]] hvor kommunene samarbeider i ulik grad om næringspolitikk og kommunale tjenester. Kommunene styres av folkevalgte kommunestyrer. Finland er videre delt inn i 19 [[Finlands landskap|landskap]]. Hvert av de 18 landskapene i fastlands-Finland ledes av et landskapsforbund, som fungerer som en [[samkommune]] for kommunene i landskapet. Landskapsforbundene driver spesialisthelsetjenesten på vegne av kommunene. Landskapsforbundene har ellers ansvar for regional utvikling og kommunenes internasjonale kontakter, særlig mot [[Den europeiske union|EU]]. Landskapet [[Åland]] har indre selvstyre med sin egen lovgivende forsamling ([[Ålands lagting]]) og landskapsregjering. Den finske statens oppgaver skjøttes av [[Statens embetsverk på Åland]]. === Undervisning og forskning === [[Fil:Turku Vappu 2010 3.jpg|mini|[[Valborgsnatten]] er en tradisjonsrik festkveld for finske studenter og avgangselever. En tredjedel av befolkningen har høyere utdannelse.]] Finske barn begynner på førskole det året de fyller 6 år, og året etter på grunnskolen. Over 95 % av elevene går på kommunale grunnskoler, men det finnes også enkelte privatskoler og statlige forsøksskoler tilknyttet lærerutdannelsene.<ref name="Meri">{{Kilde bok|forfatter=Meri, Matti|år=2015|artikkel=Finland|redaktør=Hörner, Wolfgang m.fl.|tittel=The Education Systems of Europe|utgave=2|serie=Global Education Systems|side=255–268|språk=engelsk|forlag=Springer|doi=10.1007/978-3-319-07473-3_16}}</ref><ref name="utdannelsessystem">{{Kilde www|url=https://okm.fi/sv/utbildningssystemet#F%C3%B6rskoleundervisning|tittel=Finlands utbildningssystem|utgiver=Undervisnings- og kulturministeriet|besøksdato=11. november 2023|språk=svensk}}</ref> Finland har ofte vært i toppen i internasjonale skolerangeringer, som [[Programme for International Student Assessment|PISA]] og [[TIMSS]].<ref name="ledende i verden" /> Læreryrket har høy status. Elevene undervises av spesialiserte faglærere fra og med mellomtrinnet. Finske skoler har stor pensumfrihet, men standardiserte avgangsprøver.<ref name="Meri" /> Grunnskolen er niårig og etterfølges av normalt treårig videregående opplæring, som fra 2021 også er obligatorisk.<ref name="utdannelsessystem" /> Elevene kan gå enten yrkesskole eller studieforberedende gymnas, der et flertall er kommunalt drevet. Med vitnemål fra gymnaset kan elevene søke seg til høyere utdannelse, enten ved statlige universiteter eller ved yrkeshøyskoler.<ref name="Meri" /><ref name="utdannelsessystem" /> [[Helsingfors universitet]] er landets største og ledende forskningsuniversitet, mens Teknologiska forskningscentralen (VTT) er det ledende instituttet innen anvendt teknologisk forskning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.scimagoir.com/rankings.php?country=FIN|tittel=Finland|utgiver=SCImago Institutions Rankings|besøksdato=11. november 2023|språk=engelsk}}</ref> Finlands akademi (Finlands forskningsråd) finansierer forskningsprosjekter og utvalgte forskningsmiljøer som er verdensledende på sine felt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aka.fi/sv/forskningsfinansiering/program-och-ovriga-bidragsformer/spetsforskningsenheter/|tittel=Spetsforskningsenheter|utgiver=Finlands Akademi|besøksdato=11. november 2023|språk=svensk}}</ref> == Økonomi og næringsliv == {{Utdypende artikkel|Finlands økonomi|seogså=Finske euromynter}} [[Fil:UPM Kymi Aerial Photo 07-2018.jpg|mini|UPMs papirfabrikk i [[Kuusankoski]] i Kymmenedalen. Skogindustrien står for en femtedel av Finlands eksportverdi.]] Finland er et høyt industrialisert land med en åpen økonomi. Finland er en del av [[EUs indre marked]] og [[eurosonen]]. Finlands viktigste handelspartnere er EU-landene Tyskland og Sverige.<ref name="Finland i tall 33-35">{{Kilde bok|år=2022|tittel=Finland i siffror 2022|utgivelsessted=Helsingsfors|utgiver=Statistikcentralen|side=33–35|språk=svensk|isbn=978-952-244-696-1|url=https://www.doria.fi/handle/10024/185262}}</ref> Finland har et [[liste over land etter BNP per innbygger|BNP per innbygger]] (2020) som justert for kjøpekraft er på høyde med Tyskland, Østerrike og Nederland.<ref>{{Kilde bok|år=2022|tittel=Finland i siffror 2022|utgivelsessted=Helsingsfors|utgiver=Statistikcentralen|side=48|språk=svensk|isbn=978-952-244-696-1|url=https://www.doria.fi/handle/10024/185262}}</ref> Mellom 2010 og 2020 utgjorde det offentlige forbruket rundt 55 % av BNP.<ref>{{Kilde www|url=https://pxweb2.stat.fi:443/PxWeb/sq/18583718-fe68-472d-8c5a-08ad93bcfc02|tittel=12a6 – Den offentliga sektorns utgifter efter ändamål, årsvis, 1990–2020|utgiver=Statistikcentralen|språk=svensk|besøksdato=22. juli 2022}}</ref> Arbeidslivet er regulert i tråd med [[den nordiske modellen]].<ref name="Eloranta og Ojala">{{Kilde artikkel|forfatter=Eloranta, Jari og Ojala, Jari|år=2022|tittel=Modern Finnish Economic History|publikasjon=Oxford Research Encyclopedia of Economics and Finance|utgiver=Oxford University Press|språk=engelsk|doi=10.1093/acrefore/9780190625979.013.678}}</ref><ref name="Kullander og Lönnroos">{{Kilde bok|forfatter=Kullander, Mats og Lönnroos, Lisa Tönnes|år=2016|tittel=Styrning av arbetsmarknaden i Norden: Komparativ studie av arbetsmarknadspolitikens styrning i Norden|serie=TemaNord|bind=2016:556|utgivelsessted=København|utgiver=Nordisk ministerråd|språk=svensk|side=23ff|isbn=978-92-893-4763-1}}</ref> Inntektsforskjellene etter skatt er blant de minste av industrilandene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oecd.org/tax/tax-policy/taxing-wages-finland.pdf|tittel=Taxing Wages: Key findings for Finland|utgiver=OECD|år=2022|besøksdato=23. juli 2022|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://stats.oecd.org/Index.aspx?DataSetCode=IDD|tittel=Income Distribution Database|utgiver=OECD.Stat|besøksdato=24. juli 2022|språk=engelsk}}</ref> === Jord- og skogbruk, bergverk og industri === [[Fil:Sävin kylä Suodenniemellä.jpg|mini|Kulturlandskap i [[Sastamala]] i Birkaland. Jord- og skogbruk er sterkt rasjonalisert.]] 7,5 % av landets areal er dyrket mark.