Redigerer Ferenc Szálasi

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-680-8284A-37A, Budapest, Ferenc Szálasi.jpg|thumb|right|Ferenc Szálasi]]
'''Ferenc Szálasi''' (født [[6. januar]] [[1897]] i Kassa, nå [[Košice]] i [[Slovakia]], henrettet [[12. mars]] [[1946]] i [[Budapest]]) var en [[Ungarn|ungarsk]] [[fascismen|fascistisk]] politiker under [[andre verdenskrig]]. Han var [[Liste over Ungarns statsministre|Ungarns statsminister]] og diktator fra oktober 1944 til han flyktet for de fremrykkende sovjetiske styrker i 1945. Han deltok som offiser i [[første verdenskrig]].

Szálasi ble etter andre verdenskrig [[dømt til døden]] og henrettet for [[krigsforbrytelser]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble født nord i det ungarske kongedømme i en del som nå er i [[Slovakia]]. Faren var soldat, og det var den yrkesvei Ferenc selv slo inn på. Faren var av blandet nasjonal bakgrunn, både [[armenere|armensk]] (et stykke bak i slekten var etternavnet ''Salossian''),<ref>''Terence Ball''. The Cambridge history of twentieth-century political thought. Cambridge University Press, 2003. ISBN 0-521-56354-2. s. 140:"''Szalasi was descended from an eighteenth-century Armenian immigrant named Salossian''"</ref><ref>[http://hungarian-history.hu/lib/mirror/mirror03.htm Ferenc Szalasi] {{Wayback|url=http://hungarian-history.hu/lib/mirror/mirror03.htm |date=20110109111308 }}</ref><ref>''Martin Kitchen'': ''Europe between the wars''. Pearson Education, 2006. ISBN 0-582-89414-X. s. 456 "''Major Ferenc Szalasi, whose father was Armenian and whose mother was of Slovak-Magyar origin...''"</ref> [[tyskere|tysk]], [[ungarere|ungarsk]], [[Slovaker|slovakisk]] og [[rusynere|rusynsk]]. Hans armenske forfedre slo seg ned i [[Dumbrăveni|Ebesfalva]] i  [[Transilvania]] i fyrst [[Mikael I Apafi]]s dager. Ferenc Szálasis bestefar, som deltok som ''[[honvéd]]'' i  [[den ungarske revolusjon av 1848]], giftet seg med en tysk kvinne fra  [[Wien]], og deres sønn Ferenc Szálasi den eldre (født 1866) gikk på en militær kadettskole i Kassa, og ble senere tilknyttet Honvédség. Szálasis brødre, Béla, Károly og Rezső, tjenestegjorde også i den ungarske hær.

Szálasis mor var den gresk-katolske Erzsébet Szakmár (født 1875), som gav barna en religiøs oppdragelse. Szálasi bodde med moren frem til 1944.<ref>Sipos Péter: [http://www.historia.hu/archivum/2004/0409sipos.htm Nemzetvesztő nemzetvezető] {{Wayback|url=http://www.historia.hu/archivum/2004/0409sipos.htm |date=20131029195730 }} – Historia.hu.</ref>

=== Militær karriere ===
Szálasi tjenestegjorde i [[Østerrike-Ungarn]]s hær i [[første verdenskrig]] som [[offiser]].

Han ble overført til generalstaben i 1925, og i begynnelsen av 1930-årene begynte han å vise interesse for politikk. Han ble tilhenger av «ungarnisme»{{Tr}}, som lå på den ekstreme nasjonalistiske ytterfløy, og hvis viktigste mål var et Stor-Ungarn som skulle ha de områder tilbake som landet hadde mistet ved [[Trianontraktaten]].

=== Politiker ===
Szálasi forlot hæren i 1935 for å vie seg til politikken, og opprettet «Partiet for Den nasjonale vilje».{{Tr}} Det endte imidlertid med å bli forbudt, for den konservative regjering, utnevnt av riksforstander [[Miklós Horthy]], forbød partiet.

Szálasi var imidlertid langt fra slått, og i 1937 opprettet han [[Det ungarske nasjonalsosialistiske parti]]. Men det endte også med å bli forbudt. Szálasi var imidlertid ikke helt uten støtte, han fikk den primært fra arbeiderne i industrien og fra de fattige i samfunnet.{{Tr}}

Etter ''[[Anschluss]]'' i 1938, da [[Østerrike]] ble tilsluttet [[Det tyske rike]], ble Szálasi og hans folk enda mer radikale, og han ble arrestert.{{Tr}} Selv om han satt i fengsel ble han utnevnt til leder for [[Pilkorspartiet]]{{Tr}}, som var en koalisjon av flere forskjellige partier. Ved valget i 1939 fikk partiet 30 seter, noe som gav en enorm innflytelse{{Tr}} i ungarsk politikk.

Szálasi ble løslatt i 1940, men hans glede var kort, ettersom partiet ble gjort ulovlig tidlig i 1941.

