Redigerer Filterspiser

[[File:Tunicate black orange.jpg|thumb|right|To arter av [[sekkdyr]] filtrerer vannmassene eller rundt seg for å fange [[plankton]]]]
[[Fil:Basking Shark.jpg|miniatyr|Haiarten [[brugde]] filtrerer [[plankton]] over [[gjelle]]gitteret{{byline||''Cetorhinus maximus''}}]]
En '''filterspiser''' eller '''filtereter''' er et [[dyr]] som henter partikulære næringsemner fra [[vann]]massene eller [[sediment]]ene rundt seg gjennom å filtrere ut næringspartikler. Det finnes mange filtreringsmekanismer, blant annet [[barde]]r, [[lamell]]er, [[Polypp (zoologi)|polypper]] og [[flimmerhår]]. Filtersystemene står normalt i direkte forbindelse med fordøyelsesystemet. Filterspising står i motsetning til spisemåten dyr som søker opp større næringsemner og spiser det direkte. Filterspisere er enten helt eller delvis [[akvatisk]]e dyr, og flertallet er [[marin]]e. De regnes som en undergruppe av [[suspensjonsspiser]]e.

== Tidlige filterspisere ==
Å leve av å filtrere vannmassene er trolig den opprinnelige formen for matfangst hos dyr. Filterspising er eneste levemåte for [[svamper]], og også hos dyrene nærmeste [[protister|encellede]] slektninger, [[krageflagelater|krageflagelatene]]. I nesten alle [[rekke (biologi)|rekker]] finnes det filterspisere. Hos [[ryggstrengdyr]]ene gjelder dette både [[lansettfisk]] og [[sekkdyr]]. Det er en glidende overgang fra å være en filterspiser som filtrerer vannmassene til å filtrere slam og annet bunnsubstrat for samme formål. Denne gruppen kalles [[detrivori|sedimentspisere]].

Blant de eldste filterspisende artene man kjenner til er et 520 millioner år gammelt [[fossil]] av et inntil ganske nylig ukjent sjødyr, ''[[Tamisiocaris borealis]]'', oppdaget på nordspissen av [[Grønland]] og beskrevet i tidsskriftet ''[[Nature]]'' i mars 2014. ''T. borealis'' den eldste frittsvømmende større (trolig omkring 70&nbsp;cm lang) filterspisende arten man kjenner til.<ref name="Vinther&al2014"/>

== Dagens filterspisere ==
Svært mange filterspisere er stasjonære, fastsittende organismer, som [[muslinger]], [[armfotinger]], [[mosdyr]], [[nesledyr]], [[entoprocter]] og de fleste [[sekkdyr]], men det finnes også frittlevende drivende ([[plankton]]iske) filterspisere, som for eksempel [[salper]] og [[larve]]r av mange [[krepsdyr]], og endog aktive dyr som søker opp konsentrasjoner i den akvatiske mikrofaunaen, som [[krill]] og større dyr som [[flamingoer]], mange typer [[fisk]] (inkludert mange [[haier]]) og alle [[bardehvaler]]. Faktisk er både verdens største fisk, [[hvalhai]]en, og verdens største [[pattedyr]], [[blåhval]]en, filterspiser.

Fastsittende filterspisere har gjerne et skall eller en annen form for beskyttelse mot rovdyr. Blant de mest kjente skallbærende filterspisere er muslinger og armfotinger, men også [[rur]] (fastsittende krepsdyr), [[posthornmark]], mosdyr og [[pterobranchier]] skiller ut skall som beskyttelse. Entoprocter og sekkdyr har i stedet en seig ytterhud, og [[salper]] har en slimkokong som beskytter dem. [[Lansettfisk]] graver seg ned i substratet, med bare hode og gjellene stikkende opp.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Vinther&al2014">Jakob Vinther, Martin Stein,	Nicholas R. Longrich & David A. T. Harper (27. mars 2014), ''[http://dx.doi.org/10.1038/nature13010 A suspension-feeding anomalocarid from the Early Cambrian]''. [[Nature]] '''507''': 496–499. doi:10.1038/nature13010</ref>
</references>

{{Økologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Zoologi]]
[[Kategori:Økologi]]
[[Kategori:Dyr]]