Redigerer Filippinene

{{koord|10|50|00|N|122|28|32|E|type:country_region:PH|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Repúbliká ng̃ Pilipinas
| norsknavn = Republikken Filippinene
| flagg = Flag of the Philippines.svg
| flaggramme = ja
| våpen = Coat of Arms of the Philippines.svg
| våpenstørrelse = 70px
| motto = Maka-Diyos, Maka-Tao, Makakalikasan at Makabansa ([[filippinsk]]: for kjærligheten til Gud, folk, natur og land)
| antallspråk = 2
| språk = [[Filippinsk engelsk|Engelsk]] og [[filippinsk]]
| hovedstad = [[Manila]]
| innbyggernavn = Filippiner, filippinsk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Filippinenes presidenter|President]]
| leder1p = [[Bongbong Marcos]]
| leder2t = [[Filippines visepresident|Visepresident]]
| leder2p = [[Sara Duterte]]
| arealrang = 70
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0,6
| befolkningsrang = 12
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[USA]] og [[Spania]]
| uavhengighettid = [[4. juli]] [[1946]]
| valuta = [[Filippinsk peso]]
| valutakode = PHP
| tidssone = +8
| nasjonaldag = [[12. juni]]
| nasjonalsang = [[Lupang Hinirang|«Lupang Hinirang»]][[Fil:Lupang Hinirang instrumental.ogg|160px]]
| ISO 3166 = PH
| toppnivådomene = [[.ph]]
| plassering = Philippines
}}
[[Fil:Sunset Borocay White Beach.jpg|miniatyr|Solnedgang over øya [[Boracay]] i provinsen [[Aklan]] på Filippinene|296x296px]]
'''Filippinene''', offisielt '''Republikken''' '''Filippinene''',{{efn|[[filippinsk]]: ''Republika ng Pilipinas''; {{lang-en|Republic of the Philippines}}}} er en øystat i [[Stillehavet]], som består av 7107 øyer, hvor elleve er hovedøyer. Landet ligger i [[Sørøst-Asia]], omkring 650 km sørøst for det [[Asia|asiatiske]] fastlandet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Filippinene|url=http://snl.no/Filippinene|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-02-19|besøksdato=2022-05-04|språk=nb|fornavn=Nils Petter|etternavn=Thuesen}}</ref>

Landet fikk navn etter [[Spania|Spanias]] kronprins, som snart ble [[Filip II av Spania|konge, Filip II]], og var en spansk [[koloni]] fra 1521 til 1898. Landet ble etter en motstandskamp  kontrollert av [[USA]] frem til 1946, med unntak av under den [[Japan|japanske]] okkupasjonen fra 1941 til 1945. Filippinene ble selvstendig den 4. juli 1946.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Filippinenes historie|url=http://snl.no/Filippinenes_historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-11-26|besøksdato=2022-05-04|språk=nb|fornavn=Gunnar|etternavn=Filseth}}</ref>

Filippinene er et av få asiatiske land som har [[kristendom]] som dominerende religion, og det forekommer konflikter mellom den kristne majoriteten og den [[Islam|muslimske]] minoriteten.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Religion på Filippinene|url=http://snl.no/Religion_p%C3%A5_Filippinene|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-04-11|besøksdato=2022-05-04|språk=nb|fornavn=Per Bjørn|etternavn=Halvorsen}}</ref> 

Filippinene er en [[Enhetsstat|enhetsstatlig]] og [[Demokrati|demokratisk]] [[republikk]], hvor presidenten er leder for den utøvende makten og velges i allmenne valg for en periode på seks år. 

==Natur og geografi==
=== Plassering ===
Øyene ligger mellom 116° 40' og 126° and 34' østlig lengdegrad og 4° 40' og 21° 10' nordlig breddegrad. Mot øst ligger [[Filippinerhavet]], mot vest [[Sør-Kinahavet]] og mot sør [[Celebessjøen]].

