Redigerer Feilmode- og effektanalyse

[[File:FMEA.png|thumb|right|En graf med eksempel på steg i en feilmode- og effektanalyse]]

'''Feilmode- og effektanalyse''' ('''FMEA''') er en prosess hvor man vurderer så mange komponenter, sammenstillinger og delsystemer som mulig for å identifisere potensielle [[Feilmode|feilmoder]]{{klargjør}} i et system{{klargjør}} og deres årsaker og effekter. For hver komponent dokumenteres feilmodene og deres effekter på resten av systemet.<ref>{{Kilde www|url=https://folk.ntnu.no/jvatn/WCM/ForberedelseTilEksamenWCM.pdf|tittel=WCM repetisjon – Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold Jørn Vatn, Institutt for maskinteknikk og produksjon, NTNU. Oktober 2017}}</ref> En FMEA-analyse kan være en [[Kvalitativ metode|kvalitativ]] analyse,<ref>{{Kilde bok|tittel=System Reliability Theory: Models, Statistical Methods, and Applications|etternavn=Rausand, Marvin|etternavn2=Høyland, Arnljot|utgiver=[[Wiley (publisher)|Wiley]]|utgave=2nd}}</ref> men kan gjøres [[Kvantitativ metode|kvantitativt]] dersom man bruker matematiske [[Feilrate|feilratemodeller]]<ref name="KMTay2">{{Cite journal|last=Tay K. M.|title=On the use of fuzzy inference techniques in assessment models: part II: industrial applications}}</ref> kombinert med en database over statistiske feilmoderater.

Det var en av de første svært strukturerte og systematiske teknikkene for feilanalyse, og ble utviklet av pålitelighetsingeniører på slutten av 1950-årene for å studere problemer som kan oppstå fra feil i militære systemer. En FMEA er ofte første steg i et pålitelighetsstudium av et system. 

Det finnes noen forskjellige typer FMEA-analyser, for eksempel:

* Funksjonell
* Design
* Prosess

Noen ganger blir FMEA utvidet til [[Feilmode, effekt- og kritikalitetsanalyse|FMECA]] (feilmode, effekt- og kritikalitetsanalyse) for å indikere at kritikalitetsanalyse også utføres.

FMEA er en [[Induksjon (filosofi)|induktiv]] analyse av enkelte feilpunkt (''single points of failure''), og en sentral oppgave innen [[pålitelighetsteknikk]], [[sikkerhetsteknikk]] og [[kvalitetsteknikk]].

En vellykket FMEA hjelper til med å identifisere potensielle feilmoder basert på erfaring med lignende produkter og prosesser, eller basert på vanlig [[Fysikkens lover|fysikk]] i feillære. Det brukes mye i [[Produktutvikling|utvikling]] og [[produksjon]] i ulike faser av produktets [[Livssyklusanalyse|livssyklus]]. «Effektanalyse» refererer til å studere konsekvensene av disse feilene på ulike systemnivåer.

Funksjonelle analyser er nødvendige som inngang for å bestemme korrekte feilmoder på alle systemnivå, både for funksjonell FMEA og for del-for-del (maskinvare) FMEA. FMEA brukes til å strukturere [[Risiko|risikoreduksjon]] basert enten ved redusere alvorligheten av feilmode eller effekt, eller redusere sannsynligheten for feil, eller begge deler.

FMEA er i prinsippet en fullstendig induktiv  analyse, men sannsynligheten for feil kan kun estimeres eller reduseres ved å forstå [[Feilmekanisme|feilmekanismen]]. Derfor kan FMEA kan også inneholde informasjon om årsaker til feil ([[Deduksjon (filosofi)|deduktiv analyse]]) for å redusere muligheten for hendelser ved å eliminere identifiserte [[Rotårsaksanalyse|rotårsaker]].

== Referanser ==
<references/>

{{Six Sigma}}

[[Kategori:Bedriftsøkonomi]]
[[Kategori:Organisasjonsteori]]
[[Kategori:Logistikk]]