Redigerer Fimbulvinter

[[Fil:A-I-1 guldgubber depicting a man.jpg|thumb|[[Gullgubbe]] av typen det ble ofret mange av under [[klimasjokket i 535-536]]]]
[[Fil:Sigrid af Forselles - The Battle of Men, Motif from Edda, Ragnarök.jpg|thumb|Menneskenes strid, motiv fra [[Edda]], [[Ragnarok]], av Sigrid af Forselles]]
[[Fil:Hel og Valkyrien by Schou.jpg|thumb|Kamp i skyene: Skisse til ''Hel og Valkyrien'' av Ludvig Abelin Schou]]
[[Fil:Ragnarok - Louis Moe (17006) - cropped.png|thumb|«Ragnarok» fra ''Danmarks Historie i Billeder'' av [[Louis Moe]]]]
'''Fimbulvinter''' (av [[norrønt]]: ''fimbulvetr'' = «stor vinter»)<ref>[https://naob.no/ordbok/fimbulvinter «Fimbulvinter»]</ref> er ifølge [[norrøn mytologi]] den harde vinteren forut for [[ragnarok]] som gjør ende på alt levende etter tre års mannefall. Myten er også omtalt i ''[[Kalevala]]''. Ifølge ''[[den yngre Edda]]'' overlever bare menneskeparet [[Liv og Livtrase]], skjult i Hoddmimes lund. 

Det er sannsynlig at [[myte]]n om Fimbulvinteren har opphav i en virkelig [[historie|historisk hendelse]]. En tidlig teori knyttet myten til en antatt klimakatastrofe for mellom 2000 og 2500 år siden, men denne er siden forlatt. I stedet knyttes Fimbulvinteren i dag til [[Klimasjokket i 535–536]], der så mye som halvparten av [[Norden]]s befolkning kan ha bukket under.<ref name="Amundsen (2018)"/>

== Hvilken historisk hendelse myten springer ut av ==
Den svenske geografen og moseforskeren [[Rutger Sernander]] lanserte i 1910 en teori om at Fimbulvinteren skyldtes en klimakatastrofe for mellom 2000 og 2500 år siden. Overgangen fra den nordiske [[bronsealderen]] til [[jernalderen]] omkring [[7. århundre f.Kr.|650 f.Kr.]] falt sammen med en klimaendring fra relativt varmt til et kjøligere værlag enn nåtidens.<ref name="Bergeron, Fries, Moberg & Ström (1956)"/> Blant andre har den svenske [[historiker]]en Folke Ström fremført denne [[teori]]en,<ref name="Ström (2005)"/> basert på det tidlige 1900-tallets oppfatning av [[førromersk jernalder]] som en periode med få [[arkeologi]]ske funn. Synet på førromersk jernalder endret seg imidlertid på 1950-tallet, siden [[pollen]]analysene fra den gang ikke fremviste noen tilbakegang for [[plante]]r knyttet til [[landbruk]] og husdyrhold. Tvert om viste førromersk jernalder seg som en periode da landskapet i tiltagende grad ble utbygd. Klimaendringen den gang må ha kommet så gradvis at folk rakk å tilpasse seg, og Ströms teori ble forlatt.<ref name="Stylegar (2008)"/>

Den svenske arkeologen Bo Gräslund publiserte i 2007 artikkelen «Fimbulvintern, Ragnarök och klimatkrisen år 536–537 e. Kr.», der han kobler mytene om Fimbulvinteren og [[Ragnarok]] med [[Klimasjokket i 535–536]].<ref name="Gräslund (2007)"/> Denne teorien har i dag bred anerkjennelse.<ref name="Amundsen (2018)"/><ref name="AFP"/>