=== Statsminister ===
Partiet ble igjen lovlig i mars 1944. Med tysk hjelp gjennomførte Szálasi den 15. oktober 1944 et [[statskupp]] og ledet et pronazistisk regime hvis terror hovedsakelig rettet seg mot [[jøder]] og venstreorienterte.<ref>[[Nationalencyklopedin]], [http://www.ne.se/ferenc-szalasi Ferenc Szálasi], lest 26. august 2010</ref> Pilkorsbevegelsen hadde et nært samarbeid med [[Adolf Eichmann]]. Han kunne nå fortsette de jødeaksjoner som var blitt innstilt av de ungarske myndigheter tidligere på året.

Eichmann forlangte gjennom den tyske ambassadør i Ungarn, [[Edmund Veesenmayer]], og SS-representanten [[Otto Winkelmann]], den 17. oktober 1944 av den nye ungarske innenriksminister [[Gábor Vajna]], at landet skulle «låne ut» jøder til Det tyske rike. Den 18. oktober erklærte den nye regjering under Szálasi seg beredt til å stille ytterligere {{formatnum:50000}} jødiske menn og kvinner til disposisjon for tyskerne som arbeidsslaver (tvangsarbeid - ''munkaszolgalat'') for rustningsindustrien til krigen var over. I alt ble  {{formatnum:76209}} «utlånte jøder» overlevert frem til 1. desember 1944. Størsteparten av dem mistet livet enten under dødsmarsjer, i konsentrasjonsleirer eller ved anleggsarbeider på den såkalte [[Südostwall]].

Ytterligere {{formatnum:50000}} jøder ble ofre for Szálasi-regimets aktive mordkommandogrunner i Budapest.<ref>Paul Lendvai: ''Die Ungarn. Eine tausendjährige Geschichte.'' Goldmann Verlag, München 2001, s. 471.</ref>

Szálasi og Pilkorspartiet stod bak et redselsregime, som var noe av det verste i alle de land som havnet på tysk side under [[annen verdenskrig]].{{Tr}} Han flyktet med de tilbaketrekkende tyske styrker vestover.

=== Etter nederlaget ===
Ved krigens avslutning ble Szálasi tatt til fange av [[USA|amerikanerne]] i [[Mattsee]] i [[Bayern]] den 6. mai 1945. De utleverte ham til Ungarn i oktober samme år. I Budapest ble han stilt for en folkedomstol. Han ble dømt til døden for [[krigsforbrytelser]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]]. Den 12. mars 1946 ble han offentlig henrettet ved hengning, sammen med [[Károly Beregfy]], [[Gábor Vajna]] og [[József Gera]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Bokref|efternamn=Braham |förnamn=Randolph L. |titel=The Politics of Genocide: The Holocaust in Hungary |år=2000 |utgivare=Wayne State University Press |utgivningsort=Detroit, Michigan |språk=engelsk |isbn=0-8143-2691-9}}
* {{Bokref|efternamn=Hoensch |förnamn=Jörg K. |titel=A History of Modern Hungary 1867–1986 |år=1988 |utgivare=Longman |utgivningsort=Harlow |språk=engelsk |isbn=0-582-25109-5}}
* {{Bokref|efternamn=Kenez |förnamn=Peter |titel=Hungary from the Nazis to the Soviets: the Establishment of the Communist Regime in Hungary, 1944–1948 |år=2006 |utgivare=Cambridge University Press |utgivningsort=Cambridge, New York |språk=engelsk |isbn=0-521-86766-X}}
* {{Bokref|efternamn=Kovacs |förnamn=Gellert |titel=Skymning över Budapest: den autentiska historien om Raoul Wallenberg och kampen för människoliv 1944–45 |år=2013 |utgivare=Carlssons |utgivningsort=Stockholm |isbn=978-91-7331-571-5}}
* {{Bokref|efternamn=Payne |förnamn=Stanley G. |titel=A History of Fascism: 1914–1945 |år=1995 |utgivare=University of Wisconsin Press
|utgivningsort=Madison |språk=engelsk |isbn=978-0-299-14874-4}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* url=http://hnn.us/roundup/entries/19019.html wayback=20070930031154 “Dark chapter in Hungary's history”. I: George Mason University’s ''History News Network'' HNN 
* {{Webbref |url=http://www.bibl.u-szeged.hu/bibl/mil/ww2/who/szalasi.html |titel=SZÁLASI Ferenc (1897–1946) |hämtdatum=14. juli 2013 |verk=Ki kicsoda? |utgivare= |språk=ungarsk |arkivurl=https://www.webcitation.org/6I7CO76eR?url=http://www.bibl.u-szeged.hu/bibl/mil/ww2/who/szalasi.html |arkivdatum=2013-07-14 }}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Géza Lakatos]]|Hva=[[Ungarns statsministre|Ungarns statsminister]]|Startår=[[1944]]|Sluttår=[[1945]]|Etterfølger=[[Béla Miklós]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Szalasi, Ferenc}}
[[Kategori:Personer fra Košice]]
[[Kategori:Ungarske statsministre]]
[[Kategori:Ungarske offiserer]]
[[Kategori:Arméoffiserer]]
[[Kategori:Personer fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Ungarere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kollaboratører med Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Personer dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Ungarere dømt for forbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt for forbrytelser mot menneskeheten]]
[[Kategori:Personer dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Henrettede personer]]
[[Kategori:Personer henrettet ved hengning]]