Redigerer Fargesirkel

[[Fil:Kleurencirkel RGB.svg|thumb|200px|Fargesirkel med seks [[kulør]]er basert på [[RGB|RGB-modellen]]..]]

'''Fargesirkel''' er en organisering av forskjellige [[farge]]r eller [[kulør]]er langs en [[sirkel]]. De kan være kontinuuerlig fordelt eller plassert i et visst antall [[sektor]]er. Alle har til felles å gi en for øyet naturlig overgang mellom forskjellige kulører. Derfor vil ofte [[komplementærfarge]]r ligge diametralt motsatt hverandre samtidig som en slik sirkel kan benyttes til å gi resultatet av blanding av ulike farger på sirkelen.

Rekkefølgen av fargene langs sirkelen følger stort sett hvordan de opptrer i [[regnbue]]n. Men den varierer noe med valg av [[primærfarge]]r eller [[fargemodell]]. De fleste har til felles at [[rødt (farge)|rødt]] forbindes med [[blått]] gjennom «purpur» som er en nyanse av [[fiolett]].

Fargesirkler blir benyttet av kunstmalere, designere og innen [[grafikk|grafisk]] produksjon. I nyere tid er slike sirkler foreslått hvor fargene går kontinuerlig over i hverandre samtidig som avstanden fra sirkelens sentrum kan benyttes til å angi metning eller intensitet av fargen.

En moderne utgave av den klassiske fargesirkel er på mange måter [[fargemodell]]en [[CIE 1931]]. Den har form som en hestesko hvor [[spektralfarge]]ne ligger på en kurve som omslutter alle synlige farger. Rødt og blått er her forbundet ved en rett «purpurlinje» som inneholder farger som ikke er i det vanlig [[fargespekter]]et. På innsiden av hesteskoen finnes et hvitt punkt som tilsvarer sentrum i fargesirkelen. Det kan på samme måte benyttes til å finne resultatet av [[fargeblanding]]er og til geometrisk bestemmelse av [[komplementærfarge]]r.

==Historisk bakgrunn==
[[Fil:Newton's color circle.png|thumb|240px|Newtons fargesirkel fra 1704 i [[Opticks]], sammen med [[note]]ne CDEFGABC.]]

I den greske [[antikken]] ble de forskjellige fargene ofte betraktet som spesielle kombinasjoner av [[hvitt]] og [[svart]]. Nesten to tusen år senere viste [[Isaac Newton]] at svart skyldes fravær av lys, mens hvitt er en kombinasjon av andre farger. Inspirert av størrelsen til de syv intervallene i en musikalsk [[Dorisk skala|skala]] plasserte han de syv [[spektralfarge]]ne [[rødt]], [[oransje]], [[gult]], [[grønt]], [[blått]], [[indigo]] og [[fiolett]] som han så i [[regnbue]]n, på en sirkel. Fiolett ble dermed plassert som nabo til rødt. Dette er Newtons fargesirkel.<ref name="Boyer"> C.B. Boyer, ''The Rainbow: From Myth to Mathematics'', Princeton University Press, New Jersey (1987). ISBN 0-691-02405-7.</ref>

En jevn blanding av alle syv fargene ville gi hvitt lys som tilsvarer sentrum i Newtons sirkel. På lignende vis kunne resultatet av en blanding med to farger finnes ved å trekke en rett [[korde]] mellom de to tilsvarende punktene på sirkelen og beregne deres [[tyngdepunkt]]. Dette avhenger av vekten til hver av komponentene. Den resulterende kuløren finnes ved å trekke en linje fra sentrum gjennom dette tyngdepunktet og er gitt ved skjæringspunktet mellom denne og sirkelen. Når to farger på motsatt side av sirkelen blandes, vil de dermed gi noe som ligner hvitt. De sies å utgjøre et [[Komplementærfarge|komplementært par]].<ref name="WC">S.J. Williamson and H.Z. Cummins, [[iarchive:lightcolorinnatu00will/page/n5/mode/2up|''Light and Color in Nature and Art'']], J. Wiley & Sons, New York (1983). ISBN 0-471-08374-7. </ref>

===Goethes fargesirkel===
[[Fil:Ruota cromatica di Goethe.png|left|thumb|200px|Moderne version av Goethes fargeesirkel.]]
Da mange nye farger kunne skapes ved blanding av andre farger, ble det viktig å finne ut hvor mange [[primærfarge]]r som finnes. Den tyske dikter [[Johan Wolfgang Goethe]] var meget kritisk til Newtons forståelse av fargenes egenskaper. Han utviklet sin egen teori som han publiserte i verket [[Goethes farvelære|''Zur Farbenlehre'']] i 1810. Den var basert mer på [[filosofi]] og den [[psykologi]]ske oppfatning av farger enn deres fysiske egenskaper.

