Redigerer Finans

{{regnskap}}
'''Finans''' er et fagområde innen [[økonomi]], som tar for seg måten bedrifter, institusjoner og privatpersoner tilegner seg, forvalter og bruker [[penger]] over tid. Et viktig aspekt er [[risiko]]en disse aktivitetene og prosjektene medfører. Finans brukes av individer ([[privat finans]]), av staten ([[offentlig finans]]), av bedrifter ([[bedriftsfinans]]), så vel som et bredt spekter av [[organisasjon]]er som skoler og hjelpeorganisasjoner. Generelt sett blir de økonomiske målene til disse nådd gjennom bruk av [[finansielle instrumenter]] i henhold til den enkeltes situasjon. Fagområdet '''finans''' kan derfor sies å innbefatte følgende felt:

* Studiet av penger og andre likvider.
* [[Forvaltning]] og [[investering]] av disse.
* Vurdering og håndtering av risikoen rundt finansielle aktiviteter. ''([[Risikoledelse]])''
* Verbet, ''å finansiere'', er å tilegne eller å hente inn penger til et gitt prosjekt.
'''Finansielle aktiviteter''' innebærer bruken av et sett med [[finansielle instrumenter]], som bedrifter og privatpersoner benytter seg av for å håndtere sine finansielle interesser. Dette er hovedsakelig matematiske teknikker og formler som er utviklet for å belyse den risikoen og kostnader nye investeringer og prosjekter har, og dermed hjelpe til i beslutningsprosessen.

== Innlån og utlån ==
En bedrift eller privatperson som over tid har større [[inntekter]] enn [[utgifter]], kan låne ut eller investere [[overskudd]]et. På den andre siden, hvis en privatperson eller bedrift går med [[underskudd]], kan de låne penger eller frigjøre penger gjennom salg av [[verdipapirer]] og liknende. På denne måten kan de enten kutte utgiftene og/eller øke inntektene. En utlåner kan finne en lånetaker gjennom et finansielt mellomledd ([[meglerhus]]), eller kjøpe [[obligasjoner]] i et obligasjonsmarked. Utlåneren mottar [[renter]], lånetakeren betaler en høyere rente enn det utlåneren mottar, mellomleddet beholder differansen.

En [[bank]] fungerer også som et mellomledd i låneprosessen. Banker har kunder som vil låne og låne ut penger ''(innskudd)''. Bankene fungerer derfor som en koordinator i kontantstrømmen i markedet siden de lar utlånere og lånetakere møtes.

== Privat finans ==
[[Privat finans]] dreier seg om blant annet følgende spørsmål:

* Hvor mye penger kommer ett individ, eller en familie til å trenge på et tidspunkt i fremtiden?
* Hvor skal disse pengene komme fra (sparte penger, låne)?
* Hvordan kan personer beskytte seg selv for uforutsette hendelser i livet, og mot risiko i finans markedet?
* Hvordan kan familiær rikdom best overføres gjennom generasjoner?
* Hvordan påvirker skatter og avgifter privat økonomi?

{{sitat|Bondefangeri i finans er lukrativt. Neste gang du møter en påstand om ekstraordinær avkastning i alternative investeringer, be om ekstraordinære bevis.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/marked/finans/kapitalforvaltning/investeringer/innlegg-umulig-a-masseprodusere-meravkastning/2-1-1059566|tittel=Innlegg: Umulig å masseprodusere meravkastning|besøksdato=1. august 2021|forfattere=Trym Riksen|dato=1. august 2021|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Talent og ekstraordinær kompetanse kan ikke kopieres uten videre og puttes inn i et investeringsprogram som masseproduserer meravkastning. Bondefangeri i finans er lukrativt. Neste gang du møter en påstand om ekstraordinær avkastning i alternative investeringer, be om ekstraordinære bevis.}}</ref>|Trym Riksen, leder av porteføljeforvaltning i Gabler, i ''[[Dagens Næringsliv]]''}}

Beslutninger i privat finans kan innebære å betale for [[utdannelse]], investere i [[eiendom]], kjøpe [[forsikringer]], investere og spare til pensjonisttilværelsen.

== Bedriftsfinans ==
I alle bedrifter har finansledelsen, eller [[corporate finance]] som funksjonen kalles på engelsk, ansvaret for å finansiere virksomhetens drift. Dette innebærer som regel å vurdere risiko og profittmarginer. Langsiktig likviditet er som regel hentet inn fra [[aksjekapitalen]] gjennom [[emisjoner]]. Mange bedrifter velger også å sikre sin likviditet gjennom langsiktige lån, utlån, investeringer i rentebærende verdipapirer. Til sammen utgjør disse aktivitetene bedriftens kapitalstruktur. Kortsiktig finansiering og driftskapital er som regel finansiert gjennom leverandørgjeld og kassakreditt i banken.

