Redigerer Figuristene

{{Språkvask}}

'''Figuristene''' var en gruppe [[Frankrike|franske]] [[jesuitt]]iske Kinamisjonærer ved slutten av [[1600-tallet]] og de første tiårene av [[1700-tallet]] som søkte å påvise en rekke konkrete tegn på guddommelig inspirasjon og prefigurasjon av kristen lære i gammel kinesisk historie. Noe av forutsetningen for denne lesemåten fant de i den allment utbredte [[figurisme|figuristiske]] form for bibeltolkning.

En viktig inspirator for disse misjonærene var pater [[Matteo Ricci]]s arbeide med tidlig kinesisk filosofi, og en viktig drivkraft var å forsvare jesuittenes akkomodasjonsmetode under [[ritestriden i Kina]]. Ricci mente å kunne gjenkjenne Guds innflytelse i tidlig kinesisk religion, og var åpen for at det måtte være en forbindelse mellom gamle kinesiske forestillinger og den jødiske og kristne tradisjon. Jesuittene arbeidet for å integrere tankegods fra den klassiske [[konfucianisme]] med kristendommen.

== Ordet figurisme ==
Det var opprinnelig nedsettende ment at gruppen ble kalt figurister. De fikk også tilnavn som [[enok]]ister.

== Figuristiske oppfatninger ==
Figuristene var ofte uenige seg imellom om mange enkeltheter, men det var særlig tre grunnleggende oppfatninger der de divergerte.

=== Kronologispørsmålet ===
Det første aspekt som alle figuristene kunne samles rundt, var at en viss tidlig epoke av kinesisk historie var noe mer enn det kinesiske folks historie, men representerte et eget spor innen Guds frelsesplan.

=== Teorien om tilknytningen til [[Noa]]===
Etter storflommen, som beskrives i [[Det gamle testamente]], dro Noas sønn [[Shem]] til Det fjerne østen, og bragte med seg innsikten om Adam. Figuristene mente å kunne identifisere en rekke skjulte spor av denne og annet førkristen guddommelig [[åpenbaring]] i [[Kinesiske klassiske tekster|de kinesiske klassiske verker]].

Figuristene mente også at [[Fuxi]], som skal ha forfattet ''«[[Yijing]]»'', i virkeligheten var den [[bibel]]ske patriark [[Enok]]. Det spillerom de fant for denne antagelsen var bibelstedene 1. Mos 5,23-24: ''Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg'', og Hebr 11,5: ''I tro ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg.'' Bibelen forteller altså ikke hvor det ble av ham; han ble «rykket bort» og ingen så noe mer til ham. Dessuten kjente de til den etiopiske versjonen av [[Enoks bok]], som gav enda rikere næring til deres spekulasjoner.

=== Messiasåpenbaringen===
Figuristene mente at  [[shengren|Shèngrén]] (聖人), eller «vismannen», i virkeligheten var en allusjon til Den Salvede ([[Messias]]). De mente å finne forvarsler om for eksempel Jesu fødsel i de kinesiske klassikere.

== Opposisjon mot figuristene ==
Det var sterk motstand mot figuristenes hypoteser både blant mange europeere og mange kinesere. I Kina var det mange som sterkt avviste at det fantes noe egentlig monoteistisk og kristendomslignende gudsbegrep i konfusianismen. Da pater [[Jean-François Foucquet]] avviste den offisielle kinesiske historieskrivningen, ble han irettesatt og dro så tilbake til Europa.

I [[Den katolske kirke]] i Europa var det også motstandere mot figuristene. Mange var sterkt kritisk til det som de så på som en elevasjon av de kinesiske klassikere til et nivå som satte dem nærmest på høyde med Bibelen og som relativiserte det kristne læregrunnlaget. Man avviste at de kinesiske klassikere kunne ha noen egentlig betydning for forståelsen av kristen tro.

== Figuristenes innflytelse og undergang ==
Den overveldende motstanden mot figuristene førte til at de ikke var i stand til å utgi og gjøre sitt forskningsarbeid i sin levetid – med unntak av Fouquet som fikk sitt hovedverk offentliggjort i [[1729]]. Men det var også andre faktorer som hemmet figurismen. Deres forskning fulgte ikke datidens alminnelig anerkjente metoder. Oversettelser mellom kinesisk og latin var en vanskelig og tidkrevende oppgave. Videre var figuristene ikke enige selv imellom om så meget. Og da pave [[Klemens XI]] forbød de kinesiske riter, og etter at Kina noe etter begynte å forfølge katolikkene, mistet figurismen fotfeste og forsvant. 
 
== De ledende figurister ==
* [[Joachim Bouvet]] (1656–1732)
* [[Joseph-Henri-Marie de Prémare]] (1666–1735)
* [[Jean-François Foucquet]] (1665–1741)
* [[Jean-Alexis de Gollet]] (1664–1741)

==Litteratur==
* [[Claudia von Collani]]: ''Die Figuristen in der Chinamission'', Frankfurt a.M., 1981, (Würzburger Sino-Japonica; 8) ISBN 3-8204-6213-9
* Claudia von Collani: ''P. Joachim Bouvet S.J. – sein Leben und sein Werk'', Nettetal: Steyler Verlag, 1985 (Monumenta serica monograph series; 17), ISBN 3-87787-197-6
* Claudia von Collani: «Charles Maigrot's Role in the Chinese Rites Controversy», i [[D.E. Mungello]]: ''The Chinese Rites Controversy: Its Hisory and Meaning'', Monumenta Serica Monograph Series, Vol. XXXIII, Nettetal: Steyler Verlag, 1994, ISBN 3-8050-0348-X
* Claudia von Collani: ''Daoismus und Figurismus zur Inkulturation des Christentums in China'', Bern: P. Lang, 1994
* Virgile Pinot: ''La Chine et la formation de l'esprit philosophique en France 1640-1740'', Paris: Librairie orientaliste Paul Geuthner, 1932 (PDF-versjon tilgjengelig på http://classiques.uqac.ca/classiques/pinot_virgile/chine_et_formation_esprit_philo/pinot_chine.pdf – Nettsted besøkt 11. juni 2007)
* [[Paul A. Rule]]: ''K'ung-tzu or Confucius? The Jesuit Interpretation of Confucianism'', doktorarbeid, London: Unwin Hyman, 1972, ISBN 0-86861-913-2
* Sebald Reil: ''Kilian Stumpf 1655-1720: Ein Würzburger Jesuit am Kaiserhof zu Peking'', Münster: Aschendorff, 1977, 2001, ISBN 3-402-03522-7
* Mme. Yves de Thomaz de Bossierre: ''François-Xavier Dentrecolles (Yin Hong-Siu Ki-Tsong) et l'apport de la Chine à l'Europe du XVIIIe siècle'', Paris: Les Belles Lettres, 1982, ISBN 978-2-251-35208-4
* [[John W. Witek]], S.J.: ''Controversial Ideas in China and Europe: A Biography of Jean-François Foucquet S.J. (1665–1741)'', Roma, 1982

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jesuittmisjonærer i Qing-Kina]]
[[Kategori:Misjon]]
[[Kategori:Kinesisk kirkehistorie fra 1644 til 1799]]