Redigerer Ferekydes fra Leros

{{Infoboks forfatter
| navn = Ferekydes
| bilde = 
| bildestørrelse = 
| bildetekst =
| byline =
| navn2 = Φερεκύδης
| født = Tidlig på 400-tallet f.Kr.
| fsted = [[Leros]]
| død = Siste halvdel av 400-tallet f.Kr.
| dsted = Athen?
| dødsårsak = 
| ektefelle = 
| samboer = 
| foreldre = 
| barn = 
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = [[Forfatter]], mytograf, logograf
| parti = 
| nasjonalitet = [[Antikkens Hellas]]
| signatur = 
}}
'''Ferekydes''' ([[gresk]]: Φερεκύδης) fra [[Leros]], aktiv i tiden rundt 450 f.Kr.<ref>Huxley, G. (1973): ''Greek, Roman and Byzantine Studies'' '''14''', s. 137–143, plaserer hans karriere i samme levetid som [[Kimon]]s sønn [[Miltiades den yngre]].</ref> var en [[Antikkens Hellas|gresk]] [[Gresk mytologi|mytograf]] og tidlig historiker i [[antikken]]. Etter [[Hekataios av Miletos]] var han en av de første kjente greske [[prosa]]forfatterne, og er lik [[Akusilaos fra Argos]] som logograf som skrev på [[jonisk gresk]].<ref>''Logograf'' (gresk: λογογράφος, logographos) var Hellas eldste krønikeskrivere, det vil si en gresk historiker før Herodotos.</ref>

Han kom fra øya [[Leros]], men tilbrakte det mest av sin aktiv karriere i [[Athen]] og tok imot oppdrag fra rike athenske beskyttere. Av den grunn ble han også henvist til som «Ferekydes av Athen», og den encyklopediske [[Østromerriket|bysantinske]] ''[[Suda]]'' oppfattet Ferekydes fra Athen og Leros som to ulike personer. Også moderne forskere har diskutert dette spørsmålet.<ref>Sweeney, Naoíse Mac (2013): [http://books.google.no/books?id=1egfAgAAQBAJ&pg=PA47&lpg=PA47&dq=Pherecydes+of+Leros+%2B+Suda&source=bl&ots=fWeCANGxKX&sig=x4d0Y8dL1GFue3ba47D_lOCem7k&hl=no&sa=X&ei=PhhrVNf3OoT6ywPO14HoBg&ved=0CCMQ6AEwAw#v=onepage&q=Pherecydes%20of%20Leros%20%2B%20Suda&f=false Foundation Myths and Politics in Ancient Ionia], Cambridge University Press, s. 47ff</ref> Han skal derimot ikke forveksles med [[Ferekydes av Syros]], en [[Førsokratene|førsokratisk]] filosof fra 500-tallet f.Kr. og kanskje en lærer av [[Pythagoras]].

== Verker ==
Ferekydes’ store avhandlinger har gått tapt. De består av et historieverk om hans egen øy [[Leros]] (Περὶ Λέρου); et [[essay]] kalt «Om Ifigeneia» (Περὶ Ἰφιγενείας), om den tragiske [[Ifigeneia|datteren]] til [[Agamemnon]] og [[Klytaimnestra]] som ble dødsoffer til gudinnen [[Artemis]] for at grekerne skulle få vind til å seile til [[Troja]]; og ''Om festivalene til [[Dionysos]]'' (Περὶ τῶν Διονύσου ἐορτῶν).

Hans store verk, ''Historiai'' (''Historier''), inneholdt ti bøker (skriftruller) av [[Attika|attiske]] slektsfortellinger og [[genealogi]]er om guder og helter (inkludert [[Akilles]] og [[Ajax (mytologi)|Ajax]] )<ref>Lendle, Otto (1992): Einführung in die griechische Geschichtsschreibung. Von Hekataios bis Zosimos. Darmstadt, s. 22.</ref> Disse har overlevd i fragmenter og var skrevet på [[jonisk gresk]] i den hensikt å gi etterkommerne fra tidlig på 400-tallet f.Kr. en slektsliste som viste at de nedstammet til kjente helter og halvguder i den heroiske tidsalder. Antikkens grekerne tvilte ikke på at de mytiske figurene som preget [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' var faktiske historiske skikkelser, og det ga stor prestisje i å nedstamme fra dem.

