Redigerer Fartøyvern

[[Fil:Stord1-aug2005.jpg|thumb|[[DS «Stord»|DS «Stord I»]] (1913) fikk formell status som ''verneverdig skip'' (nå ''vernet'') i 1991. Foto Harald Sætre]]
[[Fil:Skibladner.jpg|thumb|DS «[[Skibladner]]» ble fredet 2. august 2006 som er 150-årsdagen for jomfruturen.]]
[[Fil:Skånevik Vågen Bergen Nordsteam 2005.jpg|thumb|Bilfergen [[MF «Skånevik»]]]]
[[Fil:Ammonia Mæl.jpg|thumb|[[DF «Ammonia»]]]]
[[Fil:MF-Storegut Tinnoset 2004 SRS.jpg|thumb|[[MF «Storegut»]] ]]
[[Fil:lofotferga.jpg|thumb|[[MF «Gamle Lofotferga»]]]]
[[Fil:Granvin 106-0662 IMG.JPG|thumb|[[MS «Granvin»]]]]
'''Fartøyvern''' er i Norge et samlebegrep som brukes om norske myndigheters tiltak for å bevare dekkede [[fartøy]]er i flytende stand for ettertiden.

==Historikk==
Fartøyvernet har blitt fremkjempet av det frivillige kulturvernet på [[1960]]–[[1970-tallet]] for å hindre at sjøfartsnasjonen [[Norge]] ikke skulle miste en sentral del av vår [[kulturarv]]. [[Norsk Veteranskibsklub]] (NVSK) i [[Oslo]] ble stiftet i [[1964]] med formål å skape interesse for den maritime kulturarv. [[Forbundet KYSTEN|KYSTEN – ''forbund for bevaring og bruk av eldre fartøyer og kystmiljø'']] ble stiftet [[14. september]] [[1979]]  og [[Norsk Forening for Fartøyvern]] stiftet [[16. juni]] [[1985]] som en landsomfattende organisasjon for [[verneverdig]]e fartøyer. 

Statens engasjement i fartøyvernet startet med at [[skonnert]]en ’’Svanen’’ fikk midler fra [[Norsk kulturråd]]  i [[1967]].  I [[1978]] ble et eget sekretariat for fartøyvern etablert av Norsk kulturråd. [[Miljøverndepartementet]] fikk i [[1983]] egne øremerkede midler til fartøybevaring. Fra [[1986]] ble det forvaltningsmessige ansvaret overført Miljøverndepartementet, før [[Riksantikvaren]] i [[1989]] fikk dette som ansvarsområde. Miljøverndepartementets målsetting med fartøyvernet har vært å ta vare på et utvalg fartøy som er representative for Norge som sjøfartsnasjon. Når det gjelder offentlig medvirkning til å bevare mindre, åpne farkoster har dette vært museenes ansvarsområde og disse båtene har inngått som en del av deres samlinger.

Begrepet «verneverdig skip» ble innført etter at Sjøfartsdirektoratet, Norsk Forening for Fartøyvern og Riksantikvaren i 1989 startet et samarbeid om fartøyvern. Begrepet «verneverdig» er senere endret til «vernet».<ref>{{Kilde www|url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/176911/1/fartoy_verneplan.pdf|tittel=Nasjonal verneplan for fartøy 2010–2017|utgiver=Riksantikvaren|side=47|url-status=yes}}</ref>

I desember 2010 lanserte Miljøverndepartementet en ny nasjonal verneplan for fartøy 2010 – 2017.<ref>{{Kilde www|url=http://www.riksantikvaren.no/Tema/Fartoey-og-kystkultur/Nasjonal-verneplan-for-fartoey-2010-2017|tittel=Nasjonal verneplan for fartøy 2010 - 2017|besøksdato=2017-03-01|forfattere=|dato=10. februar 2017|etternavn=Riksantikvaren|språk=no-bokmaal|verk=|forlag=www.riksantikvaren.no|sitat=}}</ref>

