Redigerer Feromon

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{språkvask}}
{{snever}}
[[Fil:Beetle with antler like antennae (pyrochroidae?).jpg|thumb|right|Hannen er ofte utstyrt med luktereseptorer på antennene, for å kjenne igjen de seksualferomoner en hunn sender ut. Denne [[biller|billen]] er en [[smellere|smeller]].]]

'''Feromon''' (fra [[gresk]] ''pherein'' å bære eller transportere og ''hormon'' å stimulere) er et [[duftstoff]], et [[kjemi]]sk signalstoff, som utskilles fra [[kjertel|kjertler]] hos noen [[dyr]] og som virker mellom individer av samme art. Dette kalles også for et duftspråk, når dyr formidler beskjeder som duftinntrykk til hverandre. Feromonene har ulike navn etter hvilken funksjon de har. Feromoner skiller seg fra andre luktstoffer ved at vi ikke trenger å oppfatter selve lukten bevisst for at de skal virke. Disse stoffene spiller likevel en viktig rolle i kommunikasjonen mellom individer i en dyregruppe og da særlig i den kjønnsmessige kommunikasjonen.

== Seksualferomoner ==
[[Seksualitet|Seksualferomoner]] virker på det motsatte kjønn og gjør at en hann og en hunn finner hverandre og kan gjennomføre en parring.

=== Sommerfugler og andre dyr ===
Hunnene produserer en artsspesifikk duftblanding (feromoner) som hannen kan oppdage på langt hold. Dette finner sted hos mange arter.

Hos [[insekt]]er er ofte hannen utstyrt med velutviklede [[antenne (insekt)|antenner]], såkalte fjærantenner. Slike antenner har mange tusen [[sansehår]] som inneholder luktereseptorer. Hannen er spesielt utstyrt med luktereseptorer for å kjenne igjen de feromonene en hun sender ut. Hos noen arter kan en han følge dette duftsporet i flere hundre meter.

I nyere tid er feromoner brukt som lokkemiddel i feller for å bekjempe [[skadedyr]]. Metoden går ut på å lokke hannene til fellen ved hjelp av hunnens seksualferomon, for deretter å uskadeliggjøre dem.

== Sporferomoner ==
Sporferomoner anvendes blant annet av maur for å markere veien til maten eller tilbake til maurtuen.

== Alarmferomoner ==
Alarmferomoner brukes eksempelvis i maursamfunnet til for å få maurene i forsvars- eller angrepsstemning overfor en truende fare.

== Hos sosiale insekter ==
Hos samfunnsdannende insekter som [[bier]] og [[maur]], utsondrer både [[larve]]r og [[puppe]]r, feromoner som gjenkjennes av arbeiderne i bolet. Disse er medvirkende til at utviklingen bremses hos hunner, slik at disse ikke blir fullt forplantningsdyktige. De blir sterile individer som hos samfunnsdannende insekter kalles ''arbeidere''.

== Aggregasjonsferomoner ==
Mest kjent er kanskje [[Stor granbarkbille|barkbillene]] og «barkbillekrigen» på [[Østlandet]] på 1980-tallet. Barkbillenes feromoner kalles gjerne for aggregasjonsferomoner. Hos barkbiller fra slekten ''Ips'' er det hannene som sender ut feromoner, og som starter innboringen i [[tre]]stammen. Både hunner og hanner tiltrekkes av feromonene. Hensikten er å samle nok individer til å overvinne treets forsvarsstoffer, som er [[kvae]]n som pipler ut i borehullet. [[Spore (formering)|Sporer]] av [[blåvedsopp]] som er klebet til billenes kropp blir avsatt i borehullene. Soppen vokser så inn i [[ved]]en og sperrer [[vann]]transporten i trestammen. Hvis strømmen av plantesaft fortsatte, ville [[egg]] og larver drukne i vann og kvae.

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Borregaard traps 2 for ips typographus bialowieza forest beentree.jpg|[[Feromon]]felle for [[Stor granbarkbille]] i skogen.
Fil:Borregaard traps 3 for ips typographus bialowieza forest beentree.jpg|Fellen fanger flest barkbiller, men også noen andre arter.
Fil:Funnel traps for ips typographus bialowieza forest beentree.jpg|Feller på rad og rekke.
Fil:Ips typographus 2 bialowieza forest beentree.jpg|[[Stor granbarkbille]].
</gallery>

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Feromoner| ]]
[[Kategori:Endokrin fysiologi]]