Redigerer Filemon og Baukis

[[Fil:Adam Elsheimer 008.jpg|thumb|''Jupiter og Merkur hos Filemon og Baukis'', [[Adam Elsheimer]], cirka 1608, Dresden.]]
[[Fil:Workshop of Peter Paul Rubens - Jupiter and Mercury at Philemon and Baucis.jpg|thumb|''Jupiter og Merkur i huset til Filemon og Baukis'', maleri av [[Peter Paul Rubens|Rubens]] (1630/1633); Kunsthistorisches Museum, Wien]]
'''Filemon og Baukis''' er den [[Romerriket|romerske]] dikteren [[Publius Ovidius Naso|Ovidius']] moraliserende [[fabel]] ''[[Metamorfoser]]'' VIII som står i periferien av [[gresk mytologi|gresk]] og [[romersk mytologi]]. Filemon og Baukis er et eldre ektepar i regionen rundt byen Tyana, som i henhold til Ovidius i [[Frygia]]. De er de eneste i deres by som ønsker velkommen de forkledde gudene [[Zevs]] og [[Hermes]] ([[Jupiter (gud)|Jupiter]] og [[Merkur]] i romersk mytologi), således viser de from gjestmildhet, det ritualiserte gjest-vennskapet som kalles ''xenia'', eller ''[[theoxenia]]'' når en guddom var involvert.

Zevs og Hermes kom i forkledning som vanlige bønder og begynte å spørre folk i byen etter et sted å sove for natten. De ble avvist alle steder inntil de kom til Filemon og Baukis' enkle og landsens hytte. Selv om ekteparet var fattig viste de mer omsorg enn deres rike naboer hvor «alle dører var låst og intet vennlig ord bli gitt, så onde var folket ved dette landet.» Etter å ha servert de to gestene med mat og vin, som Ovidius avbildet med stor detaljrikdom, merket Baukis at selv om hun hadde fylt opp gjestene trekopper mange ganger var vinkrukken fortsatt full. Da hun innså at gjestene faktisk var guder løftet hun og hennes ektemann «deres hender i bønn og bønnfalt overbærenhet for deres enkle hjem og kost». Filemon tenkte på å fange og drepe den [[gås]] som voktet huset deres og således gjøre et måltid for sine gjester, men da han dro ut for fange gåsen løp den til Zevs for trygghet. Zevs sa at de ikke trengte å slakte gåsen og at de skulle forlate byen. Zevs fortalte deretter at han ville ødelegge byen og alle menneskene som hadde vist ham ryggen og vist ham gjestfrihet. Han sa at Filemon og Baukis skulle klatre opp fjellet med ham og ikke snu seg før de nådde toppen.

Etter å ha klatret opp fjellet til de toppen, «så langt som en pil kunne skyte i ett drag», snudde Filemon og Baukis seg og så tilbake på byen som var blitt ødelagt av en [[flodbølge]]. Imidlertid hadde Zevs forvandlet deres hytte til et utsmykket tempel. Ekteparet ble også gitt et ønske, de valgte da å holde sammen for evig og være templets voktere. De ba også om at når tiden kom for at en av dem døde skulle også den andre dø. Da tiden kom da deres liv var slutt ble de forvandlet til to trær, et [[eik]]etre og et [[lind]]etre, som var viklet inn hverandre.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Filemon og Baukis|url=http://snl.no/Filemon_og_Baukis|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-21|besøksdato=2023-02-24|språk=no}}</ref>

Filemon og Baukis opptrer ikke i andre greske myter, heller ikke i noen kult, men gjestfrihetens hellige vesen ble spredt over hele den antikke verden. Etter at Lot og hans hustru hadde gitt mat til to fremmede ble de avslørt som «to engler», i henhold til [[Bibelen]]s ''[[Første Mosebok]]'' 19:1. I henhold til ''[[Brevet til hebreerne]]'' 13:2: «Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.» Muligheten at uidentifiserte fremmede som trengte ly og gjestefrihet var egentlige guder i forkledning festet seg kulturen i løpet av den første århundre e.Kr. ''[[Apostlenes gjerninger]]'' 14:11-12 nevner den ekstatiske mottagelsen som ble mottatt mindre enn to generasjoner etter Ovidius' bok ved en tale av [[Apostelen Paulus]] og [[Barnabas]]: ''«Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss.» Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet.»'' Barnabas kalte de Zevs og Pauls kalte de Hermes.

== Senere tekster ==
* [[Jean de la Fontaine]]s dikt følger Ovidius tett.
* [[John Dryden]] oversatte Ovidius' dikt i 1693
* [[Jonathan Swift]] skrev et dikt over emnet Filemon og Baukis i 1709.
* Filemon og Baukis er figurer i femte akt av [[Johann Wolfgang von Goethe]]s ''[[Faust]]'', andre del (1832).
* [[Nikolaj Gogol]] skrev en ikonisk og bittersøt omarbeidelse av denne legenden i hans novelle fra 1835, ''Godseiere fra gamle dager''.
* [[Charles Gounod]] skrev sin ''[[opéra comique]] ''Philémon et Baucis'' i 1860.
* En av byene i [[Italo Calvino]]s ''Usynlige byer'' (1972) har navn etter Baukis.
* [[Charles Frazier]]s roman, Cold Mountain (1997), avsluttes ved denne myten leses.
* Filmregissøren [[Károly Makk]] lot sin film ''Philemon és Baucis'' skje under [[oppstanden i Ungarn]] i 1956.
* [[Thom Gunn]] skrev diktet «Philemon and Baucis» som finnes i diktsamlingen ''The Man with Night Sweats'' (1992).

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Ovid]] ''VIII, 611.'' ([http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Ov.+Met.+8.612 Online])
* Philemon and Baucis (2003) i ''Mythology: Myths, Legends, & Fantasies.'' ISBN 1740480910
* Smith, William (red. 1873): ''A Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''
* Peck, Harry Thurston (1898): ''Harpers Dictionary of Classical Antiquities''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikisource|Baucis and Philemon}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk mytologi]]
[[Kategori:Antikkens Roma]]
[[Kategori:Fabler]]