Goethe betraktet fargene litt på samme måte som [[Aristoteles]] ved at de fremkommer fra hvitt og sort. En mørkere variant av hvitt er gult, mens en lysere variant av sort er blått. På samme måte er rødt en mørkere variant av gult, mens fiolett er en mørkere utgave av blått. Dermed er gult og blått de to basale eller enkleste fargene. Grønt oppstår som en blanding av disse to [[primærfarge]]ne. De forskjellige fargene plasserte han rundt en sirkel, delvis basert på egne observasjoner. Disse gjorde det mulig å definere [[komplementærfarge]]r som befant seg på motsatt side av sirkelen. Slik ble rødt komplementærfargen til blått, mens gult og lilla er annet slikt par. Grønt har en komplementærfarge som er en slags purpur eller [[magenta (farge)|magenta]]. Den fremkommer ved å blande rødt og fiolett og har spesielle egenskaper. Hver av fargene ble også av Goethe forbundet med psykologiske trekk hos mennesket. Han utvidet på lignende vis sin [[fargelære]] til å gjelde mer universelt på mange forskjellige plan.<ref name="TH">T. Holtsmark, [https://www.bokkilden.no/farger-og-fargeteori/goethes-farvelaere-johann-wolfgang-von-goethe/produkt.do?produktId=71348 ''Goethes farvelære''], Ad Notam Gyldendal, Oslo (1994). ISBN 978-82-4170-219-8. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015103006056?page=0. Nasjonalbiblioteket  online].</ref>

==Nyere fargesirkler==
[[Fil:RGB color wheel.svg|thumb|[[RGB|RGB-fargesirkel]] med tre sekundærfarger og seks tertiærfarger.]] 
På første halvdel av 1800-tallet etablerte [[Thomas Young (forsker)|Thomas Young]] og [[Hermann von Helmholtz]] den trikromatiske [[fargelære]]n.  Alle kulører kunne ifølge denne lages ved [[additiv fargesyntese|additive blanding]] av tre [[primærfarge]]r. Denne beskrivelsen ble styrket ved de eksperimentelle undersøkelsene til [[James Clerk Maxwell]] på midten av århundret. Han viste at disse tre fargene kunne velges å være [[rødt (farge)|rødt]] (R), [[grønt]] (G) og [[blått]] (B). Dette var også i overensstemmelse med konklusjonene til Young og Helmholtz. De utgjør i dag grunnlaget for [[RGB|RGB-systemet]] som benyttes for eksempel i [[dataskjerm]]er og lyssetting på teaterscener.<ref name="Waldman"> G. Waldman, '' Introduction to Light: The Physics of Light, Vision, and Color'', Dover Publications, New York (1963). ISBN 0-486-42118-X. [https://books.google.no/books?id=PbsoAXWbnr4C&q=Newton+color+Indigo&pg=PA193&redir_esc=y#v=snippet&q=Newton%20color%20Indigo&f=false Google Book].</ref>

Ved additiv blanding med like deler av rødt og grønt fremkommer [[sekundærfarge]]n [[gult]], grønt og blått gir [[cyan]], mens blanding av blått og rødt gir [[magenta (farge)|magenta]] på samme måte. Den tilsvarende fargesirkelen vil dermed inneholde seks kulører som kan plasseres i et likt antall sektorer. Den kan utvides ved nye blandinger mellom hver primærfarge og dens to nærliggende sekundærfarger. Det gir seks nye ''tertiærfarger''. Når disse  inkluderes på fargesirkelen, får den i alt tolv forskjellige sektorer med hver sin kulør.

