Redigerer Filip II August av Frankrike

{{Infoboks monark|
navn=Filip II August|
tittel=Konge|
land=Frankrike|
bilde=Philippe II Auguste.jpg|
navn2=Greve av Artois|
fsted=[[Gonesse]]|
dsted=[[Mantes]]|
regjerte=[[1180]]–[[1223]]|
ektefelle=.
* [[Isabella av Hainaut]]
* [[Ingeborg av Danmark (fransk dronning)|Ingeborg av Danmark]]
* [[Agnes av Merania]]
|
barn = Med Isabella:
* [[Ludvig VIII av Frankrike|Ludvig VIII]]
Med Agnes:
* [[Philippe Hurepel]]
* [[Marie av Brabant]]|
foreldre=[[Ludvig VII av Frankrike|Ludvig VII]] <br />og [[Adèle av Champagne]]
|
}}
'''Filip II August''' ([[fransk]] ''Philippe II Auguste'') (født [[21. august]] [[1165]] i Gonesse, død [[14. juli]] [[1223]] i Mantes, begravd i [[klosterkirken Saint-Denis]]) var [[Liste over Frankrikes monarker|konge av Frankrike]] fra [[1180]] til sin død. Han var sønn av [[Ludvig VII av Frankrike]] og [[Adèle av Champagne]]. Han fikk opprinnelige tilnavnet ''Dieudonné'' – «Gudsgaven» – da han var den første sønnen til Ludvig VII sent i dennes liv.

Filip II August var en av de mest suksessfulle franke monarkene i [[middelalderen]] i utvide de kongelige områder og øke monarkiets innflytelse. Under sitt styre befestet han [[huset Capet]]s stilling i Frankrike. Han brøt om det store [[Angevin-riket]] og beseiret et forbund av sine rivaler ([[Tyskland|tyske]], [[Flandern|flamske]] og [[England|engelske]]) i [[slaget ved Bouvines]] i [[1214]]. Han reorganiserte regjeringen, brakte økonomisk stabilitet til landet og gjorde det således mulig med en rask økning i velstanden. Hans kongedømme var populært hos folk flest ettersom han kontrollerte adelens makt og fordelte en del av denne til den voksende middelklassen. Han klarte også å erobre de fleste engelske besittelsene i Frankrike.

== Tidlige år ==
[[Fil:IsabelladeHainault.jpg|left|thumb|Isabella, første hustru]]
Med stadig svekket helse fikk Ludvig VII sin sønn kronet og salvet ved [[Reims]] av erkebiskop [[Guillaume aux Blanches Mains]] (''Vilhelm Hvithender'') den [[1. november]] [[1179]]. Han ble gift den [[28. april]] [[1180]] til [[Isabella av Hainaut]] som brakte med seg grevskapet [[Artois]] som sin medgift. Hans far døde den [[20. september]] 1180.

=== Konsolidering av de kongelige områder ===
Mens de kongelige områdene hadde økt under [[Filip I av Frankrike|Filip I]] og [[Ludvig VI av Frankrike|Ludvig VI]] hadde de under kong [[Ludvig VII av Frankrike|Ludvig VII]] minsket en del. I april [[1182]] utviste Filip II August alle [[jøder]] fra riket og konfiskerte deres eiendommer.

Hans eldste sønn, [[Ludvig VIII av Frankrike|Ludvig]], ble født den [[5. september]] [[1187]] og arvet Artois i [[1190]] da hans mor Isabella døde.

=== Krig med vasallene ===
[[Fil:Philippe II denier Laon 1180 1201.jpg|thumb|Filip II, ''denier'', Laon, 1180–1201]]
I [[1181]] gikk Filip i krig med [[greve av Flandern|greven av Flandern]], Filip av Alsace. Filip greide å imøtegå grevens ambisjoner ved å bryte hans allianse med [[Henrik I av England|Henrik I, hertug av Brabant]], og [[Filip av Heinsberg, erkebiskop av Köln]]. I juli 1185 bekreftet trakten i Boves at den franske kongen fikk [[Vermandois]], [[Artois]], og [[Amiénois]].

I [[1184]] herjet [[Stefan I av Sancerre]] og hans [[Brabant (landskap)|brabantske]] leiesoldater området [[Orléanais]]. Filip beseiret ham med støtte fra krigerorganisasjonen [[Confrères de la Paix]] («Fredens brorskap»)

=== Krig med Henrik II ===
Filip begynte også å våge seg med krig mot Henrik II av England som også var [[greve av Anjou]] og [[hertug av Normandie]] og [[Hertug av Aquitaine|Aquitaine]] i Frankrike. To år med krigføring ([[1186]]–[[1188]]) uten at det ble en avgjørelse. Filip allierte seg opprinnelig med Henriks unge, ambisiøse sønner, blant annet [[Rikard Løvehjerte|Rikard]] og [[Johan av England|Johan]], som hadde gjort opprør mot sin far. Imidlertid, nyheten om at [[Jerusalem]] hadde falt for [[muslim]]ene og [[Saladin]], fulgt av Henrik IIs død, avledet oppmerksomheten fra konflikten med England og Angevin-riket.