<ref>{{Kilde www|url=https://www.luke.fi/sv/statistik/utnyttjad-jordbruksareal/utnyttjad-jordbruksareal-2022|tittel=Utnyttjad jordbruksareal 2022|dato=28. april 2023|utgiver=Naturresursinstitutet (Luke)|språk=svensk|besøksdato=2. september 2023}}</ref> De beste jordbruksdistriktene ligger i Vest-Finland. Det dyrkes mest korn, grovfôr, poteter, sukkerbeter, raps og andre oljevekster. De største husdyrproduksjonene er storfe, svin og fjørfe. Melkeproduksjonen er viktig for store deler av landet. De fleste gårdsbruk har også inntekter fra skog.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Jordbruk|tittel=jordbruk|forfatter=Sumelius, John|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=2. september 2023|språk=svensk}}</ref> Finland er en av verdens største produsenter av tømmer, papir, tremasse og trevarer. Årlig avvirker det finske skogbruket 60–70 millioner kubikk.<ref>{{Kilde www|url=https://statdb.luke.fi:443/PXWeb/sq/3ea6b00a-2875-403c-b318-c063f63a7dd8|tittel=Industrivirke och energived marknadsavverkningar (1 000 m³) efter ägarklass|utgiver=Naturressursinstitutet|språk=svensk|besøksdato=16. oktober 2022|url-status=yes}}</ref> De største skogindustrikonsernene er [[Stora Enso]], [[UPM|UPM-Kymmene]] og [[Metsä Group]].<ref name="største selskaper">{{Kilde www|url=https://www.statista.com/statistics/628753/finland-top-20-biggest-companies-by-number-of-employees/|tittel=Largest companies in Finland as of November 2018, by number of employees|utgiver=Statista|besøksdato=2. september 2023|språk=engelsk}}</ref> Det utvinnes flere verdifulle mineraler og metaller, som jern, kobber, kromitt, nikkel og gull, som bearbeides av smelteverksindustrien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Gruvindustri|tittel=gruvindustri|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=2. september 2023|språk=svensk}}</ref> Andre viktige eksportvarer er oljer og kjemikalier, legemidler, maskiner og elektronikk.<ref name="Finland i tall 33-35" /> Noen av de største industri- og ingeniørselskapene er [[KONE]], [[Wärtsilä]], [[Caverion]], [[Valmet]] og [[Cargotec]].<ref name="største selskaper" /> === Tjenesteytende næringer === [[Fil:Prisma Seppälä 2017.jpg|thumb|Prisma, her i [[Jyväskylä]], er en stormarkedsskjede i S-gruppen, Finlands største private arbeidsgiver.]] I 2021 var omtrent like mange sysselsatt i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting som i industrien.<ref name="Finland i tall 33-35" /> IT- og telekombedrifter som [[Nokia (selskap)|Nokia]], [[Tietoevry]] og [[Telia Company|Telia]] er blant Finlands største selskaper.<ref name="største selskaper" /> De største finansforetakene er [[Nordea]] og [[Sampo]], som står bak [[If Skadeforsikring]].<ref name="største selskaper" /> Disse selskapene står for mesteparten av Finlands tjenesteeksport.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nielsen, Peter Bøegh m.fl.|år=2016|tittel=Services and Goods Exports from the Nordics: Strongholds and profiles of exporting enterprises|serie=TemaNord|bind=2016:555|utgivelsessted=København|utgiver=Nordisk ministerråd|språk=engelsk|isbn=978-92-893-4760-0|side=42–47}}</ref> Finland har et av Europas største [[videospillutvikler|spillutviklermiljøer]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsinkitimes.fi/business/21594-what-made-the-finnish-gaming-market-explode-in-the-past-few-years.html|tittel=What made the Finnish gaming market explode in the past few years|avis=Helsinki Times|dato=24. mai 2022|besøksdato=3. september 2023|språk=engelsk}}</ref> [[Samvirke]]bevegelsen har hatt stor gjennomslagskraft i Finland. Landets største dagligvarekjede og private arbeidsgiver, S-gruppen, og største lokalbanksammenslutning, OP, er begge forbrukersamvirker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Kooperation|tittel=kooperation|forfatter=Lindström, Per-Erik|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=2. september 2023|språk=svensk}}</ref> Den finske [[Stockmann]]gruppen driver [[varehus]] i flere land. [[Stockmanns varehus]] i Helsingfors er Nordens største. Stockmann eier også butikkjeden [[Lindex]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stockmanngroup.com/sv/stockmannkoncernen/information-om-koncernen/|tittel=Information om koncernen|utgiver=Stockmann Group|språk=svensk|besøksdato=26. september 2023}}</ref> Mellom 2017 og 2022 kom flest utenlandske overnattingsgjester fra Sverige, Tyskland, Storbritannia og Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://pxdata.stat.fi:443/PxWeb/sq/c359feb8-9f44-49d3-a64f-8bfdd986b36d|tittel=11j1 – Årliga övernattningar och anlända gäster efter bosättningsland, 1995–2023*|utgiver=Statistikcentralen|språk=svensk|besøksdato=2. september 2023}}</ref> I 2019 stod Helsingfors og Nyland for en tredjedel av turistinntektene i Finland. Andre viktige turistmål er innsjøene, kyst- og skjærgårdslandskapet og den arktiske villmarken.<ref>{{Kilde www|url=https://tem.fi/sv/turism-i-siffror|tittel=Turismens inverkan på ekonomin|utgiver=Arbets- og näringsministeriet|besøksdato=2. september 2023|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.visitfinland.com/sv/resmal/|tittel=Resmål i Finland|utgiver=Visit Finland|besøksdato=2. september 2023|språk=svensk|sitat=I Finland finns fyra regioner som alla har sina egna, unika egenskaper: Helsingforsregionen, Kusten och skärgården, Insjöfinland och Lappland.}}</ref> === Energi === [[Fil:Imatra, Finland (51399162300).jpg|mini|Vannkraftverk i [[Imatra]] i [[Södra Karelen]].]] Finland er koblet til det europeiske kraftnettet, og kraften omsettes på [[Nordpool|den nordiske kraftbørsen]]. Kraftkrevende industri står for en stor del av strømforbruket. I 2022 måtte 15 % av forbruket importeres.<ref name="energi">{{Kilde www|url=https://www.stat.fi/tup/suoluk/suoluk_energia_sv.html|tittel=Energi|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=29. oktober 2023|språk=svensk}}</ref> Innen få år vil halvparten av Finlands egen elektrisitetsproduksjon komme fra kjernekraft, etter at en femte kjernereaktor ble satt i drift i 2022 og erstattet gassimport.