===RYB og CMYK===

[[Fil:Farbkreis Itten 1961.svg|thumb|[[Ittens fargelære|Ittens RYB-fargesirkel]] med sekundær- og tertiærkulører.]]

I [[malerkunst]]en har de tre fargene  [[rødt (farge)|rødt]] (R), [[gult]] (Y) og [[blått]] (B) i lang tid vært betraktet som [[primærfarge]]r. Disse kunne lages som pigment fra forskjellige, naturlige stoff og blandes sammen som maling med forskjellige kulører. De resulterer fra [[subtraktiv fargeblanding|subtraktiv blanding]] da hvert pigment fjerner bestemte bølgelengder fra det innkommende lyset. En lik blanding av rødt og gult gir [[oransje]], blått og gult gir [[grønt]], mens blått og rødt gir [[lilla]]. Dette er de tre sekundærfargene i denne modellen. Blander man alle tre fargene sammen, blir storparten av lyset absorbert. og man får en mørk kulør som nærmer seg [[svart]]. Det er i motsetning til RGB-systemet hvor en tilsvarende blanding av de tre primærfargene gir [[hvitt]].<ref name = Waldman/>

RYB-modellen ble spesielt kjent på begynnelsen av 1900-tallet da den ble promotert av det tyske [[Bauhaus|Bauhaus-miljøet]]. [[Johannes Itten]] bygde opp sin egen [[Ittens fargelære|fargelære]] basert på disse tre primærfargene. Men i senere tid viste det seg at modellen ikke kunne lage finere fargenyanser og er i dag på mange måter erstattet med [[CMYK|CMYK-modellen]]. Den er basert på [[cyan]] (C), [[magenta (farge)|magenta]] (M) og [[gult]] (Y). I tillegg inngår her  [[svart]] (K) som en egen farge.<ref name="Valberg">A. Valberg, ''Lys, Syn, Farge'', Tapir Forlag, Trondheim (1998). ISBN 82-519-1301-2. [https://www.nb.no/items/161ed8f95c81daf8d78f214a7b0a0d2a?page=0&searchText=arne%20valberg Nasjonalbiblioteket  online].</ref>

CMY-modellen har ikke en egen fargesirkel da den er den samme som for RGB-modellen. Grunnen er at når CMY-fargene kombineres ved subtraktiv blanding, fremkommer de tre RGB-fargene. Cyan og gult gir grønt, gult og magenta gir rødt og ved å kombinere cyan og magenta, fremkommer blått. Det er denne modellen som i dag benyttes ved fremstilling av fargebilder og i moderne [[laserskriver]]e.

===NCS-systemet===
[[Fil:NCS Colour Circle.tif|thumb|240px|Fargesirkelen til [[Natural Color System|NCS-systemet]].]]
For hver [[fargemodell]] kan man konstruere en tilsvarende fargesirkel. Mye praktisk bruk av farger er i dag basert på [[Natural Color System|NCS-modellen]]. Den er basert på fire primærfarger rødt (R). blått (B), grønt (G) og gult (Y). Mellomliggende kulører kan plasseres regelmessig på sirkelen som er oppdelt i fire kvadranter, hver med ti sektorer. Ingen kulør kan ha både grønt og rødt i seg og på og samme måte, heller ikke samtidig  gult og blått. Dette tillater en enkel og systematisk koding av hver kulør som kan benyttes i forskjellige fargeatlas. Det er et alternative til den [[Sekstentallsystemet|hexadesimale]] kodingen som benyttes i [[RGB|RGB-systemet]]. Siden 1984 har NCS vært  [[Norsk Standard]].<ref> [https://www.ncscolour.no ''Norwegian Colour Senter AS''], hjemmeside.</ref>

==Se også==

* [[Newtons fargehjul]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* The Public Domain Review, [https://publicdomainreview.org/collection/colour-wheels-charts-and-tables-through-history/''Colour Wheels, Charts, and Tables Through History''], mange gode eksempel.
* David Briggs, [http://www.huevaluechroma.com/072.php#origin ''Artists Colour Wheels''], liten del av flere websider.
* Sarah R. Clark, [https://www.youtube.com/watch?v=yRQmV4XYmqI ''RYB vs. CMY Color Wheels''], YouTube video

[[Kategori: Farge]]