Filip var nære venner med samtlige av Henriks sønner og han benyttet dem til å hisse opp til opprør mot deres far, men vendte seg mot båe Rikard og Johan etterhvert som de overtok den engelske tronen. Med [[Henrik den unge konge]] og [[Geoffrey II, hertug av Bretagne]], forble han venner inntil de døde. Faktisk ble det påstått at under gravferden til Geoffrey ble han så sorgtung at man måtte holde ham tilbake for at han ikke skulle kaste seg i graven.

== Det tredje korstog ==
[[Fil:Ptolemais (Acre) given to Philip Augustus 1191.png|thumb|høyre|Ptolemais ([[Akko]]) ble gitt til Filip i 1191]]
Filip dro på [[det tredje korstog]] ([[1189]] – [[1192]]) med [[Rikard I av England]] ([[1189]] – [[1199]]) og [[Liste over tysk-romerske monarker|den tysk-romerske keiser]] [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik Barbarossa]] ([[1155]] – [[1190]]). Hans hær forlot [[Vézelay]] den [[1. juli]] [[1190]]. I begynnelsen reiste de franske og engelske korsfarerne sammen, men hærene delte seg i [[Lyon]] da Rikard besluttet å ta sjøvegen mens Filip tok landevegen over [[Alpene]] til [[Genova]] i [[Italia]]. De franske og engelske hærene ble gjenforent i [[Messina]] hvor de overvintret. Den [[30. mars]] [[1191]] satte franskmennene seil for [[Det hellige land]] og kom fram den [[20. mai]]. Filip og hæren marsjerte deretter opp til [[Akko]] som da allerede var under beleiring av en mindre gruppe korsfarere. Filip satte i gang konstruksjonen av beleiringsmaskiner før Rikard ankom den [[8. juni]] (''se [[Beleiringen av Akko]]''). Ved den tiden som Akko overga seg den 12. juli var Filip allerede blitt alvorlig syk av [[dysenteri]], noe som reduserte hans korsfarerglød. Båndene til Rikard ble anstrengte da den engelske kongen opptrådte på hovmodig måte etter at byen hadde overgitt seg.

Av større betydning for den franske konge var at [[Filip av Alsace]], som holdt grevskapet [[Vermandois]], noe som truet å avspore [[traktaten i Gisors]] som kong Filip hadde forhandlet fram for isolere den mektige fraksjonen Blois-Champagne. Filip besluttet å reise tilbake til Frankrike for avgjøre rekkefølgen i [[Flandern]]. Denne beslutning ble dårlig likt av Rikard som skal ha uttalt: «Det er en skam og uredelig av min herre om han drar uten å gjøre ferdig det som førte ham hit. Men dog, om han befinner seg i dårlig helse, eller er redd for å dø her, la hans vilje skje!»

Den franske hæren på rundt 10 000 mann (sammen med rundt 5 000 sølvmark for å betale soldatene) ble igjen i ''Outremer'' (et fast fransk begrep for å være oversjøisk) under kommando av [[Hugo III, hertug av Bergund]]. Den [[31. juli]] [[1191]] dro kong Filip og hans fetter [[Pierre av Courtenay]], greve av [[Nevers]], tilbake til Genova og derfra tilbake til Frankrike. Denne beslutningen hadde også sin årsak i realisering av at så lenge som Rikard I av England var bundet opp med krig i Det hellige land var de engelske besittelsene i Frankrike sårbare for angrep. Etter Rikards forsinkede tilbakereise fra korstoget brøt det ut krig mellom England og Frankrike om herredømmet over de engelskkontrollerte områdene i dagens Frankrike.

== Krig med kong Johan ==
[[Fil:Conquetes_Philippe_Auguste.png|thumb|Kart som viser Filips erobringer.]]
I mai [[1200]] signerte kong Filip [[traktaten i Le Goulet]] med Rikards etterfølger kong [[Johan av England]], den yngste sønn av [[Henrik II av England|Henrik II]], nå også [[hertug av Normandie]]. Traktatens hensikt var å bringe fred til [[Normandie]] ved å avgjøre grensetvistene for det sterkt redusert hertugdømmet og vilkårene for Johans vasallforhold for det og [[Anjou]], [[Maine, Frankrike|Maine]], og [[Touraine]]. Johan gikk med tunge vilkår i utbytte for at Filip aksepterte Johan som konge av England, noe som formelt utelukket [[Arthur I, hertug av Bretagne]], Johans nevø, og som Filip tidligere hadde støttet. Han anerkjente også Johans overhøyhet av [[hertugdømmet Bretagne]]. For å besegle avtalen ble et ekteskap mellom [[Blanka av Castilla]], Johans niese, og [[Ludvig VIII av Frankrike|Ludvig]], Filips sønn.