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tn.se/naringsliv/konkurrenstryck-darfor-har-finland-omfamnat-karnkraften/|tittel=Så ska kärnkraften lösa Finlands elkris – Sverige väntar på ödesbesked|verk=Tidningen Näringslivet|forfatter=Svidén, Henrik|dato=2. desember 2021|besøksdato=5. oktober 2022|språk=svensk}}</ref> Resten av elektrisiteten kommer i det vesentlige fra vannkraft, vindkraft og bioenergi.<ref name="energi" /> Den største energiprodusenten er det statskontrollerte foretaket [[Fortum]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.fortum.com/about-us/fortum-worldwide/country-fact-sheets/finland|tittel=Fortum in Finland|utgiver=Fortum|språk=engelsk|besøksdato=29. august 2023}}</ref> Alle fossile energikilder må importeres. Finland har mye ved- og torvfyring, også til produksjon av strøm og fjernvarme. Biprodukter fra skogindustrien utnyttes også til biobrensel.<ref name="energi" /><ref>{{Kilde bok|år=2022|tittel=Finland i siffror 2022|utgivelsessted=Helsingsfors|utgiver=Statistikcentralen|side=42|språk=svensk|isbn=978-952-244-696-1|url=https://www.doria.fi/handle/10024/185262}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://svenska.yle.fi/a/7-1422907|tittel=Finland förbränner mest torv i hela världen - inget förbud i planerna trots klimatpåverkan värre än bilarnas|utgiver=Svenska Yle|dato=31. oktober 2019|forfatter=Söderlund, Linda|besøksdato=5. oktober 2022|språk=svensk}}</ref> === Samferdsel === Finlands viktigste forsyningsruter går sjøveien på Østersjøen. De største godshavnene finnes i [[Helsingfors]], [[Kotka]], [[Fredrikshamn]], [[Hangö]], [[Nådendal]], [[Björneborg]], [[Raumo]], [[Karleby]], [[Brahestad]] og [[Uleåborg]]. [[Isbryter]]e holder havnene åpne om vinteren.<ref name="havner">{{Kilde www|url=https://www.ostersjon.fi/sv-FI/Manniskan_och_Ostersjon/Maritima_naringar/Hamnverksamhet|tittel=Hamnverksamheten – en livsviktig sektor för Finland|utgiver=Östersjön.fi|besøksdato=28. september 2023|språk=svensk}}</ref> Det er fergetrafikk med passasjerer og gods til Sverige og Estland. Helsingfors er den travleste passasjerhavnen i Europa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.portofhelsinki.fi/en/port-helsinki/whats-new/news/helsinki-remains-busiest-passenger-harbour-europe|tittel=Helsinki remains the busiest passenger harbour in Europe|dato=24. januar 2020|besøksdato=28. september 2023|språk=engelsk}}</ref> Noen elver og innsjøer er forbundet med kanaler og sluser, som muliggjør båttransport mellom innlandsbyer som [[Kuopio]], [[Joensuu]] og [[Villmanstrand]], og gjennom [[Saima kanal]] helt til Finskebukten.<ref name="havner" /><ref>{{Kilde www|url=https://vayla.fi/sv/trafikleder/farleder/kanaler-och-broar|tittel=Kanaler och broar|utgiver=Trafikledsverket|besøksdato=28. september 2023|språk=svensk}}</ref> Innsjøfarledene er omtrent like lange som Finlands kystfarleder.<ref>{{Kilde bok|år=2022|tittel=Finland i siffror 2022|utgivelsessted=Helsingsfors|utgiver=Statistikcentralen|side=43|språk=svensk|isbn=978-952-244-696-1|url=https://www.doria.fi/handle/10024/185262}}</ref> [[Helsingfors-Vanda lufthavn]] er en av Nordens største lufthavner med sine vel 20 millioner passasjerer årlig. [[Finnair]] er Finlands nasjonale flyselskap. Helsingfors har vært en viktig transittlufthavn for flyvninger mellom Europa og Øst-Asia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2022/10/20/business/economy/finnair-helsinki-airport-russia.html|tittel=How Finnair’s Huge Bet on Faster Flights to Asia Suddenly Came Undone|avis=The New York Times|forfatter=Cohen, Patricia|dato=20. oktober 2022|besøksdato=28. september 2023|språk=engelsk}}</ref> [[Jernbane i Finland|Jernbanen i Finland]] forbinder stort sett alle større byer. Halvparten av jernbanenettet er elektrifisert. Det er både gods- og passasjertrafikk over grensen til Russland, men bare godstrafikk over grensen til Sverige. Godset må omlastes i [[Torneå]], fordi Finland har [[bredspor]], i likhet med Russland og Baltikum.<ref>{{Kilde www|url=https://vayla.fi/sv/trafikleder/bannatet|tittel=Bannätet|utgiver=Trafikledsverket|besøksdato=28. september 2023|språk=svensk}}</ref> [[Stamvei]]nettet i Finland er vel 4 800 km langt, og en femtedel holder [[liste over motorveier i Finland|motorveistandard]].<ref>{{Kilde www|url=https://pxdata.stat.fi:443/PxWeb/sq/2524ac50-c75a-4596-8b5a-b8221590ac59|tittel=12kg – Landsvägar, 1979–2021|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=28. september 2023|språk=svensk|url-status=yes}}</ref> Det er sammenhengende motorveistandard på [[Europavei 18]] fra Helsingfors til Åbo i vest og til den russiske grensen i øst, på [[Europavei 12]]/[[Europavei 63|63]] til Tammerfors i nordvest, og på [[Europavei 75]] til [[Lahtis]] i nordøst. [[fartsgrenser i Finland|Fartsgrensene]] settes ned om vinteren. Det er flere dødsulykker på finske veier enn i andre nordiske land.<ref>{{Kilde www|url=https://tieto.traficom.fi/sv/statistik/sakerheten-i-finlands-vagtrafik-i-internationell-jamforelse|tittel=Säkerheten i Finlands vägtrafik i internationell jämförelse|utgiver=Transport- och kommunikationsverket Traficom|dato=18. mai 2022|besøksdato=28. september 2023|språk=svensk}}</ref> <gallery mode="packed"> Fil:Vuosaari Harbour 4.jpg|Nordsjö hamn i [[Helsingfors]] er en av landets største containerhavner. Fil:I11 945 Bf Böle, Sm3.jpg|Det nasjonale jernbaneselskapet [[VR (jernbaneselskap, Finland)|VR]] har monopol på persontogtrafikk. Fil:Finland european roads.png|Flere veier har [[Europavei]]-status i Finland. </gallery> == Kultur == [[Fil:Midsummer in Seurasaari, Helsinki 07.jpg|mini|Folkedans under midtsommerfesten på [[Fölisön]] i Helsingfors.]] Finland er flere ganger rangert av FN som verdens lykkeligste land.<ref name="ledende i verden" /><ref name="Halvorsen og Tveter">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/RGQ0wx/finlands-oppskrift-paa-lykke|tittel=Finlands oppskrift på lykke|avis=Aftenposten|forfatter=Halvorsen, Bjørn Egil og Tveter, Øyvind|dato=29. juni 2023|besøksdato=8. oktober 2023}}</ref> Den finske folkekarakteren beskrives ofte som innesluttet og ordknapp. Finner forbindes også med en utholdende seighet; ''[[sisu]]''.