Redigerer Felix Thoresen

{{Infoboks militær person
| tjenestetid = [[1941]]&ndash;[[1945]]
| enhet = [[Fil:Flag Schutzstaffel.svg|22px|Schutzstaffel]] [[Waffen-SS]]
}}
'''Felix Patrick Julius Hartmann Thoresen''' (født [[30. januar]] [[1923]] i [[Kragerø]], død [[22. februar]] [[1991]] i [[Oslo]]) var en norsk [[forfatter]], [[kunstmaler]] og [[frontkjemper]].

Han var sønn av byingeniøren i Kragerø og en tyskfødt forfatterinne som skrev bøker under navnet Mita Hartmann.<ref>https://www.geni.com/people/Adele-Emilie-Marie-Thoresen/6000000010944573428</ref> Familien bodde i andre etasje der Kragerø [[bibliotek]] lå før. Da biblioteket flyttet til nye lokaler, måtte loftet ryddes. Da fant man en del saker etter Thoresen-familien, som ble gitt til slektningene deres.<ref>http://www.telemarksportalen.no/forfattere/thoresen-felix{{Død lenke}}</ref>

== Frontkjemper ==
Under [[andre verdenskrig]] ble Thoresen i likhet med sin bror og onkel [[frontkjemper]].<ref>Knut Flovik Thoresen: ''Jernkors og penn. Mysteriet Felix Thoresen'', Forlaget Historie & Kultur, Oslo 2013</ref> Thoresen meldte seg til [[Regiment Nordland]] våren 1941 og tjenestegjorde i SS-Flak.Abt. 5 «Wiking», inntil han høsten 1942 ble sendt på et forberedelseskurs ved ''[[SS-Junkerschule]]'' i [[Bad Tölz]] i [[Bayern]]. Han laget der et [[relieff]] til skolens ene vegg med norske medsoldater som modeller, og motiv hentet fra [[vikingtid]]en.<ref>Terje Valestrand: «Vår glemte graljeger», ''[[Bergens Tidende]]'' 26. mars 2005</ref> Han gjennomgikk deretter i tiden 1. februar til 31. juli 1943 ''9. Kriegs-Junker-Lehrgang'' på [[junker]]skolen og ble deretter beskikket til ''[[SS-Untersturmführer]]'' den 1. september 1943. Han tjenestegjorde deretter ved [[Narva]] fra våren 1944 i 5 og 10. kompani i ''SS-Panzer-Grenadier-Regiment'' 23 «Norge» og deretter i den nyoppsatte 1. bataljon av [[SS-Panzergrenadier-Regiment 23 «Norge»]], ett av regimentene i [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»]]‎.
[[Fil:Hydra island - panoramio - dims321.jpg|thumb|[[Hydra]], der Thoresen møtte sin kone og malte et [[portrett]] av [[Leonard Cohen]]s mor.]]
Fra 1. juli 1944 ble han overført til troppeøvelsesplassen Hammerstein i [[Pommern]] hvor 1. bataljon skulle settes opp på nytt, og han ble troppsfører. Ved avslutningen av krigen deltok han i [[Slaget om Budapest|kampene i Ungarn]] under operasjon «Konrad I»,<ref>https://codenames.info/operation/konrad/</ref> hvor han i perioder tjenestegjorde som kompanisjef.

For sin krigsinnsats mottok han blant annet [[Jernkorset|Jernkorset av første grad]].<ref>http://www.nuav.net/ironcross.html</ref>

== Portrettmaler og familiefar ==
Pga sin lave alder slapp Thoresen med en dom på to års [[fengsel]] for [[landssvik]]. Etter dette forlot han Norge og livnærte seg som portrettmaler i land rundt [[Middelhavet]]. En stund bodde han på [[Hydra]] sammen med blant andre [[Axel Jensen]]. Her malte han også et portrett av [[Leonard Cohen]]s mor. På Hydra traff han en norsk jente på ferie, Tone, som han giftet seg med. De fikk tre barn, men hun var 16 år yngre enn Thoresen og skilte seg fra ham etter åtte år.<ref name="ReferenceA">Terje Valestrand: «Vår glemte graljeger», ''Bergens Tidende'' 26. mars 2005</ref>

En periode bodde han i [[Irland]] og hadde kontakt med [[IRA]]. Han var involvert i ''The [[Tate Gallery]] Raid''<ref>https://www.bibsent.no/boker-medier/boker/sakprosa/jernkors-og-penn-mysteriet-felix-thoresen-9788292870839{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> der to unge irer i 1956 stjal maleriet ''Jour d’Eté'' fra det kjente museet i [[London]], fordi de mente maleriet like mye hadde vært en gave til [[Dublin]].<ref>https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/art/features/we-didnt-really-think-wed-get-away-with-it-the-astonishing-story-of-how-two-young-irish-men-10270354.html</ref> Thoresen kom først tilbake til Norge midt på 1960-tallet.
 
== Forfatter ==
[[Fil:Parsifal1933.jpg|thumb|Tysk [[frimerke]] fra [[1933]] med [[Parsival]] og [[den hellige gral|gralen]].]]
I årene 1966–1972 skrev han en historisk romansyklus på fire bind om brytningstiden mellom [[norrøn mytologi]] og [[kristendom]]. Handlingen er lagt til storgården Harm på [[Nordmøre]]. Hans bokserie ''Amal Nor'', utgitt mellom 1976 og 1984 på [[Dreyers forlag]], hører til det som kan kalles en norsk ''[[fantastisk litteratur|fantasy]]''-tradisjon, med kretsing om [[Den hellige gral|gralslegenden]] og lignende temaer. Thoresen mente at gralen var identisk med en av gavene [[de hellige tre konger]] skjenket [[Jesusbarnet]] i [[Betlehem]], og at gralen ble brukt av [[Josef fra Arimatea]] til bevaring av Jesu blod etter [[Korsfestelse|døden på korset]].<ref>http://antikvariatnorge.no/forfatter/thoresen-felix/{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Etter Thoresens mening ble gralen deretter fraktet tilbake til Siz i dagens [[Iran]], før den fant veien til [[Glastonbury]], der bare et lukket brorskap vet om gralen og hvor den nå befinner seg.<ref name="ReferenceA"/>

== Siste år ==
Thoresen var bosatt på [[Tøyen]] og fast gjest på [[Theatercafeen]], iblant i selskap med sin venn [[Stein Mehren]]. 68 år gammel fikk han akutt [[leukemi]], og ble begravd på [[Forfatterforeningen]]s regning.<ref name="ReferenceA"/>

== Bibliografi ==
* ''Ørnen på Harm'' (1966)
* ''Jomfruen på Harm'' (1967)
* ''Brødrene på Harm'' (1969)
* ''Langferd mot vest'' (1972)
* ''Amal Nor – den besatte'' (1976)
* ''Amal Nor – Himmelens ridder'' (1978)
* ''Dåren Amal Nor'' (1984)

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Thoresen, Felix}}
[[Kategori:Personer fra Kragerø kommune]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske forfattere av fantastisk litteratur]]
[[Kategori:Norske kunstnere]]
[[Kategori:Norske frontkjempere]]
[[Kategori:Norske Waffen-SS-offiserer]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]