=== Klima ===
Klimaet på Filippinene er varmt, fuktig og tropisk. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 26.5 °C. Det forekommer tre årstider: ''Tag-init''/''Tag-araw'' (den varmeste, fra mars til mai), Tag-ulan (regntiden, fra juni til november), og Taglamig (den kaldeste tiden på året, fra desember til februar). Den sørvestlige monsunen (mai-oktober) er kjent som "habagat", og den nordøstlige monsunens tørre vind (november-april) kalles "amihan".

==Politikk og administrasjon==
=== Politisk styresett ===
Rett etter [[andre verdenskrig]] var Filippinene et av de høyest utviklede landene i Asia, men har siden sakket akterut på grunn av manglende økonomisk vekst, forskjellige regjeringers konfiskering av eiendom, feilslåtte forsøk på politiske reformer og utbredt korrupsjon.{{tr}} Derimot har forholdene forbedret seg de senere årene og har nå en høy økonomisk vekst, som stammer først og fremst av en teknologisk industri i sterk vekst, og billig arbeidskraft i andre sektorer som gjør landet attraktivt for produksjonsbedrifter og pengeoverføringer fra emigranter.{{tr}} 

Myndighetene på Filippinene har i perioder begått alvorlige brudd på menneskerettighetene, som politiske drap, kidnappinger, tortur, trakassering, tvangsflytting osv.{{tr}} Drap på opposisjonelle var særlig under president [[Gloria Macapagal Arroyo]]. Dette skjer under dekke av å skulle bekjempe terror, og forsøk på å knuse kommunistgeriljaen.{{tr}} Filippinene står også fremfor store miljøproblemer på grunn av uttynning av [[regnskog]]en og forurensing i havet og langs kystlinjen.{{tr}} Mye av dette skyldes at store selskaper har så godt som frie tøyler. Det er lite reguleringer av deres atferd i landet.{{tr}}

=== Styresett===
Den filippinske styresettet har tre grener: utøvende, lovgivende og rettslig statsmakt. 

Presidenten i republikken Filippinene er [[statsoverhode]] og leder av den utøvende statsmakt. Presidenten velges for en periode på seks år. [[Bongbong Marcos]] har vært [[president]] og [[Sara Duterte]] har vært [[visepresident]] siden 30. juni 2022. Presidenten utnevner statsråder (sekretærer), som hver administrerer et departement (regjeringsavdeling). Sekretærene utgjør regjeringen (kabinettet).     

Den lovgivende makten utøves av [[Kongressen (Filippinene)|Kongressen]] (filippinsk: ''Kongreso ng Pilipinas''). Kongressen består av to hus: [[Senat|Senatet]] (filippinsk: ''Senado ng Pilipinas'') og [[Representantenes hus]] (filippinsk: ''Kapulungan ng Kinatawan''). Senatorene velges for en periode på seks år og medlemmer av Representantenes hus velges for en periode på tre år.    

Hver [[provins]] har en valgt [[guvernør]], viseguvernør og et provinsråd (filippinsk: ''Sangguniang Panlalawigan''). 

Hver by har en valgt [[borgermester]], viseborgermester og et [[bystyre]] (filippinsk: ''Sangguniang Panlungsod'').

=== Administrativ inndeling ===
:''Se hovedartikkel: [[Filippinenes regioner]]''
Filippinene er inndelt i 17 regioner, inkludert hovedstadsområdet og noen områder med særskilt politisk-rettslig status. Regionene er igjen inndelt i provinser.
* National Capital Region (NCR; Metro Manila) 
* Cordillera Administrative Region (CAR) 
* [[Ilocos Region]] (Region I)
* [[Cagayan Valley]] (Region II)
* [[Central Luzon]] (Region III)
* Calabarzon (Region IV A)
* Mimaropa (Region IV B) 
* Bicol Region (Region V)
* Western Visayas (Region VI)  
* Central Visayas (Region VII)
* Eastern Visayas (Region VIII)
* Zamboanga Peninsula (Region IX)
* [[Northern Mindanao]] (Region X)
* Davao Region (Region XI)
* SOCCSKSARGEN (Region XII)
* Caraga (Region XIII)
* [[Autonomous Region of Muslim Mindanao]] (ARMM)

=== Forsvaret ===
Filippinenes væpnede styrker (AFP - engelsk for Armed Forces of Philippines og [[tagalog]]: ''Sandatahang Lakas ng Pilipinas'') ble formelt organisert under amerikanske herredømme etter den nasjonale forsvarspakten av 21. desember 1935.