<ref name="Halvorsen og Tveter" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/travel/article/20181016-how-the-finnish-survive-without-small-talk|tittel=How the Finnish survive without small talk|utgiver=BBC Travel|dato=18. oktober 2018|forfatter=Studarus, Laura|besøksdato=8. oktober 2023|språk=engelsk}}</ref><ref name="Jor 91-93">{{Kilde bok|forfatter=Jor, Finn|år=1995|tittel=Landet vestenfor øst og østenfor vest. Skrå blikk på Finland|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aventura|side=91–93|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804224|isbn=82-588-1173-8}}</ref> Finland er verdenskjent for sin [[badstue]]kultur. Det internasjonale ordet for badstue, ''sauna'', er finsk. De fleste finner har en badstue hjemme, også i byleiligheter.<ref>{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/sauna-culture-in-finland-01596|tittel=Sauna culture in Finland|utgiver=UNESCO|besøksdato=8. oktober 2023|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/reise/i/7djljW/dilla-paa-badstu-bli-med-til-den-finske-saunahovedstaden-tampere|tittel=Dilla på badstu? Bli med til den finske saunahovedstaden Tampere|avis=Aftenposten|dato=6. november 2021|forfatter=Hærland, Axel Munthe-Kaas|besøksdato=8. oktober 2023}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Jor, Finn|år=1995|tittel=Landet vestenfor øst og østenfor vest. Skrå blikk på Finland|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aventura|side=73–75|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804224|isbn=82-588-1173-8}}</ref> Finland har [[allemannsrett]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.utinaturen.fi/allemansratten|tittel=Allemansrätt och -skyldigheter|utgiver=Forststyrelsen|besøksdato=15. oktober 2023|språk=svensk}}</ref> og et utstrakt friluftsliv som har mye til felles med det norske.<ref name="Jor 91-93" /> Fritidsboliger ble allemannseie i etterkrigstiden.<ref name="Halvorsen og Tveter" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=För byggaren vilar skärgården aldrig|avis=Hufvudstadsbladet|utgivelsessted=Helsingfors|side=24–26|dato=14. november 2021|språk=svensk}}</ref> De kristne høytidene, først og fremst jul og påske, er offentlige fridager. [[Julenissen]] påstås å bo i fjellet Korvatunturi i Lappland.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bergman, Anne og Ekrem, Carola|år=2020|tittel=Stora finlandssvenska festboken|utgivelsessted=Helsingfors og Stockholm|forlag=Svenska litteratursällskapet i Finland og Appell förlag|side=63–64|isbn=978-951-583-461-4|språk=svensk}}</ref> Andre viktige markeringer er [[midtsommer]]aften, [[valborgsnatten]] og uavhengighetsdagen 6. desember. Den finske midtsommerfeiringen skiller seg noe fra den svenske, blant annet med bålbrenning og badstue.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bergman, Anne og Ekrem, Carola|år=2020|tittel=Stora finlandssvenska festboken|utgivelsessted=Helsingfors og Stockholm|forlag=Svenska litteratursällskapet i Finland og Appell förlag|side=210–231|isbn=978-951-583-461-4|språk=svensk}}</ref> Finske [[folkedrakt]]er er mest brukt ved [[folkedans]], men kan også brukes som festplagg. Folkedraktene deles inn i vestfinske drakter, der også de finlandssvenske draktene inngår, og karelske drakter, som er enklere i uttrykket.<ref>{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/view-170045-Folkdraekter|tittel=folkdräkter|forfatter=Schulmann, Maria|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=8. oktober 2023|språk=svensk}}</ref> === Litteratur === [[Fil:Sammon puolustus.jpg|mini|''Kalevala'' har inspirert mange finske kunstnere. Her forsvarer helten Väinämöinen den magiske gjenstanden Sampo fra trollkvinnnen Louhi. {{byline|[[Akseli Gallen-Kallela]] (1896)|type=Maleri}}]] Finlands nasjonalepos ''[[Kalevala]]'' ble sammenstilt i 1849 av [[Elias Lönnrot]], som samlet inn finsk [[folkediktning]]. Lyrikere som [[Johan Ludvig Runeberg]] og [[Zacharias Topelius]] fikk også stor betydning i den finske nasjonalromantikken, blant annet med Runebergs diktepos ''[[Fänrik Ståls sägner|Fenrik Ståls fortellinger]]''.<ref name="Simonsuuri">{{Kilde bok|forfatter=Simonsuuri, Kirsti|år=2017|artikkel=Finland, Poetry of|redaktør=Greene, Roland|tittel=The Princeton Encyclopedia of Poetry and Poetics|utgave=4|utgivelsessted=Princeton|forlag=Princeton University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-691-15491-6}}</ref><ref name="Warburton">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Litteratur|forfatter=Warburton, Thomas|tittel=litteratur|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=7. oktober 2023|språk=svensk}}</ref> [[Aleksis Kivi]]s roman ''Sju brødre'' (1870) regnes som den første romanen av betydning skrevet på finsk. Kivi ble etterfulgt av [[Realisme (litteratur)|realister]] som [[Minna Canth]], og så av nasjonale nyromantikere som [[Eino Leino]]. I 1920-årene kom [[modernisme]]n, først med finlandssvenske forfattere som [[Edith Södergran]], [[Elmer Diktonius]], [[Henry Parland]] og [[Gunnar Björling]].<ref name="Simonsuuri" /><ref name="Warburton" /> Finlands dramatiske 1900-tallshistorie ble tatt opp av forfattere som [[Frans Eemil Sillanpää]] og [[Väinö Linna]], som skapte en nasjonal forsoningslitteratur i realistisk stil med verk som ''[[Ukjent soldat (roman)|Ukjent soldat]]'' (1954) og ''Polarstjerne''-trilogien (1959–1962). Sillanpää ble tildelt [[Nobelprisen i litteratur]] i 1939. Flere forfattere, blant dem [[Veijo Meri]] og [[Eeva Kilpi]], bygget videre på krigslitteraturen.<ref name="Simonsuuri" /><ref name="Warburton" /> Finlandssvensken [[Tove Jansson]] skapte et barnebokunivers rundt [[Mummitrollet]], inspirert av finske skjærgårdssomre, som har blitt verdenskjent.<ref name="Simonsuuri" /><ref name="Warburton" /> [[Antti Tuuri]], [[Kari Hotakainen]], [[Sofi Oksanen]], [[Monika Fagerholm]], [[Maria Turtschaninoff]], [[Kjell Westö]] og [[Tommi Kinnunen]], som alle er oversatt til norsk, er noen av Finlands mest kjente forfattere i nyere tid.