Redigerer Federal Bureau of Investigation

{{Omdirigerandrebetydninger|FBI}}
{{Infoboks myndighet
| lokale ledd = 56 avdelingskontorer m.m.<ref>[https://www.fbi.gov/about/faqs/how-is-the-fbi-organized]</ref>
| undergrupper = [[FBI-politiet]]
}}
'''Federal Bureau of Investigation''' ([[forkortelse|forkortet]] '''FBI'''; tidligere ''Bureau of Investigation'') er en føderal [[etat]] for [[etterforskning]] av [[kriminalitet]] underlagt det [[USA|amerikanske]] [[Justisdepartementet (USA)|justisdepartementet]]. Etaten har 28 576 ansatte (2004) inkludert 12 156 etterforskere.

== Oppgaver og jurisdiksjon ==
[[Fil:Fbi badge.jpg|thumb|FBIs tjenestebevis]]
FBI er en [[Føderasjon|føderal]] etat og har således kun myndighet til å etterforske brudd på føderale lover. Det er ikke en nasjonal politistyrke.<ref>[https://www.fbi.gov/about/faqs/is-the-fbi-a-type-of-national-police-force]</ref> FBIs prioriteringer er idag:
# Beskytte USA mot [[Terrorisme|terroranslag]]
# Beskytte USA mot [[spionasje]]
# Beskytte USA mot dataangrep og andre høyteknologiske lovbrudd
# Bekjempe offentlig [[korrupsjon]]
# Verne om [[borgerrettigheter]]
# Bekjempe grenseoverskridende og nasjonal [[organisert kriminalitet]]
# Bekjempe [[hvitsnippkriminalitet]]
# Bekjempe betydelig voldelig kriminalitet
# Støtte føderale, delstatlige, fylkelige, kommunale og internasjonale samarbeidspartnere

== Organisering ==
FBI er organisert med et [[hovedkvarter]] i [[Washington D.C.]], 56 lokalkontorer, 400 satellittkontorer og 23 utenlandskontorer. Hovedkvarteret, lokalisert i [[J. Edgar Hoover Building|J.&nbsp;Edgar Hoover-bygningen]], er inndelt i et antall stabskontorer og 5 direktorater: Etterretning, Kontraterrorisme–Kontraetterretning, Kriminaletterforskning, Politibistand og Administrasjon.

=== Budsjett ===
I 2005 var etatens budsjett 5,9 milliarder [[Amerikansk dollar|dollar]].
=== Ansatte ===
Pr. 31. mars 2006 har FBI 30&nbsp;430 ansatte. Dette inkluderer 12&nbsp;515 [[spesialagent]]er og 17&nbsp;915 stabsansatte, slik som etterretningsanalytikere, språkspesialister, vitenskapelig ansatte og IT-eksperter. De fleste spesialagentene er [[jurist]]er, mens [[revisor]]er utgjør en annen stor gruppe. For å kunne søke om opptak til FBI-akademiet må man være amerikansk statsborger, mellom 23 og 37 år gammel, og ha en fireårig grad fra et universitet. Der er fem ansettelsesprogrammer: Regnskap/Finans, Informasjonsteknologi, Juss, Språk, og Variert (inkludert arbeidserfaring).

{| class="wikitable"
|- bgcolor="F1F1F1" 
! align="left" width="130" | Lønnstrinn
! align="left" width="260" | Tittel
! align="left" width="360" | Oppgaver
! align="left" width="160" | [[Politigrader i Norge|Tilsvarende grad i Norge]]
|-
| SES || Director || sjef for  FBI  || [[Politidirektør]] 
|-
| SES ||Deputy Director  || første stedfortredende sjef || rowspan=3| [[Politidirektør|Assisterende politidirektør]]
|-
| SES || Associate Deputy Director  || andre stedfortredende sjef  
|-
| SES ||Executive Assistant Director  || sjef for direktorat 
|-
| SES || Assistant Director  || avdelingssjef || 
|-
| SES || Deputy Assistant Director  || stedfortredende avdelingssjef || 
|-
| SES || Special Agent in Charge  || sjef for et lokalt FBI-kontor || [[Politimester]] 
|-
| SES || Section Chief  || seksjonssjef ved hovedkontoret || 
|-
| GL-15 || Assistant Special Agent in Charge  || stedfortredende kontorsjef || [[Politimester|Visepolitimester]]
|-
| GL-14 || Supervisory Special Agent || seksjonssjef ved lokalkontor || [[Politiinspektør]] 
|-
| GL-13 || Special Agent || [[Spesialagent]] med 7 års ansettelse og mer|| [[Politiadjutant]]
|-
| GL-12 || Special Agent || Spesialagent med 4-7 års ansettelse || rowspan=3| [[Politifullmektig]] 
|-
| GL-11 || Special Agent || Spesialagent med 2-4 års ansettelse 
|-
|GL-10|| Special Agent || FBI-agent med mindre enn 2 års ansettelse 
|-
|}
* Kilde:<ref>Joseph W. Koletar, ''The FBI Career Guide'', Amacom 2006.</ref>