Til tross for traktaten ble krigen ikke forhindret. I [[1202]] krevde misfornøyde baroner den franske kongen å stevne kong Johan til å svare på deres anklager og da den engelske kongen nektet fratok Filip ham de franske områdene. I løpet av to år hadde det meste av Normandie og områdene i Angevin, inkludert det meste av Aquitaine, blitt erobret. Krigen som ble kalt for «Bouvines-krigen»<ref>[http://xenophongroup.com/montjoie/bouvines.htm «The 'War' of Bouvines (1202–1214)»]</ref> fortsatte inn i det neste tiåret inntil Filip vant en avgjørende seier i [[slaget ved Bouvines]] ([[1214]]) over en sammenslutning av styrker som omfattet keiser [[Otto IV av Det tysk-romerske rike]] og [[Ferdinand, greve av Flandern]]. Slaget var avgjørende i å tilrettelegge en ordning i den vesteuropeiske politikken i både England og Frankrike. I England var den beseirete kong Johan såpass svekket at han snart ble nødt til å underkaste seg engelske baronenes krav og signere ''[[Magna Carta]]'' som sikret folket rettigheter overfor kongen og etablerte en felles lov. For Filip var slaget medvirkende til å danne en sterk og sentralisert kongemakt som kom til å karakterisere Frankrike helt fram til [[Den franske revolusjon|den første franske revolusjon]].

== Ekteskapelige problemer ==
[[Fil:Louis-Félix Amiel-Philippe II dit Philippe-Auguste Roi de France (1165-1223).jpg|thumb|Filip II August, konge av Frankrike, i et ikke samtidig portrett.]]
Etter Isabellas tidlige død i barsel i 1190 besluttet Filip å gifte seg igjen. Den [[15. august]] [[1193]] giftet han seg med [[Ingeborg av Danmark (fransk dronning)|Ingeborg]] ([[1175]] – [[1236]]), datter av kong [[Valdemar I av Danmark|Valdemar I]] av [[Danmark]]. I Frankrike fikk hun nytt navn, ''Isambour'', og [[Stefan av Dornik]], beskrev henne som «meget vennlig, ung av alder, men gammel av visdom». Av ukjente grunner ble hun frastøtt av ham, og han nektet å tillate en kroning av henne til dronning. Ingeborg protesterte mot denne behandlingen, og hans svar var å sende henne i kloster. Deretter ba han pave [[Celestin III]] om å oppløse ekteskapet ved at det ikke var blitt fullbyrdet. Filip hadde dog ikke tatt Ingeborg med i beregningen og at hun insisterte på at ekteskapet faktisk hadde blitt fullbyrdet, og at hun således var hans hustru og den rettmessige dronningen av Frankrike. Den fransk-danske geistlige abbed [[Vilhelm av Paris]] gikk i mellom på Ingeborgs side, tegnet opp en slektstavle over de danske kongene for motbevise den påståtte hindringen av blodsslektskap.

I mellomtiden hadde Filip søkt en ny brud. Innledende avtale hadde blitt nådd for ham til å gifte seg med [[Marguerita av Genève]], datter av [[Vilhelm I, greve av Genève]], men den unge brudens reise til Paris ble forstyrret av [[Thomas I av Savoia]] som kidnappet henne og giftet seg med henne under påskuddet at kong Filip allerede ''var'' gift. Filip greide til slutt å oppnå et tredje ekteskap den [[7. mai]] [[1196]] til [[Agnes av Merania]] fra [[Dalmatia]] i dagens sørvestre [[Kroatia]] (ca. 1180 – [[29. juli]] [[1201]]). Deres barn var [[Marie av Frankrike (1198–1224)|Marie]] (1198 – 15. oktober 1224) og [[Philippe Hurepel]] (1200–1234), greve av Clermont og til slutt også greve av Boulogne ved ekteskap.

[[Pave Innocens III]] ([[1198]] – [[1216]]) erklærte Filip II Augusts ekteskap til Agnes for ugyldig og annullert da han fortsatt var ektet til Ingeborg. Han beordret kongen å skille seg fra Agnes, og da han så ikke gjorde ble Frankrike lagt under [[interdikt]] i [[1199]]. Dette fortsatte fram til [[7. september]] [[1200]]. På grunn av press fra paven og fra Ingeborgs bror, kong [[Valdemar II av Danmark]] ([[1202]] – [[1241]]), tok kong Filip til slutt Ingeborg tilbake som sin dronning, men først i [[1213]].

