Redigerer Fattigkirkegården (Stavanger)

'''Fattigkirkegården''' var en kirkegård som lå i enden av dagens [[Haakon VIIs gate (Stavanger)|Haakon VIIs gate]] i [[Stavanger]] mot [[Olavskleivå]].

Fattigkirkegården ble tatt i bruk [[15. juli]] [[1698]]. Kirkegården ble utvidet i 1710 da hagen til Kort Høyer ble tatt i bruk.

I 1698-1700 satte en opp plankegjerder og i 1699 var stakittgjerdet ferdige. Hvor det var plankegjerde og hvor det var stakittgjerde er uvisst.

Kirkegården var i bruk til [[Lagård gravlund]] ble opprettet i 1834.

Etter at gravlunden ble nedlagt ble det anlagt en åpen plass her – Sankt Olavs plass. På 1850-tallet ble plassen brolagt.

Gaten fra øverste på [[Torget]] til kirkegården ble fra slutten av 1700-tallet kalt for Kirkegårdsstredet. Den skal også ha blitt kalt Fattigkirkegårdsstredet.

De som ikke hadde råd til å bli gravlagt på [[Stavanger kirkegård]], ble gravlagt på Fattigkirkegården. Den ble likevel også brukt av andre. I 1818 kjøpte familien Kielland en del av kirkegården som familiegravsted. Selv om resten av kirkegården ble nedlagt, hadde byen ikke mulighet til å legge ned denne kirkegården siden eiendomsretten til tomta var tinglyst. Denne delen av kirkegården var i bruk som familiegravsted til 1937. Gravstedet ble flyttet til [[Ledaal]]. På 1890-tallet var det ei satirisk vise i bruk om denne spesielle private kirkegården – kalt «Kleiva-visaa».

Fattigkirkegården lå på [[Sankt Oles grunner]].

På kirkegården ble det i 1843 funnet rester etter en grunnmurene på en bygning som det har vært gjettet på kunne være en del av [[Olavsklosteret i Stavanger|Olavsklosteret]].

== Kilder ==
* [[Anders Bærheim]]: Privatarkiv 1, Statsarkivet i Stavanger
* Arne Kvitrud: Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger, Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2006.
* [[Jan Hendrich Lexow|Lexow Jan Hendrich]]: Det Kiellandske familiegravsted, Stavanger Museums Årbok, 1951, side 91-104.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavangers historie]]
[[Kategori:Gravlunder i Rogaland]]