Redigerer Feministisk økonomi

'''Feministisk økonomi''' er et [[samfunnsøkonomi]]sk forskningsfelt der [[økonomi]]en studeres med utgangspunkt i [[feministisk teori]].<ref>[http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=88113 – Klart vi kan jobbe mindre] {{Wayback|url=http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=88113 |date=20140919171347 }}, KILDEN, [[Norges forskningsråd]],  08.05.2014</ref>

==Historie og forskningstema==
Fra begynnelsen av 1990-tallet har det vært et etablert [[tverrfaglig]] forskningsområde som kan studeres med utgangspunkt i [[samfunnsøkonomi]] eller andre samfunnsvitenskaper, slik som [[sosiologi]] og [[statsvitenskap]], og som ofte kombinerer flere faglige perspektiver. Feltet er mer tverrfaglig orientert enn de fleste disipliner innen samfunnsøkonomi. Feministisk økonomi overlapper med fagområdet [[grønn økonomi]] (eller økologisk økonomi), som har vokst frem omtrent samtidig. [[Marilyn Waring]]s bok ''If Women Counted'' fra 1988 var sentral i utviklingen av feministisk økonomi.<ref name="Bloomberg1">{{cite web |url=http://www.bloomberg.com/news/2013-06-18/women-unaccounted-for-in-global-economy-proves-waring-influence.html |title=Women Unaccounted for in Global Economy Proves Waring Influence |last1=Langeland |first1=Terje |last2= |first2= |date=18. juni 2013 |work= |publisher=[[Bloomberg L.P.|Bloomberg]] |archiveurl=https://www.webcitation.org/6HU4a0KMl?url=http://www.bloomberg.com/news/2013-06-18/women-unaccounted-for-in-global-economy-proves-waring-influence.html |accessdate=18. juni 2013 |archivedate=2013-06-19 |url-status=dead }}</ref>

Feministisk økonomi berører forholdet mellom feminisme og økonomi på flere nivåer. Det kan handle om å studere mindre utforskede «kvinnelige» områder med konvensjonelle (nyklassiske/ortodokse) samfunnsøkonomiske metoder. Feministisk økonomisk forskning kan også stille spørsmål ved hvordan konvensjonell økonomi verdsetter kvinners arbeid. Forskning innen feministisk økonomi kan i tillegg til å være konvensjonell (nyklassisk) også være [[tverrfaglig]] eller heterodoks.

Feministiske økonomer har, i likhet med grønne og sosialistiske økonomer, stilt spørsmål ved grunnleggende forutsetninger som nyklassisk/ortodoks økonomi hviler på, f.eks. [[homo economicus]], dvs. teorien om det nyttemaksimerende og egoistiske menneske.<ref>Nelson, Julie A. and Marianne A. Ferber, Beyond Economic Man: Feminist Theory and Economics, Chicago: University of Chicago Press, 1993.</ref> Feministiske økonomer som [[Amartya Sen]] og [[Sakiko Fukuda-Parr]] har bidratt til utviklingen av [[Human Development Index]], som til forskjell fra [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP) også tar hensyn til sosiale faktorer som har betydning for menneskers livskvalitetet.

Feministiske økonomer mener videre at likestilling når det gjelder eiendomsforhold og bedre rettigheter for kvinner har stor betydning for utvikling i fattige områder av verden. De legger vekt på uformell økonomi, der kvinner i hele verden legger ned mye arbeidsinnsats.<ref>Benería, Lourdes, Gender, Development, and Globalization: Economics as if People Mattered. London: Routledge, 2003</ref>

Fokus på kvinners økonomiske rolle og økonomiske kjønnsforskjeller går tilbake til 1960-tallet og feministisk kritikk mot konvensjonell økonomisk teori ble formulert på 1970- og 1980-tallet. I begynnelsen fokuserte man på mikroøkonomi og løftet etterhvert blikket til makroøkonomi og internasjonal handel. I dag kan feministisk økonomi ta opp alle områder av økonomifaget.

Med grunnleggelsen av  International Association for Feminist Economics (IAFFE) i 1990 og tidsskriftet ''Feminist Economics'' (utgitt av [[Routledge]]) i 1994 har feministisk økonomi gradvis blitt et anerkjent fagfelt. ''Feminist Economics'' ble rangert av ISI Social Science Citation som nr. 20 av 175 samfunnsøkonomiske tidsskrifter i 2005, og som nr. 2 innen kvinneforskning. Det finnes forskningsmiljøer og studietilbud i feministisk økonomi ved bl.a. [[The New School]] i New York, [[London School of Economics]], [[Carleton University]] i Ottawa, [[Rutgers University]] og [[University of Sydney]].

== Feministiske økonomer ==
*[[Bina Agarwal]]
*[[Randy Albelda]]
*[[Amrita Basu]]
*[[Barbara Bergmann]]
*[[Heather Boushey]]
*[[Marianne Ferber]]
*[[Nancy Folbre]]
*[[Sakiko Fukuda-Parr]]
*[[Jayati Ghosh]]
*[[Devaki Jain]]
*[[Jacqueline Jones]]
*[[Deniz Kandiyoti]]
*[[Julie Nelson]]
*[[Jolande Sap]] 
*[[Amartya Sen]]
*[[Marilyn Waring]]
*[[Carole Pateman]]

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
;Innføringslitteratur
*{{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter = [[Iulie Aslaksen]], [[Margunn Bjørnholt]] og [[Charlotte Koren]]
  | redaktør      = Tone Smith, Ebba Boye og Bent Arne Sæther
  | utgivelsesår   = 2021
  | tittel         = Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget 
  | kapittel = Feministisk økonomi
  | utgave         = 
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Solum
  | isbn           = 9788256026333
  | side = 59–81
 }}

;Sentrale internasjonale verk
*Bina Agarwal. ''A Field of One's Own: Gender and Land Rights in South Asia''. Cambridge University Press, 1994. 
*Drucilla K. Barker og Susan F. Feiner. ''Liberating Economics: Feminist Perspectives on Families, Work, and Globalization''. University of Michigan Press, 2004. 
*Drucilla Barker og Edith Kuiper. ''Toward a feminist philosophy of economics''. Routledge, 2003. 
*Margunn Bjørnholt og Ailsa McKay (red.). ''Counting on Marilyn Waring: New Advances in Feminist Economics''. Demeter Press, 2014.
*Marianne A. Ferber og Julie Nelson (red.). ''Beyond economic man: feminist theory and economics''. The University of Chicago Press, 1993. 
*Marianne A. Ferber og Julie A. Nelson (red.). ''Feminist Economics Today: Beyond Economic Man''. The University of Chicago Press, 2003. 
*Julie Nelson. ''Feminism, Objectivity and Economics''. Routledge, 1996. 
*Janice Peterson og Margaret Lewis (red.) ''The Elgar Companion to Feminist Economics''. Edward Elgar Publishing Ltd., 1999. 
*Marilyn Power. «Social Provisioning as a Starting Point for Feminist Economics», i ''Feminist Economics'', vol. 10, nr. 3. Routledge, November 2004.
*Amartya Sen. ''Development as Freedom''. Anchor Books, 1999. 
*Marilyn Waring. ''If Women Counted''. London, Macmillan, 1989.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samfunnsøkonomi]]
[[Kategori:Kvinneforskning]]