<ref name="Simonsuuri" /> === Billedkunst === [[Fil:Raatajat rahanalaiset.JPG|mini|''Trälar under penningen'' (1893) skildrer [[svedjebruk]] i [[Karelen]]. Det er et av [[Eero Järnefelt]]s mest kjente folkelivsmalerier. Maleriet tilhører [[Ateneum]], Finlands nasjonalgalleri.]] «Den finske kunstens gullalder» fra omkring 1880 til 1910 var kjennetegnet av [[nasjonalromantikken|nasjonalromantisk]] og [[realisme (kunst)|realistisk]] stil med [[Eero Järnefelt]], [[Akseli Gallen-Kallela]] og [[Albert Edelfelt]] som noen av stilskaperne. [[Robert Wilhelm Ekman]] var en viktig læremester.<ref name="Kruskopf og Bonsdorff">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-maaleri|tittel=måleri|forfatter=Kruskopf, Erik og von Bonsdorff, Bengt|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=5. november 2023|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Nummelin, Rolf (red.)|år=1998|tittel=Konsten i Finland: från medeltid till nutid|utgave=revidert|utgivelsessted=Esbo|forlag=Schildts förlag|isbn=978-951-50-0989-0|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Valkonen, Markku|år=1992|tittel=The Golden Age: Finnish Art 1850–1907|utgave=2|andre=Oversatt av Michael Wynne-Ellis|utgivelsessted=Helsingfors|forlag=Werner Söderström|språk=engelsk|isbn=978-951-0-17570-5}}</ref> [[Elin Danielson-Gambogi]] og [[Helene Schjerfbeck]] var blant de første kunstutdannede kvinnene i Finland. Deres malekunst dreide seg mot det [[naturalismen|naturalistiske]]. Schjerfbeck beveget seg også mot [[ekspresjonisme]]n, som ble rendyrket av kretsen rundt [[Tyko Sallinen]].<ref name="Kruskopf og Bonsdorff" /> Gallen-Kallela var den første finske monumentalmaleren. [[Hugo Simberg]] fortsatte denne tradisjonen som både maler og billedhugger.<ref name="Kruskopf og Bonsdorff" /> Simbergs maleri ''[[Såret engel]]'' (1903) har blitt kåret til Finlands nasjonalmaleri.<ref>{{Kilde www|url=https://ateneum.fi/sv/de-mest-alskade-klassikerna/|tittel=De mest älskade klassikerna|utgiver=Atenum – Finlands nationalgalleri|besøksdato=5. november 2023|språk=svensk}}</ref> [[Walter Runeberg]] ble en av Nordens fremste billedhuggere.<ref name="Kruskopf og Bonsdorff" /> === Museer === [[Fil:Seurasaari Karuna Church.jpg|mini|Karuna kirke på Fölisön friluftsmuseum. ]] [[Fil:P6260378 DxO-1.jpg|mini|[[Finlands nasjonalmuseum]] ligger sentralt i Helsingfors. ]] *[[Finlands nasjonalmuseum]] i Helsingfors er landets historiske og arkeologiske museum som viser landets historie fra de eldste tider til i dag. *[[Ateneum]] er Finlands nasjonalgalleri; også det ligger i Helsingfors . *[[Kiasma]] i Helsingfors er et statlig museum for samtidskunst. *[[Fölisön]] er et stort friluftsmuseum på ei øy ved Helsingfors. Dette er et kulturhistorisk museum med tilflyttede bygningsmiljøer. *[[Klosterbacken]] er et museumsområde i Åbo som først og fremst er viet til håndverk. *[[Siida (museum)|Siida]] i [[Enare]] er Finlands største samiske museum. *[[Sveaborg]] utenfor Helsingfors er et av verdens største kystfort, i dag museum og verdensarv. *[[Bomarsunds festning]] på [[Åland]] er kulturminne og museum *[[Ålands Sjøfartsmuseum]] og museumsskipet, den firemastede stålbarken [[«Pommern»]], er å se i [[Mariehamn]] på Åland. === Musikk, dans og teater === [[Folkemusikk]]en i Finland står i to distinkte tradisjoner: folkeviser og spillemannsslåtter, som også kjennes fra resten av Norden, og den eldre, kalevaiske [[runesang]]en.<ref name="Häggman">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Folkmusik|tittel=folkmusik|forfatter=Häggman, Ann-Mari|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=14. oktober 2023|språk=svensk}}</ref><ref name="Biskop">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Dans|tittel=dans|forfatter=Biskop, Gunnel|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=15. oktober 2023|språk=svensk}}</ref> Kunstmusikken fantes lenge bare i kirken og enkelte borgerhjem. Mange kristne middelaldersanger, mest på latin, ble samlet ved katedralskolen i Åbo og utgitt i ''[[Piæ Cantiones]]'' i 1582.<ref name="Layton">{{Kilde bok|forfatter=Layton, Robert|år=2011|artikkel=Finland|redaktør=Latham, Alison|tittel=The Oxford Companion to Music|utgave=digital|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|isbn=978-0-19-957903-7|språk=engelsk}}</ref><ref name="Dahlström">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Musikhistoria|tittel=musikhistoria|forfatter=Dahlström, Fabian|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=15. oktober 2023|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Kyrkomusik|tittel=kyrkomusik|forfatter=Hansson, Karl-Johan|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=15. oktober 2023|språk=svensk}}</ref> Mange av de viktigste kulturinstitusjonene, som [[Finlands nasjonalopera]], [[Finlands nasjonalteater]], Helsingfors byorkester og Helsingfors musikkinstitutt, nå [[Sibelius-akademiet]], ble grunnlagt på 1800-tallet. De viktigste institusjonsbyggerne var [[Fredrik Pacius]] og [[Martin Wegelius]]. Kringkastingsorkesteret er også internasjonalt respektert.<ref name="Layton" /><ref name="Dahlström" /><ref>{{Kilde artikkel|url=https://ernie.uva.nl/viewer.p/21/56/object/122-159380|forfatter=Pikkanen, Ilona|år=2022|tittel=Theatrical societies: Finland|publikasjon=Encyclopedia of Romantic Nationalism in Europe|utgave=digital|doi=10.5117/9789462981188/ngOV8m06aObKaZbPHPXK2Vny|språk=engelsk}}</ref> [[Jean Sibelius]] komponerte [[romantikken (musikk)|senromantiske]] tonedikt og symfonier som har blitt kjent over hele verden. Senere kjente komponister har vært [[Einojuhani Rautavaara]] og [[Kaija Saariaho]].<ref name="Layton" /><ref name="Dahlström" /> Tidlig på 1900-tallet fikk arbeiderteateret gjennomslag. På landsbygda har også amatørteater, revyteater og gammeldans<ref name="Biskop" /> stått sterkt i ungdomsforeningene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Amatoerteater|tittel=amatörteater|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=15. oktober 2023|språk=svensk}}</ref> Språket har alltid begrenset finsk populærmusikk til hjemmemarkedet. Finland har blitt kjent for sin engelskspråklige heavy metal-musikk med grupper som [[HIM]], [[Nightwish]], [[Apocalyptica]] og [[Children of Bodom]]. [[Lordi]] med låten «[[Hard Rock Hallelujah]]» stod i 2006 for Finlands hittil eneste seier i [[Eurovision Song Contest]].