== Historie ==
FBI kan føres tilbake til en etterforskningsgruppe opprettet i justisdepartementet i 1908. Gruppen fikk navnet ''Bureau of Investigation''. I 1933 ble gruppen slått sammen med ''Bureau of Prohibition'' og den nye etaten fikk navnet ''Division of Investigation''. I 1935 fikk etaten sitt gjeldende navn, ''Federal Bureau of Investigation''. [[J. Edgar Hoover]] er FBIs mest kjente, og beryktede, direktør. Han ledet etaten fra 1924 til han døde i 1972.

I 1870 ble det vedtatt en lov om handel mellom delstatene (''Interstate Commerce Act''). Med denne loven tok de føderale myndighetene i USA over rettshåndhevelsen på en del områder som tidligere ligget under delstatene eller på lokalt nivå. Justisdepartementet løste oppgaven ved uformelt å hyre inn etterforskere. Denne praksisen ble forbudt ved lov i 1908. Justisminister [[Charles Joseph Bonaparte]] foreslo da å opprette et eget kontor for etterforskning, Bureau of Investigation (BOI).<ref name="langeluttig-p9">{{Cite book|title=The Department of Justice of the United States |author=Langeluttig, Albert |publisher=Johns Hopkins Press |date=1927 |pages=pp. 9-14}}</ref> Det var dette kontoret som seinere skulle bli FBI.

BOI ble opprettet 26. juli 1908 av president [[Theodore Roosevelt]]. I 1932 ble navnet endret til United States Bureau of Investigation. Året etter ble det slått sammen med [[Bureau of Prohibition]] og omdøpt til Division of Investigation (DOI), før det endelig ble til FBI i 1935.<ref name="historicdates">{{Kilde www
 |url=http://www.fbi.gov/libref/historic/history/historicdates.htm 
 |tittel=Timeline of FBI History 
 |besøksdato= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Federal Bureau of Investigation 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20020803160143/http://www.fbi.gov/libref/historic/history/historicdates.htm 
 |arkivdato=2002-08-03 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

Direktøren for BOI, [[J. Edgar Hoover]], ble også FBIs første direktør, en stilling han hadde i nesten 48 år. Etter at Hoover døde ble det bestemt at sjefsperioden i fremtiden skulle være høyst ti år. FBI åpnet sitt eget laboratorium, The Scientific Crime Detection Laboratory, i 1932.

På 1930-tallet gjennomførte FBI stadige aksjoner mot organisert kriminalitet. Et stort antall kjente kriminelle blei arrestert eller drept av FBI-agenter på denne tiden, for eksempel [[John Dillinger]], [[Baby Face Nelson]], [[Ma Barker]], [[Alvin Karpis]] og [[Machine Gun Kelly]]. 

I de første årene spilte byrået også en stor rolle i å redusere innflytelsen til [[Ku Klux Klan]]. I en affære på 1920-tallet skal også FBI-agenten [[Edwin Atherton]] ha arrestert en meksikansk opprørshær på grensa til California.

[[Fil:BabyFaceNelson01.jpg|thumb|left|Gangsteren Lester J. Gillis, også kjent som «{{link-interwiki|lang=en|no=Baby Face Nelson}}», som er den personen som har drept flest FBI-agenter gjennom tidene. Nelson og de gjenværende gjengmedlemmene ble stemplet som offentlig fiende nummer én.]]