Ferekydes modifiserte legendene, ikke for å rasjonalisere mytene, men heller for å tilpasse dem til populære oppfatning. Han utga eksempelvis en genealogi om [[Kimon]]s slekt (kimonidene), og sporet dem tilbake til [[Filaios]], sønn av [[Evrysakes]] (ikke hans bror, følge Ferekydes), slik at Kimon ikke bare kunne hevde å nedstamme fra Aias (Ajax), men også peke på hans forfedres andel for at [[Athen]] eide øya [[Salamis]] (FGH 3). Ettersom Ferekydes hadde rike oppdragsgivere som betalte for et bestemt resultat kan han ikke bli klassifisert i samme kategori som den eldre mytografen [[Hekataios av Miletos]] og dennes ''Genealogiai'' («Genealogier») som var langt mer skeptisk og kritisk.

Det mytologiske [[encyklopedi]] [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheke'']] fra 100- eller 200-tallet e.Kr.,<ref>som feilaktig ble tilskrevet navnet Apollodorus og av den grunn kalles ukjente forfatteren av ''Bibliotheke'' for Pseudo-Apollodorus</ref> som har blitt karakterisert som «det mest verdifulle mytografiske verk fra antikken».<ref>Diller, Aubrey (1935): «The Text History of the Bibliotheca of Pseudo-Apollodorus», ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'' '''66''' (:296-313) s. 296, 300.</ref> Da Ferekydes var hovedkilden til dette verket, har han hatt stor betydning for ettertiden og hans verker var av stor viktighet for utviklingen av [[historiografi]]en ettersom hans mytologiske fortellinger var koblet til beskrivelser av historiske figurer og hendelser. Han flyttet vekten av «handlingen til en sjalu gud» over til helter og mennesker, således plasserte årsakssammenhengen fra ren guddommelig inngripen til menneskelige beslutninger.

Ferekydes forfattet flere ''katasterismos'' (gresk: καταστερισμός; «plasseringer blant stjernene»), og av disse er de om [[Hyadene]] særlig verd å nevne ettersom han var den første som forklarte mytologien bak [[stjernebilde]]t.

== Bevarte tekster ==
De bevarte fragmentene er samlet i [[Felix Jacoby]]s ''Die Fragmente der griechischen Historiker'' (nr. 3). Også av betydning er de samlede fragmentene i ''Early Greek Mythography'' av Robert Louis Fowler.<ref>Fowler, Robert Louis (2000): ''Early Greek Mythography''. Bind. 1, Oxford, s. 272ff.</ref> De fragmentene basert på utgaven til Fowler (inkluderer en oversettelse til engelsk av William S. Morrison) er tilgjengelig i ''Brill's New Jacoby'' (nr. 3).

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Dräger, Paul (1995): ''Stilistische Untersuchungen zu Pherekydes von Athen. Ein Beitrag zur ältesten ionischen Prosa''. Steiner, Stuttgart, ISBN 3-515-06676-4.
* Fowler, Robert Louis (2000): ''Early Greek Mythography''. Oxford University Press, Oxford.
* Gärtner, Hans (1972): «Pherekydes, Nr. 1» i: ''Der Kleine Pauly''. Bind 4, s. 729.
* Laqueur, Richard (1938): «Pherekydes 3» i: ''Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft'' (RE). Bind XIX,2, Stuttgart, s. 1991–2025.
* Lendle, Otto (1992): ''Einführung in die griechische Geschichtsschreibung. Von Hekataios bis Zosimos. Wissenschaftliche Buchgesellschaft'', Darmstadt, ISBN 3-534-10122-7, s. 22–25.
* Uhl, Alfons (1964): ''Pherekydes von Athen: Grundriß und Einheit des Werkes'', Diss. München

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/nfbh/0048.html «Ferekydes 2.»] i ''Nordisk familjebok'' (2. oppl., 1908)

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske historikere fra antikken]]
[[Kategori:Greske historieforfattere fra oldtiden]]
[[Kategori:Gammelgreskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Athen]]