== Finbulvinteren i historien ==
Arkeologen Bo Gräslund poengterer at den yngre Edda ikke er opptatt av tre snørike vintre på rad, men av at det ikke kom noen sommer i løpet av treårs-perioden. Med støtte fra religionshistorikeren Anders Hultgård hevder Gräslund at opplysningene i ''[[Völuspá]]'' om [[Fenrisulven]] og hans avkom er knyttet til forestillingene om Fimbulvinteren. Der heter det at Fenrisulven som innledning til Ragnarok røver vekk [[månen]], og at en av ungene hans griper solen. Gräslund mener at det dreier seg om en overlevering fra en tid da solen ble formørket flere somre på rad, med svært kaldt sommervær som resultat. Himmelen skal ha fått rød farge («rundt om gude-gårder spruter han [[blod]]»), og [[folketall]]et gikk kraftig ned (Liv og Livtrase). Gräslund lette etter en faktisk historisk bakgrunn for beskrivelsen, og fant den i den langvarige [[solformørkelse]]n beskrevet av [[antikken|antikke]] forfattere i årene 536 og 537 e.Kr. [[Bysants|Bysantineren]] [[Procopius]] skrev f.eks. i sitt verk ''Vandalkrigen'', at «''det året'' (dvs. i 536) ''hendte det et særdeles merkelig [[under]]. Hele det året lyste solen nemlig som månen, uten stråleglans, som i en nesten evig [[eklipse]], med matt lys og ikke som ellers. Straks fenomenet inntraff, var menneskene hele tiden utsatt for krig, sult og andre dødelige ting.''» Flere samtidskilder beskriver en solformørkelse som varte i over et år. Kinesiske kilder skildrer også uvanlige værfenomener i denne perioden.<ref name="Natmus (2008)"/> 

{{sitat|Ganglere: «Kva er å fortelja om ragnaròk?»<br />
Høg: «Store ting er å melde om det, og mange òg.<br />
Det fyrste er at det kjem ein vinter som er kalla Fimbulvinter.<br />
Då driv det [[snø]] or alle [[ætt]]er, det er sterk kulde og kvasse<br />
vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar -<br />
utan sommar imellom.»|[[Den yngre Edda]]
}} 

I år 536 opplevde Norden en av de kaldeste somrene på 1500 år.<ref>[https://issuu.com/nationalmuseet/docs/skalk_vulkanudbrud «Året 536»] ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]''</ref> Gjennomsnittstemperaturen gikk ned med 2,5 °c i [[Europa]], noe som utløste en verdensomspennende katastrofe som blant annet skal ha tatt livet av en tredjedel av befolkningen i [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] og ført til den [[peru]]anske [[Moche]]-kulturens undergang.<ref>[https://theconversation.com/volcanoes-plague-famine-and-endless-winter-welcome-to-536-what-historians-and-scientists-believe-was-the-worst-year-to-be-alive-175654 Miles Pattenden: «Velkommen til 536, det verste år å være i live»]</ref> 

Askeskyen drev fra [[Mellomamerika]] over [[Europa]], [[Tyrkia]], [[Mongolia]], [[Kina]] og til [[Afrika]]. Den kan spores i [[grønland]]ske [[iskjerneprøve]]r, og [[årring]]er dokumenterer klimaendringer med uår, kulde og [[hungersnød]]. I deler av Kina døde opp til 70-80 % av befolkningen av sult. I Danmark finner [[arkeolog]]ene en nedgang i antall landsbyer fra 500-tallet, og det er få gravfunn. Mye av [[gull]]et som blir oppdaget i dansk jord av [[Metalldetektor|detektorfolk]] og arkeologer, stammer nettopp fra midten av 500-tallet.<ref>[https://web.archive.org/web/20180919171718/http://www.historie-online.dk/nyheder-og-aktiviteter-2-2/guldfund-paa-hjarnoe Gullfunn i Danmark fra 500-tallet]</ref>

De senantikke forfatterne virker enige om at formørkelsen varte til utpå høsten 537. Selv om den [[norrøn]]e tradisjonen om fimbulvinteren handler om en periode på tre år, mener Gräslund at det kan skyldes at ettervirkningene av katastrofen var større og mer merkbare i [[Norden]]. 

