Redigerer Feltspat

{{Infoboks mineral
| bilde=Perthite_amazonite.jpg
| formel = 
| gruppe = 
| krystallsystem = 
| farge = 
| strekfarge = 
| hardhet = 
| tetthet = 
| form = 
| kløv = 
| glans = 
| transparens = 
| brudd = 
| comcat = 
}}
[[Fil:02_FELDSPAR_stabilitetsdiagramm.jpg|miniatyr|Stabilitetsdiagram av feltspat]]
[[Fil:Landsverk-1 amazonite+ordførerkjede.jpg|miniatyr|Praktfull grønn amazonitt og Evje kommunes ordførerkjede i amazonitt fra Landsverk 1 gruve.]]
[[Fil:Perthite amazonite.jpg|miniatyr|Amazonitt med pertitisering fra landsverk 1 gruve, Evje.]]
[[Fil:LANDSVERK-1 mikroklien-verdringt-amazoniet.jpg|miniatyr|Amazonitt med brun mikroklin fra Landsverk 1 gruve på Evje i Agder.]]
[[Fil:AMAZONITE cabochon Landsverk 1.jpg|miniatyr|Kabosjon i amazonitt fra Landsverk 1 gruve på Evje i Agder.]]
[[Fil:LANDSVERK-1 albiet red-BG.jpg|miniatyr|Tykke, plateformete albittkrystaller med inneslutninger av rød hematitt.]]
[[Fil:Mineral Feldespato GDFL008.JPG|thumb|Feltspat]]
[[Fil:Cleavelanditt-amazonitt.jpg|miniatyr|Cleavelanditt, mikroklin og amazonitt fra Landsverk 1 gruve på Evje i Setesdal.]]
[[Fil:FeldsparsGranite.JPG|thumb|Feltspatkrystaller i granitt]]
'''Feltspat'''<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/feltspat|tittel=FELTSPAT|besøksdato=2021-03-05|språk=nb-NO|verk=Store Norske Leksikon}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-1624.html|tittel=FELDSPAR GROUP|besøksdato=2021-03-03|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> tilhører den viktigste bergartsdannende gruppen av [[mineraler]] og utgjør inntil 60&nbsp;% av [[Litosfære|jordskorpen]], og er dermed det vanligste mineralet i jordskorpa. De er essensielle elementer i [[magmatisk bergart|magmatiske bergarter]] hvor mengde og type brukes til klassifisering. Feltspatene krystalliseres fra [[magma]] både i [[dypbergart]]er og [[dagbergart]]er. De kan også opptre som kompakte mineraler, i ganger og finnes i [[metamorf_bergart|metamorfe bergarter]] og mange [[sedimentær_bergart|sedimentære bergarter]]. Feltspatene kan variere fra fargeløs til hvit og lys grå, men det finnes også varianter som er brune, gule, røde, grønne og svarte.

== Etymologi ==
Feltspat kommer fra de tyske ordene «feld», som betyr felt, og «spat», for «stein som ikke inneholder [[malm]]». Visse steder i Norge forekommer «spatt» som dialektisk uttrykk for feltspat. Om et materiale inneholder feltspat kan det omtales som feltspatisk. [[feltspatoide_mineraler|Feltspatoide]] mineraler er bergartsdannende mineraler som ligner på feltspat kjemisk og strukturelt, men inneholder mindre SiO<sub>2</sub> enn feltspatene.

== Mineralogi og kjemisk sammensetning ==
Feltspatgruppens mineraler hører til [[Mineraler#Silikater|nettverkssilikatene]] (det vil si at de har et tredimensjonalt rammeverk av silikater) hvor hvert SiO<sub>4</sub>-tetraeder deler fire oksygenatomer med de tilstøtende tetraederne. For å tillate kationer som [[natrium|Na]]<sup>+</sup>, [[kalium|K]]<sup>+</sup> og [[kalsium|Ca]]<sup>2+</sup> å gå inn i krystallgitteret og bevare ladningsbalansen i gitteret foregår til en viss grad substitusjon av [[aluminium|Al]]<sup>3+</sup> for [[silisium|Si]]<sup>4+</sup>. 

