Redigerer Felicija Nijolė Sadūnaitė

{{infoboks biografi}}
'''Felicija Nijolė Sadūnaitė''' (1938–2024) var en litauisk [[katolsk]] nonne som trådte inn i et hemmelig, undergrunns søsterfellesskap under sovjetkommunismen og arbeidet med ''[[Kronikk for den katolske kirke i Litauen]]'' («Kronika». ''Lietuvos Katalikų Bažnyčios kronika)''.<ref>[http://www.kf.vu.lt/dokumentai/publikacijos/Zurnalistikos-enciklopedija.pdf Tapinas, Laimonas et al., eds. (1997) "Lietuvos katalikų bažnyčios kronika" (PDF) ''Žurnalistikos enciklopedija'' (in Lithuanian) Vilnius: Pradai pg 284] {{ISBN|9986-776-62-7}}</ref>  
==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Hun ble født i Litauens daværende hovedstad Kaunas, men vokste opp i [[Anykščiai]]. Året etter hun ble født, ble landet tvangsinnlemmet i [[Sovjetunionen]]; landet ble ikke selvstendig igjen før i år 1990. 

I 1955 ble hun uteksaminert fra Anykščiais gymnasium. I 1956 sluttet hun seg til ''Kongregasjonen av søstrene og tjenerinnene av den salige og uplettede Jomfru Maria'' (CSSBVMI).<ref name=":FNS">
[https://www.anykstenai.lt/asmenys/asm.php?id=317 ''Anykštėnų biografijų žinynas''], 2023-12-22, www.anykstenai.lt</ref> Hun arbeidet skrivemaskinsekretær, fabrikkarbeider, perforator i et datasenter, og etter å ha fullført medisinske studier arbeidet hun på et barnehjem i [[Vilnius]].

===Virke i undergrunnskirken, forfølgelse===
Hun ønsket ikke å gi slipp på sitt liv og levesett som ordenssøster. På grunn av KGBs forfølgelse var nonnen konstant i skjul; hun ble arrestert flere ganger i 1974. Da hun ble arrestert i 1975 ble hun dømt til seks års fengsel for reproduksjon og distribusjon av ''Kronikk for den katolske kirke i Litauen''. Hun satt først i fangenskap i [[Mordovia]] og var så i [[Bogutsjany (Krasnojarsk kraj)|Bogutsjany]] i [[Krasnojarsk kraj]] i [[Sibir]].<ref>[http://www.csmonitor.com/1989/0424/pjole.html An interview of Nijolė Sadūnaitė by Rushworth M Kidder of The Christian Science Monitor from April 24 1989]</ref> Hun ble utsatt for generelt dårlig behandling, overgrep og tortur.<ref>[https://www.theatlantic.com/magazine/archive/1994/07/what-would-the-world-be-like->without-him/303936/ "What Would the World Be Like Without Him?" by Robin Wright in the July 1994 Issue of The Atlantic]{{Død lenke}}</ref>

I 1980, etter at hun var tilbake til Litauen, ble hun igjen involvert i «Kronika»: hun samlet nyheter, presenterte dem for redaktøren, redigerte, reproduserte, fikk fraktet publikasjonen til Moskva, hvorfra den nådde Vesten. På grunn av fortsatt forfølgelse fra KGB var nonnen konstant i skjul. Hun ble gjentatte ganger arrestert og forhørt, blant annet av agenten Vidmantas Baumila – faren til sangeren [[Vaidotas Jacob Baumila]].

Den 23. august 1987 arrangerte hun sammen med dissidentene [[Antanas Terleckas]], [[Vytautas Bogušis]] og [[Petras Cidzikas]] en folkesamling for å ihukomme [[Ribbentrop-Molotov-pakten]] ved [[Adomas Mickevičius]]-monumentet i [[Gamlebyen i Vilnius]]. Under denne samlingen ble etter mange tiår med undertrykkelse, [[den litauiske nasjonalsang]]en for første gang igjen sunget offentlig.

===Avslutningen av Den kalde krigen===
Fra 1988 var hun medlem av den litauiske Helsinki-gruppen. Hun utgav bøker om KGBs metoder, og om kampen for de troendes rettigheter i Litauen. På engelsk utkom hennes ''A Radiance in the [[Gulag]]'', som beskrev også hennes personlige erfaringer.<ref>[http://www.firstthings.com/onthesquare/2013/09/in-the-land-of-crosses "In the Land of Crosses" from the September 2013 "First Things"]</ref><ref>[http://articles.latimes.com/1988-01-17/books/bk-36735_1_nijole-sadunaite A review of "A Radiance in the Gulag" in the January 17, 1988 LA Times]</ref>

Hun ble rehabilitert av [[Sovjetunionen]]s høyesterett den 19. desember 1989 (sammen med jesuittpater [[Sigitas Tamkevičius]] som senere ble erkebiskop og kardinal) etter anmodning fra verdenssamfunnet og USAs president [[Ronald Reagan]]. I 1989 grunnla hun sammen med andre den litauiske katolske kvinneforeningen ''Caritas''. I 1989-90 holdt han foredrag om Litauen i Europa og USA. 

Hun fortsatte sitt virke med å engasjere seg i veldedighetsarbeide og forsvar av menneskerettighetene.

I 2018 mottok Sadūnaitė [[Litauens frihetspris]].<ref>{{Cite web|url = https://lietuvosdiena.lrytas.lt/aktualijos/2018/01/13/news/nijolei-sadunaitei-iteikta-laisves-premija-4225837/|title = Disidentei Nijolei Sadūnaitei įteikta Laisvės premija|date = 13. januar 2018|access-date = 2023-03-11|archive-date = 2018-06-20|archive-url = https://web.archive.org/web/20180620102033/https://lietuvosdiena.lrytas.lt/aktualijos/2018/01/13/news/nijolei-sadunaitei-iteikta-laisves-premija-4225837/|url-status = yes}}</ref> Hun var den første kvinne noensinne til å motta denne utmerkelsen.

Hun døde [[Påskedag]] 31. mars 2024, i en alder av 85 år.<ref>{{Cite web |date=2024-03-31 |title=Mirė disidentė, vienuolė Sadūnaitė |url=https://www.lrt.lt/naujienos/lietuvoje/2/2239429/mire-disidente-vienuole-sadunaite |access-date=2024-03-31 |website=lrt.lt |language=lt}}</ref>

==Dokumentarfilm==
* Dokumentarfilmen ''Sesuo Nijolė'' (regissør: [[Juozas Sabolius]], 2019) handler om søster Felicija Nijolė Sadūnaitė.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sadunaite, Felicija Nijole}}
[[Kategori:Personer fra Kaunas]]
[[Kategori:Personer fra Anykščiai kommune]]
[[Kategori:Katolske ordenssøstre og nonner]]
[[Kategori:Litauiske forfattere]]
[[Kategori:Sovjetiske dissidenter]]