Redigerer Fats Domino

{{Infoboks musiker}}
'''Antoine Dominique''' «'''Fats'''» '''Domino''' (født [[26. februar]] [[1928]] i [[New Orleans]] i [[USA]], død [[24. oktober]] [[2017]]<ref>{{Kilde www | url = https://www.abcnyheter.no/nyheter/kultur/2017/10/25/195342704/rock-amp-roll-legenden-fats-domino-er-dod | tittel = Rock & roll-legenden Fats Domino er død | utgiver = ''ABC Nyheter'' | dato = 2017-10-25 | besøksdato = 2017-10-25 }}</ref> i [[Harvey (Louisiana)|Harvey]] i [[Jefferson Parish]] i Louisiana) var en amerikansk musiker og [[låtskriver]]. Han var en viktig musiker for utviklingen av sjangrene [[rock]] og [[popmusikk|pop]], men påvirket også sjangre som [[ska]] og [[bluegrass]], det siste blant annet ved at [[J. D. Crowe]] spilte inn Domino-sanger som «I'm Walking».<ref>V. Rosenberg 1985, s. 123</ref> [[Paul McCartney]] og [[John Lennon]] var blant dem som spilte inn [[coverversjon]]er av hans sanger. I tillegg til egne sanger spilte Domino inn andres komposisjoner, som ''[[Blueberry Hill]]'', ''Careless Love'' og den gamle [[countrymusikk|country]]-slageren [[Jambalaya (On the Bayou)|«Jambalaya»]] – opprinnelig en [[kajun]]melodi.

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Antoine Dominique Domino, var av fransk/kreolsk avstamming,<ref>http://www.frenchcreoles.com/MusicEvents/Fats%20Domino/fats%20domino.htm</ref>. Han var yngste barn av åtte til Antoine Caliste Domino (1879–1964) og Marie-Donatille Gros (1886–1971). Han fikk klaverundervisning fra sin svoger [[Harrison Verrett]]. Ved en arbeidsulykke i fabrikken som han arbeidet i siden han var fylt 14, mistet han nesten fingeren.

I 1948 giftet han seg med ungdomsveninnen Rosemary Hall, og de fikk åtte barn.

===Musiker===
Domino, som spilte klaver i [[boogie]]stil, ble oppdaget i 1949 av produsenten og bandlederen [[Dave Bartholomew]], en tidligere trompetist hos [[Duke Ellington]]. Dette skjedde i en klubb  i [[New Orleans]] der Domino spilte for tre dollar i uken. Bartholomew foretok den første plateinnspillingen med ham, ''[[The Fat Man]]'', som etter lanseringen i januar 1950 ble en av de første millionsalgsslagerne innen Rhythm & Blues, og avanserte på R&B-listene til annenplass. Tittelen var selvironisk, idet «Fats» var overvektig. Denne første singelen ble hans gjennombrudd. Han spilte fra da i ti år for [[Imperial Records]]. Opptakene fant alltid sted i [[Cosimo Matassa]]s lydstudio i New Orleans.

Fats Dominos mest fremgangsrike tid var i 1950-årene da han samarbeidet med Dave Bartholomew og [[Lew Chudd]], sjefen for ''Imperial'', og komponerte og fremførte en lang rekke slagere. Det endelege gjennombrudd var i 1955 med ''Ain’t that a Shame'' og 1956 met ''[[Blueberry Hill]]'', som han presenterte i [[The Ed Sullivan Show]]. Dette ble hans karrieres viktigste slager. Andre store hits var ''I’m in Love Again'', ''I’m Walking to New Orleans'', ''My Blue Heaven'', ''Blue Monday'' og ''Whole Lotta’ Loving''. Hans fremføring av ''[[Jambalaya]]'' var coverlåten på en countrysang av  [[Hank Williams]]. Med ''Blue Monday'' deltok han i en hollywood-komedie. Ettersom radiosendinger fra New York kunne høres i [[Jamaica]], fikk Fats Dominos musikk stor betydning på jamaikanske musiker som akkurat da vokste frem og utviklet sine egne stiler.

Ettersom Fats Dominos ikke i særlig grad utvikllet eller fonyet sitt musikalske uttrykk, ble hans popularitet hengende noe etter i 1960-årene og samtidig grupper som [[The Beatles|Beatles]] og [[The Rolling Stones|Rolling Stones]] ble toneangivende. Hans siste nevneverdige suksess var coverversjonem av Beatles-stykket ''[[Lady Madonna]]'' i 1968. 

Som ''Live Performer'' vat han meget etterspurt frem til i 1990-årene, og han turnerte i inn- og utland. 

Etter [[orkanen Katrina]] i [[2005]] ble han meldt savnet, men [[2. september]] samme år ble han funnet og reddet igjen.<ref>{{Kilde www | url = https://www.vg.no/nyheter/utenriks/vaer-og-uvaer/fats-domino-reddet/a/107080/ | tittel = Fats Domino reddet | utgiver = ''VG'' | dato = 2005-09-02 | besøksdato = 2017-10-25 }}</ref>

I 1986 ble han innvotert i [[Rock and Roll Hall of Fame]], og i 2003 i [[Blues Hall of Fame]].<ref>[http://www.blues.org/halloffame/inductees.php?YearId=2 Innvalgte i Blues Hall of Fame 2003] {{Wayback|url=http://www.blues.org/halloffame/inductees.php?YearId=2 |date=20131204070938 }} (besøkt 27. august 2012)</ref> Han fikk også en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker == 
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* Neil v. Rosenberg 1985: Bluegrass: A History' University of Illinois Press. ISBN 0-252-00265-2; [https://books.google.no/books?id=hp1Sm81MYboC&pg=PA123&lpg=PA123&dq=%22bluegrass%22+%22fats+domino%22&source=bl&ots=MxnRfZA3Kw&sig=cN1XkYs-_6ftVDfVw6nDuAh-HkY&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiPmqadxIvTAhXBO5oKHTCjD9sQ6AEIITAB#v=onepage&q=%22bluegrass%22%20%22fats%20domino%22&f=false]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Domino, Fats}}
[[Kategori:Låtskrivere fra USA]]
[[Kategori:Pianister fra USA]]
[[Kategori:Sangere fra USA]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Blues Hall of Fame]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Personer fra New Orleans]]