Redigerer Fenalår

[[Fil:Fenalår.jpg|thumb|Fenalår]]
'''Fenalår''' er betegnelse for et [[kjøtt]]stykke av [[lår]], fortrinnsvis fra [[sau]], men også fra annet [[småfe]], som er [[speking|speket]]. Spekeprosessen tar to til fire måneder eller mer, og kjøttet blir i noen områder også røykt. Holdbarheten avhenger av salting og tørrhet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1973 | tittel = Mat av sauekjøtt | isbn = 8270631396 | isbn = 8270630292 | utgivelsessted = Bekkestua | forlag = SIFF | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108015 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Strømstad, Aase| utgivelsesår = 1984 | tittel = Mat på norsk: tradisjonsrike retter fra hele landet | isbn = 8203114083 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051205096 | side = }}</ref> Før speking ligger kjøttet i saltlake normalt seks til åtte dager. Speking/tørking skjer på et mørkt, luftig og kjølig sted. Fettet i fenalåret blir harskt av sol og dagslys.<ref name="Riddervold">{{ Kilde bok | forfatter = Riddervold, Astri  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Konservering av mat: tørking, røyking, salting, gjæring, sukkersylting | isbn = 8251204216 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Teknologisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021507522 | side = }}</ref> I eldre tider var det ikke uvanlig ha fenalår hengende på stabburet i flere år til det var helt uttørket.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Norsk mat fra mange gryter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Husmorforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051304084 | side = }}</ref>

Fenalår kan kjøpes i skiver, stykker eller som hele lår, med og uten ben. Produktet er saltet og tørket, og serveres vanligvis oppskåret i tynne skiver;<ref name="Riddervold" /> alene eller som tilbehør til annen mat. Mange forbinder fenalår med julen. Dette kommer av at november tidligere var selve slaktemåneden, og dermed ble fenalår nytt i løpet av julen. 

Fenalår er typisk norsk mat som det er vanskelig å finne sidestykker til i utlandet. Mange land produserer spekeskinke, men å speke sauelår er typisk norsk. Betegnelsen fenalår er unik for Norge og har også fått Europeisk beskyttet betegnelse.<ref>[https://www.visitnorway.no/aktiviteter-og-attraksjoner/mat-og-drikke/fenalar/ «Fenalår: En urgammel tradisjon»], ''Visit Norway''</ref> Første ledd av [[norrønt]] ''fénaðr'', «fe, kveg» pluss lår.<ref>[https://naob.no/ordbok/fenal%C3%A5r «fenalår»], ''NAOB''</ref> I [[Spania]] finner man [[Serranoskinke]]n som er en [[spekeskinke]] fra svin. 

For å få en god kvalitet på fenalåret ble det gjerne før i tiden hengende både én og to vintre i [[stabbur|stabburet]]. Ordentlig tørre fenalår hadde ofte fem–seks vintre bak seg.

== Referanser ==
<references />

{{Portal|Mat og drikke}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Spekemat]]
[[Kategori:Fåre- og lammekjøttretter]]