Presidenten er [[øverstkommanderende]] for de væpnede styrkene. AFP er organisert i fire forsvarsgrener etter amerikansk mønster, som er Philippine Navy, Philippine Air Force, Philippine Army, Philippine Marine Corps og en kystvakt underlagt marinen. Hver av [[forsvarsgrenene]] ledes av en firestjerners [[general]] eller [[admiral]].

Se også egen artikkel om [[Filippinenes forsvar]].

== Økonomi ==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av [[BNP]]
! År, kilde
|-
| BNP 
|  116,9 mrd [[US]]$
|
| 2006, ''[[Verdensbanken]]''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| 5,13 %
|  
| 2005, ''[[UNDP]] Database''
|-
| [[Konsumprisindeks|Konsumpriser]]
| 6,0 %
|     
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| [[Arbeidsløshet]]
| 11,0 %
|
| 2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| [[Renter]] 3 mnd
| 7,50 %
|  
| Mars 2007, ''Forex''
|-
| [[Handelsbalanse]]
| -8,94 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| [[Betalingsbalanse]]
|  2,34 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| [[Utviklingshjelp]]
|  0,55 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innbygger
|  1.176 US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|}

40 prosent av befolkningen lever under [[fattigdomsgrense]]n på én dollar om dagen (UNCP) (2008).{{tr}}

==Demografi==
=== Språk ===
Det snakkes rundt 105 forskjellige språk på Filippinene.<ref>{{kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2010/februar/242030 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-02-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110514181030/http://www.forskning.no/artikler/2010/februar/242030 |arkivdato=2011-05-14 }}</ref> Ti av dem har over en million brukere: [[tagalog]], [[cebuano]], [[hiligaynon]], [[waray-waray]], [[ilokano]], [[capampangan]], [[bicol]], [[Pangasinan (språk)|pangasinan]], [[maranao]] og [[magindanao]]. Landets offisielle språk er [[engelsk]] og [[filippinsk]]. Engelsken stammer fra tiden da landet var en [[USA|amerikansk]] koloni i første halvdel av [[1900-tallet]]. Filippinsk er et språk som ble konstruert på grunnlag av tagalog for å fungere som nasjonalspråk, og snakkes hovedsakelig i Manila og provinsene rundt. De to offisielle språkene er de dominerende innen utdanning, forskning, administrasjon og media. [[Filippinsk engelsk]] (taglish) regnes som en egen variant av engelsk.

== Historie ==
:''Utdypende artikkel: [[Filippinenes historie]]''

