Redigerer Filippo Anfuso

{{Infoboks biografi}}
'''Filippo Anfuso''' (født 1. januar 1901 i [[Catania]] i [[Italia]], død 13. desember 1963 i [[Roma]]) var en [[Italia|italiensk]] forfatter, journalist, [[diplomat]], ambassadør og [[fascisme|fascistisk]] politiker.

==Liv og virke==
===Forfatter, journalist===
Anfusos forfatterkarriere startet med et bind med noveller og poesi som han fikk publisert i 1917. Anfuso dro sener som journalist med dikteren [[Gabriele D'Annunzio]] og skrev om hans forsøk på å annektere [[Rijeka|Fiume]] for Italia (1919–1921). Han returnert til hjemlandet for å skrive for avisene ''[[La Nazione]]'' og ''[[La Stampa]]'', og rapporterte fra forskjellige land.

===Diplomat===
Han var en venn av [[Galeazzo Ciano]], og begge de to besto diplomatieksamen sanne året (i 1925).

Anfuso ble postert til det italienske konsulatet i [[München]] (1927), og deretter i [[Ungarn]] (1929), [[Tyskland]] (1931), [[Republikken Kina (1912–1949)|Republikken Kina]] (1932) og [[Hellas]] (1934). I 1936 ble Anfuso utsendt til å være italiensk diplomat ved [[Francisco Franco]]s side under [[den spanske borgerkrig|borgerkrigen i Spania]]. Han ble etterpå dekorert for sitt virker der. Etter at [[Galeazzo Ciano|Ciano]] i 1938 ble utnevnt til [[utenriksminister]], ble Anfuso hans stabssjef.
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-J30388,_Überführung_italienischer_Kriegsinternierter_in_Zivilarbeiterverhältnis.jpg|thumb|Italienske krigsinternerte i Nazi-Tyskland]]
I 1942 ble han [[Minister (diplomati)|minister]] ved den italienske legasjon i [[Budapest]]. 

I 1943, etter at [[Mussolini]] hadde kommet seg til [[Nord-Italia]] med [[Nazi-Tyskland|nazistenes]] hjelp, gjorde Anfuso som [[diplomat]] for den nystiftede [[Den italienske sosialrepublikk|italienske sosialrepublikk]], og representerte den i [[ Berlin]]. Som ambassadør i Berlin tok han seg av problemene knyttet til de tusenvis av italienske tjenestemenn som var blitt deportert til Tyskland etter våpenhvilen i 1943. Hans rolle i forsøk på å beskytte noen jøder som ble forfulgt av nazistene ble nevnt under [[Adolf Eichmann|Eichmann]]-rettssaken i Israel i 1961. 

Den 13. april 1944 giftet han seg i Berlin med Kornélia «Nelli» Tasnady-Szüts (død 1995, Roma). De fikk to barn. 

I 1945 erstattet han den avdøde [[Serafino Mazzolini]] som undersekretær for Den italienske sosialrepublikks utenriksdepartement.

===Etterkrigstiden===
====Dødsdom====
Den 12. mars 1945 dømte Høyesterett i Roma Anfuso til til døden ''[[in absentia]]''.<ref>Domenico, Roy Palmer (1991). ''Italian Fascists of Trial, 1943–1948''. Chapel Hill: University of North Carolina. ISBN 0807820067, s 137</ref><ref name=Times/> Han ble funnet skyldig i å ha samarbeidet med tyskerne etter våpenhvilen 8. september 1944, og ble dømt til å bli skutt i ryggen.<ref>"Monarchist AIM In Italy; FROM OUR SPECIAL CORRESPONDENT''. 13 June ''The Times'' (London, England) Issue: 52647.</ref>

Da krigen endte med Italias nederlag, hadde Anfuso tatt veien til Frankrike, men han ble snart gjenkjent og arrestert der. Han tilbrakte to år i fengsel, og etter å ha blitt fullstendig renvasket av de franske domstoler, dro han i landflyktighet til [[Madrid]].{{Tr}}

====Renvaskelse====
Anfuso begjærte og ble gitt en ny rettssak. I 1949 ble han fullstendig frikjent av domstolen i [[Perugia]].<ref name=Times>"Signor Filippo Anfuso". 16. desember 1963 ''The Times'' (London, England) Issue: 55885.</ref><ref>Domenico, Roy Palmer (1991). ''Italian Fascists of Trial, 1943–1948''. Chapel Hill: University of North Carolina. ISBN 0807820067, s 137</ref>

I 1950 vendte han tilbake til Italia, gikk tilbake til journalistikken og utgav flere bøker.