Sammensetningen av feltspatene kan representeres ved trekantdiagram med 

[[kalium|K]][[aluminium|Al]][[silisium|Si]]<sub>3</sub>[[oksygen|O]]<SUB>8</SUB> (kalifeltspat;<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-118.html|tittel=ALKALI FELDSPAR|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> mikroklin<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-2704.html|tittel=MICROCLINE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> og ortoklas,<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-3026.html|tittel=ORTHOCLASE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> Or), 

[[natrium|Na]][[aluminium|Al]][[silisium|Si]]<sub>3</sub>[[oksygen|O]]<SUB>8</SUB> (albitt,<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-96.html|tittel=ALBITE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> Ab) og 

[[kalsium|Ca]][[aluminium|Al]]2[[silisium|Si]]<sub>2</sub>[[oksygen|O]]<SUB>8</SUB> (anortitt,<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-246.html|tittel=ANORTHITE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> An) 

i hvert sitt hjørne. Blandinger mellom kalifeltspat og albitt kalles ofte '''''alkalifeltspat''''', mens blandinger mellom albitt og anortitt kalles '''''plagioklas'''''. I den sistnevnte blandingen er det full blandbarhet ved alle temperaturer, mens i den førstnevnte er det kun full blandbarhet ved temperaturer høyere enn 700 °C. Ved lavere temperaturer minker blandbarheten betraktelig.

I moderne geologi og mineralogi har det blitt mer vanlig å kalle plagioklas for albitt-anortitt series.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-3231.html|tittel=ALBITE-ANORTHITE SERIES|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref>

[[Sanidin]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-3521.html|tittel=SANIDINE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> (monoklin), [[ortoklas]] og [[mikroklin]] (triklin) er polymorfe kalifeltspater.Sanidin er mest stabil ved høye temperaturer og mikroklin ved lave temperaturer.
I alkalifeltspater er [[perthitt]]er vanlige teksturer. Perthittene er avblandingslameller som dannes når temperaturen synker lavere enn 700 °C og det ikke lenger er full blandbarhet mellom kalifeltspat og albitt. 

[[plagioklas|Plagioklasene]] klassifiseres etter innhold av mengde anortitt (mengder i parentes):
* [[Albitt]] (0–10 %)
* [[Oligoklas]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-2976.html|tittel=OLIGOCLASE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> (10–30 %)
* [[Andesin]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-220.html|tittel=ANDESINE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> (30–50 %)
* [[Labradoritt]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-2308.html|tittel=LABRADORITE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> (50–70 %)
* [[Bytownitt]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-815.html|tittel=BYTOWNITE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> (70–90 %)
* [[Anortitt]] (90–100 %)

Ett trekk som er typisk ved feltspatene er evnen til å danne [[tvillingkrystaller]]. Hos alkalifeltspat er Karlsbad-tvillinger vanlig, mens hos plagioklas er albitt-tvillinger, hvor annethvert individ har lik orientering, svært vanlig.

Alkalifeltspatene finnes først og fremst i den kontinentale [[Litosfære|jordskorpen]]. Kalifeltspat finnes særlig i bergarter som granitt, syenitt, gneis og arkose.
Plagioklas dominerer i den [[Litosfære|oseaniske skorpen]] og er hovedmineral i basalt, gabbro og dioritt. Bergarter som inneholder mer enn 90&nbsp;% plagioklas kalles [[anortositt]]. 
Helt grov, renkornig feltspat med opptil flere meter store krystaller kan forekomme i [[pegmatitt]]ganger.

== Bruk ==

Feltspat er en mineralgruppe med flere bruksområder innen [[industri]]en og det stilles ofte store krav til renhet i mineralkonsentratene.

I industriell sammenheng omtales [[alkalifeltspat]] og albitt som henholdsvis «kalifeltspat» og «natronfeltspat». Begge utgjør viktige deler av mineralblandinger som brukes til forskjellige typer [[glass]], [[porselen]], [[keramikk]], [[glasur]] og [[emalje]]. Dessuten brukes feltspat, særlig [[plagioklas]], som slipemiddel og fyllmasse (filler) i blant annet [[maling]], sparkel og [[plast]].

Kalifeltspat foretrekkes i produksjon av [[keramikk]] og [[porselen]], mens natronfeltspat foretrekkes i [[glass]]. 