=== Forhistorien ===
Fosiler etter [[homo luzonensis]] som kan ha vært en selvstendig [[art]] av [[mennesker]] (''Homo''), er funnet i Callao-hulen (engelsk ''Callao Cave'') nord på øya [[Luzon]]. De første funnene av et fotbein ble gjort i 2010, men funnet ble da tolket som å være av et lite menneske. I 2011 og 2015 ble det gjort nye funn. Funnene ble første gang publisert som mulige funn av en egen [[art]] i 2019.<ref>lorent Détroit, Armand Salvador Mijares, Julien Corny, Guillaume Daver, Clément Zanolli, Eusebio Dizon, Emil Robles, Rainer Grün, Philip J. Piper. A new species of Homo from the Late Pleistocene of the Philippines. Nature, 2019; 568 (7751): 181 DOI: 10.1038/s41586-019-1067-9 </ref> <ref>ScienceDaily: New species of early human found in the Philippines, 20.4.2019 - https://www.sciencedaily.com/releases/2019/04/190410141825.htm.</ref> <ref>Michael Greshko and Maya Wei-Haas: New species of ancient human discovered in the Philippines, National Geographic, 10.4.2019 - https://www.nationalgeographic.com/science/2019/04/new-species-ancient-human-discovered-luzon-philippines-homo-luzonensis/</ref> Ett av beina er datert til å være om lag 67.000 år gamle.{{tr}} Et [[hjort]]ebein ble funnet i de samme sedimentene. Det har merker som ser ut som om det er kuttet med steinverktøy. Beinet kan være et tegn på at Homo luzonensis var redskapsmakere og jegere.<ref>Michael Greshko and Maya Wei-Haas: New species of ancient human discovered in the Philippines, National Geographic, 10.4.2019 - https://www.nationalgeographic.com/science/2019/04/new-species-ancient-human-discovered-luzon-philippines-homo-luzonensis/</ref> I 2018 ble det oppdaget steinredskaper og et slaktet [[nesehorn]]skjelett som er mer enn 700.000 år gamle, ikke så langt fra Callao-hulen. På grunn av tidsgapet mellom funnene er det imidlertid vanskelig å si om det er noen sammenheng.<ref>Michael Greshko and Maya Wei-Haas: New species of ancient human discovered in the Philippines, National Geographic, 10.4.2019 - https://www.nationalgeographic.com/science/2019/04/new-species-ancient-human-discovered-luzon-philippines-homo-luzonensis/</ref>

Funn av menneskelige [[fossil]]er viser at Filippinene kan ha vært bebodd i flere tusen år. Den opprinnelige befolkningen, som kalles ''[[negrito]]s'' eller ''[[aeta]]''s, ser ut til å ha krysset prehistoriske landbroer, og deretter bosatt seg i de matrike skogområdene. Omkring det [[11. århundre]] begynte nye befolkningsgrupper å komme til fra [[Malayahalvøya|Malayhalvøya]], [[Indonesia]], [[Indokina]] og [[Taiwan]]. Den opprinnelige befolkningen ble presset inn i det indre av landet, eller absorbert gjennom blandingsekteskap.{{tr}}

=== Før spanjolene ===
Fra [[700-tallet]] reiste [[Kina|kinesiske]] handelsmenn til øyene. Denne handelsvirksomheten ble etter hvert svekket av krigføringen mellom de [[buddhisme|buddhistiske]] kongedømmene som vokste fram i regionen.{{tr}} 

[[Islam]] begynte å spre seg, og førte med seg nye handelsmenn{{tr}}. [[Arabiske]] sjøfarere kom til [[Mindanao]] på [[1300-tallet]]. Denne regionen er fortsatt den del av Filippinene som har den høyeste andelen [[muslimer]].{{tr}} 

De første [[Europa|europeerne]] fulgte [[Ferdinand Magellan]] i 1521.{{tr}} [[Rajah]]er hadde tatt kontroll så langt nord som Manilla, men øyene var stort sett selvberget og selvstyrt.{{tr}}

=== Under Spania ===
[[Spania|Spanjolene]] tok herredømmet på [[1500-tallet]], og kalte i 1535 øyene ''Islas Filipinas'' etter sønnen til den spanske kong [[Karl I av Spania|Karl I]], den senere [[Filip II av Spania|kong Filip II]]. [[Den katolske kirke|Katolisismen]] ble raskt innført, uten store problemer i det meste av de sentrale og de nordlige områder. Men fra muslimene på Mindanao og blant noen stammer i høylandet på Luzon var det motstand. I århundrer herjet også sjørøvere fra Mindanao, kalt ''[[moroer]]'' (etter det spanske ordet for maurerne i Nord-Afrika) langs kystene særlig i øygruppa [[Visayas]], og tok også slaver der. Det pågår fortsatt strid mellom muslimske separatister og den kristne majoriteten, men den er hovedsakelig av en kulturell og nasjonal karakter. I de følgende tre århundrer brøt det stadig ut opprør mot den spanske kolonimakten, spesielt i kystbefolkningen. Området ble styrt fra [[Mexico|Nye Spania]]. Handel med omverdenen blomstret opp på [[1700-tallet]]. 

