Redigerer Faseovergang

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Phase change - no.svg|thumb|right|300px|Oversikt over aggregattilstander og faseoverganger.]]
En '''faseovergang''' i fysikken betyr at stoff endrer kvalitative fysiske egenskaper, det vil si at det går fra en fase (''[[aggregattilstand]]'') til en annen. Overganger mellom de vanlige fasene har navn som er utbredte i dagligtalen, som «smelting» (overgang fra faststoff til væske) eller «frysing» alt. «størkning» (overgang fra væske til faststoff.

Eksempler på faser er [[faststoff]], som karakteriseres ved fast volum, [[væske]]r som fyller tilgjengelig areal, men ikke hele volumer, og [[gass]]er som fyller alt tilgjengelig volum. Tilsvarende kan man også beskrive faser ved hjelp av mikroskopiske egenskaper slik som graden av uorden og  hvilke [[symmetri]]er stoffet har. I tilfellet vann er [[is]] en ordnet fase hvor [[molekyl]]ene sitter i et regulært gitter, mens flytende [[vann]] er en uordnet fase. 

Faser og faseoverganger trenger ikke ha noe med romlige engenskaper å gjøre, og det finnes et utall av faser med gitte magnetiske, elektriske, og elastiske egenskaper. Eksempel er overgang fra vanlig leder til [[superleder]] ved en [[annenordens faseovergang]]. 

En faseovergang skjer ved at [[Termodynamikk#Tilstandsvariable|tilstandsvariable]] som [[temperatur]] og [[trykk]], endres. For eksempel kan man få vann til å koke (gå fra væske til gass) ved å øke temperaturen eller ved å redusere trykket. Man kan også få en faseovergang ved å endre de [[kjemi]]ske egenskapene, for eksempel få is til å smelte ved å tilsette [[salt]].

[[Fasediagram]]mer et viktige hjelpemidler til å få oversikt over fasene til stoff. Et fasediagram inneholder tilstandsvariabler langs [[akse]]ne, og regionen som utgjør hver fase er tegnet inn. Faseovergangen skjer på skillelinjene mellom regionene (som noen ganger er skarpe, andre ganger ikke).

==Eksempler på faseoverganger==
* [[Smelting]], overgang fra faststoff til væske
* [[Frysing]], overgang fra væske til faststoff
* [[Fordamping]], overgang fra væske til [[gass]]
* [[Kondensasjon]] (eller [[dugg]]), overgang fra gass til væske
* [[Sublimasjon]], overgang fra fast stoff til gass
* [[Deposisjon]], overgang fra [[gass]] til [[faststoff]]
* Endring av [[krystall]]strukturer (mange faste stoffer har her meget kompliserte fasediagrammer)
* Overgangen fra [[ferromagnet]]isk til [[paramagnet]]isk, som skjer ved [[Curie-temperaturen]]
* [[Bose-Einstein kondensasjon]]
* Overgang til [[superleder]]
* Overgang til [[superfluid]]
* Det er også verdt å nevne at noen stoffer har evnen til å hoppe over en aggregattilstand. For eksempel har vann denne evnen, altså det kan gå rett fra fast stoff (is) til gass (damp).

==Typer av faseoverganger==
Man deler gjerne faseoverganger inn i tre typer.
* [[Førsteordens faseovergang]]er karakteriseres ved at de har [[latent varme]], hvilket vil si at det tilføres eller frigjøres [[energi]] i overgangen.  (eksempler fra dagliglivet er koking av vann og smelting av is). Termodynamiske variabler som varmekapasitet [[divergens|divergerer]] ved slike faseoverganger.
* [[Annenordens faseovergang]]er karakteriseres ved at de ''ikke'' har latent varme. Eksempler på dette er overgang til [[superleder]] eller [[superfluid]].
* [[Kvantefaseovergang]]er er helt ulike de andre, og skjer ved null temperatur (og er i denne sammenhengen en kuriositet).  

== Andre betydninger ==
* [[Ledelse av faseovergang]], en prosess i PRINCE2-rammeverket for prosjektledelse

{{Autoritetsdata}}

[[kategori:Termodynamikk]]
[[kategori:Statistisk fysikk]]