==Fartøyvernsentre ==

=== Nasjonale fartøyvernsentre ===
I [[1996]] ble det etablert egne [[Fartøyvernsenter|fartøyvernsentre]]. Riksantikvaren utpekte tre nasjonale fartøyvernsentre som skal sikre og videreføre den [[handlingsbåren kunnskap|håndverksmessige]] kompetansen:
* Stiftinga [[Hardanger Fartøyvernsenter]] (HFS), [[Norheimsund]]: nasjonalt fartøyvernsenter for trefartøyer med nasjonalt fagkompetanse på feltene reipslaging, rigging og småbåtbygging.
* [[Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter]], [[Kristiansand]]: nasjonalt fartøyvernsenter for verneverdige fartøy bygget i [[stål]], med spesialkompetanse i klinking.
* [[Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum]], [[Gratangen]], [[Sør-Troms]]: nasjonalt fartøyvernsenter for trefartøyer, med følgende nasjonale fagområder: kunnskap om semidiesel-motorer, skipselektronikk, tekniske installasjoner, nordnorsk og samisk båtbyggertradisjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nnfa.no/om-oss/|tittel=Om oss|besøksdato=2024-11-20|språk=en-US|verk=NNFA|forlag=Nordnorsk Fartøyvernsenter|sitat=Fartøyvernsentrene har fartøyvernkonsulentstillinger finansiert av Riksantikvaren gjennom de såkalte Fellestjenestemidlene. Oppgavene til Fellestjenestene defineres gjennom fartøyvernplaner som utarbeides av Riksantikvaren.}}</ref>
De tre nasjonale fartøysentrene ble i 2023 tildelt [[Europa Nostra-prisen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.europeanheritageawards.eu/winners/national-centres-for-restoration-of-historic-vessels/|tittel=National Centres for Restoration of Historic Vessels|besøksdato=2023-11-30|dato=2023-06-13|språk=en-GB|verk=European Heritage Awards / Europa Nostra Awards|sitat=The National Centres for Restoration of Historic Vessels undertake significant work to preserve the skills related to the construction and repair of historic ships, an important element of Norway’s rich maritime heritage. The Norwegian Association for the Safeguarding of Vessels (“Norsk Forening for Fartøyvern”), an NGO representing owners of traditional vessels, has collaborated closely with the Norwegian Directorate for Cultural Heritage (“Riksantikvaren”) to develop a plan to safeguard knowledge in these areas. (---) Three vessel restoration centres were established: Bredalsholmen Dokk og fartøyvernsenter in Southern Norway practices traditional craftmanship in the restoration-process of iron and steel vessels and steam boilers, such as riveting and other techniques; Hardanger fartøyvernsenter in Western Norway restores wooden vessels and has expertise in rope making, rigging, blacksmithing, and clinker-built boats and; Nordnorsk Fartøyvernsenter in Northern Norway restores vessels built of wooden boats and Sami vessels and has extensive knowledge of engines and older electronic devices.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://riksantikvaren.no/riksantikvaren-gratulerer-fartoyvernsentrene/|tittel=Riksantikvaren gratulerer: fartøyvernsentrene får Europa Nostra-prisen|besøksdato=2024-11-20|dato=2023-06-13|språk=nb-NO|forlag=Riksantikvaren}}</ref>

=== Regionale fartøyvernsentre (utvalg) ===
I 2022 fikk [[Isegran fartøyvernsenter]] – et verft og håndverkermiljø på Kråkerøy utenfor [[Fredrikstad]] – status som regionalt fartøyvernsenter med driftstilskudd fra Fredrikstad kommune og Viken fylkeskommune.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/demokraten/nyheter/2022/12/09/jubler-for-regionalt-fartoyvernsenter-pa-isegran/|tittel=Jubler for regionalt fartøyvernsenter på Isegran|besøksdato=2024-11-20|dato=2022-12-09|språk=no|verk=Dagsavisen|sitat=Under torsdagens bystyremøte kom endelig det siste ja-et Isegran Fartøyvern trengte, da et samstemt politikerkorps vedtok å støtte senteret med til sammen 2.5 millioner kroner over de neste tre årene. Med støtte også fra Viken fylkeskommune, er nå senteret regionalt. {{!}} – Dette er det mange som har snakket om, jobbet for og håpet på i lang tid. Til alle ildsjeler i Isegran Fartøyvern, i båtmiljøene på Isegran og omkring, til alle som har stått på i dette mangeårige pionerarbeidet vil jeg si gratulerer med dagen, sa Mathias Sjøvold (Rødt) fra talerstolen. {{!}} Sjøvold har selv vært elev ved båtbyggerlinja på Plus-skolen i Gamlebyen, som samarbeider med senteret.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.isegran-fartoyvern.no/ledige-stillinger|tittel=Ledige Stillinger 2023|besøksdato=2024-11-20|språk=no|verk=|forlag=Isegran Fartøyvernsenter AS|sitat=Det ideelle aksjeselskapet Isegran Fartøyvernsenter AS fikk i desember 2022 status som regionalt fartøyvernsenter. På øya Isegran i Fredrikstad har det de siste 20 årene blitt bygd opp et fartøyvernmiljø som er helt unikt i Norden. Hjørnesteinen i dette miljøet er verftet.}}</ref>