I 1781 opprettet [[liste over generalguvernører på Filippinene|guvernøren]] [[José Basco y Vargas]] ''Det økonomiske samfunn av venner av landet'', og erklærte Filippinene som en selvstyrt koloni, uavhengig av Nye Spania. 

På [[1800-tallet]] oppsto en ny filippinsk middelklasse, med [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] ambisjoner. Den besto av innfødte filippinere, filippinsk-fødte spanjoler og [[kreol]]er, spanske ''mestizos'' og kinesiske ''mestizos'' som på det tidspunkt var under sterkt økonomisk press. Dette skulåle føre til slutten for det spanske kolonistyret, da en uavhengighetsbevegelse raskt oppsto og fikk stor oppslutning. I 1896 startet det hemmelige forbundet [[Katipunan]] [[den filippinske revolusjon]]. Noen måneder etter ble [[José Rizal]], den fremste talsmannen for uavhengighet, henrettet for undergravingsvirksomhet. 

=== Under USA og Japan ===
I 1897 hadde de revolusjonære nesten lykkes i å tvinge spanjolene til å oppgi kolonien. Men det hele tok en ny vending da spanjolene tapte den [[spansk-amerikanske krig]], og måtte selge Filippinene, [[Guam]] og [[Puerto Rico]] til [[USA]] for 20 millioner [[amerikansk dollar|USD]]. Filippinene erklærte uavhengighet fra Spania den 12. juni 1898, og amerikanernes inngripen for å ta kontroll over landet førte til den [[Den filippinsk-amerikanske krig|filippinsk-amerikanske krig]]. Den sluttet offisielt i 1901, men det ble ført [[gerilja]]krig fram til 1913. Amerikanerne lovet i 1935 Filippinene uavhengighet etter en overgangsperiode på ti år. Men den [[japan]]ske okkupasjon under [[andre verdenskrig]] førte til at uavhengigheten ble noe forskjøvet, til 1946.

=== Selvstendig stat ===
Noen av etterkrigstidens viktigste hendelser er knyttet til [[Ferdinand Marcos]]' diktatur. Marcos ble styrtet av en folkebevegelse etter presidentvalget i [[1986]], og hans motkandidat [[Corazon C. Aquino]], som etter alt å dømme hadde slått Marcos ved valgurnene, overtok. 

Det er fremdeles uroligheter av forskjellige slag i deler av Filippinene. Den kommunistiske ''New People's Army'' er fremdeles aktiv, og i noen områder med stor muslimsk befolkning på Mindanao, er det separatistbevegelser og dessuten gruppen ''[[Abu Sayyaf]]'' (under ledelse av [[Khadaffy Janjalani]]) som spesialiserer seg på kidnappinger for løsepenger samt sprengninger av hus og kirker for å skremme lokalbefolkningen på Mindanao.