<ref name="Söderling mfl">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Populaermusik|tittel=populärmusik|forfatter=Söderling, Trygve, Lindberg, Johan og Klinkmann, Sven-Erik|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=15. oktober 2023|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Karjalainen, Toni-Matti og Sipilä, Eero|år=2016|artikkel=Tunes from the Land of the Thousand Lakes: Early Years of Internationalization in Finnish Heavy Metal|redaktør=Brown, Andy R.|tittel=Global Metal Music and Culture: Current Directions in Metal Studies|side=209–226|utgivelsessted=New York og London|forlag=Routledge|isbn=978-1-138-82238-2|doi=10.4324/9781315742816-16|språk=engelsk}}</ref> <gallery mode="packed> Fil:Jean Sibelius 1939.jpg|[[Jean Sibelius]] er Finlands mest kjente komponist i utlandet. Fil:KOCIS London Korea Classic 01 (7696506306).jpg|Dirigenten [[Leif Segerstam]] sammen med det finske kringkastningsorkesteret. {{byline|Den koreanske kultur- og informasjonstjenesten}} Fil:Lordi performing at the ESC 2007.jpg|[[Hardrock]]-bandet [[Lordi]] er kjent for sine monsterlignende kostymer. {{byline|Indrek Galetin}} </gallery> === Film og TV-serier === {{utdypende artikkel|Finsk film}} [[Fil:Aki Kaurismäki at Berlinale 2017.jpg|thumb|upright|[[Aki Kaurismäki]] ble i 2002 første vinneren av [[Nordisk råds filmpris]]. {{Byline|Elena Ringo}}]] Väinö Linnas krigsdrama ''Ukjent soldat'' har blitt filmatisert tre ganger (1955, 1985 og 2017), og de regnes alle som storverk innen finsk filmkunst. ''Her under polarstjernen'' (1968), regissert av [[Edvin Laine]] og basert på en roman av Linna, ble også en stor kassasuksess.<ref name="Mickwitz">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Filmkonst|tittel=filmkonst|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Mickwitz, Joachim|besøksdato=5. september 2023|språk=svensk}}</ref><ref name="Larsen">{{Kilde artikkel|url=https://lfq.salisbury.edu/_issues/48_1/agreeing_on_history_adaptation_as_restorative_truth_in_finnish_reconciliation.html|forfatter=Larsen, Mads|år=2020|tittel=Agreeing on History: Adaptation as Restorative Truth in Finnish Reconciliation|publikasjon=Literature/Film Quarterly (LFQ)|bind=48|nummer=1|issn=0090-4260|språk=engelsk}}</ref><ref name="topp 10 filmer">{{Kilde www|url=http://www.ses.fi/en/alltimetop10.asp|dødlenke=yes|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110928150547/http://www.ses.fi/en/alltimetop10.asp|arkivdato=2011-09-28|tittel=Top 10 Films of All Time in Finland|utgiver=Finlands filmstiftelse|språk=engelsk|besøksdato=2023-10-08}}</ref> Fra slutten av 1960-årene brakte unge regissører inn inspirasjon fra [[avantgarde|avantgardisk]] film og [[sosialrealisme]]n.<ref name="Mickwitz" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kuhn, Annette og Westwell, Guy|år=2020|artikkel=Film in Finland|tittel=A Dictionary of Film Studies|utgave=2|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|isbn=978-0-19-883209-6|språk=engelsk}}</ref> Noen finske TV-dramaer ble også sendt på norsk TV. «Finsk [[fjernsynsteater]]» har kommet til å bety noe mørkt, langsomt og tungsindig.<ref name="Halvorsen og Tveter" /><ref>{{Kilde www|url=https://svenska.yle.fi/a/7-1134220|tittel=Finsk fjernsynsteater påvirker nordmenn|utgiver=NRK|forfatter=Granö, Viktor|dato=27. november 2016|besøksdato=5. september 2023}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/feature/verdas-lukkelegaste-land-6.121.26698.90f773fac6|tittel=Verdas lukkelegaste land|avis=Dag og Tid|dato=26. august 2022|forfatter=Opedal, Hallgeir|besøksdato=5. september 2023}}</ref> Noen finske spillefilmer som har slått igjennom i utlandet i nyere tid, er ''[[Mannen uten minne]]'' (2002) av [[Aki Kaurismäki]] og ''[[Fekteren]]'' (2015) av [[Klaus Härö]]. Det har også noen moderne TV-dramaer, som krimserien ''Sorjonen'' (2016–2019) i nordisk noir-stil.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Saunders, Robert A.|år=2020|tittel=Walking in (a) Bordertown: Sorjonen, Liminality, and the Spatial Imaginary of Lappeenranta|publikasjon=TV/Series|bind=18|issn=2266-0909|doi=10.4000/tvseries.4877|språk=engelsk}}</ref> === Massemedier === Finlands [[allmennkringkaster]] er [[Yle]], som samarbeider med de andre nordiske allmennkringkasterne, og [[Yle TV1]] og [[Yle Radio Suomi]] er landets mest populære TV- og radiokanaler. Den største kommersielle TV-kanalen er [[MTV3]].<ref name="Reunanen">{{Kilde www|url=https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/digital-news-report/2023/finland|tittel=Finland|forfatter=Reunanen, Esa|dato=14. juni 2023|verk=2023 Digital News Report|utgiver=Reuters Institute for the Study of Journalism|språk=engelsk|besøksdato=8. oktober 2023}}</ref> Finnene har, sammenlignet med andre land, svært høy tillit til de redaktørstyrte mediene.<ref name="Reunanen" /> Nesten alle leser aviser på enten nett eller papir.<ref>{{Kilde www|url=https://yle.fi/a/3-12635989|tittel=Nearly everyone in Finland reads newspapers, survey finds|utgiver=Yle|dato=23. september 2022|besøksdato=8. oktober 2023|språk=engelsk}}</ref> ''[[Helsingin Sanomat]]'' er Finlands største abonnementsavis, både på nett og papir, mens tabloidavisene ''[[Ilta-Sanomat]]'' og ''[[Iltalehti]]'' er Finlands mest leste på nett. ''[[Hufvudstadsbladet]]'' er Finlands største svenskspråklige avis.<ref name="Reunanen" /> === Arkitektur og design === [[Fil:Alvar Aalto framför Finlandiahuset 1971-1976 SLSA 1150 foto 4448.jpg|thumb|upright|[[Alvar Aalto]] foran et av sine storverk, [[Finlandiahuset]] i Helsingfors. {{byline|Göran Schildt}}]] Tidlig på 1800-tallet fikk den tyske arkitekten [[Carl Ludvig Engel]] ansvaret for å utforme en byplan for Helsingfors som Finlands nye hovedstad. Han tegnet mange monumentalbygg i [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisistisk]] stil, som også ble etterlignet i mange andre byer.<ref name="Pallasmaa">{{Kilde bok|forfatter=Pallasmaa, Juhani|år=2011|artikkel=Finland, modern|redaktør=Goode, Patrick|tittel=The Oxford Companion to Architecture|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|isbn=978-0-19-860568-3|språk=engelsk}}</ref><ref name="Miller">{{Kilde bok|forfatter=Miller, William C.