==Vernede og fredete fartøyer==
Det er Riksantikvaren som har myndighet til å godkjenne at fartøyer skal gis status som ''vernet'' (tidligere ''verneverdig'') eller ''fredet''. Et fartøy som har blitt listet som vernet kan senere bli tildelt status som fredet, og på den måten få et sterkere vern.

=== Vernede fartøyer ===
Riksantikvaren har utarbeidet en liste over norske fartøyer som anses som en så viktig del av den norske [[kulturarv]]en at de bør få status som «vernede», og omfattes av en verneplan. I utvelgelsen av fartøyene på vernelisten blir det særlig lagt vekt på representativitet/bredde: geografisk, kronologisk, teknisk og funksjonelt.

Vernede fartøyer er underlagt antikvariske bevaringsforpliktelser, som et resultat av bindende avtaler mellom fartøyeier og Riksantikvaren.

Per 1. februar 2011 omfattet listen 227 fartøyer i Norge, hvorav 202 hadde formell status som «verneverdig skip», 17 var unntatt [[kondemnering]], 6 var fredet, og for 4 fartøyer pågikk fredning.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/filestore/Gjeldendevernelistefeb2011.pdf Riksantikvaren – Fartøyvernlista (oppdatert 1. februar 2011)]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 28. juni 2011</ref>

Listen ble oppdatert i oktober 2016. Av de 247 verneverdige fartøyene på den oppdaterte listen er 14 fredet per oktober 2016, 2 fartøyer er «midlertidig fredet», og 5 fartøyer har status «varslet fredet».<ref>{{Kilde www|url=http://www.riksantikvaren.no/Tema/Fartoey-og-kystkultur/Verna-fartoey-Fartoeylista|tittel=Verna fartøy - "Fartøylista" - Riksantikvaren|besøksdato=2017-03-01|forfattere=|dato=Oktober 2016|etternavn=Riksantikvaren|språk=no-bokmaal|verk=www.riksantikvaren.no|forlag=|sitat=}}</ref>

===Fredete fartøyer===
Etter en lovendring vedtatt 3. mars 2000 gir [[kulturminneloven]] § 14 adgang til [[fredning]] av båter. Vilkåret for fredning er at båten er av særlig kulturhistorisk verdi.