En viktig oppgave til finansfunksjonen i en bedrift, er å ta avgjørelser om [[investeringer]]. En investering er det å tilegne seg en eiendel i det håp at den vil øke i verdi. I investeringsledelse, skal man velge en [[portefølje]] hvor en må bestemme ''hva'', ''hvor mye'' og ''når'' man skal investere. For å gjøre så må man:

* Identifisere relevante mål og hindringer: Privat/bedrift – forventet avkastning – tidsbruk – risiko – skatt/avgifter.
* Identifisere passende strategi: Aktiv vs. passiv – [[hedging]]-strategi.
* Måling av porteføljeprestasjon.

Et eksempel på bedriftsfinansiering er salg av en [[aksje]] fra en bedrift til en institusjon, for eksempel en investeringsbank, som igjen legger aksjen ut til salg på det åpne markedet. En aksje gir innehaveren (eieren) en eierandel i det aktuelle [[aksjeselskap]]et. Hvis man kjøper én aksje i XYZ AS, og det firmaet består av 100 aksjer, eier man da 1&nbsp;% av XYZ AS. Man eier 1&nbsp;% av forskjellen mellom [[eiendel]]er og [[gjeld]], slik det fremgår av [[balanse (økonomi)|balanseoppstillingen]] i regnskapet. XYZ AS mottar til gjengjeld kontanter for aksjen, som brukes til å utvikle/styrke, det vil si finansiere bedriften.

== Offentlig finans ==
Enhver stat, fylke, by og kommune har en finans-funksjon, som kalles offentlig finans. Dette dreier seg om:

* Identifisering av nødvendige utgifter innen den offentlige sektor.
* Vedlikeholde og stimulere kildene til det offentliges inntekter.
* Den offentlige budsjettprosessen.
* Gjeldsforsikring for offentlige prosjekter. (Obligasjoner)

== Finansiell økonomi ==
'''Finansiell økonomi''' er den delen av økonomifaget som studerer slektskapet mellom finansielle variabler som pris, renter og aksjer. Finansiell økonomi konsentrerer seg om hvordan økonomiske variabler påvirker de finansielle, i motsetning til ren finans.

Det omhandler:

* Prissetting – Fastsetting av prisen til en bestemt vare/verdipapir/eiendel.
** Hva er risikoen forbundet med denne?
** Hva slag [[kontantstrøm]] vil den skape?
** Hvordan ligger [[markedsprisen]] i forhold til liknende varer?
** Er [[avkastning]]en avhengig av en annen investering eller hendelse? (Derivater)

* Finansielle markeder og instrumenter:
** Råvarer
** [[Aksje]]r
** [[Obligasjon]]er
** [[Pengemarked]] instrumenter
** [[Derivat (finans)|Derivater]]

== Matematisk finans ==
[[Matematisk finans]] er delen av [[anvendt matematikk]] som fokuserer på bruk av matematikk innen finans. Eksempler på anvendelser er prissetting av [[Derivat (finans)|derivater]] som [[opsjoner]] eller modellering av ulike finansielle instrumenter med statistiske metoder.

En matematiker som arbeider innen finans vil ta utgangspunkt i en [[stokastisk]] modell for et finansielt instrument og benytte [[stokastisk analyse]] for å finne en [[arbitrasje-fri]] beskrivelse av instrumentet. Denne vil han så løse enten analytisk om en slik løsning finnes eller [[numerisk analyse|numerisk]] dersom ingen analytisk løsning fins. Vanlige numeriske teknikker i matematisk finans er [[Monte-Carlo]]-simuleringer eller løsning av [[partiell differensialligning|partielle differensialligninger]] med [[endelig differanse metoder]].

Innen [[matematisk finans]] regnes ofte [[Fisher Black]] og [[Myron Scholes]]' artikkel som et høydepunkt. Sammen med [[Robert C. Merton]] arbeidet de med å prissette en [[europeisk opsjon]] på begynnelsen av [[1970-årene]]. Dette resulterte i det som Merton døpte [[Black-Scholes]]-modellen etter innsatsen som Merton og Scholes hadde gjort for å drive feltet framover. Black og Scholes publiserte sine resultater i [[1973]]. Merton og Scholes mottok [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel]] i [[1997]]. Black var da avgått, men ble like fullt nevnt ved utdelingsseremonien.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://knowledge.wharton.upenn.edu/category.cfm?cid=1 Wharton Finance Knowledge Project]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Finans| ]]