|år=2004|artikkel=Finland|redaktør=Sennott, R. Stephen|tittel=Encyclopedia of 20th-Century Architecture|bind=1|side=867–876|utgivelsessted=New York og London|forlag=Fitzroy Dearborn|språk=engelsk|isbn=1-57958-433-0}}</ref> Sent på 1800-tallet vokste det frem en egen finsk nasjonalromantisk arkitektur, som ikke bare var inspirert av billedkunsten, men også den samtidige [[jugendstil]]en. I 1920-årene ble stilen mer preget av [[nyklassisistisk arkitektur|nordisk nyklassisisme]]. [[Lars Sonck]] og [[Eliel Saarinen]] er blant de mest fremtredende arkitektene fra denne perioden.<ref name="Pallasmaa" /><ref name="Miller" /> Finland har fremfor alt blitt kjent for 1900-tallets [[funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]]. [[Alvar Aalto]] regnes som den mest banebrytende funksjonalisten. Aaltos formspråk lever videre i moderne finsk arkitektur, som også har tatt opp i seg mange [[minimalisme|minimalistiske]] trekk. [[Reima Pietilä]] gikk i en mer [[ekspresjonisme|ekspresjonistisk]] retning, inspirert av former i finsk natur.<ref name="Pallasmaa" /><ref name="Miller" /> Aalto vant anerkjennelse for sitt funksjonalistiske møbeldesign i 1930-årene. Finsk industridesign slo for alvor igjennom internasjonalt med «[[Scandinavian design|skandinavisk design]]» i 1950-årene. Noen kjente foretak er [[Marimekko]] (tekstiler), [[Iittala]] (glass og porselen) og [[Fiskars (selskap)|Fiskars]] (jernvarer).<ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Konstindustri|tittel=konstindustri|forfatter=von Bonsdorff, Bengt|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=2. september 2023|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Myllyntaus, Timo|år=2010|tittel=Design in Building an Industrial Identity: The Breakthrough of Finnish Design in the 1950s and 1960s|publikasjon=Icon|bind=16|side=201–225|språk=engelsk|issn=1361-8113}}</ref><!--<ref>{{Kilde bok|forfatter=Korvenmaa, Pekka|år=2014|tittel=Finnish Design: A Concise History|utgivelsessted=London|forlag=Victoria and Albert Museum|isbn=978-1-85177-812-6|språk=engelsk}}</ref>--> === Matkultur === [[Fil:19-07-09-Karjalanpaisti-IMG 20190709 180453.jpg|thumb|upright|Karelsk gryte bestående av: kjøtt av storfe, lam og svin, laurbærblad, allehånde, dill, løk og poteter. {{byline|Ralf Roletschek}}]] Det finske kjøkkenet er basert på mye kjøtt, fisk og grønnsaker. Utenom ferskvannsfisk, som [[lake (fisk)|lake]], har [[sild|østersjøsild]] (strömming) vært den viktigste matfisken. Det har i tillegg vært vanlig å jakte på stor- og småvilt og plukke sopp og bær som matauk.<ref name="Lönnqvist">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Matkultur|tittel=matkultur|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Lönnqvist, Bo|besøksdato=10. oktober 2023|språk=svensk}}</ref><ref name="Davidson">{{Kilde bok|forfatter=Davidson, Alan|år=2014|artikkel=Finland|tittel=The Oxford Companion to Food|utgave=3|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|isbn=978-0-19-967733-7|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bonekamp, Gunnevi|år=1990|artikkel=Finland|tittel=Internasjonale retter med norsk fisk|andre=Oversatt av Elvy Karterudseter|utgivelsessted=Oslo|forlag=Wennergren-Cappelen|side=21|isbn=82-7319-059-5|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030803001}}</ref><ref name="Mäkelä og Rautavirta">{{Kilde bok|forfatter=Mäkelä, Johanna og Rautavirta, Kaija|år=2018|artikkel=Food, Nutrition, and Health in Finland|redaktør=Andersen, Veslemøy, Bar, Eirin og Wirtanen, Gun|tittel=Nutritional and Health Aspects of Food in Nordic Countries|utgivelsessted=London|forlag=Academic Press|side=127–143|isbn=978-0-12-809416-7|doi=10.1016/b978-0-12-809416-7.00005-6|språk=engelsk}}</ref> Samene har sine egne mattradisjoner, der de har spist fisk hele året, mens rein- og viltkjøtt, bær og andre nyttevekster har vært mer sesongbetont.<ref name="Davidson" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Nilsson, Maria|år=2018|artikkel=Food, Nutrition, and Health in Sápmi|redaktør=Andersen, Veslemøy, Bar, Eirin og Wirtanen, Gun|tittel=Nutritional and Health Aspects of Food in Nordic Countries|utgivelsessted=London|forlag=Academic Press|side=179–195|isbn=978-0-12-809416-7|doi=10.1016/B978-0-12-809416-7.00007-X|språk=engelsk}}</ref> Hverdagskostholdet i Finland domineres av kornprodukter og animalske produkter.<ref name="Lönnqvist" /><ref name="Mäkelä og Rautavirta" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Holm, Lotte m.fl.|år=2019|artikkel=The Food We Eat|redaktør=Gronow, Jukka og Holm, Lotte|tittel=Everyday Eating in Denmark, Finland, Norway and Sweden: A Comparative Study of Meal Patterns 1997–2012|utgivelsessted=London|forlag=Bloomsbury Academic|isbn=978-1-3500-8048-5|språk=engelsk}}</ref> Melkekonsumet er det største i verden per innbygger.<ref name="ledende i verden" /><ref name="Mäkelä og Rautavirta" /> [[Vodka]] har en større plass i finsk drikkekultur enn i resten av Norden.<ref name="Mäkelä mfl">{{Kilde artikkel|forfatter=Mäkelä, Pia, Tigerstedt, Christoffer og Mustonen, Heli|år=2012|tittel=The Finnish drinking culture: Change and continuity in the past 40 years|publikasjon=Drug and Alcohol Review|bind=31|nummer=7|side=831–840|issn=1465-3362|doi=10.1111/j.1465-3362.2012.00479.x|språk=engelsk}}</ref> Det tradisjonelle rugølet, [[sahti]], finnes både som salgsvare og hjemmebrygg.<ref name="Lönnqvist" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Rokka, Jussi|år=2013|artikkel=Finland|redaktør=Oliver, Garrett|tittel=The Oxford Companion to Beer|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|isbn=978-0-19-536713-3|doi=10.1093/acref/9780195367133.001.0001|språk=engelsk}}</ref> Finner drikker mest kaffe per innbygger av alle verdens nasjoner.<ref name="ledende i verden" /> === Idrett === [[Fil:Nokia Arenan avajaiset 2.jpg|mini|Åpningskamp mellom [[Tappara]] og [[Ilves]] på Nokia Arena i Tammerfors i 2021.]] Finland er fremfor noe en vinteridrettsnasjon. Ishockey er Finlands klart største publikumsidrett. Finland regnes blant «de seks store» som har dominert ishockeysporten. Noen kjente [[National Hockey League|NHL]]-spillere er [[Jari Kurri]], [[Esa Tikkanen]], [[Teemu Selänne]] og [[Saku Koivu]].