Selv den fruktbare [[Jæren]] gjennomgikk noe som fremstår som en kollaps.<ref>[https://www.kulturverk.com/2016/03/06/fimbulvinter-anno-536-var-ragnarok-en-klimakrise/ Eirik Storesund: «Fimbulvinter anno 536: Var Ragnarok en klimakrise?»]</ref> Klimaforsker Fredrik Charpentier Ljungqvist ved [[Stockholms universitet]] kaller årene 536-660 «[[senantikken]]s [[lille istid]]».<ref>[https://www.fortid.no/artikler/2020/3-2020-naturogkultur/palmstrom-fenn-naturfenomeners-retoriske-kraft.html Taran Palmstrøm Fenn: «Naturfenomeners retoriske kraft»]</ref> Det kraftige, midlertidige klimaskiftet kan spores ved [[årringdatering]]. Hendelsene i 536-537 ble en stund utpekt som forklaring på det påfallende store antallet nedleggelser av gullskatter nettopp i denne perioden. I første halvdel av 500-tallet ofret de nordiske jernalderfolkene helt ekstraordinært store mengder ornamenterte gullsmykker – [[brakteat]]er – som var forbundet med stor prestisje og rikdom. I [[disputas]]en ''Brakteatstudier'' forklarer museumsinspektør, mag.art. Morten Axboe, offergavene som jernaldermenneskenes forsøk på å formilde [[gud]]ene etter et katastrofalt uår i 536 e.Kr, da solstrålene knapt rakk ned til [[Jorden]].<ref name="BT (2007)"/>

== Teorier om årsaker Fimbulvinteren ==
[[File:Eyjafjallajokull volcano plume 2010 04 17.jpg|thumb|Vulkanutbruddet ved [[Eyjafjallajökull]] i april 2010, som skapte begrepet [[Luftfartsproblemene etter Eyjafjallajökulls vulkanutbrudd 2010|«askefast»]]]]
{{hoved|Klimasjokket i 535–536}}
Hva som utløste klimasjokket i 535–536 er ikke klart. Det har vært fremsatt ulike teorier knyttet til ett eller flere [[vulkanutbrudd]], til [[meteorittnedslag]] og til enorme [[skogbranner]]. Det har vært gjort flere forsøk på å avklare dette, blant annet gjennom analyse av isprøver fra Grønland og fra Antarktis. I 2019 presenterte en studie funn som kunne tyde på at et utbrudd av Ilopango-vulkanen i [[El Salvador]] hadde vært en sentral del av årsaken til klimasjokket,<ref>[https://www.nationalgeographic.com/science/article/colossal-volcano-behind-mystery-global-cooling-found Michael Greshko: ''Colossal volcano behind 'mystery' global cooling finally found] [[National Geographic]]</ref> men dette ble tilbakevist i en ny studie publisert i september 2020.<ref>[https://www.nationalgeographic.com/science/article/colossal-volcano-behind-mystery-global-cooling-found Michael Greshko: ''Colossal volcano behind 'mystery' global cooling finally found] [[National Geographic]]</ref> Det er ingen tvil om at vulkanutbrudd påvirker klimaet i betydelig grad, og at større utbrudd kan gi vesentlige endringer. Men da ingen av de største utbruddene i nyere tid har gitt klimasjokk av denne typen er det nå flere som mener at meteorittnedslag er en mer sannsynlig hovedårsak.<ref>[http://arkeologi.blogspot.com/2008/06/fimbulvinteren.html Fimbulvinteren]</ref><ref>[https://www.newscientist.com/article/mg20126882-900-comet-smashes-triggered-ancient-famine/ Comet smashes triggered ancient famine]</ref>

== Annet ==
[[Fil:Hammerfest etter tyskernes retrett årskiftet 1944-45 (17386896012).jpg|thumb|«Fimbulvinter» i [[Hammerfest]], 1945]]
* ''Fimbulvinteren'' er tittelen på [[Sigbjørn Hølmebakk]]s andre roman, utgitt i 1964 og filmatisert som krigsdramaet ''[[Brent jord]]'' i 1969.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/9e1e0e2af2f7f5c867a7e8305e37a304#0 Hølmebakk: ''Fimbulvinteren]</ref>
* I spillserien ''Fire Emblem'' er det en tryllebok med navn ''Fimbulvetr'' som har den sterkeste [[magi]]en.<ref name="Fire Emblem"/>

