Redigerer Fibroblaster

[[Fil:NIH 3T3.jpg|thumb|Fibroblaster]]
'''Fibroblaster''' er [[celle]]r som produserer komponenter som utgjør [[ekstracellulær matriks|ekstracellulære matriksen]]. Fibroblaster bidrar til å bygge opp det strukturelle rammeverket ([[stroma]]) i organer. De er også viktige i [[sår]]helingsprosessen og i respons til kronisk [[betennelse]].

Fibroblast er blant de vanligste cellene i stroma. I normaltilstand er de ansvarlige for å vedlikeholde den ektracellulære matriksen. Det er stor variasjon i struktur og funksjon blant fibroblaster, også innenfor samme organ.<ref>{{kilde artikkel
| tittel=Histology, Fibroblast
| forfattere=Mary K. Dick; Julia H. Miao; Faten Limaiem.
| url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK541065/
| dato=8. mai 2022
| publikasjon=StatPearls Publishing}}
</ref>

==Fibroblastenes rolle i ulike organer==
Fibroblastenes hovedrolle er å produsere den ekstracellulære matriksen. Cellene produserer selv alle komponentene som matriksen er bygd opp av, herunder blant annet [[strukturelt protein|strukturelle proteiner]] ([[kollagen]]) og [[bindeprotein]]er ([[fibronektin]] og [[laminin]]). Fra dette skapes et intrikat nettverk som gir vevet støtte og struktur.<ref name="kendall">{{kilde artikkel
| tittel=Fibroblasts in fibrosis: novel roles and mediators
| forfattere=Ryan T. Kendall og Carol A. Feghali-Bostwick
| publikasjon=Frontiers in Pharmacology
| url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4034148/
| doi=10.3389/fphar.2014.00123
| dato=2014}}</ref>

I alle organer utgjør fibroblaster en stor andel av den totale cellesammensetningen.

===I lungene===
Det finnes flere ulike måter å klassifisere fibroblaster i [[lunge]]ne på, men én mulig måte er i matriksfibroblaster, lipofibroblaster, myofibroblaster og spesialiserte alvolerfibroblaster.<ref name="ushakumary">{{kilde artikkel
| url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8235143/
| tittel=Resident interstitial lung fibroblasts and their role in alveolar stem cell niche development, homeostasis, injury, and regeneration
| forfattere=Mereena George Ushakumary, Matthew Riccetti og Anne‐Karina T. Perl
| publikasjon=Stem Cells Translational Medicine
| volum=10
| hefte=7
| dato=Juli 2021
| doi=10.1002/sctm.20-0526}}</ref><ref name="rippa">{{kilde artikkel
| url=https://www.mdpi.com/1422-0067/22/22/12107
| tittel=Alveologenesis: What Governs Secondary Septa Formation 
| forfattere=Alexandra L. Rippa, Elena V. Alpeeva, Andrey V. Vasiliev og Ekaterina A. Vorotelyak
| publikasjon=International Journal of Molecular Sciences
| volum=22
| hefte=22
| dato=9. november 2021
| doi=10.3390/ijms222212107}}</ref> Disse kan skilles ved ulike distinkte markører. Matriksfibroblast vedlikeholder, former og modulerer den ekstracellulœre matriksen ved utvikling og i reparasjonsfaser. Myofibroblaster produserer ny mariks samt skaper struktur for [[alveol]]ene. Lipofibroblastene produserer type II [[pneumocytt]]-celler, som videre produserer [[surfaktant]]. Spesialiserte alveolfibroblaster er viktige for produksjon og vedlikehold av lungenes [[epitel]]lag.<ref name="rippa" />

Når lungene utvikles og dannes spiller både matriks-, myo- og lipofibriblaster en stor rolle. Ved skade på lungene virker alveol-spesialiserte cellene slik at lungenes [[epitel]]-lag repareres og regenereres.<ref name="ushakumary" />

