Redigerer Fett

:''Andre betydninger:  [[Fett (tidsskrift)]]''
[[fil:Trimyristin-3D-vdW.png|thumb|Fettmolekyl]]
[[Fil:Margarine BMK.jpg|thumb|[[Margarin]] inneholder mye fett]]
'''Fett''' er en spesiell type [[ester]]e som er bygd opp av [[Alkoholer|alkoholen]] [[glyserol]] og tre [[fettsyrer]]. De tre fettsyrene kan være forskjellig bygd slik at fettmolekylene kan bli store og komplekse. I dyr og mennesker er fett i første rekke en energikilde og mesteparten av opplagsnæringen er lagret i fettreservene som finnes i underhudsfettet og i bukhulen.

Fett er det [[næringsstoff]]et som har det høyeste energiinnholdet, 38 [[Joule|kJ]]/[[gram|g]] eller 9 kcal/gram. Fett tjener også som varmeisolasjon og støtdemper. 

I menneskekroppen skiller man gjerne mellom depotfett/fettvev (brunt «babyfett» til oppvarming eller hvitt fett til vanlig energilagring) og [[intracellulært fett]] (det fettet som finnes i [[muskel|muskler]] og [[organ]]er inne i andre celletyper enn [[fettceller]]. Depotfettet i [[fisk]], sjødyr og [[plante]]r inneholder forskjellige umettede fettsyrer og er derfor [[ernæring]]smessig viktig for mennesker. Fast fett blir omgjort til flytende fett ved 20°C. Fast fett er [[smør]], [[margarin]] og [[smult]], flytende fett er [[olje]]r.

Alle fettmolekyler er bygd opp på samme måte, med ett glyserolmolekyl som har tre fettsyremolekyler knyttet til seg. 

I kroppen fungerer fett som et «lager» som kroppen tar fra om den går tom for karbohydrater eller annen energi, i forbindelse med fysisk aktivitet. Om kroppen får i seg for mye fett, i forhold til aktivitetsnivået sitt, vil fettet lagres på kroppen.{{tr}}

== Mettet fett ==
[[Mettet fett]] har bare enkeltbindinger i de to tilknyttede fettsyrene. Et stort inntak av mettet fett kan føre til økt nivå av fettstoffet [[kolesterol]] i [[blod]]et. Dette kan på sikt føre til at [[blodåre]]ne blir tette og i verste fall føre til [[åreforkalking]], [[hjertekrampe]], [[hjerteinfarkt]] eller [[hjerneslag]]. Det foregår en debatt omkring forholdet mellom inntak av mettet fett, kolesterol og dets betydning for hjerte- og karhelse. Meningene om dette er mange, men det har vært gjort undersøkelser av eskimoer som hovedsakelig lever av animalsk, marint, umettet fett (dog 25 % mettet fett) og proteiner og funnet at hjerte- og karsykdommer, samt diabetes II er helt fraværende. Mettet fett får vi fra dyreriket, i form av smør, fløte og ost. Den svenske legen, Andreas Eenfeøldt, har i boken Matrevolusjonen, tilbakevist de fleste studier som kobler inntak av mettet fett med hjertesykdom.{{Tr}} 

== Umettet fett ==
[[Umettet fett]] er den sunneste typen fett for mennesker, og kan være med på å minske risikoen for blant annet åreforkalking.

=== Enumettet fett ===
Enumettet fett har én dobbeltbinding i fettsyremolekylene. Denne typen fett finner man stort sett i ulike animalske produkter, først og fremst fisk, men også i andre animalske kilder. Olivenolje, sesamolje liknende flytende oljer inneholder også mye enumettet fett.

=== Flerumettet fett ===
[[Flerumettet fett]] har to eller flere dobbeltbindinger i fettsyremolekylene. Flerumettet fett finnes i vegetabilske oljer og margariner. 

== Melkefett ==
'''Melkefett''' inneholder både mettet og umettet fett. Ifølge [[Opplysningskontoret for melk]] er over 400 ulike fettsyrer identifisert i melkefettet, noe som gjør melkefett til den mest komplekse typen fett vitenskapen kjenner til.<ref name=Opplysningskontoret/> [[Melk]] er egentlig en [[emulsjon]] av olje-i-vann. Fettet i ubehandlet melk er fordelt som små og store fettkuler med en relativt tykk membran rundt.<ref name=Opplysningskontoret>''[https://www.melk.no/Kosthold-og-helse/Melk-og-helse/Hva-er-melkefett Hva er melkefett?]''. Opplysningskontoret for melk. Besøkt 2025-02-19</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Fedme]]
* [[Smult]]
* [[Frityr]]
* [[Talg]]
* [[Steatose]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/naringsstoffer/fett Om fett] {{Wayback|url=http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/naringsstoffer/fett |date=20140210233740 }}, fra nettstedet matportalen.no
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lipider]]
[[Kategori:Næringsstoffer]]
[[Kategori:Matlaging]]