=== Noen viktige årstall i filippinsk historie ===
* [[1512]] Portugiseren Francisco Serrano led skipbrudd under handelsreise til Krydderøyene; han og hans menn tok tilflukt på [[Mindanao]] og ble de første europeere på de filippinske øyer.
* [[1521]] (16.3.): Den portugisiske sjøfarer ''Fernão de Magalhães'' ([[Ferdinand Magellan]]) ankom Filippinene fra øst, etter å ha krysset Stillehavet. Han ledet en spansk oppdagelsesekspedisjon.
* [[1564]]/[[1596|96]]: [[Spania]] koloniserte Filippinene, med unntak av det meste av [[Mindanao]].
* [[1762]]&ndash;[[1764]]: [[Storbritannia|Britisk]] okkupasjon av Filippinene.
* [[1781]]: Filippinene ble egen spansk koloni, i stedet for del av den spanske koloni Ny-Spania i Amerika.
* [[1892]] (3.6.): Forfatteren [[Jose Rizal|José P. Rizal]] stiftet den ikkevoldelige reformbevegelse ''La Liga Filipina''. 
* [[1892]] (7.6.): Nasjonalisten [[Andres Bonifacio]] stiftet det hemmelige revolusjonære selskap ''[[Katipunan]]''.
* [[1896]]&ndash;[[1898]]: [[Den filippinske revolusjon]].
* [[1898]] (15.2.-12.8.): [[Den spansk-amerikanske krig]], amerikanerne og de filippinske revolusjonære samarbeidet.
* [[1898]] (12.6.): Filippinene erklærte seg uavhengig.
* [[1898]] (13.12.): [[USA]] kjøpte Filippinene fra Spania.
* [[1899]] (23.1.): [[Emilio Aguinaldo]] Filippinenes første president. 
* [[1899]]&ndash;[[1901]]: [[Den filippinsk-amerikanske krig]]. Filippinsk motstand mot amerikansk styre ble nedkjempet.
* [[1935]]: Filippinene fikk status som «Commonwealth» (samvelde) under USA, og løfte om selvstendighet etter ti år. Manuel Quezon var samveldets første president.
* [[1941]]&ndash;[[1945]]: I den [[annen verdenskrig]] ble landet okkupert av [[Japan]].
* [[1946]] (4.7.): Filippinene uavhengig; USA ga økonomiske garantier for 28 år. [[Manuel A. Roxas]] ble det uavhengige landets første president. 
* [[1947]]: USA inngikk avtale med Filippinene om militære baserettigheter i 99 år.
* [[1965]] (30.12.): [[Ferdinand Marcos]] ble president. 
* [[1972]]: Den maoistiske undergrunnsarmé «[[New People's Army]]» (NPA) ble grunnlagt, hadde ca. 85&nbsp;000 mann.
* [[1972]] (23.9.): Marcos innførte unntakstilstand. 
* [[1973]] (17.1.): Marcos fikk utvidede (diktatoriske) fullmakter. 
* [[1973]] / [[1974]]: Intensivering av militant muslimsk separatisme på Mindanao.
* [[1983]] (21.8.): Opposisjonspolitikeren ''Benigno Aquino Senior'' ble drept.
* [[1986]] (25.2.): Marcos flyktet fra Filippinene etter en folkelig oppstand; opposisjonslederen [[Corazon C. Aquino]] ble president.
* [[1990]] (15.5.): Filippinene sa opp baseavtalen med USA. 
* [[1992]] (30.9.): Amerikanske tropper forlot landet.
* [[2001]] (17-20.1) EDSA-revolusjonen; President [[Joseph Estrada]] ble kastet etter folkelig motstand og visepresident [[Gloria Macapagal-Arroyo]] ble innsatt som preident. Hun ble gjenvalgt i 2004.
* [[2006]] (Mars) : President Gloria Macapagal-Arroyo innførte unntakstilstand, etter kuppforsøk.
* [[2010]] (9.6): [[Benigno Aquino III]] ble valgt til president. Gloria Macapagal-Arroyo ble arrestert for valgfusk i november 2011.
* [[2016]] (9.5) [[Rodrigo Duterte]] ble valgt til president, og innsatt 30. juni.

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.philembassy.no Den filippinske ambassade i Norge]
* [http://www.norway.ph/ Den norske ambassaden på Filippinene]

{{globalis|Filippinene}}
{{globaliskonflikter|Filippinene}}

{{asia}}
{{APEC}}
{{WTO}}
{{ASEAN}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filippinene| ]]
[[Kategori:Øystater]]
[[Kategori:Øygrupper i Asia]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1565]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1946]]
[[Kategori:1565 i Asia]]
[[Kategori:1946 i Asia]]