====Liste over fredete fartøyer====
Fredningsåret er oppført før fartøyets navn. Byggeåret er oppført i parentes etter navnet. Forkortelsen foran det enkelte skips navn er forklart i artikkelen [[skipstyper]]. 
* 2006: Hjuldamperen DS [[Skibladner]] ([[1856]]) 
* 2006: Motorfergen [[MF «Skånevik»]] ([[1967]])
* 2009: Bilfergen [[BF «Gamle Kragerø»]] (1960)
* 2009: Jernbanefergen «[[M/F Storegut]]» (1956) 
* 2009: Jernbanefergen «[[D/F Ammonia]]» (1929)
* 2010: Motorfergen [[MF «Gamle Lofotferga»]] (1956)
* 2011: Passasjer- og bilfergen [[MS «Granvin»]] (1931)
* 2011: Bilfergen [[MF «Folgefonn» (1938)]]  
* 2012: Bilfergen [[MF «Bilfergen»]] (1921)
* 2012: Hurtigruteskipet [[MS «Nordstjernen»]] (1956)
*2013: Lokalrutebåt [[MS «Grytøy» (1954)|MS "Grytøy"]] (1954)
* 2014: Dagruteskipet [[MS «Vestgar» (1957)]]
* 2014: Kystruteskipet [[DS «Børøysund»]] (1908)
* 2014: Lokalruteskipet [[MS «Riskafjord II» (1864)|MS «Riskafjord II»]] (1864)
* 2014: Kystruteskipet [[MS «Rogaland» (1929)|MS «Rogaland»]] (1929)
* 2015: Passasjerfartøy [[MS «Solundir» (1972)|MS «Solundir»]] (1972): ''Status «Midlertidig fredet» pr. oktober 2016''<ref>{{Kilde www|url=http://www.riksantikvaren.no/Tema/Fartoey-og-kystkultur/Verna-fartoey-Fartoeylista|tittel=Verna fartøy - "Fartøylista"|besøksdato=2017-03-01|forfattere=|dato=Oktober 2016|etternavn=Riksantikvaren|språk=no-bokmaal|verk=www.riksantikvaren.no|forlag=|sitat=}}</ref>
* 2023: Passasjerskipet [[DS «Turisten»]] (1887)<ref>{{Kilde www|url=https://riksantikvaren.no/fredninger/kanalbaten-ds-turisten-dronningen-av-haldenkanalen-fredes/|tittel=Kanalbåten D/S Turisten fredes - Riksantikvaren|besøksdato=2024-11-04|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde pressemelding|tittel=Vedtak om freding av D/S «TURISTEN» – LAKR|url=file:///home/tommyg/Downloads/23_00174-4-Vedtak-om-freding-av-D_S-TURISTEN-LAKR-484759_29_0-1.pdf|dato=12.08.2023|nyhetsbyrå=Riksantikvaren|sitat=Vi viser til forslag til fredning av D/S "Turisten" - LAKR, datert 03.05.2023, som har vært på høring hos involverte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak:

Vedtak om fredning
I medhold av Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne (kulturminneloven) § 14a fatter Riksantikvaren vedtak om fredning av: "DS "Turisten" LAKR, herunder både eksteriør og alt fast inventar, samt løst inventar som er opplistet på vedtakets side 2}}</ref>
* 2024: Badefergen [[MB «Sjøbad II»]] (1923)<ref>{{Kilde www|url=https://riksantikvaren.no/fredninger/sjobad-ii-fredet/|tittel=Sjøbad II fredet - Riksantikvaren|besøksdato=2025-01-06|språk=nb-NO}}</ref>

====Fredning pågår====
*[[MS «Grytøy» (1954)|MS «Grytøy»]] (1954), lokalrute / arbeidsrute
* [[MB «Tafjord» (1927)|MB «Tafjord»]] (1927), lokalruteskip
* [[DS «Bjoren»]] (1867), passasjerbåt
* [[MS «Gamle Salten»]] (1953), kystruteskip

== Fartøyvern og frivillighet ==
Mange verneinitiativer er tatt av såkalte frivillige fartøyvernere. Disse frivillige har i mange tilfeller også vært helt avgjørende for at gamle fartøy ble reddet i utgangspunktet - slik at det eksisterte noe som først kunne vernes og deretter fredes etter hvert som norske vernemyndigheter ble seg dette verneområdet bevisst.

Det foreligger én doktoravhandling som ser på det frivillige fartøyvernet i Norge.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det frivillige fartøyvernet i Noreg - Historisk bakgrunn, omfang og motivasjon|etternavn=Småland|fornavn=Erik Goth|år=1920|isbn=978-91-7963-033-1|utgivelsessted=Gøteborg}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/tekniske-og-industrielle-kulturminner/vernede-fartoyer/ Miljøstatus i Norge: Fartøy] {{Wayback|url=http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/tekniske-og-industrielle-kulturminner/vernede-fartoyer/ |date=20170217091635 }}
* [http://www.riksantikvaren.no/Tema/Fartoey-og-kystkultur/Verna-fartoey-Fartoeylista Fartøyvernlisten]
* [http://www.riksantikvaren.no/Tema/Fartoey-og-kystkultur Riksantikvarens nettsider om fartøyvern]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminnevern i Norge]]
[[Kategori:Kystkultur]]