===Politiker===
Etter å ha sluttet seg til den nyfascistiske [[Movimento Sociale Italiano]] og representerte dette partiet i [[Det italienske deputertkammer]].<ref>Domenico, Roy Palmer (1991). ''Italian Fascists of Trial, 1943–1948''. Chapel Hill: University of North Carolina. ISBN 0807820067, s 214</ref>

Anfuso døde 13. desember 1963,<ref name=Times/> 62 år gammel, mens han stod og talte i [[Italias parlament|parlamentet]] i [[Roma]].

== Publikasjoner ==
* F. Anfuso, ''Roma-Berlino-Salò (1936-1945)'', Milano: Garzanti, 1950, 589 s. (trad. fr. ''Du Palais de Venise au lac de Garde'' Paris: Calmann-Lévy, 1949, nuova ed.: Paris: Perrin, 2016 ; tr. ted. ''Rom-Berlin in diplomatischen Spiegel'', München: Verlag Pohl 1951)
* F. Anfuso, ''Da Palazzo Venezia al Lago di Garda'' [3. edizione del precedente con aggiunta di documenti], Bologna: L. Cappelli, 1957, 510 p. (nuova ed.: Roma: Settimo Sigillo, 1996)
* F. Anfuso, ''L'innocenza del Mezzogiorno e altri racconti'', Milano: Garzanti 1951, 171 p.
* F. Anfuso, ''Fino a quando?'', Milano: Le edizioni del Borghese 1962. 292 pp.
* F. Anfuso, ''Discorso ai sordi'' scritti e discorsi scelti a cura di [[Pino Romualdi]], edizioni de «L'Italiano», 529 p.
* F. Anfuso, ''Da Jalta alla luna'', a cura dell'Ufficio esteri del MSI, Roma: Tip. Tambone, s.d. (1959?), 46 p.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Albanese, Matteo, & Pablo del Hierro (2016) ''Transnational Fascism in the Twentieth Century: Spain, Italy and the Global Neo-Fascist Network''. (Bloomsbury Publishing). ASIN: B01L92DJJG
*{{cite book|last=Domenico |first=Roy Palmer |year=1991 |title=Italian Fascists of Trial, 1943–1948 |url=https://archive.org/details/italianfascistso0000dome |location=Chapel Hill |publisher=University of North Carolina |isbn=0807820067}}
* Renato Fondi, ''Poeti giovani. Filippo Anfuso-Giovanni Centorbi'', Fanfulla della Domenica, Roma 1918
* Zara Algardi, ''Processo ai fascisti: Anfuso, Caruso, Graziani e Borghese di fronte alla giustizia ...'', esame storico-giuridico di Zara Algardi; presentazione di Ferruccio Parri; prefazione di Domenico R. Peretti Griva, Firenze: Parenti, 1958, 281 p.
* Pino Romualdi, ''Filippo Anfuso e l'idea d'Europa-nazione: discorso commemorativo nel 20. anniversario della scomparsa: Catania, Hotel Excelsior, 18 febbraio 1984'', Palermo : I.S.S.P.E., 1983 (ma 1984), 59 p.
* Nello Musumeci, ''L'ambasciatore Anfuso: Duce, con voi fino alla morte'', s.l. [Catania]: CE.S.PO.S, 1986, 158 p.
* F. W. Deakin, ''The Brutal Friendship'', Weidenfeld and Nicolson, London, 896 p.
* Nicola Cospito - Hans Werner, ''Salò - Berlino, L'Alleanza Difficile'', Mursia, 1992, 346 p.


{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Anfuso, Filippo}}

[[Kategori:Personer fra Catania]]
[[Kategori:Italienske forfattere]]
[[Kategori:Italienske journalister]]
[[Kategori:Italienske fascister]]
[[Kategori:Italienske ambassadører]]
[[Kategori:Ambassadører til Ungarn]]
[[Kategori:Ambassadører til Tyskland]]
[[Kategori:Italienske politikere]]