==Referanser==
<references>
<ref name="AFP">{{kilde www| url=https://www.theguardian.com/world/2020/jan/08/viking-runestone-may-allude-to-extreme-winter-study-says| tittel=Viking runestone may allude to extreme winter, study says| utgiver=[[The Guardian]]| forfatter=[[Agence France-Presse|AFP]]| dato=2020-01-08| språk=en-UK| arkivdato=2020-01-09}}</ref>
<ref name="Amundsen (2018)">{{kilde artikkel |forfattere= Bård Amundsen |tittel= Fimbulvinteren er ikke en myte |publikasjon= Forskning  |dato= 2018-01-01 |url= https://forskning.no/arkeologi-historie-klima/fimbulvinteren-er-ikke-en-myte/258233 }}</ref> 
<ref name="Bergeron, Fries, Moberg & Ström (1956)">{{kilde www |url=http://fornvannen.se/pdf/1950talet/1956_001.pdf |tittel=Fimbulvinter |forfattere=[[Tor Bergeron]], Magnus Fries, Carl-Axel Moberg, Folke Ström |år=1956 |utgiver=Fornvännen}}</ref>
<ref name="BT (2007)">{{kilde www |url=https://www.b.dk/kultur/vi-ved-ikke-hvad-der-skete-i-aar-536-men-folk-har-vaeret-meget-bange. |tittel=Vi ved ikke, hvad der skete i år 536, men folk har været meget bange. |utgiver=''[[Berlingske Tidende]]'' |dato=1. juni 2007}}</ref>
<ref name="Fire Emblem">{{kilde www|url=https://fireemblem.fandom.com/wiki/Fimbulvetr|tittel=Fimbulvetr|besøksdato=2020-04-17|språk=en|verk=Fire Emblem Wiki}}</ref>
<ref name="Gräslund (2007)">{{Kilde artikkel |forfattere= Bo Gräslund |tittel= Fimbulvintern, Ragnarök och klimatkrisen år 536–537 e. Kr. |publikasjon= Saga och sed : Kungl. Gustav Adolfs akademiens årsbok |år= 2008 |bind= |hefte= |sider = 93–123 |doi= |issn= 0586-5360 |språk= sv |url= http://lnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:31690/FULLTEXT03.pdf |besøksdato= 2022-04-16 }}</ref>
<ref name="Natmus (2008)">{{kilde www |tittel=536 e. kr. – året, hvor himlen var formørket |url=http://www.natmus.dk/sw51423.asp |dato=4. mai 2008 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080504221129/http://www.natmus.dk/sw51423.asp |arkivdato=2008-05-04 }}</ref>
<ref name="Ström (2005)">Ström, Folke: ''Nordisk Hedendom'', Studentlitteratur, Lund 2005, ISBN 91-44-00551-2 (første gang publisert 1961)</ref>
<ref name="Stylegar (2008)">{{kilde www |url=http://arkeologi.blogspot.com/2008/06/fimbulvinteren.html223 |tittel=Fimbulvinteren |forfatter=Frans-Arne H. Stylegar |dato=2. juni 2008}}</ref>
</references>

== Se også ==
* [[Ragnarok]]
* [[Voluspå]]
* [[Den eldre Edda]]
* [[Den yngre Edda]]

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Kristin Armstrong Oma, Lars Erik Gjerpe, Arne Anderson Stamnes, Christian Løchsen Rødsrud, Geir Grønnesby, Barbro Dahl, Grethe Bjørkan Bukkemoen, Kari Loe Hjelle, Christin E. Jensen, Johan E. Arntzen, Theo Gil, Eli-Christine Soltvedt, Marte Mokkelbost, Lisbeth Prøsch-Danielsen, Even Bjørndal, Raymond Sauvage, Trond Meling|redaktør=Frode Iversen, Håkan Petersson|tittel=The Agrarian Life of the North 2000 BC–AD 1000: Studies in Rural Settlement and Farming in Norway|url=https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/13|utgivelsesår=2017|forlag=Cappelen Damm|isbn=978-82-8314-099-6}}

{{Norrøn mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn mytologi]]
[[Kategori:Klima]]