Mikroklin og [[albitt]] som er særdeles ren og inneholder nærmest ingen [[jern]], brukes til produksjon av kunstige tenner, og blir også kalt «tannspat» eller «dentalspat». På [[Evje]] og i [[Iveland]] produseres det årlig 100-200 tonn tannspat, som eksporteres særlig til [[Tyskland]], men ofte også til Østerrike, Luxembourg, Japan m.m. (Status 2021)

[[Plagioklas]] fremstilt ved knusing og sikting av [[anortositt]] brukes som [[ildfast]]-materiale, til forskjellige typer [[aluminium]]skjemikalier, [[keramikk]] og hvit pukk som benyttes i ulike typer lyst veidekke.

Feltspat brukes også ofte som halv-[[edelstein]] i smykker eller prydgjenstander.

[[Amasonitt]] er en grønn variant av mikroklin og finnes flere steder i Norge i [[pegmatitt]]er.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-50315.html|tittel=PEGMATITE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> Den finnes blant annet i [[Evje Mineralsti|Landsverk 1 gruve]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-2471.html|tittel=LANDSVERK 1 FELDSPAR QUARRY|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> på [[Evje]], Tennvatn<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-11289.html|tittel=TENNVATN PEGMATITE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> i [[Nordland]], [[Tørdal]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-23233.html|tittel=TØRDAL|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> i [[Telemark]] m.m.

[[Plagioklas]] med et metallisk hvit/blålig fargespill kalles «[[månestein]]»<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-2774.html/|tittel=MOONSTONE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> og finnes i flere norske [[pegmatitt]]er. I [[Evje]]-[[Iveland]] området har det blitt funnet [[månestein]] i flere forekomster. I [[Larvik]]-området finnes det mange plasser hvor det blir funnet [[månestein]], særlig kjent er den klassiske forekomst ved Ula<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-13681.html|tittel=ULA PEGMATITE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> i [[Tjølling]], som er fredet. Også antipertitt<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-267.html|tittel=ANTIPERTHITE .org|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> og anortoklas<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-248.html|tittel=ANORTHOCLASE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> kan vise månesteinseffekten.

[[Labradoritt]] er en bergart som inneholder både [[albitt]] og anorthitt, i en forhold mellom 30 %-70 % og 50 %-50 %. Den har ofte et vakkert fargespill med både blå, grønne, røde og gule farger og kalles også spektrolitt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-9131.html|tittel=SPECTROLITE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> Fargene kalles fram ved at det har dannet seg [[lameller]] under nedkjølingen av smeltemassene. 

Aventurin eller [[solstein]], er en [[plagioklas]] med et rødlig fargespill, på grunn av bitte små, meget tynne, plateformete inneslutninger av [[hematitt]]. 

[[Larvikitt]], som utvinnes i mange brudd i området [[Larvik]]-[[Sandefjord]], er et viktig eksportprodukt. Feltspaten i larvikitten har et lys eller mørk blålig fargespill som skyldes lysbrytning i mikroskopiske lameller av plagioklas i alkalifeltspat. Den brukes særlig som fasadestein.

Feltspat kan også brukes til termolumeniscent datering og optisk datering i [[geovitenskap]] og [[arkeologi]].

== Se også ==
* [[:Kategori:Mineraler|Mineraler omtalt på Wikipedia]]
* [[Industrimineraler]]
* [[Feltspatdrift i Norge]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Lapidus, Dorothy Farris: ''Collins dictionary of geology''. HarperCollins 1990 (''Første gang utgitt som «The facts On File Dictionary of Geology and Geophysics», 1987'') ISBN 0-00-434148-1
* Prestvik, Tore: ''Mineralogi''. Vett & viten, 1992. ISBN 82-412-0127-3
* [https://web.archive.org/web/20070927015517/http://www.ngu.no/index.asp?iLangId=2&strExpandFromChild=121%2C3&strURL=modules%2Fmodule_109%2Fpublisher_view_product.asp%3FiEntityId%3D3244 Feltspat hos Norges geologiske undersøkelse]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/ Geologisk studiesamling om mineraler, bergarter, fossiler osv. ved Universitetet i Tromsø] {{Wayback|url=http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/ |date=20071224144553 }}
* [https://web.archive.org/web/20061219215017/http://www.nhm.uio.no/geomus/utstillinger/mineralsalen/index.html Geologisk museums mineralsamling]
* [http://www.ngu.no/ NGU]
* [http://www.mindat.org/min-1624.html Om feltspatgruppen på mindat.org]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Feltspater]]