== De siste årene ==
[[Fil:Wall of Philippe Auguste in Paris.jpg|thumb|Levninger av den mur som kong Filip bygde rundt Paris før han dro på korstog. I dag langs rue des Jardins-Saint-Paul, Paris.]]
Forståelig nok vendte Filip det døve øret til paven da han ble spurt om [[Kjetteri|kjettere]] i [[Languedoc]], og da pave Innocens III krevde korstog mot [[Katarere|katarene]] i [[1208]] gjorde Filip intet for å støtte det, men heller intet for å forhindre det. Krigen mot katarene endte ikke før i [[1244]] da deres siste festning ble erobret. Fruktene av katarenes nederlag ble høstet av Filips sønn [[Ludvig VIII av Frankrike|Ludvig VIII]] og sønnesønnen, [[Ludvig IX av Frankrike|Ludvig IX]], ved at sørlige Frankrike kom inn under den franske kronen. Fra [[1216]] til [[1222]] meglet Filip i krigen om arverekkefølgen i [[Champagne]] og bidro til krigstoktene til [[Eudes III, hertug av Burgund]], og [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike]] kom til en avslutning.

Filip II August kom til å spille en betydelig rolle i et av de mest nyskapende århundrene i middelalderen i henhold til arkitektur og utdannelse. Med [[Paris]] som sin hovedstad fikk han de viktigste gjennomfartsvegene dekket med brostein, bygget et sentralt marked, [[Les Halles]], og fortsatte byggingen av den [[Gotisk arkitektur|gotiske]] katedralen [[Notre-Dame]], konstruerte [[Louvre]] som en festning og ga et [[charter]] til [[Universitetet i Paris]] i 1200. I [[1224]] skrev den franske poeten [[Henri d'Andeli]] et dikt om den store vinsmakerkonkurransen som kong Filip hadde bestilt, ''[[Vinslaget]]'' (''La Bataille des Vins'').

Filip II August døde [[14. juli]] [[1223]] ved [[Mantes]] og ble gravlagt i [[klosterkirken Saint-Denis]]. Filips sønn med Isabella av Hainaut, Ludvig VIII, ble hans etterfølger.

== Familie og barn ==
Filip II var gift med:

# [[1180]] med [[Isabella av Hainaut]], ([[1170]]&ndash;[[1190]]).
# [[1193]] med [[Ingeborg av Danmark, fransk dronning]], 1175/1176&ndash;[[1236]].
# [[1196]] med [[Agnes av Meran]], (?&ndash;[[1201]]).

Hans sønn fra første ekteskap var [[Ludvig VIII av Frankrike]], gift med [[Blanka av Kastilien]]. Fra det tredje ekteskapet hadde han sønnen Philippe Hurepel. Dessuten hadde han en datter, Marie, med Agnes.

== I fiksjonen ==
Kong Filip opptrer som figur i [[William Shakespeare]]s historiske teaterstykker ''Kong Johan''. Han er også en figur i [[James Goldman]]s skuespill ''The Lion in Winter'' som også fremmer den historiske teorien at han og [[Rikard Løvehjerte]] hadde et homoseksuelt forhold. I filmutgaven av ''The Lion in Winter'' ([[1968]]) som nedtonet det homoseksuelle aspektet i skuespillet ble Filip spilt av [[Timothy Dalton]]. I en TV-versjon fra [[2003]] som resirkulerte den samme fortellingen ble Filip spilt av [[Jonathan Rhys Meyers]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Payne, Robert: ''The Dream and the Tomb: A History of the Crusades.'' New York: Stein and Day, 1984. ISBN 0-812829-45-X 
* Baldwin, John W.: ''The Government of Philip Augustus: Foundations of French Royal Power in the Middle Ages.'' Berkeley: University of California Press, 1986. 
* Meade, Marion: ''Eleanor of Aquitaine: A Biography.'' New York: Hawthorn Books, 1977. ISBN 0-801522-31-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Ludvig VII av Frankrike|Ludvig VII]]|Hva=[[Liste over Frankrikes monarker|Konge av Frankrike]]|Startår=[[1180]]|Sluttår=[[1223]]|Etterfølger=[[Ludvig VIII av Frankrike|Ludvig VIII]]}}
{{Sluttboks}}

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Filip 02}}
[[Kategori:Franske monarker]]
[[Kategori:Huset Capet]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Personer fra departementet Val-d'Oise]]
[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]