<ref name="Jor 91-93" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Zeisler, Laurel|år=2012|artikkel=Finland|tittel=Historical Dictionary of Ice Hockey|side=113–114|utgivelsessted=Lanham|forlag=Scarecrow Press|språk=engelsk|isbn=978-0-8108-7863-1}}</ref> Langrenn, skiskyting og skihopping er andre store publikumsgrener. [[Matti Nykänen]] regnes som en av verdens beste skihoppere gjennom tidene. [[Janne Ahonen]] var også blant sin tids mestvinnende skihoppere. [[Veikko Hakulinen]], [[Eero Mäntyranta]], [[Juha Mieto]], [[Marjo Matikainen-Kallström|Marjo Matikainen]] og [[Marja-Liisa Kirvesniemi]] er blant de mestvinnende langrennsløperne, og [[Hannu Manninen]], [[Samppa Lajunen]] og [[Heikki Hasu]] i kombinert.<ref name="Jor 91-93" /> Søsknene [[Kerttu Niskanen|Kerttu]] og [[Iivo Niskanen]] har vært de fremste langrennsløperne i senere år.<ref>{{Kilde www|url=https://olympics.com/en/news/niskanen-siblings-cross-country-repeat-medals-beijing-2022|tittel=Niskanen siblings make Beijing 2022 a family (medal-winning) affair|utgiver=Den internasjonale olympiske komité (IOC)|forfatter=Bregman, Scott|dato=11. februar 2022|besøksdato=5. november 2023|språk=engelsk}}</ref> Den finske skøyteløperen [[Clas Thunberg]] ble fem ganger olympisk mester, og han var i sin tid enormt populær i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-ThunbergClas|tittel=Thunberg, Clas|verk=Uppslagsverket Finland|forfatter=Björkman, Ingmar|besøksdato=18. november 2023|språk=svensk}}</ref> I første halvdel av 1900-tallet fostret Finland en rekke gode langdistanseløpere, som [[Hannes Kolehmainen]], [[Paavo Nurmi]] og [[Ville Ritola]]. Finland har også flere OL-gull i spydkasting og bryting.<ref name="Jor 91-93" /><ref name="Jørgensen">{{Kilde bok|forfatter=Jørgensen, Per|år=1998|artikkel=From Balck to Nurmi: The Olympic Movement and the Nordic Nations|redaktør=Meinander, Henrik og Mangan, J.A.|tittel=The Nordic World: Sport in Society|side=82–83 og 92–93|språk=engelsk|utgivelsessted=London|forlag=Routlegde|isbn=978-1-315-03689-2}}</ref><ref name="sommer-OL">{{Kilde www|url=https://historia.hel.fi/sv/vandpunkter/andra-varldskriget-och-den-stora-omradessammanslagningen/olympiska-sommarspelen-i-helsingfors-1952|tittel=Olympiska sommarspelen i Helsingfors 1952|utgiver=Historia Helsinki|forfatter=Pääkkönen, Leo og Marjomaa, Ulpu|dato=22. juni 2022|besøksdato=5. november 2023|språk=svensk}}</ref> [[Minna Kauppi]] er flere ganger verdensmester i orientering. Roeren [[Pertti Karppinen]] er en av Finlands mestvinnende sommerolympiere.<ref>{{Kilde www |url=https://svenska.yle.fi/a/7-1249684 |tittel=En av Finlands alla tiders OS-idrottare – men roddlegendaren Pertti Karppinen trivdes aldrig i rampljuset |utgiver=Svenska Yle |dato=2. november 2017 |forfatter=Nyman, Marianne |besøksdato=26. november 2023 |språk=svensk}}</ref> Helsingfors var vertskap for [[sommer-OL 1952|sommer-OL i 1952]].<ref name="sommer-OL" /> Finland har sjelden hevdet seg i internasjonale fotballmesterskap, men enkeltspillere som [[Jari Litmanen]] har nådd toppnivå.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/sport/fotball/i/2dEXqa/finlands-em-suksess-denne-50-aar-gamle-kongen-faar-aeren|tittel=Finlands EM-suksess: Denne 50 år gamle «kongen» får æren|avis=Aftenposten|dato=16. juni 2021|forfatter=Bergh, Nicholas|besøksdato=5. november 2023}}</ref> [[Boball]] er en finsk form for baseball og regnes som Finlands nasjonalidrett. Det er stor interesse for motorsport i Finland,<ref name="Jor 91-93" /> og landet har siden 1980-årene fostret flere verdensmestere: [[Keke Rosberg]], [[Mika Häkkinen]] og [[Kimi Räikkönen]] i formel 1 og [[Hannu Mikkola]], [[Tommi Mäkinen]] og [[Marcus Grönholm]] i rally. === Oppføring på UNESCOs lister === '''Verdensarvsteder''' Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. * 1991 – [[Gamle Raumo]] * 1991 – [[Sveaborg]] * 1994 – [[Petäjävesi gamle kirke]] * 1996 – [[Verla tresliperi og pappfabrikk]] * 1999 – [[Sammallahdenmäki]], gravhauger fra [[bronsealderen]] * 2005 – [[Struves meridianbue]] * 2006 – [[Höga kusten/Kvarken]] '''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv''' Oppføringer på [[UNESCOs liste over immateriell kulturarv|UNESCOs liste]] knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. * 2020 – [[Badstue|Badstuekulturen]] * 2021 – [[Kaustby|Kaustinen]] felespill <gallery mode="packed"> Fil:Petäjävesi Old Church.jpg|[[Petäjävesi gamle kirke]] i Tavastland står på UNESCOs verdensarvliste. {{byline|Tiia Monto}} Fil:Vanhan Rauman kulttuuriympäristö.jpg|Bykjernen i Raumo er bevart som en enhetlig, nordisk trehusby. {{byline|Sampo Kiviniemi}} </gallery> ==Referanser== <references/> ==Eksterne lenker== * {{Offisielle lenker}} * {{Somelenker}} * {{Språkikon|en}} [https://visitfinland.com Visit Finland] * {{Språkikon|en}} [https://finland.fi thisisFINLAND – things you should and shouldn't know] {{Globalis|Finland}} {{Navbokser |liste1 ={{Navbokser |tittel = Geografisk posisjon |liste1 ={{Europa}}{{Finlands landskap}} }}{{Navbokser |tittel = Internasjonale relasjoner |liste1 = {{EU-bunn}}{{Eurosonen}}{{EØS-området}}{{Schengen-landene}}{{Nordisk råd}}{{Europarådet}}{{OECD}}{{WTO}}{{NATO}}{{WTO}}{{CBSS}} }} }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Finland| ]] [[Kategori:Norden]] [[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]] [[Kategori:NATO-land]] [[Kategori:Republikker]] {{utmerket}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Finland
(
rediger
)
Mal:Audio-nohelp
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:FN-sambandet
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms/d
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/d
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/prec dec
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Max
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Navbokser
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Somelenker
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Sup
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Some
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon