Redigerer Feronia (mytologi)

[[Fil:Abel Grimmer 002.jpg|thumb|300px|Feronia var først en guddom for våren og begynnelsen, men synes også etterhvert å bli feiret med festival den 15. november for høsten og innhøstingen. <br />(<small>''Der Sommer, maleri av Abel Grimmer, 1607''</small>]]
'''Feronia''' var en mindre [[Romerriket|romersk]] jordgudinne knyttet til [[jordbruk]] og for henne var skoger, vannkilder og [[vår]]en hellig. Muligens var hun også knyttet til [[høst]]en og høstingen. Hun var kanskje opprinnelig en [[Etruskerne|etruskisk]] gudinne. 

I henhold til en tradisjon nedtegnet av den romerske poeten [[Publius Vergilius Maro|Vergilius]] var Erylus, konge av oldtidsbyen Praeneste (i dag [[Palestrina]] 35 km øst for [[Roma]]), Feronias sønn. En helt annen romersk tradisjon forteller at hennes sønn var [[underverden]]s Herulus, gud for det mørkeste mørke. 

[[Etymologi]]en av hennes navn, Feronia (Fērōnia), er ukjent.

== Uklart opphav ==
Det er mange versjoner av Feronias kult. Hun er også blitt framstilt som en gudinne i [[etruskisk mytologi]], og derfra opptatt i [[romersk mytologi]]. Eller, at hun opprinnelig var en [[latin]]isk gudinne i utgangspunktet. I henhold til den romerske forfatteren [[Marcus Terentius Varro]] kan Feronia først ha vært en gudinne som ble overtatt fra den [[Italikere|italiske]] stammen [[Sabinere|sabinerne]] som romerne erobret og underla seg omkring 290 f.Kr. I henhold til de romerske legendene ble de sabinske kvinnene først røvet og muligens kom Feronia med som en del av kvinnenes kulturelle og religiøse tilknytning.

== Kultsteder ==
Grunnlaget for det etruskiske opphavet er en etruskisk oldtidsby, ''Feronia'' eller ''Lucus Feroniæ'' (i henhold til [[Strabo]] Φερωνία; for [[Klaudios Ptolemaios]] Λοῦκος Φηρωνίας) i sørlige Etruria (etruskernes land) ved foten av Monte Soracte<ref>Maleri av Jean-Baptiste Camille Corot: [http://www.artilim.com/artist/corot-jean-baptiste-camille/monte-soracte.aspx Monte Soracte]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, gir et inntrykk av omgivelsene.</ref> innenfor det området som i antikken ble kalt for ''Ager Capenas'', i dag [[Capena]]. I den etruskisk byen lå en feiret tempel eller helligdom for gudinnen som stedet (''locus'') hadde sitt navn etter, og en hellig skoglund knyttet til henne og stedet. 

[[Strabon]] er den eneste romerske forfatteren som nevner byen ved navn og som han kaller for Feronia.<ref>v. Side 226. Sitert fra Smith, William (1856): ''Dictionary of Greek and Roman Geography''.</ref> Andre forfattere nevner ''Lucus Feroniæ'' og ''Feroniæ fanum'' (dagens [[Fiano Romano]]), men det kan tolkes som naturlig at en by i tidens løp vokser opp rundt et hellig sted. Goddommen synes å ha blitt knyttet til en årlig festival den [[15. november]] for sabinerne til tross for at den lå på etruskisk område.<ref>Strabo, v.2.9; Coarelli, Filippo: ''I Santuari del Lazio in eta Repubblicana'' (Rome) 1987 Se også Titus Livius i. 30, xxvii. 4. Sitert etter Smith, William (1856)</ref> Festivalen blir første gang nevnt i kildene under regimet til [[Tullus Hostilius]], den tredje av Romas legendariske konger. 

[[Fil:Tempio Giove Anxur.jpg|thumb|Tempelet for Jupiter Anxur i Terracina. Servius skrev at Feronia ble gift med Jupiter.]]
Stedet ble plyndret for sine rikdommer, sitt [[gull]] og [[sølv]], av [[Hannibal]]s [[Karthago|karthanske]] tropper da de trakk seg tilbake i år 211 f.Kr. da han tok en avstikker fra ''[[Via Salaria]]'', den antikke romervegen, for å besøke helligdommen.<ref>Titus Livius xxvi.11.8.</ref> Senere ble det en romersk utpost, ''Colonia'', under keiser [[Augustus]], bevitnet av en enkel inskripsjon, kopiert i et manuskript i klosteret Farfa i [[Lazio]], ''Abbazia di Farfa''<ref>Codex Vaticanus Latinus 6808.</ref> som ''colonia Iulia Felix Lucoferonensis''.<ref>Taylor, L. R.: «The Site of Lucus Feroniae» i ''The Journal of Roman Studies 10'' (1920), sidene. 29-36. Taylor identifiserer stedet som Nazzano</ref>

Et annet betydningsfullt kultsted var ''Anxur'' ([[Terracina]], sørlige [[Latium]]) hvor [[Maurus Servius Honoratus|Servius]] nedtegnet et ekteskap mellom ''Iuppiter Anxur'' og ''Feronia''<ref>Coarelli 1987.</ref>, altså at hun ble gift med [[Jupiter (gud)|Jupiter]], noe som muligens var en lokal tradisjon uten større utbredelse. 

I sentrum av [[Roma]] på [[Campus Martius]] (i dag [[Largo di Torre Argentina]]) hadde hun et tempel hvor ruinene fortsatt kan ses (se ekstern lenke)

== Slavenes trøst ==
[[Fil:Area sacra Torre Argentina 2006.jpg|thumb|Det fredete området i Campus Martius.]]
En del latinere mente at Feronia var en gudinne for høsten og innhøstingen, og æret henne med en [[høstfest]] for å sikre gjentagende god høst neste år.<ref>Titus Livius xxvi.11.8</ref>

Feronia tjene også som en guddom for reisende, og for ild og vann.

[[Slave]]ne anså Feronia som en gudinne for frihet, og mente at ved å sitte på en hellig stein i en av hennes helligdommer ville gjøre dem frie. I henhold til en annen tradisjon ønsket slaver som var blitt frigitt gå tempelet ved Terracina og motta på sine barberte hoder en ''pileus'', en egen hatt som symboliserte deres frihet.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Sacred Texts: [http://www.sacred-texts.com/pag/err/err06.htm Chapter III ''Feronia'']
* [https://web.archive.org/web/20080908043529/http://www.sitesandphotos.com/catalog/parent-225076.html Bilder av Feronia-tempel (ruiner) i Roma]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etruskisk mytologi]]
[[Kategori:Romerske gudinner]]
[[Kategori:Jordbruksgudinner]]