===I hjertet===
I [[hjerte]]t er omtrent 40–60 % (avhengig av art) av hjertecellene fibroblaster, målt i antall celler. I tillegg til å gi støtte og produsere matriksen kommuniserer de også med [[hjertemuskelcelle]]ne. Disse har en flat, avlang form, og ligger parallelt med hjertemuskelcellene. Fibroblastene danner seg imellom et nettverk bundet sammen av proteinet [[filopodia]]. Mens antall hjertemuskelceller er stabilt fra noen få uker etter fødselen – disse fornyes ikke, men eldes med alderen – fornyes fibroblaster i hjertet når hjertet vokser. Når hjertet er fullvokst og friskt vil imidlertid også antall fibroblast stabiliseres. Alle deler av hjertet inneholder fibroblaster, men i ulik mengde. [[Sinusknuten]] er omgitt av større områder med kun fibroblaster, og ingen hjertemuskelceller, hvilket isolerer regionen fra omliggende hjertemuskelvev. I [[hjertemuskelen|hjertemuskelvevet]] i både atriene og ventriklene forekommer de mye mer spredt.<ref>{{kilde artikkel
| url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3077448/
| tittel=Fibroblasts and Myofibroblasts: What are we talking about?
| forfattere=Jennifer Baum og Heather S. Duffy
| publikasjon=Journal of Cardiovascular Pharmacology
| doi=10.1097/FJC.0b013e3182116e39
| dato=2011}}</ref>

==Heling av sår==
Fibroblast spiller en kritisk rolle i heling av sår etter skader, både i huden og inni kroppen. Etter at såret oppstår lukkes det av kroppen ved hjelp av [[fibril]]-proteiner. Etter dette tar det 1-2 dager før fibroblast-cellene migrerer til sårområdet. Her starter de å bryte ned fibrilproteinene til fordel for en mer kompleks matriks, blant annet bestående av kollagen, som igjen tilrettelegger for videre heling av såret. I denne prossesen differensieres fibroblast-cellene til [[myofibroblast]], som blant annet har den egenskapen at de kan trekke seg sammen, hvilket bidrar til å lukke såret. Vanligvis normaliseres antall fibroblaster i vevet rundt 14 dager etter at skaden har forekommet, og myofibroblastene forsvinner helt.<ref>{{kilde artikkel
| tittel=Wound healing and the role of fibroblasts
| publikasjon=Journal of wound care
| forfatter=Bainbridge, P.
| doi=10.12968/jowc.2013.22.8.407
| bind=22
| hefte=8
| dato=8. august 2013
| sider=407-412}}</ref>

===Differensiering til myofibroblast===
[[Fil:Diferenciación de fibroblastos a miofibroblastos cardíacos.jpg|thumb|upright=3|Differensiering av fibroblast til myofibroblast, stimulert ved tilsetning av [[TGF-β]], et [[cytokin]]-protein.]]

Fibroblast differensierer til myofibroblast ved stimulering av signalproteinet [[TGF-β]] (''Tissue growth factor''-beta), som er en type [[cytokin]]. Denne prosessen er velkjent og godt beskrevet. Myofibroblast kan også oppstå fra andre celletyper, men disse prosessene er hittil ikke så godt forstått blant forskere.<ref name="kendall" />

==Fibrose==
Dersom myofibroblastene ikke forsvinner etter at såret har blitt helet oppstår den pateologiske tilstanden [[fibrose]]. Dette kan i mange tilfeller føre til redusert organfunksjon, som igjen kan gi videre komplikasjoner.<ref>{{kilde artikkel
| tittel=Fibroblast Differentiation in Wound Healing and Fibrosis
| forfattere=Darby, Ian A og Hewitson, Tim D
| url=https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S007476960757004X
| publikasjon=International Review of Cytology
| dato=2007
| doi=10.1016/S0074-7696(07)57004-X}}</ref> Myofibroblastene overproduserer materiale til matriksen; i mye større grad enn fibroblaster gjør, og produksjonen går over fra å være hensiktsmessig til å selv skape pateologiske problemer. Mange ulike typer [[organsvikt]] forekommer som et resultat av dette, herunder problemer med [[huden]], [[lungene]], [[lever]]en, [[nyre]]ne, og [[hjerte]]t. Fibrose kan for eksempel føre til pateologiske tilstander som [[systemisk sklerose]], [[idiopatisk pulmonal fibrose]], [[skrumplever]], [[nyrefibrose]] og [[myokardfibrose]].<ref name="kendall" />

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bindevevsceller]]
{{gode nye}}