Fra 1940-åra og heilt opp til 70-tallet etterforsket FBI spionasje mot USA og landets allierte. Blant annet ble åtte nazi-agenter arrestert (og seks av dem henretta), etter at de hadde planlagt sabotasje mot amerikanske mål (''[[Ex parte Quirin]]''). FBI var også tungt inne i Venona-prosjektet, der de sammen med Storbritannia lyktes å knekke kommunikasjonskodene til sovjetisk diplomati og etterretning. Gjennom dette fikk de stadfestet at det var amerikanere som jobbet for sovjetisk etterretning.<ref name="nsa">{{Kilde www
 |url=http://www.nsa.gov/publications/publi00039.cfm 
 |tittel=The Venona Story 
 |besøksdato=2006-06-18 
 |forfatter=Benson, Robert L. 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=National Security Agency 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20040430144549/http://www.nsa.gov/publications/publi00039.cfm 
 |arkivdato=2004-04-30 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> Hoover var leder for dette prosjektet, men unnlot å varsle [[Central Intelligence Agency]] (CIA) før i 1952. En annen kjent sak var arrestasjonen av den sovjetiske spionen [[Rudolf Abel]] i 1957.<ref>{{Cite book|author=Romerstein, Herbert, Eric Breindel |title=The Venona Secrets, Exposing Soviet Espionage and America's Traitors |url=https://archive.org/details/venonasecretsexp0000herb |publisher=Regnery Publishing, Inc. |year=2001 |id=ISBN 0-89526-225-8 |pages=p. 209}}</ref>

Disse spionfunnene gjorde det mulig for Hoover å forfølge en tanke han lenge hadde vært besatt av, nemlig trusselen fra venstresiden, enten det gjaldt fagforeningsorganisatorer som var medlemmer av USAs kommunistparti eller liberalere uten noen som helst revolusjonære ideer.

På 1950- og 60-tallet ble FBI mer og mer opptatt av borgerrettsbevegelsen. I 1956 skrev for eksempel Hoover et åpent brev der han fordømte [[T.R.M. Howard]], en velstående borgerrettsleder og lege i Mississippi, som hadde kritisert FBI for ikke å ha gjort nok for å oppklare drapene på [[George W. Lee]], [[Emmett Till]] og andre afroamerikanere. Byrået satte også i gang et kontroversielt overvåkingsprogram, [[COINTELPRO]].<ref name="coinpro">{{Kilde www|url=http://www.monitor.net/monitor/9905a/jbcointelpro.html|tittel=A Short History of FBI COINTELPRO|besøksdato=2006-06-06|forfatter_url=|medforfattere=|utgivelsesdato=1999-05-26|år=|måned=|format=HTML|verk=|utgiver=Monitor|sider=|språk=|doi=|arkiv_url=http://webarchive.loc.gov/all/20020924215253/http://www.monitor.net/monitor/9905a/jbcointelpro.html|arkivdato=2002-09-24|sitat=|forfatter=Cassidy, Mike M.|url-status=død}}</ref> Målet var å undersøke og forstyrre aktiviteten til organisasjoner med avvikende politiske synspunkter, både militante og ikkevoldelige. En av disse var den kristne borgerrettsorganisasjonen [[Southern Christian Leadership Conference]].<ref name="latimes">{{Kilde www
 |url=http://www.commondreams.org/views06/0308-27.htm 
 |tittel=A Break-In to End All Break-Ins 
 |besøksdato=2006-06-06 
 |besøkt_dag_måned= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2006-04-08 
 |år= 
 |måned= 
 |format=HTML 
 |verk= 
 |utgiver=Los Angeles Times 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060620040020/http://www.commondreams.org/views06/0308-27.htm 
 |arkivdato=2006-06-20 
 |sitat= 
 |forfatter=Jalon, Allan M. 
 |url-status=død 
}}</ref> 

[[Martin Luther King jr.]] var et hyppig mål for overvåking fra FBI. Det ble ikke funnet noen tegn på lovbrudd, men byrået forsøkte å benytte opptak de hadde gjort av Kings seksualliv til utpressing. Journalisten [[Carl Rowan]] hevder i sine memoarer at FBI sendte King minst et anonymt brev der de oppmuntret ham til sjølmord.<ref name="washingtonpost">{{Kilde www
 |url = http://www.straightdope.com/columns/030502.html
 |tittel = Was Martin Luther King, Jr. a plagiarist?
 |besøksdato = 2006-06-06
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2003-05-02
 |år = 
 |måned = 
 |format = HTML
 |verk = 
 |utgiver = Washington Post
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20080808142010/http://www.straightdope.com/columns/030502.html
 |arkivdato = 2008-08-08
 |sitat = 
 |forfatter = Adams, Cecil M.
 |url-status=død
 }}</ref> 

Etterforskninga av drapet på president [[John F. Kennedy]] var i utgangspunktet et lokalt anliggende, men ble overført til FBI på ordre fra etterfølgeren [[Lyndon B. Johnson]].<ref name="history_postwar">{{Kilde www
 |url=http://www.fbi.gov/libref/historic/history/postwar.htm 
 |tittel=Postwar America: 1945–1960s 
 |besøksdato= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Federal Bureau of Investigation 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20020820104454/http://www.fbi.gov/libref/historic/history/postwar.htm 
 |arkivdato=2002-08-20 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> 
I etterkant vedtok Kongressen at FBI alltid skal ha ansvaret for etterforskningen av drap på føderale tjenestepersoner.

I 1970 ble loven til bekjempelse av organisert svindel og bestikkelser ([[Racketeer Influenced and Corrupt Organizations Act]] – RICO-loven) vedtatt. Loven gjorde det mulig å forfølge organiserte grupper som hadde vært i virksomhet helt tilbake til forbudstida. Seinere ble også større nettverk, f.eks mafiafamiliene til [[Sam Giancana]] og [[John Gotti]], etterforsket ved hjelp av denne loven. 

[[Fil:Hoover-JEdgar-LOC.jpg|thumb|right|165px|[[J. Edgar Hoover]], FBIs direktør 1924–1972]]

I 1984 opprettet FBI elitestyrken [[Hostage Rescue Team]] (HRT; gisselredningsstyrke)<ref name="history_rise">{{Kilde www
 |url=http://www.fbi.gov/libref/historic/history/rise.htm 
 |tittel=Rise in International Crime 
 |besøksdato= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Federal Bureau of Investigation 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20020804185400/http://www.fbi.gov/libref/historic/history/rise.htm 
 |arkivdato=2002-08-04 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> til bruk ved eventuelle aksjoner mot sommer-OL i Los Angeles. Bakgrunnen var blant annet angrepet på den israelske delegasjonen ved OL i 1972 i München. Styrken har ansvaret for såkalte SWAT-operasjoner og andre tiltak mot terrorisme. 

Tidlig på 1990-tallet, da [[den kalde krigen]] var over, trakk FBI flere hundre agenter tilbake fra etterretningsvirksomhet i utlandet. En periode la byrået nå større vekt på å assistere lokalt politi f.eks i forbindelse med kriminelle som hadde rømt over delstatsgrensene. Samtidig arbeidde FBI-laboratoriet med å utvikle metoder for avansert [[DNA]]-testing.

Arbeidet mot terrorisme økte igjen etter attentatet mot [[World Trade Center]] i [[New York]] i 1993 og eksplosjonen i [[Oklahoma City]] i 1995 og [[Theodore Kaczynski|Unabomber]]-saken i 1996. Disse sakene ble i stor grad løst gjennom dyktig analysearbeid i FBI-laboratoriet. Samtidig ble det klart at byrået lå langt etter i teknologisk utvikling, noe det nå ble tatt grep for å forbedre. Blant opprettet en to enheter for å bekjempe datakriminalitet, ''Computer Investigations and Infrastructure Threat Assessment Center'' (CITAC) and the ''National Infrastructure Protection Center'' (NIPC).<ref name="history_wired">{{Kilde www
 |url=http://www.fbi.gov/libref/historic/history/wiredworld.htm 
 |tittel=Rise of a Wired World 
 |besøksdato= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Federal Bureau of Investigation 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20021010025318/http://www.fbi.gov/libref/historic/history/wiredworld.htm 
 |arkivdato=2002-10-10 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> 

11. september-angrepene i 2001 førte til ytterligere omstrukturering av FBI.<ref name="history_current">{{Kilde www
 |url=http://www.fbi.gov/libref/historic/history/changeman.htm 
 |tittel=Change of Mandate 
 |besøksdato= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Federal Bureau of Investigation 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20021010030211/http://www.fbi.gov/libref/historic/history/changeman.htm 
 |arkivdato=2002-10-10 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{USAs sikkerhetstjenester}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:FBI| ]]
[[Kategori:Justisdepartementet (USA)]]
[[Kategori:Kriminalpoliti]]
[[Kategori:Etableringer i 1933]]
[[Kategori:Etableringer i 1908]]
[[Kategori:1908 i USA]]